Denne dagen hadde vi avtalt med Bente Wikmann og en Thai mann som jobber på et av Hua Hin sine barnehjem at vi skulle lage barnas dag i slummen. Vi skulle selvfølgelig som alltid ha med mat, klær, skole saker og toalett saker men vi ønsket å glede barna spesielt.
Utkledd som klovn, medbrakt gitar, masse ballonger og godis ble dette en dag vi sent glemmer. Både voksne og barn kunne sammen le, danse og bare være helt uten bekymring og alvor. Det ble en dag jeg ofte kommer tilbake til i tankene, det er dette livet handler om…. og med enkle midler kan vi sammen få til slike dager som ikke bare gir noe til de som ingenting har men ikke minst til oss selv. Hvis ikke dette gir livsglede og mening, tror jeg vi alle har en vei å gå i oss selv, det å ha nok er ingenting verdt om du ikke deler med andre.
Frihetsfond med donasjoner fra Norge som hjelper familier og eldre fattige i Hua Hin. Vi fant denne eldre damen innerst i dette området, hun satt i rullestol og hadde ingen rundt seg som kunne hjelpe. Vi hadde med oss ulike helt nødvendige ting og produkter denne gangen, som vann, mat, klær, briller å lese med og nødvendige hygieneprodukter. Vi satte også opp et håndtak på toalettet, slik at hun kunne komme seg fra rullestolen og over til toalettet som bare var et hull i gulvet. Toalettene i Thailand er ofte kun hull i bakken, noe som er helt umulig for en som sitter i rullestol. En charity gruppe bestående av ungdommer fra forskjellige steder i verden tok på seg prosjekter som å vaske ned, rydde og male for at det skulle bli et litt koseligere hjem for de som bodde i disse områdene noe som ble satt stor pris på. Bildene er fra flere turer til denne skjønne damen.
Henrik på vei til den eldre svaksynte kvinnen i rullestol. Vi hjelper henne med grunnleggende behov som mat og omsorg. Og vi hjelper henne med håndtak rundt i skuret hennes. Vi kan hjelpe fordi vi kan og fordi vi har sponsorer som også vil hjelpe oss å hjelpe.
Det var Desember i Thailand men dette året var noe litt uten om det vanlige for gradestokken viste både 10-15 grader. I Norge er det kanskje ikke så ille men når du lever uten uten pledd og klær og heller ikke er vant med slike temperaturer blir det kaldt. Ja det var faktisk så kaldt at nyheten flommet over av dødsfall blant eldre og små barn. Det var en uvant situasjon og flere trengte hjelp raskt, vi kjente til et område nær Cha Am vi hadde vært tidligere og hadde denne gangen flere bokser med pledd og klær vi tidligere hadde hatt med i koffertene fra Norge. Vi ønsket også å kjøpe inn litt skolesaker og leker til barna der slik vi hadde gjort de andre stede. Kanskje mest av alt for å glede men også for at det er en mangelvare i disse fattige områdene. Vi gjorde som vi har gjort de andre gangene, tar kontakt med en som kan litt engelsk og får den personen til å spre budskapet om at vi er der og har med pledd, mat, klær, toalettartikler og leker. På den måten invaderer vi ingen som ikke ønsker oss der, de kommer dit hvor vi er og av og til blir vi med inn i området fordi de ønsker det. Det er vanskelig for mange å ta imot hjelp eller å vise hvordan de lever, de skammer seg og vil kanskje prøve å skjule det for omverdenen. Henrik ble først sendt hjem til en gammel dame som ikke kunne komme til oss, hun hadde ingen vegger og ingen seng, hun frøs og hadde lite klær tilgjengelig. Hun fikk 2 pledd, endel klær og mat slik at hun skulle komme seg gjennom denne kalde perioden. Da Henrik var tilbake hadde det kommet familier fra alle hjørner og vi fikk levert ut alt vi hadde med denne dagen. Det er vondt og vanskelig å se hvordan mange har det, og det føles også litt feil at det er vi som kommer kjørende med denne hjelpen. Men da stopper jeg bare tanken med at det må da være bedre at noen gjør det enn ingen? Vi gjør dette av kjærlighet, vi får ingenting annet igjen for dette enn kjærlighet. Det er derfor det gir oss så mye, det er derfor vi er her på denne jord for å gi tilbake der vi kan. Lite eller mye, spiller ingen rolle. Det kan også bare være en klem, ett øre som lytter eller en pose med ris.
Det er ikke alltid så lett å finne de områdene vi kan hjelpe i og myndighetene gjør det de kan for å skjule disse tilstandene som er rett bak de store 5 stjernes hotellene.
