En måneformørkelse skjer når jorda kommer mellom sola og månen, slik at jordkloden skygger for sollyset som ellers ville ha truffet månen. 🌍☀️🌕

Det finnes tre typer måneformørkelser:
En måneformørkelse skjer når jorda legger seg mellom sola og månen, slik at jordas skygge treffer månen. Da ser vi månen på en helt ny måte – mystisk, dus eller rødlig.
Det finnes tre typer måneformørkelser:
- Total måneformørkelse: Hele månen går inn i jordas helskygge (umbra). Da kan den få en rødlig farge, ofte kalt “blodmåne”, fordi sollyset bøyes og filtreres gjennom jordas atmosfære.
- Delvis måneformørkelse: Bare en del av månen dekkes av jordas helskygge.
- Halvskyggeformørkelse (penumbra): Månen passerer bare gjennom jordas halvskygge. Da blir den litt dusere, men ofte så svakt at det er vanskelig å se med det blotte øye.
En måneformørkelse kan bare skje når det er fullmåne. Likevel skjer det ikke hver gang, fordi månebanen heller litt i forhold til jordas bane rundt sola.
Neste gang du får muligheten – finn et mørkt sted, løft blikket, og nyt naturens eget dramatiske lysshow. 🌌✨

Her ser du en enkel illustrasjon av en måneformørkelse:
Sola (gult) lyser. Jorda (blå) står i veien og kaster skygge. Månen (grå) går inn i jordas skygge.
Den mørkeste delen kalles umbra (helt mørk skygge), mens den lysere sonen rundt kalles penumbra (halvskygge). Når månen beveger seg inn i disse sonene, får vi de ulike typene måneformørkelser. 🌕✨
Selv om måneformørkelse bare kan skje ved fullmåne, skjer det ikke hver gang. Grunnen er at månens bane rundt jorda er litt skrå i forhold til jordas bane rundt sola (ca. 5 grader forskjell).
Det betyr at månen som oftest passerer litt over eller litt under jordas skygge når det er fullmåne.
Måneformørkelser skjer derfor bare når:
Det er fullmåne. Månen befinner seg nær et av skjæringspunktene mellom baneplanet sitt og jordas bane rundt sola (disse punktene kalles “måneknuter”).
Hvor ofte skjer det?
Vanligvis er det 2–5 måneformørkelser i året (alle typer – penumbra, delvis og total). Totale måneformørkelser er sjeldnere, og kan bare sees fra den halvdelen av jorda som har nattehimmel når formørkelsen skjer.
Det betyr at du kanskje ser én total måneformørkelse hvert 2.–3. år fra samme sted.
Når jorden stiger mellom sol og måne,
legges natten i et skjær av rødt.
Et stille slør, et glødende tone,
et himmelsk spill vi knapt har møtt.
Månen skjules, men aldri forsvinner,
hun klær seg bare i jordens fargeprakt.
Og vi står her, små, men vinnere,
av et øyeblikk – naturens egen akt.
-Hennysway-
