Besøk dem som besøker deg.

Ring dem som ringer deg.

Støtt dem som støtter deg.

Ignorer dem som ignorerer deg.

Så enkelt – og samtidig så vanskelig. Vi bruker ofte mye energi på å jage etter mennesker som ikke ser oss, eller å holde fast i bånd som egentlig er løse.
Kanskje ligger nøkkelen til indre ro i å vende oppmerksomheten mot dem som faktisk vil være der sammen med oss?

Jeg tror fred i livet handler om å velge klokt hvor vi legger hjertet vårt – og å våge å gi slipp på resten.

Noen ganger gjør vi livet mer komplisert enn det trenger å være.

Vi løper etter dem som ikke ser oss,

og glemmer dem som faktisk står der – klare til å dele øyeblikk med oss.

Hva tenker du? Klarer du å leve etter disse enkle reglene?