Tag Archives: charity

Liam`s freedomfond i Luang prabang – Laos

Laos 🌴💕 flyktninger har det ofte vanskeligere enn de fleste i enkelte land. De har ofte ingen rettigheter eller muligheter. De trenger oss 🙏 vi kan hjelpe med deres hjelp ♥️

Her bor flyktninger fra nabolandene som Vietnam, Khmer folket og Burma, de er satt sammen i falleferdige skur, ingen rettigheter og ingen penger.
De er totalt avhengig av velviljen til medmennesker for å overleve.

Vi hadde med oss masse klær, toalettartikler, bamser og sko fra Norge. Donert av venner og bekjente.
Så brukte vi endel penger fra freedomfond og kjøpte skolesaker til alle barne som har et skoletilbud (de kan gå på skole men må sørge for utstyr selv). Vanh vår tur-guide i Laos tok oss med til bok butikken, der vi fikk tak i alt de trengte av bøker, kladderbøker, skrivesaker, farger med mer.
Dette var et tøft emosjonelt møte for oss alle, det å se at alle disse menneskene som har flyktet fra et land der de ikke har noen verdi, til et annet land der de ikke har hverken rettigheter eller økonomisk støtte er fryktelig vondt og føles veldig urettferdig.
Barn uten rene, hele klær, foreldre og eldre uten midler til å ta vare på det de elsker mest i verden, barna sine.

Det er viktig for oss å gi tilbake når vi er rundt på reise, alle trenger å se hvordan folk virkelig har det rundt i verden. Først da kan du virkelig være takknemlig fordi du er så heldig at du er født i et av verdens mest rettferdige land.

Våre reiser er oppdragelses reiser, kun slik lærer du det landet du besøker.

Takk til Vanh Duangmany som hjalp oss å hjelpe, takk til Liam`s freedomfonds supportere for deres bidrag.

Trykk på ikonet facebook under for å komme i kontakt med Vanh

Bli bedre, gi denne lille jenta håp ♥️ hver eneste en av oss betyr verden for noen, gjør en forskjell 🙏

Slummen langs togbanen – Cha Am

Desember kan være en kald måned i Hua Hin, denne dagen i 2017 var det ekstra kaldt, men gleden og varmen ble stor da vi kom med fleecepledd, klær, bamser, fotballer, skrive og tegnesaker og mat til alle de som hadde møtt opp ved togbanelinjen.
Denne Desember måneden var det flere eldre som døde av nedkjøling.
De har ikke vegger, senger eller pledd, og ofte har de kun noen slitte t-skjorter og shortser, det er ikke nok til å holde seg varm over tid.
Det er mulig for oss å gjennomføre alle disse prosjektene takket være våre trofaste sponsorer og givere i Norge og Thailand.
De hjelper oss å hjelpe.
Hvis du ønsker å hjelpe dyr og mennesker som trenger alt, kan du bare ta kontakt med meg via bloggen.

Følg oss på Facebook og/eller Instagram.

Gjemt i utkanten av byen nær fjellet kom vi til et nytt fattig område.

Det er ikke alltid så lett å ta imot donasjoner, det er en skygge av skam som ofte sees i disse områdene. Det er heller ikke alltid lett å spørre om å få ta bilder men bilder sier mer enn tusen ord , så om et bilde kan bidra til å hjelpe de som trenger det aller mest, er det det som må til.
Denne damen ble nok mer glad over å få være i Benjamin sin trygge armkrok enn noe annet denne dagen.

Følg oss på Instagram og /eller facebook

Humble homes prosjektet

Under Covid var vi også med i et annet prosjekt for et verdig liv.
Humble homes var også et prosjekt ledet av Sue, hennes familie og frivillige, og det gikk enkelt ut på å gi de husløse et eget lite hus med en hagelapp for å gro grønnsaker og urter, plante frukt trær for å på den måten sørge for tilgang til egen mat og/eller ha noen høner.
I Hua Hin er det flere områder som står tomme mellom store bygninger og som idag gir rom for flere husløse under presenning og papp .
Et uverdig og vanskelig liv i et land uten velferdstiltak som Norge.
Her legger jeg ved det første av flere Humbel home prosjekter vi i freedom fond sponset og har fortsatt med å sponse.
Dette er med å å ikke bare mette men å hjelpe folk tilbake til livet og ikke minst en mulighet til selvrespekt og mestring.
Dette er et av de prosjektene jeg kanskje er stoltest av å ha vært med på.

Se hva vi sammen kan få til når vi alle bidrar litt hver.

Den gamle mannen uten familie

En av dagene vi var rundt for å hjelpe ble vi stoppet av en Thai dame, hun fortalte oss om en gammel mann ved togbane linjen som var syk, svak og uten familie som kunne hjelpe han. Hun var rørt til tårer og lurte på om vi kunne dra til han og kanskje hjelpe han.
Hun fortalte videre at alle vi som bor her langs jernbanen er fattige selv og vi har ikke midler til å hjelpe flere enn oss selv og våre nærmeste.
Men om dere kan bidra med noe mat og ris til mannen kan jeg tilberede det og gi han et varmt måltid hverdag.
Vi ønsket selvfølgelig å hjelpe og tok turen gjennom trange søplete småveier for å komme oss fram til skuret han bodde i.
Det er vanskelig å holde tårene tilbake i møte med mennesker som bor og lever slik han gjorde.
Ingen strøm, ingen toalett, ingen mat, ikke noe pledd og knapt nok en t-skjorte uten hull.
Den eldre mannen var helt klart underernært og trengte mer enn kun mat, han trengte medisiner, varme og gode forhold rundt seg.
I tillegg til pengehjelp slik at han fikk dratt til lege og kjøpt inn nødvendige medisiner, kjøpte vi en madrass med pledd og pute, håndklær, et camping toalett med bøtte slik at han slapp å grave hull hver gang han måtte på toalettet.
Vi avtalte med en kiosk i nærheten slik at han kunne lade opp en batteridreven lampe vi kjøpte inn for å ha lys om kvelden/natten.
Vi fikk gitt han noen klær og inngikk en avtale med damen som hadde tatt kontakt med oss, slik at hun hadde midler til å lage et måltid til han hverdag.
Det som er veldig spesielt når du er i slike områder for å hjelpe, er hvordan de som bor der også ønsker å bidra og strømmer til for å hjelpe oss å hjelpe andre.
Det kom også en mann fra India innom den gamle mannen, han som de andre hadde en gang i tiden kommet fra India som arbeidssøker, han hadde hatt flere skredder butikker men sto nå helt på bar bakke, uten penger og rettigheter. Men allikevel helt uselvisk, rusher han til for å hjelpe oss å hjelpe mannen.
Empatien for denne gamle mannen var enorm og han klarte ikke selv å holde tårene tilbake når han forstod at vi var der for å hjelpe han.
Noen møter er bare så sterke at de er umulige å beskrive.
Bilder forteller mye mer enn ord.

En annerledes dag i slummen

Denne dagen hadde vi avtalt med Bente Wikmann og en Thai mann som jobber på et av Hua Hin sine barnehjem at vi skulle lage barnas dag i slummen.
Vi skulle selvfølgelig som alltid ha med mat, klær, skole saker og toalett saker men vi ønsket å glede barna spesielt.

Utkledd som klovn, medbrakt gitar, masse ballonger og godis ble dette en dag vi sent glemmer. Både voksne og barn kunne sammen le, danse og bare være helt uten bekymring og alvor.
Det ble en dag jeg ofte kommer tilbake til i tankene, det er dette livet handler om….
og med enkle midler kan vi sammen få til slike dager som ikke bare gir noe til de som ingenting har men ikke minst til oss selv. Hvis ikke dette gir livsglede og mening, tror jeg vi alle har en vei å gå i oss selv, det å ha nok er ingenting verdt om du ikke deler med andre.

Det gjemte området bak høye gjerder

Frihetsfond med donasjoner fra Norge som hjelper familier og eldre fattige i Hua Hin.
Vi fant denne eldre damen innerst i dette området, hun satt i rullestol og hadde ingen rundt seg som kunne hjelpe. Vi hadde med oss ulike helt nødvendige ting og produkter denne gangen, som vann, mat, klær, briller å lese med og nødvendige hygieneprodukter.
Vi satte også opp et håndtak på toalettet, slik at hun kunne komme seg fra rullestolen og over til toalettet som bare var et hull i gulvet.
Toalettene i Thailand er ofte kun hull i bakken, noe som er helt umulig for en som sitter i rullestol.
En charity gruppe bestående av ungdommer fra forskjellige steder i verden tok på seg prosjekter som å vaske ned, rydde og male for at det skulle bli et litt koseligere hjem for de som bodde i disse områdene noe som ble satt stor pris på.
Bildene er fra flere turer til denne skjønne damen.

Henrik på vei til den eldre svaksynte kvinnen i rullestol.
Vi hjelper henne med grunnleggende behov som mat og omsorg. Og vi hjelper henne med håndtak rundt i skuret hennes.
Vi kan hjelpe fordi vi kan og fordi vi har sponsorer som også vil hjelpe oss å hjelpe.

Slummen nær Cha Am

Det var Desember i Thailand men dette året var noe litt uten om det vanlige for gradestokken viste både 10-15 grader.
I Norge er det kanskje ikke så ille men når du lever uten uten pledd og klær og heller ikke er vant med slike temperaturer blir det kaldt.
Ja det var faktisk så kaldt at nyheten flommet over av dødsfall blant eldre og små barn.
Det var en uvant situasjon og flere trengte hjelp raskt, vi kjente til et område nær Cha Am vi hadde vært tidligere og hadde denne gangen flere bokser med pledd og klær vi tidligere hadde hatt med i koffertene fra Norge.
Vi ønsket også å kjøpe inn litt skolesaker og leker til barna der slik vi hadde gjort de andre stede. Kanskje mest av alt for å glede men også for at det er en mangelvare i disse fattige områdene.
Vi gjorde som vi har gjort de andre gangene, tar kontakt med en som kan litt engelsk og får den personen til å spre budskapet om at vi er der og har med pledd, mat, klær, toalettartikler og leker.
På den måten invaderer vi ingen som ikke ønsker oss der, de kommer dit hvor vi er og av og til blir vi med inn i området fordi de ønsker det.
Det er vanskelig for mange å ta imot hjelp eller å vise hvordan de lever, de skammer seg og vil kanskje prøve å skjule det for omverdenen.
Henrik ble først sendt hjem til en gammel dame som ikke kunne komme til oss, hun hadde ingen vegger og ingen seng, hun frøs og hadde lite klær tilgjengelig.
Hun fikk 2 pledd, endel klær og mat slik at hun skulle komme seg gjennom denne kalde perioden.
Da Henrik var tilbake hadde det kommet familier fra alle hjørner og vi fikk levert ut alt vi hadde med denne dagen.
Det er vondt og vanskelig å se hvordan mange har det, og det føles også litt feil at det er vi som kommer kjørende med denne hjelpen.
Men da stopper jeg bare tanken med at det må da være bedre at noen gjør det enn ingen?
Vi gjør dette av kjærlighet, vi får ingenting annet igjen for dette enn kjærlighet.
Det er derfor det gir oss så mye, det er derfor vi er her på denne jord for å gi tilbake der vi kan.
Lite eller mye, spiller ingen rolle. Det kan også bare være en klem, ett øre som lytter eller en pose med ris.