Tag Archives: Fattigmannstørka

11 Desember – Hennysway Julekalender

“Jul er en nødvendighet. Det må være minst én dag i året for å minne oss på at vi er her for noe annet enn oss selv.”

Sånn ca midt i desember, kommer den nesten hvert eneste år. Det er så sikkert at tiden har fått et eget navn. Uansett hvor kaldt det har vært eller kommer til å bli kommer denne lille perioden av varme over hele Norden og nord Europa.
Tiden i desember vi kaller kakelinna!

11 Desember – Hennysway deler

Kakelinna

Ordet beskriver egentlig 2 ulike hendelser som skjer, sisteleddet i ordet altså linne beskriver en mildværsperiode også kalt tøvær, mens førsteleddet av ordet viser til julebaksten.

Begrepet er beskrevet på flere måter men det at det fortsatt er med oss inn i vår moderne jul er fascinerende synes jeg. Kakelinna, som noen steder kalles lefsetøvær eller lefsetøyr, er gjennom folketradisjonen nært knyttet opp mot Tomasmessen den 21. desember.
I tidligere tider ble det hevdet at kakelinna skyldtes all bakingen – at alle ovnene rundt i de tusen hjem forårsaket mildværet.
I dag er denne folketroen forlatt, men begrepet brukes ennå.
Og er denne folketroen egentlig helt forlatt?, for akkurat som julenissen og annen folketro om julen, er det flere steder denne gamle magien fortsatt blir litt levende i desember måned.


I folketroen er det forskjellige varianter av begrepet kakelinna, bl.a. disse:

– Når alle steker julekaker samtidig, må det nødvendigvis bli varmere ute.
– Mildværet ga fattigfolk muligheten til klesvask og god klestørk før jul, også kalt Fattigmannstørka.

Kakelinnaordets forhistorie er i alle fall med og bekrefter at det “bestandig” har vært mildvær i desember.
Manns minne tilsier det.
Når det gjelder vær så er manns minne omtrent 14 dager, men det gjør jo ikke noe.
Det har sikkert vært en mildværsperiode – for litt siden.😂

Geirr Lystrup – Ha ti dæ
Julaften
Bære juletreet heim fra utmarka
julaften. Snøtung skog,
messinghimmel i vest, småfugl
på stillferdig duppe-flukt
mellom granene i skogbrynet
og nekene som blusser i nordavinden
på alle tun frami grenda.
Ei adventstjerne av papp
skinner bak naboens rute.
Og neste hus er ditt. Ei kvinne, et barn
venter deg heim med treet
som ennå har frosne tårer i baret
etter kakelinna
(Banalt? Javel,
mange av de fineste tingene i livet
kalles banaliteter.)

 Det er jul igjen.
Hjertet nynner unnselig
ei strofe som dufter av naftalin
og barndom
og kveldshimmelens lys
over ei frossen grav.
-Hans Børli-

Hva slags forhold har du til dette ordet? for meg forbindes det mer med vask av vinduer til jul.
Når kakelinna kommer, vet jeg at jeg får vasket vinduene før jul…
Det er noe trygt og tradisjonelt med disse gamle begrepene og ordene, og det er fascinerende at de overlever generasjoner, generasjoner av nye voksne som kanskje ikke engang aner hva begrepet betyr, men de bruker det, og de lærer det bort videre.

Så selv om man tidligere trodde at det var all ovnsvarmen i forbindelse med julebaksten som varma opp været. Har meteorologisk institutt riktignok avlivet den myten, men likevel er visstnok kakelinna et beviselig statistisk fenomen.

Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2023

Hva gjorde jeg og vi som familie 11 Desember disse årene?

2004

Noen har tatt bilder av julehuset vårt, det skulle vist både i Gjengangeren og i Hortens kalenderen, det var jo litt gøy. Men vi ble ikke spurt om det var greit hahah.


2010

Julemarked på KJV i dag, på kvelden ble det Nobelsfredspris konserten på TV. Fikk også kjøpt eget nisse bestikk i dag, det blir fint.


2018

Hengt opp flere lys ute i dag, for ikke nok lys, det er så mørkt.Ellers er pyntingen og vasking i gang. Vi er bare 2 nå, så det går litt tregere.

Kontrastenes år 2016

2016

En bedre dag i dag, vi har vært på besøk hos farmor, vi vant også billetter til Kurt Nilsen sin Julekonsert i Spektrum. Takket være Nina P, som mente vi tre fortjente det, det varmet oss alle. Blir rart å være på den konserten uten Benjamin som elsket denne Julekonserten.



Juletradisjoner i andre land

Julefeiring og juletradisjoner er forskjellige i ulike deler av verden. Mange land feirer ikke selve julaften så mye, men konsentrerer julefeiringen til 25 desember i stedet. Her er noen eksempler på hvordan ulike land over hele verden feirer jul.

Har du hørt om Finlands mystiske “Badstunisse”?
Han var i det hele tatt generelt opptatt av folkets moral, og han overvåket alle på gården.

Finland
Finsk julefeiring har mange like tradisjoner som øvrige Skandinavia, men det finnes noen ting som er annerledes. Pikkujoulu, Lille Jul, er en av forskjellene. Lille Jul feires dagen før første advent, og denne dagen har vært feiret siden 1920-tallet. Da pynter man en liten bordsgran med lys og alle familiemedlemer får hver sin lille julepresang. Badstu er noe som er sterkt assosiert med Finland og selvfølgelig bruker finnene badstu på julaftens morgen. Deretter besøker man familiegraven og tenner et lys. På julebordet vil man finne skinke, rosolli (en slags salat som blant annet inneholder røde bønner) og ovnsbakte retter som kålrot- og potetrett i ildfast form.

Japan
Jul kom til Japan først med kristne misjonærer og opprinnelig ble høytiden feiret bare av den kristne delen av befolkningen. I dag har julen blitt en kommersiell høytid feiret av alle. Julegaver står i sentrum, og det er like morsomt å gi som å få. Japan har blitt påvirket av de vestlige juletradisjonene og japanerne har derfor juletre, julepynter sine hjem og spiser kalkun i julehelgen. Nyttårshelgen er dog den viktigste helgen for japanerne. Da dekorerer de huset, kler seg i fine klær og går rundt og driver ut onde ånder bort fra huset for det nye året.

Frankrike
I Frankrike har nesten hvert hjem en julekrybbe, og den står i fokus for julefeiringen. Julegran er derimot ikke så vanlig. I USA henger barna opp strømper der nissen skal putte julegavene i, men i Frankrike setter barna i stedet frem skoene sine så nissen kan fylle dem med julegaver. På det franske julebordet finnes blant annet gås, østers, kalkun, gåselever og den spesielle julekaken kalt julstubbe. Maten spises sent på kvelden etter julaftensmesse.

Danmark
I Danmark har man ikke adventlysestake, men istedet setter man opp adventskranser. En adventkrans kan pyntes med lys og med bånd i de danske fargene, rødt og hvitt. I stedet for julebord, spiser man en slags julelunsj kalt julefrokost. Julelunsj består av sild, skinke, pølse og grønnkål, og til dette drikker man selvsagt det spesielle danske juleølet, samt snaps. Når man spiser middag hjemme, serveres gjerne and, epleskiver med syltetøy, skinke, fleskesvor og man vil også finne mye godteri, som nougat, sjokolade og marsipan.

Jul i JapanTokyo

Julaften dessert –
Pavlova Juletre med vanilje/bringebær krem eller Lemon Curd.

Pavlova blir aldri feil, med friske bær, en nydelig krem, litt melis og urter samt en marsipan stjerne i toppen.

6 store eggehviter (210 g)
375 g Sugar (1 2/3 kopper)
1 ss Maismel/ Maizena
1/2 ss hvit eddik

Bringebær kompott

400 g frosne bringebær (3 kopper)
55 g Sukker (1/4 kopp)
1 1/2 ss chiafrø (valgfritt)
1 1/2 ss sitronsaft

Lemon Curd

2 sitroner, skall og saft
100 g melis
50 g smør
2 egg, pisket
Steg 1:Ha sitronskall, saft, sukker og smør i en varmefast bolle over en kjele med kokende vann. Rør av og til til smøret har smeltet. Rør deretter inn det sammenpiskede egget med en liten visp eller gaffel. Fortsett å visp blandingen forsiktig over varmen i ca 10 minutter til den tykner som vaniljesaus.
Steg 2: Hell den kokte ostemassen gjennom en sil i en ren mugge for å fjerne skallet, og hell den deretter i steriliserte glass. Holder seg i kjøleskapet i opptil 2 uker.

Lagene av kakene

Her er en oversikt over hvordan dette er laget:
Lag flere runde Pavlova kaker
På bildet er det et 6-lags tre her, hvor det største er 15 cm i diameter og det minste 4 cm ;

Jordbær, rips, bjørnebær og bringebær i mellom lagene
Krem – som blir selve “limet” og som holder det hele sammen;
Hvis du er redd for at det skal falle sammen kan du ta et trespyd (skjult) – Fungerer som en skjult stamme for ekstra stabilitet.
Men det fungerer faktisk fint uten, men føles mer stabilt med!
Pynt – Coulis, bringebær, rosmarinkvister, mynte og melis til støv!
Pynt med det du liker og det som føles mest jul ut for deg 🙂

Kakene:
15 cm – basen
12 cm
10 cm
8,5 cm
6,5 cm
5 cm
(4 cm kan sløfes)
Tegn disse runde formene på to ark som skal stekes på 2 brett, fordelt på følgende måte:

Ferske egg fungerer best – Jo eldre egget er, jo mer flytende blir hvitene
Løse eggehviter vil ikke lufte like godt når de piskes, så volumet av marengs blir mindre.
Så prøv å kjøpe ferske egg nær datoen du lager pavlovaen for best resultat;
Skill egg mens de er kalde fra kjøleskap – Hviter og eggeplommer skilles lettere når de er kalde; Mål, ikke tell egg – Mengden hvite i hvert egg varierer avhengig av størrelse og andre variabler.
Det er for upålitelig å bare bruke “5 egg”!
Vi trenger 170 ml / 2/3 kopp hvite.
Dette kan være 4, 5 eller 6 egg. Mål opp dine hvite!
Pisk i romtemperatur – Mens egg skiller seg bedre når de er kalde, lufter de seg bedre ved romtemperatur når de piskes.
Så etter å ha målt opp hvitene, la hvitene få romtemperatur (17 – 20°C).

En sprøytepose vil gjøre det mye lettere å fordele marengsblandingen i de nødvendige rundene, men du kan enkelt bare bruke skje og smøre, som jeg gjør for tradisjonelle Pavlovaer.
Pavlova-rundene skal være fra 2 cm.
Jeg liker å legge til en dekorativ kant eller som du ser på bilde noen former for å få den til å se pen ut, men dette er helt valgfritt!

Stek 1 time ved 120°C med brett 1 på midterste hylle og brett 2 på hyllen under;
Avkjøl 3 timer i ovnen – Etter å ha bekreftet at de er ferdige, slå av ovnen og hold døren lukket.
La pavlovaen avkjøles helt i den lukkede ovnen.

Jule mimring – bilder fra tidligere juler

Julaften hjemme, Julaften på hytta og Julaften i Hua Hin 🎄❤️

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 11 Desember

I dag vil jeg dele noen små kort film videoer som bringer fram barnet i meg 🤩 Og det er jo det jeg må finne, for å kunne skape julestemning.

Vil også anbefale en vakker spilliste på Spotify med Norsk julemusikk (instrumental)

Sigmund Groven

Kos dere, i morgen kommer det kanskje et nytt eventyr fra meg ☃️

Du kan finne hele Julekalenderen under Desember måned i dagboken på forsiden.

Kalenderen skal ta for seg glede, håp, alvor og moro. Tradisjoner, oppskrifter, eventyr, musikk og filmer.
Den vil også inneholde tidligere bilder og beskrivelser fra min juledagbok gjennom årene fra 1998.