Fra 6350 f.kr og helt til andre verdenskrig.

Etter tips fra en av dere lesere av bloggen, gikk turen i dag til Adalsborgen.
Helt nytt sted for meg, har verken sett eller hørt om dette stedet før, det har jeg kanskje men ingen ting om disse historiene har iallfall festet seg før i dag.

Ofte skulle jeg ønske det bare var mulig å ta tidsreiser istedenfor gåturer, da hadde jeg fått historien både tidsriktig og uten antagelser og tolkninger, samtidig som jeg ikke heller hadde trengt å gjette på alt jeg ser.

Men det er kanskje det som er litt spennende også, for det gir jo både meg og deg en mulighet til selv å føle, reflektere og gruble over historiene fra stedet.
Det du ser og hva/hvordan dette har blitt brukt eller levd med og i.
Forestille meg samfunnet, samtaler som ble holdt, konflikter og alt det et annet liv fra de ulike tidsepoker inneholder.

Jeg må ærlig si at det ikke er mye her som minner meg om en mektig festningsborg, hadde jeg ikke visst det hadde jeg aldri sett det.
Men når jeg vet det, er det mye lettere å forestille seg hvordan det må ha sett ut her fra 800 f.kr og fram til andre verdenskrig.

Bygdeborgene* var primitive festningsanlegg, anlagt på små og bratte fjelltopper som var utilgjengelige fra flere kanter. 
Bygdeborgene forklares vanligvis som midlertidige tilfluktssteder under urolige forhold i jernalderen, dels som festningsanlegg i utkantene av de gamle riker. (Midgard ?)

Noen var i bruk fra yngre bronsealder, cirka 800 år før vår tidsregning, men de er fra romertiden og folkevandringstiden, og noen var i bruk helt opp mot vikingtiden.
Det er funnet rester etter ca. 300 bygdeborger i landet, trolig har det vært flere.
I Horten kommune finner vi rester av 3 bygdeborger:
Skaanevetan,
Adalsborgen og
Reirborgen.
Trolig ble disse borgene, -som de fleste andre bygdeborger, bygd under folkevandringstiden, dvs. år 400- 600 e. Kr.
Kanskje Reirborgen og Adalsborgen kommer fra helt forskjellige tidsepoker?

Det er ikke så mye informasjon om disse bygdeborgene å finne, så jeg benyttet meg i dag av chatgpt, (kunstig intelligent samtalerobot):
Det var kanskje ekstra gøy å bruke denne teknologien, når jeg skal skrive om noe så historisk som dette stedet.

Det Chatgpt kunne fortelle meg som nettet ellers ikke fant, var at det mest sannsynlig var Håkon Håkonsson (en av Norges mest kjente konger) som bygde denne festningen på 1200 tallet.
Den lå strategisk til ved inngangen til Oslofjorden og var en del av forsvarslinjen mot angrep fra Danmark og Sverige.

Festningen i seg selv inneholdt en ringmur, et hovedtårn, flere mindre tårn og en grøft rundt murene.
Adalsborgen ble utsatt for mange angrep og beleiringer men det ble aldri erobret.
Den ble rett og slett bare forlatt og forfalt på 1500tallet.

Vi gikk videre på en vei som ble anlagt under den 2. verdenskrig.
Tyskerne sprengte ut store steinblokker av borgåsens høye og bratte østside som vi nå går under på stien.
Disse steinen ble brukt til tanksperring på jordet opp fra stranda ved gamle Steinbrygga på Borre.
Steinhinderet gikk på nordsiden av Borre kirke og ned i retning mot Borrevannet.

Etter krigen ble steinene brukt til molobygging av ny båthavn på Steinbrygga.

Veien ender i en snuplass og går videre som sti sørover i skogen.
Stien går igjennom en fantastisk trolsk, vakker skog, så for de som bare ønsker en naturopplevelse, kan denne stien anbefales.

Det er også gjort flere funn av redskaper, våpen og bosetninger fra steinalderen i området rundt Skoppum som viser at området her var bebodd og aktivt brukt av mennesker i denne perioden men det er ingen indikasjon på at disse funnene og festningen har noen sammenheng.

Når det gjelder steinalder lokalitetene er det greit å huske at strandlinjen den gang lå langt høyere enn nå, ca 50-60 m over nåtidens strandlinje.
Steinalderfolkene på Skoppum bodde derfor ganske nær sjøen.

Totalt er det funnet 128 boplassfunn og 159
løsfunn fra Steinalderen i Vestfold i perioden 2000–2017.
Flertallet av de undersøkte lokalitetene er kystboplasser som kan dateres til tidlig- og mellommesolitikum, altså kan området her oppe på Skoppum ha vært et samfunn allerede fra 6350–4650 f.kr og 4650–3800 f.kr.
Hvorfor ikke arkeologer graver mer her i området forstår jeg ikke.

Men det er mer historie her, for i randsonen øst og sør for Borgåsen skal det også finnes tufter etter stuebebyggelser for småkårsfolk, ikke synlig under snøen.
Navn som «Kuskestua», «Susingstua» og Nils Børjerstua» (kan påvises).

Det er altså i dette området det er funnet fossile dyrkingsspor.
Eller for å si det med enklere ord: spor etter tidligere åkerbruk, menneskelagde åkere.
Det er også registrert mange steinalderfunn her og rundt borgen i 50-80 meters høyde etter den tids strandlinje da.

Hvis du går videre så kommer du gjennom en ny forsvarsmur.
Den har noen merkelige runde gropene i hver ende inn mot bergveggene.
Kløfta eller dalen, er flat i bunnen og har en sperremur i den nordre enden.
Arkeologer som har vært her har tenkt seg at det her har vært et ideelt sted å stenge inne bufe = kyr, kanskje for å hindre at ulv og/eller andre rovdyr skulle få tatt dyrene, eller kanskje den ble brukt til noe annet?, holde noen andre innestengt? hmmm, spennende.

Når terrenget skråner ned i bøkeskog mot sør og vest ser vi den utrakte enorme festningsmuren.
Den strekker seg i øst/vest retning i ca. 80-90 meter.
Det er liknende murer i samme retning over på den østre delen av borgen.
Her kan du se stengte fjellkløfter i mer skrånende bergsider.

Den lengste muren avsluttes ute på fjellkanten mot vest.
Det kan se ut for å være tre parallelle murer som har rast sammen.

Arkeologer mener at muren kan ha vært fundament for trepalisader som igjen vil gi et høyt forsvarsverk.
Prøv å legg merke til de runde gropene i muren.
Hva kan dette ha vært til?
Det er ikke vanskelig å tenke seg hvor visuelt imponerende dette må ha vært, selv nå etter mer enn 1500 år,i utrast tilstand.
Hvordan så det ut da?

Stien er ca 2 km lang (fram og tilbake).
Den er lettgått, unntatt selve opp- og nedstigningen til Adalsborgen.
Ja den var tung med snø og is som underlag og ingen sti å følge, hahah 🙂

Kommer du med bil: Finner du en liten parkeringsplass ved FV666 ved turens start.

For den interesserte, anbefaler jeg deg å lese arkeolog Tryggve Bernts masteravhandling i arkeologi gjort høsten 2012, den heter: ””Bygdeborgene – Tid for revurdering?””

Det er trist at slike steder ikke har mer interesse for vår arkeologer, politikere og historikere, for slike turer som dette bare trigger vitebegjæret mer, i alle fall mitt 🙂

*(Er oppmurte borganlegg fra forhistorisk tid, De fleste bygdeborgene i Norge kan dateres til yngre jernalder, selv om enkelte er datert til eldre jernalder og bronsealder.)