Morgen i skogen
Det er 25. mai, første pinsedag, klokken er 07:30, og her sitter jeg omgitt av høye grantrær, små lysrekker mellom stammene og fuglekvitter fra alle kanter.
Skogen er våken lenge før oss.
Et lett vinddrag får tretoppene til å bevege seg rolig over hodet mitt, mens morgenlyset sakte finner veien mellom greinene.
Her ute finnes ingen bilstøy, ingen travel hverdag og ingen klokker som haster videre.
Bare naturens egne lyder og den helt spesielle stillheten man nesten glemmer at eksisterer.
Det er tidlig morgen ved Blåbæret.
Men først må jeg fortelle dere om dette unike døgnet.
Den lille store gården i Hobøl
På årets første sommerdag ankom vi Den lille store gården i Hobøl.
Allerede ved første åndedrag kom følelsen sigende. Lukten av skog, dyr, jord og sommer.
En lukt som nesten umiddelbart senker skuldrene og minner deg på hvor godt det er å bare være til stede.
Dette er akkurat slike opplevelser som skaper ro langt innover i kroppen.
Vi ble tatt imot av Birger gårdseieren, og fra første øyeblikk føltes det som om vi ikke bare var gjester – men ønsket velkommen inn i noe personlig og ekte.
Et lite univers bygget på omsorg, dyreglede og nærhet til naturen.
Møtet med gårdslivet
Mens vi ventet på Kelly og flokken med geiter og killinger, ble vi invitert inn i låven.
Der inne møtte vi både bukkene og det ivrige eselet, som tydelig mente at oppmerksomhet var en menneskerett.
Med høye, lengselsfulle rop gjorde han sitt aller beste for å fortelle både oss og resten av gården at han ønsket selskap.
Det var umulig å ikke smile.
I låven var det liv, lyder, små og store personligheter.
Ikke stresset eller kaotisk – bare levende.
Kelly viser oss gården og dyrene
Da Kelly kom, tok hun oss med videre gjennom gården og introduserte oss for dyrene som lever her.
Her trenes det 😍
Man merker raskt at dette ikke handler om å “vise frem dyr”.
Her kjenner man historiene deres.
Personlighetene deres.
Relasjonene mellom dem.
Kelly er full av kunnskap og kjærlighet til det hun gjør
Vi hilste på den stolte og omsorgsfulle hanen som holdt vakt over flokken sin med imponerende selvtillit, mens seks små geitekillinger hoppet rundt oss som små virvelvinder av nysgjerrighet og glede.
De utforsket alt.
Nye steder.
Sommerens nye lukter.
Nakne tregrener.
Små gresstuster.
Hver eneste lille ting virket som et eventyr.
Og kanskje er det akkurat derfor det gjør så sterkt inntrykk å være her. Fordi dyrene får være nettopp dyr.
Frie, trygge og fulle av liv.
Nede på jordet
Nede på jordet ventet enda flere møter.
Dverghestene kom rolig bort mot oss, forsiktige men nysgjerrige. Eselet stod tett ved siden av årets vakreste lille eselføll – en lyslugget liten skapning med lange bein, myke øyne og en nysgjerrighet som var umulig å motstå.
Han ville hilse.
Virkelig hilse.
Forsiktig kom han nærmere og nærmere, som om han allerede hadde bestemt seg for at vi var helt greie mennesker å bli kjent med.
Rundt oss levde våren sitt eget liv. I det høye gresset kunne vi høre froskene bevege seg raskt mellom løvetann og markblomster, mens tordivlene ivrig arbeidet seg gjennom det friske, lysegrønne gresset som vaiet lett i vinden fra skogen rundt oss.
Forsiktig hvor du går….
Alt her ute føltes levende.
Ikke på en høylytt måte, men på den stille, ekte måten naturen gjør når den får være i fred.
Bildene over er tatt av Kelly, takk for flotte minner og bilder.
En kveld mellom trærne
Da kvelden kom, trakk vi oss tilbake til Blåbæret.
Treteltet hang stille mellom grantrærne, omgitt av skog og små lyslenker som glødet mellom stammene.
Her ute føltes verden langt unna.
En levende skog
Det var som om naturen senket stemmen utover kvelden.
For en fantastisk overaskelse
Kl 20.00 kom Birger med pizzaen vi hadde bestilt, og for noen pizzaer.
Dette var en herlig god overraskelse, og hva er vel bedre enn å nyte et fantastisk måltid her ute midt i skogens ro.
Vi satt lenge ute og bare lyttet.
Til vinden og raslende blader i trekronene.
Til fuglene.
Og til små bevegelser i skogbunnen rundt oss.
Gyngende og svøndyssende
Og akkurat der, mellom høye grantrær og duften av skog, kjentes det nesten ut som tiden stoppet litt opp.
Morgenkaffe og frokost i skogen
Tilbake til morgenen den 25. mai.
Etter et par rolige timer våknet også Henrik. Kaffekjelen ble satt på gassgrillen, og der satt vi omgitt av grantrær, fuglesang og den helt spesielle stillheten som bare finnes ute i skogen.
Her føltes det egentlig bare riktig å legge mobilen bort.
Dette var en sånn ekte her-og-nå-opplevelse. En morgen hvor tiden går saktere, hvor kaffe smaker bedre, og hvor en bok og stillheten rundt deg er mer enn nok.
Etter en stund kom Birger gående med frokostkurven vi hadde bestilt.
Og akkurat som pizzaen kvelden før, var også denne langt over all forventning.
Alt var pakket inn med omtanke, i rødrutete duker og små detaljer som gjorde hele opplevelsen lun og personlig.
Nystekte rundstykker, kaffe, melk og juice – enkelt, men gjort på en måte som føltes ekte og gjennomført.
Men det som imponerte oss aller mest, var smakene og gårdens egne produkter.
Blåmuggost servert med ulike typer honning laget her på gården, tilsatt frukt og lakrisrot, var en smaksopplevelse vi sent kommer til å glemme. Søtt, salt, fyldig og helt annerledes enn noe vi har smakt tidligere.
De mintgrønne eggene fra Cluckingham Palace, servert med salami og gulost, gjorde frokosten komplett.
Og helt ærlig – dette var bedre enn mange frokoster vi har fått servert på femstjerners hoteller rundt omkring i verden.
Maten på Den lille store gården fortjener langt mer oppmerksomhet enn den får.
For dette handler ikke bare om mat. Det handler om omtanke, kvalitet og kjærlighet til opplevelsen de skaper for gjestene sine.
Så tusen takk til både Kelly og Birger for en helhetlig opplevelse fra første minutt til siste kaffekopp i skogen.
En opplevelse vi sent vil glemme
Noen steder besøker man én gang. Andre steder blir værende igjen i deg lenge etter at man har reist hjem.
Den lille store gården og Blåbæret ble akkurat et slikt sted for oss.
Stillheten, dyrene, skogen, menneskene og den varme måten hele opplevelsen er bygget opp på, gjorde dette til langt mer enn en vanlig overnatting.
Her handler det ikke om luksus i tradisjonell forstand, men om nærhet, ro, ekte møter og følelsen av å få være en liten del av noe levende og ekte.
Vi reiste hjem litt roligere enn da vi kom.
Og kanskje er det nettopp det som er den fineste luksusen av alle.
Takk for nå
Nok et levende minne i minnebanken
