I dag er det Norges nasjonaldag – en dag som ikke handler om krig eller makt, men om frihet, fellesskap og fremtidshåp.

For oss nordmenn er 17. mai mer enn en dato. Det er en feiring av demokrati og kjærlighet, pakket inn i flagg, faner, is og barnelatter.

Over hele landet kler vi oss i våre vakreste klær – bunader i dype farger og broderte historier.
Gater fylles med barnetog, blåsekorps og folkemengder. Små og store bærer flagg, og du kan høre “Ja, vi elsker” runge fra skoler, kirker, parker og hjerter.

For meg er dette en dag som rører ved noe dypt. Det er fellesskapets dag.
En dag vi feirer at vi får være frie, trygge og sammen. At barna våre får vokse opp i fred.
At vi kan være ulike og likevel gå i tog sammen – side ved side.

Jeg tenker ofte på hvordan denne dagen må se ut med andres øyne. For dere som følger Hennysway fra alle verdens hjørner – dette er vår måte å si “vi er takknemlige” på.
Takknemlige for landet vårt, for hverandre, for historien og for håpet som lever videre.

Vi spiser altfor mange is, vi klemmer og roper “hurra!”, og vi lar oss rive med av øyeblikkene som aldri kommer tilbake – men alltid setter seg i hjertet.

Gratulerer med dagen, Norge.

Og til deg som leser dette – uansett hvor du er i verden:
dette hjerteslaget er også for deg.

Hipp,hipp,hipp hurra for 17. mai

Et flagg i en barnehånd,
et tog gjennom hjembygdas bånd,
blåtoner fra messing og smil som går rundt,
en dag som står stille, men lever i stund.

Med is på kinn og bunadskledd rygg,
vi bærer vår frihet som blomster i bygd.
Vi husker, vi håper, vi synger oss fri –
et lite land, med et stort “vi”.
-Hennysway-

🇳🇴 vår 17. mai 2025– en stille feiring full av farger

I dag har det vært en rolig dag. En dag uten altfor store planer, men likevel fylt med tradisjoner, varme og det lille ekstra som gjør nasjonaldagen så spesiell.

Som alltid startet vi dagen med NRKs 17. mai-sending, varm kaffe i hånden og en stue pyntet med flagg og vårblomster. I år strålte solen tidlig, og både hagen og stuen bar preg av høytid og forsommer. De norske flaggene vaiet stille i vinden, omkranset av vårens første blomster i alle de vakreste fargene du kan tenke deg.

Selv om vi var alene denne morgenen, pyntet vi oss som vi alltid gjør – det er noe eget med følelsen av festantrekk på 17. mai. Etter frokost tok vi vår årlige rusletur gjennom byen. Gater fylt med glade mennesker – barn i bunad, røde kinn, ballonger og is. Voksne i nasjonaldrakt, staselige dresser og kjoler, og over alt: latter og høytid. Det er noe samlende ved det – også når vi feirer hver for oss.

Vel hjemme fikk vi hyggelig besøk av søster, svoger, nevø og hans kjæreste.
Små kaker, latter og fellesskap, og plutselig var vi mange likevel.
Det ble 17. mai i år også – på vårt vis.

Datteren vår og en annen nevø feiret i hovedstaden – med venner, bekjente og storbyglede.
Vår yngste niese feiret her i samme by som oss.
Vi var så heldige å få ta del i deres feiring via bilder, og det er noe fint i å kunne dele dagen selv på avstand, det gir meg glede å se at de andre jeg er så glad i har det fint også denne dagen 🇳🇴

Vår aller minste nevø startet dagen med 17. mai-pyntet frokostbord og et litt for støyende tog som i år ble i overkant.
Men sånn er det – noen år er korps og hurrarop en fest, andre ganger litt mye.
Det viktigste er tryggheten, smilet, de små øyeblikkene som blir igjen.🥰

Så ble det 17. mai i år også.
Med ro og rytme, blomster og latter, kaffe og kjærlighet – akkurat slik det skal være.

Gratulerer med dagen,
🇳🇴 fra oss i Hennysway