Tag Archives: borrevannet

Vakre historiske Borrevannet

Våknet til nok en nydelig dag med strålende sol og varme.
Selv om turene våre ikke er så lange, inneholder de mye og det er ekstra slitsomt når solen steiker på litt utrente kropper 😂

I dag hadde jeg litt lyst til å besøke mine barndomsrøtter og jeg gledet meg også til et gjensyn med fugletårnet på Vassbånn.

Så vi parkert ved golfbanen og ruslet mot den vakre stien langs golfbanen og videre ned til stien parallelt med Borrevannet.

Dette er et vakkert område, og grønnfarge spektret i seg selv gir meg en ro.

Det er ikke så mye mennesker her på denne stien, ingen som plinger med sykkelbjeller eller haster løpene forbi.
Det skaper en ekstra god tilstedeværelse og gir meg rom for å bare være tilstede i nuet uten forstyrrelser.
Og for meg er det jo nettopp det jeg søker når jeg går ute i naturen, bare være tilstede under raslende ferske blader, kvister som knekker under fotspor og fugler som villige forteller sine historier fra busker, trær og kratt.

I solens varme stråler, i naturens magi, Vi finner ro og glede, under himmelens blåe magi.

-Hennysway-

Vel oppe på haugen du ser på høyre bilde tar du ned til venstre, det er vanskelig å ikke legge merke til dette fantastiske kråkeslottet, og det er en god følelse for meg at dette nettopp er satt opp, for at jeg og andre skal kunne sitte i ro med en kikkert eller et kamera å bare se på mangfoldet og de sjeldne truende fugleartene her nede på Borrevannet.

Vi blir ønsket velkommen av en Svarttrost som er i ferd med å innta et næringsrikt måltid.
Det lover jo bra, og nettopp Svarttrosten er Henrik sin favoritt fugl.

Borrevannet er et nasjonalt viktig fugleområde med ca. 255 registrerte fuglearter.
I tillegg finnes en særegen vegetasjon og et frodig planteliv her nede.   
Det er registrert flere sjeldne og utrydningstruede fuglearter som åkerrikse, vannrikse, gresshoppesanger og rosenfink.
Rørdrum er også påvist ved noen anledninger, gleder meg til en dag og kunne fange noen av disse med objektivet mitt.

Fugletårnet på Vassbånn, er et sted så vakkert og fritt,
Hvor du ser fugler danser i luften, og naturen synger sitt slit.
Fra tårnet ser vi ut over Borrevannet, med ro og fred i sinn,
En oase av stillhet, hvor hjertet finner sin takt.
I fugletårnet på Vassbånn, i naturens skjønnhet og prakt,
Lar vi tankene fly, og sjelen finner sin plass.

Ja det er umulig å skrive om dette stedet uten å bli lyrisk, jeg blir faktisk rørt av naturen.
Samtidig som jeg blir litt lei meg over at så mange ikke forstår at naturen er svaret på så mange hverdagslige utfordringer, psykiske utfordringer og livsstilssykdommer vi har i dagens samfunn.
Vi bryr oss ikke lenger, tar ikke vare på, eller verdsetter det som er gratis og enkelt, men samtidig så livsviktig for oss alle.

Etter en stund her oppe i tårnet vandrer vi videre nedover stien.

Vi finner oss plutselig ved en liten fjellhylle å bare stirrer utover mangfoldet og livet på vannet.

Uflaks for meg befinner de fleste av disse fugleartene seg akkurat nå på andre siden av Borrevannet, og selv med mitt nye objektivt er det akkurat litt for langt unna til skarpe gode bilder.

Men også i dag får jeg øye på en fugleart jeg aldri har sett før, den kalles Toppdykkeren på Norsk. (Great crested grebe)

Her i full flørt med dansende fjærflotte hoder, danser de med halsene i myke jevne bevegelser.

naturepic
Toppdykkeren er en vakker fugl med en silkeglinsende fjærdrakt og en særpreget hodepryd. Under paringspillet om våren reiser, sprer og rister fuglen på hodetoppen

Et par Stokkender (Mallard) kom også flyvende og svømmende forbi, den har jeg sett mange ganger men den er allikevel utrolig vakker med sitt grønn blåe fargespill på hals og hode.
(legger ved et par tidligere bilder også).

Det er helt nydelig å bare sitte sånn, helt stille å bare iaktta naturen og livet fra denne fjellhylla, bare være tilstede akkurat i dette sekund.

Så vidt det er får jeg øye på en Grå hegre, helt i enden av Borrevannet.😍

Hegre – Ardeidae

Gråhegren er en ca. 1 meter høy vadefugl med lange bein, spisst nebb og et vingespenn på hele 175 cm.

Her flyr den over Borrevannet 🤩

Vi gikk videre nedover stien, og på høyre side åpnet det seg litt opp og Semb hovedgård kom til synet.

Men visste dere hvor gammel denne gården faktisk er, og dens historie?
Det gjorde ikke jeg og det er jo slike ting som gjør meg nyskjerrig. Så etter noen søk kom det fram noen historiske godbiter.

Semb Hovedgård har røtter tilbake til middelalderen. Den ble først nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet.
Gården har vært eid av flere adelige familier gjennom århundrene.
På 1800-tallet ble gården kjøpt av familien Semb, som ga den navnet vi kjenner i dag.
Sembs historie er like mangfoldig som gårdens eiere opp gjennom tidene.

Man regner med at det var bosetting ved Borrevannet så langt tilbake som for 5000 år siden – funn i områdene rundt Borre Golfbane tyder på dette.
Noen mener faktisk at Vestfold kongene fra gammelt av kan ha hatt sitt hovedsete her på Semb, det er viktig informasjon å ha med seg inn i nåtiden.

Det er mange historiske plasser rundt Borrevannet, fra den gamle husmannsplassen ved Ramsli, går du videre mot kjærlighetstreet. En stor ærverdig Bøk, der mange har lagt igjen sin signatur på treets kropp.

Rett i nærheten her ligger også restene etter en svært gammel boplass. Her bodde det jegere og fiskere for flere tusen år siden.
Da sto havnivået hit, ca. 40 m høyere enn i dag.
Området er ikke gravd ut, men det er gjort steinalderfunn også her. Langs veien sørover får du innimellom også flott utsikt ned mot Borrevannet.
Denne innsjøen, altså Borrevannet ble faktisk dannet for 8-10 000 år siden, da isen trakk seg tilbake.
Kanskje det er nettopp derfor du finner så mange sjeldne fuglearter her.

Franz26 – Pixabay

Turen nærmer seg slutten , og vi smyger oss ved stien rundt hovedgården.

Selv ved parkeringsplassen må jeg stoppe litt opp og ta innover meg at det også her er historiske hauger, og alt annet enn golf på nyklipte gressplener.
Endring er veldig bra men hva med å lage noen historiske skilt og gjøre nye generasjoner litt kjent med hvilket område de faktisk tråkker rundt i.

Haugene nær golfbanens parkeringsplass skjuler nemlig seksten branngraver fra eldre jernalder.

Hele dette området, mitt barndoms sted og min barneskole hviler på eldgammel historie vi knapt snakker om i dag.

Under Granly skole er det blitt gjort funn helt tilbake til 2500 til 1500 år f. vår tidsregning.
Funn som flint dolk, flintspyd og grov skafthullsøks.
Her har det vært mange boplasser gjennom årtusener helt fra Borrevannet og ned til Tveiten.

På raryggen fra vold til Tveiten, altså rett ved Granly skole ble det også funnet et vikingsverd fra ca. år 900 og en rekke graver som nå er jevnet med jorden.
Det var også funn av stolpehus og kokegroper, og alt det var kun i topplaget av morenejorden.
Utgravinger har ikke vært gjort (kilde: Borreminne 1997)

Det synes jeg er så forferdelig trist å tenke på, både Adalsborgen, Adalstjern og denne raryggen fra Vold til Tveiten har liksom gått litt i glemmeboka. ( blitt slettet fra historien vår).
Det får meg til å tenke på hvordan vi ser på vår egen eksistens og hvor lite verdt vårt ego og tilstedeværelse egentlig er.


Men tenk litt på det dere som går og har gått på Granly skole.❤️

Kanskje det var hans sverd de fant?

På tur i Sembskogen

Søndag og nok en dag med sol og varme, etter en lang kveld/natt på B9 galleri atelieret, var det helt fantastisk å starte dagen barbent i bakgården med morgen-jazz på høyttaleren.

og med en nydelig egge frokost a la Henrik og noen gode samtaler om livet, opplevelser og alt vi har hatt/ vært igjennom sammen og som familie til nå.
Det er så lett å rushe videre etter mye opplevelser, nye minner men sjeldent tar man fram opplevelser som har vært, for å gjenoppleve dem med nytt blikk og modnere sinn.
I dag er det det vi har gjort, vi har bladd i minneboken, mimret og kost oss med varm kaffe og jazz på øret.

Etter timer her i vår fantastiske hage midt i byen, lokket skogen.
Det er vakkert i skogen på denne tiden av året, alt er så grønt og frodig, fjorårets brune visne blader, blir dekt under ferske blomster og vekster.

Ringduene ved porten av Sembskogen

Ringduen hekker i skog i hele Europa, og i Nord-Afrika og Sentral-Asia. Den holder hovedsakelig til i skogsområder og kulturlandskap. (ikke bydue). Ringduen tilhører slekten Columba, som består av litt over 30 nålevende arter.

Rett ved inngangen til skogen møtte jeg på disse to her, veldig uredde og nyskjerrig både på kameraet og meg.
Villige lot de seg fotografere og posere, så det er bare rett og rimelig at jeg legger ved deres fotosession her 🙂

På tur i Sembskogen

Turen startet ved den røde prikken med symbolet P for parkering, deretter fulgte vi ulike stier gjennom Sembskogen ned til Eskebekkveien.
På turen tilbake gikk vi langs Eskebekkveien i stien over veien og videre forbi Kampenhaugen og tilbake til bilen i Kongeveien.

En god tur med opp og nedoverbakker ble det i varmen, men også med en pust i bakken på toppen, med nydelig utsikt ut mot Borrevannet.

Skogen bugnet av liljekonvaller* iferd med å ta over etter hvitveisen, Strutseving, som slynger seg opp mot lyset i de mest fantastiske former, og blåbærlyng med intense røde bær. Det så utrolig vakkert, skogens ro og vinden som rasler i bladverket, hakkespetten som arbeider med nye hull og fuglekvitter i alle busker og trær.
Selv intens summing av nyklekt mygg vitner om sommer og sol.

*Liljekonvall

Liljekonvall vokser både i skog og hager.
Den får hvite blomster i ensidige klaser i mai (juni), og får etter blomstring av røde bær.

Bladene og blomstene, og etterhvert også bærene, inneholder stoffer som har vært brukt som medisin i århundrer, men som kan være dødelige, også i mindre doser for barn og dyr. (så pass godt på når du lar barnet ditt plukke disse)

Commons is a freely licensed

Folkemedisinsk bruk av liljekonvall

Liljekonvall har vært brukt som medisinplante fra langt tilbake i tid. I russisk folkemedisin har planten vært anvendt ved hjertelidelser, vatersott og epilepsi. Liljekonvallblomster overhelt med vin ble ansett som et universalmiddel, og urten ble også brukt i kjærlighetsdrikker. Tørkede og pulveriserte blomster virker irriterende på slimhinnene og fremkaller kraftig nysing. De ble derfor brukt som nysepulver, da man mente at slimet i luftveiene var bærer av sykdommer, og derfor noe som man måtte bli kvitt. Man trodde dessuten at nysing gjorde hjernen klar og skarp. Denne anvendelsen av liljekonvall gjenspeiles i det gamle norske navnet nyseblad. Liljekonvall er ellers blitt brukt som middel mot forkjølelse, snue, heshet og magevondt, men med tanke på urtens giftighet måtte slik behandling ha vært temmelig farlig.

Liljekonvall som hjertemedisin

Liljekonvall er i urtemedisinen mest kjent som et hjertemiddel. På samme måte som revebjelle (Digitalis purpurea) inneholder liljekonvall hjertestimulerende glykosider. Medisinsk anvendes vanligvis det isolerte glykosidet convallatoxin, enten som en enkel ekstrakt eller kombinert med andre hjerteaktive medisiner som hagtorn (Crataegus sp.).

Både liljekonvall og revebjelle blir brukt ved hjertesvikt når årsaken er langvarige hjerte- og karproblemer, eller kroniske lungeproblemer som emfysem. Urten styrker sammentrekningen av hjertet, får det til å slå langsommere og jevnere, senker det innvendige trykket og øker på den måten effektiviteten til hjertet. Den har også venestyrkende og kraftig vanndrivende effekt, fremmer utskillingen av natrium- og kalium-salter i urinen, og reduserer blodvolumet. Ved hjertesvakhet etter influensa, lungebetennelse, andre infeksjonssykdommer og angina kan en standardisert ekstrakt av liljekonvall virke utmerket, likeså ved nyresykdommer med etterfølgende hjerteproblemer, arteriosklerose som gir høyt blodtrykk, ved alderdomssvekkelse og under klimakteriet. Liljekonvall kan også brukes som et hjertestyrkende middel før operasjoner.

Hos liljekonvall frigis de aktive glykosidene langsomt, og de utskilles relativt raskt gjennom nyrene. Derfor akkumuleres de ikke i samme grad i kroppen som glykosidene fra revebjelle. Bortsett fra i østeuropeiske land, blir liljekonvall imidlertid sjelden brukt som hjertemedisin, men urten kan enkelte ganger være å foretrekke framfor revebjelle-preparater, da man mener at den tåles bedre og gir færre bivirkninger. Liljekonvall må uansett bare brukes under legetilsyn.

Liljekonvall som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Convallaria brukes primært ved hjerteproblemer, med symptomer som uregelmessige hjerteslag, hjertebank som utløses av den minste anstrengelse, dårlig blodsirkulasjon og væskeopphopning. Middelet gis også ved hjertebank i kombinasjon med en sår følelse i livmoren.

Annen bruk av liljekonvall

Den eteriske oljen som utvinnes fra liljekonvallblomster blir mye brukt i kosmetikkindustrien til å lage parfymer, og som duftende ingrediens i mange andre preparater. Liljekonvallduften blir i våre dager imidlertid oftest fremstilt syntetisk. I tidligere tid ble tørkede og oppmalte røtter brukt som ingrediens i snus. Liljekonvallblad kan brukes til plantefarging, og gir gul eller grønn farge.

Liljekonvall er en giftig plante som bare må brukes i standardiserte doser og etter anvisning av lege. Det advares på det sterkeste mot selvmedisinering med liljekonvall. Livstruende forgiftninger kan forekomme ved at barn spiser av de røde bærene eller tygger og suger på stilkene.

convallaria majalis
Strutsevingen – Matteuccia struthiopteris

Denne bregnen er faktisk spiselig. Hvis du vil høste den, skal du gjøre det rett før bladene begynner å rulles ut, da er de ca. 5–15 centimeter lange.
Du skjærer av skuddet langs bakkenivå, spar en bit så de vokser opp igjen. For å tilberede strutseving begynner du med å skylle bladene godt, for å fjerne jord og smuss. Deretter koker du bladene i lettsaltet vann i ca. 10 minutter. Du kan også dampe eller woke bladene i ca. 10 minutter. Stekes eller wokes gjerne med vårløk. Godt, nyttig og utrolig vakkert på tallerkenen.

Vær på vakt – andre bregner er ikke spiselige og kan inneholde stoffer du ikke bør få i deg.
Er du usikker på om bregnen virkelig er strutseving? La være å spise den!

Det er 3 viktige ting du må vite før du setter i gang å plukke.
1: Strutseving kan forveksles med ormetelg som er giftig. Du må lære deg forskjellen på de to. Se bilde av ormetegl lenger ned.
2: Skuddene må varmebehandles godt før du spiser de, 10-15 min. Det er fare for magetrøbbel uten tilstrekkelig varmebehandlng.
3: Ikke plukk mer enn 1/3 av skuddene per bregne, da får den mulighet til å leve videre i mange år.

Bilde over er Ormtegl, GIFTIG, se så “rotete” den vokser og så hårete den er i forhold til strutseving ( strutseving bak til høyre)

Plant strutsevingen sammen med ramsløk. Resultatet blir veldig fint, samtidig som bregnen vokser seg til rett etter at ramsløken har blomstret ferdig.

Turen går hjem, gjennom skogen også tilbake

Skogbading er noe av det jeg setter mer og mer pris på, “stillheten” fra naturen, det å være tilstede naturlig, nyte, fylle hodet med gode syns- og hørselsinntrykk, stimulere hjernen med lukter du husker tilbake, fra du var barn, rett og slett puste meg frisk.

Å bade i skogen betyr ikke å ta et dypp i et tjern, men bare å gå sakte i skogen, tilbringe en stund blant trærne og bare suge inn atmosfæren. Der slapper jeg av og puster inn gasser fra de mange essensielle oljene som planter og trær avgir. Og hva skjer med oss når vi er ute i skog og natur? Jo, når jeg er ute i naturen, utløses velværehormonene dopamin og serotonin. Jeg slapper av, og når denne responsen aktiveres mer systematisk, har det en innvirkning både på helsen, bekjempelse av stress pluss andre fordeler, både kroppslige og mentale.
Folkens, er du stressa så ta deg en tur ut i skogen. IKKE ta med den slitsomme mobilen!!
Det er en helt nydelig følelse når stresshormonet kortisol faller, og du merker på kroppens utskillelse av dopamin, som gir oss en følelse av velvære!

Tilbake i bakhagen med en nullstilt kropp og sinn, tilbake til kaffekoppen, chillout Jazzen og mitt hageparadis.

Strutseving

Bålpanne og sinnro på Knudsrødhytta

For en dag og for en utsikt, Knudsrødhytta har virkelig invitert lokalbefolkningen til et sted man ikke annet kan enn å kose seg, og det gjorde vi virkelig i dag etter en herlig skogstur ved Borrevannet.
Gapahuken er en gave til deg som ønsker gode opplevelser med familie og venner uten at det koster deg en krone (kun medbrakt mat).

Her er alle velkomne, ta med deg litt mat, drikke og ved, og du har et flott uteområde med helårs bålplass, romslig gapahuk, grillmuligheter, kanopadling og aktivitetsløype.
Knudsrød er et gammelt sommersted med hele 13,6 mål tomt, så det er plenty rom for lek og moro for både store og små, gammel og ung.

Knudsrødhytta er en del av Dnt Horten, så denne hytta kan leies,
det har jeg gjort både for å holde sommerfest og når vi hadde sommer samling med kolleger.
Vi hadde også faktisk møte her i gapahuken under Covid, det var helt perfekt, vi var utendørs, fikk sett hverandre men samtidig fikk vi også holdt avstand 🙂
Selve huset/hytta er utstyrt med et normalt kjøkken, som inkluderer servise til 40 personer, oppvaskmaskin godkjent for offentlig bruk, kjøleskap og mye mer.
Det er to stuer og romslig plass til oppdekking, samt sengeplass til 20 personer.

Denne hytta ligger idyllisk til i Hortensmarka like øst for Borrevannet, så etter en god tur gjennom skogen langs Borrevannet, var det ekstra deilig å bare sette seg ned å nyte solen og utsikten over Borrevannet og pumpehuset.
Det var ingen andre der når vi var der, så det var en absolutt stillhet, kun med innslag av knitrende bål, sildrene bekker og vårglad fuglekvitter.
Og det må jeg si er lykke!

Dette er balsam

Hver søndag er det også åpen turkafe her på Knutsrød, fram til kl. 14.30

https://horten.dnt.no/leie-av-knudsrd/

Ønsker du kanskje lese mer om hva Dnt Horten kan tilby, eller ønsker du og familien kanskje å bli medlem?, da kan du sjekke på lenken under:

https://horten.dnt.no/

Nordens krokodille ligger dypt under isen

I dag startet vi turen ved Horten natursenter, det ligger ca 4,4 km fra der vi bor i Horten, denne siden av Borrevannet er jeg mer kjent med, enn Vassbånn som jeg skrev om i et tidligere innlegg i Februar 2023.

Natursentret har de siste årene blitt et fantastisk læringssted for kommunens elever, elever fra alle skoletrinn har mulighet til å få være med på mange ulike aktiviteter her, for her undervises det både i naturkunnskap og friluftsliv i praksis.

Men for meg er det selve plassen, vannet og våtmarksområde rundt som er fascinerende. Helt fra jeg var ganske liten hørte jeg historier om gedigne gjedder som ikke bare hadde jafset i seg ulike kroppsdeler fra de som hadde badet her(særlig nakne menn) men også om folk som ikke hadde blitt funnet igjen etter å ha lagt på svøm over vannet.
Disse historiene har aldri blitt verifiserte på noen som helst måte men de festet seg og jeg hadde veldig respekt for vannet som ung jente.

Jeg husker mange turer ned hit, fisketurer med kanoer og trejoller på jakt etter ål, gjedde og abbor. Late dager liggende på verket omringet av kuer som brautet eller stod med forbeina godt plantet ned i leiren ved vannkanten og drakk.
Det ble også sagt at de største gjedde aldri viste seg men lå ganske stille på det dypeste området av vannet, noen hevdet å ha sett enorme skygger ved pumpehuset men aldri hadde noen hverken fanget eller fått tatt noen bilder av de.

Jeg husker panikken de gangene jeg la på svøm her og sjøgress viklet seg inn rundt både armer og bein, en lammende panikk for å bli disse nordens krokodillers neste måltid.

For meg var det nok å vite at disse storkjeftede og glupske fiskene, hadde 700 spisse tenner og var fantastiske som snikjegere med bakholdsangrep som den viktigste jaktteknikken. Og ikke la deg lure av disse stillestående fiskene for de kom raskt opp i 50 km når de bestemmer seg for å angripe.
Som regel står denne underbitte kamuflasje fargede fisken helt stille i sivet og bare ventar på at et passende byttedyr skal komme nær nok til at han kan hogge til.
Ja alt dette visste jeg og det ble vel derfor avgjørelsen om å holde meg i båt eller på gresset kom ganske raskt, etter et par turer innviklet i sjøgress, liljer, samt leire bunnen som alltid holdt meg godt fast rundt anklene på vei opp også medføret høy puls. Det var akkurat som om at dette vannet ikke ønsket gjester, en slags advarsel, ja uansett jeg tok den til meg.

Gjedda kalles for nordens krokodille på grunn av den store og tannrike kjeften, kombinert med en lang og grønnfarget krokodillekropp.

Esox lucius på latin, største gjedda som er fisket til nå i Norge, veide 19, 540 kg, men de aller største gjeddene kan bli opptil 35 kg tunge og 1,5 m lange.

Litt om Borrevannet:
Borrevannet er en vakker innsjø med en beliggenhet som gir deg mulighet for turgåing langs vannet, bading, fiske, kanopadling eller bare en hyggelig rotur på blikkstille vann.
Vannet er ca 800 meter på det bredeste og hele 16 meter på det dypeste (1,8 km2, 4,5 km langt)
Borrevannet er i følge fiskermiljøet et av Norges mest spennende gjeddevann.
Gjeddefangst på 1 meter er ikke uvanlig. 
Rekorden er på hele 18 kg og det gjorde meg ikke noe tryggere, 🙂
Borrevannet har også mye Abbor, 2 kg er ikke sjeldent å få som fangst av denne sorten.

Leier du overnatting på Borrevannshyttene kan du benytte deg av kano og robåt. 

https://www.visitnorway.no/listings/borrevannshyttene/202811/

Sildrende bekker
På vei hjem igjen

Fugleperspektiv på Vassbånn – Borre

Bare 3,2 km fra der vi bor finner du Borre Golfklubb, det var ikke dit vi skulle men det var der vi parkerte for å ta turen ned til Vassbånn som ligger helt i starten av Borrevannet.

Borrevannet er en stor, grunn og næringsrik innsjø.
Selve vannet, strandområdene og våtmarksområdet ved Vassbånn er vernet som naturreservat (fra 1981).
Dette vannet var mitt og Horten sitt drikkevann fram til 1975.

Borrevannet er et nasjonalt viktig fugleområde med ca. 255 registrerte fuglearter.
I tillegg finnes en særegen vegetasjon og et frodig planteliv.  Det er registrert flere sjeldne og utrydningstruede arter som åkerrikse, vannrikse, gresshoppesanger og rosenfink.
Rørdrum er også påvist ved noen anledninger.

Selv om jeg er vokst opp på Borre-Tveiten og har hatt Borrevannet og Hortensmarka (Sembskauen som vi kalte det) som lekeplass, var det faktisk noe der jeg aldri har sett tidligere og heller aldri har hørt om.
(mulig dette er yngre enn meg 🙂

Nå kan det jo hende jeg har gått på ski eller tur her tidligere, men etter at golfbanen tok over skogen helt her, kjenner jeg meg ikke igjen.

Det er nemlig ikke så lett å google Vassbånn, det står ikke skrevet så mye om denne herlige plassen, helt på motsatt side av pumpestasjonen.
For å komme ditt følger du skiltet golfstien bortover, helt til du kommer opp på den første skogstoppen, der skogsstien starter.
Og der ned til høyre ser du kråkeslottet, omkranset av siv, vann, gamle trær og kvitrende fugleliv.

Trykk på bilde for å se det i full størrelse