Tag Archives: borre

En frisk tur langs kysten

“Vinteren, en langvarig årstid, en tid for å samle gylne små øyeblikk, en tid for å legge ut på en sentimental reise og nyte hver eneste ledig time.”

Det er noe rensende, forfriskende ved å gå på de bare stiene langs kysten. Høre isen og bladene knuse lett under skoene, kjenne kulden varme kinnene og bare være tilstede med fuglene og bladenes lyder fra trærne.

Skogen er vakker i alle årstider men spesielt stille og magisk mot vinteren.
Livet i skogen settes på pause, alt visner og faller mot bakken, allikevel føles dette teppet av løv under føttene som at jeg trår på en sky.
Så skjørt men samtidig så mykt.

Kan ikke bli stort blidere enn dette, hahaha 😂

“Det er livet til krystallen, is flakets arkitekt, frostens ild, solstrålens sjel. Denne skarpe vinterluften er full av det.”

Isroser i kinn

Så vandrer vi her på historisk grunn, lytter etter lyder fra fortiden og leter etter tegn på det som en gang var, det som engang skjedde her. Akkurat her hvor jeg nå står…..
Hva om jeg bare kan knipse for å kunne oppdage, se bare et øyeblikk fra den gang da….
Det er store hendelser og følelser som vekkes til live i mitt hode når jeg tenker på det jeg ser og det jeg leter etter av tegn på bilder fra fortiden.
Om jeg bare kunne gløttet litt, bare noen sekunder…. hadde jeg sett det jeg nå føler?

Og der ved enden av stien står Heimdall med Gjallarhornet sitt, mektig som den vokteren han er..
Men har han noen gang vært her på Midgard, eller er det sånn at for vikingene så var han her, selv om han ikke ses med det blotte øye.
For når Heimdall blåste i Gjallarhornet sitt kunne det virkelig høres over hele verden, så om vi lukker øynene og lytter er det kanskje gjenklangen fra hornet vi hører mellom susen fra sjø, vind og frosne blader.

For han er virkelig vokteren av regnbuebroen/nordlyset (bivrost/bifrost) mellom Åsgard og Midgard, den viktigste veien inn i gudenes rike.
Den ene enden av broen som er forankret i himmelberget, et stort fjell i utkanten av Åsgard, og akkurat der sitter han Heimdall, og skuer ut over verden.
Mens den andre enden vandrer fritt rundt i Midgard.

Gudene brukte nemlig Bifrost som en bro da de skulle fra Åsgard til Midgard. Ikke en hvilken som helst bro, for denne broen var magisk, så intet vanlig menneske kunne finne den andre enden og komme seg til Gudenes rike.

Han trengte mindre søvn enn en fugl, kunne se hundre mil avgårde både natt og dag, og hadde så god hørsel at han kunne høre gresset gro på engene og ullen vokse på sauene.
Det var disse egenskapene som gjorde at gudene valgte ham til å vokte Bifrost.
Bifrosten som forflytter seg hele tiden, slik at kun gudene skal kunne finne den.

Mulig han kun høres av guder men det er allikevel interessant å lytte etter forfedrene og gudenes sjeler og lyder her på dette stedet av graver og fortid.

Men de lydene jeg virkelig hører og forstår er lyden av naturen rundt meg, stillheten vekker hver lille vindkast, et hav av ulike lyder. Hører du godt etter blir det fort små musikkstykker bare av enkelt toner og effekter.

Men det er ikke bare naturen som er på sitt beste på denne årstiden, “Vinteren danner også vår karakter og får frem vårt beste.”

Is inneholder ingen fremtid, bare fortiden, forseglet og skjult.
Som om de er i live, er alt i verden forseglet inne, klart og tydelig.
Is kan bevare alle slags ting på den måten – rent, tydelig.
Det er essensen av is, det er rollen den spiller.
Vakkert, levende men stille og låst og full av hemmeligheter …

Hvis kunst er blomsten, må løvet være livet…

“Hvert eneste blad snakker om et levd liv til meg, flagrende ned fra høsttreet.”

“Høstbladene regner som gull, som regnbuer, når forandringens vinder begynner å blåse, og signaliserer høstens senere dager.”

“Vakkert som det er i dette fargehavet av døende blader, er et falt blad ikke noe mer enn en sommers farvel.”

Velkommen skal du være, du nådeløse, vakre og rene vinter…..
Uansett hvor brutal jeg synes du kan være, er du noe jeg trenger, du er min medisin uansett årstid… naturen er der jeg sorterer og reparerer meg selv og mine tanker og følelser.

Les også “På en vikinggrav” trykk på bildet under

Sol, middag og lukten av saltvann

August er en av våre sommer måneder, selv om denne August måneden ikke akkurat har minnet så mye om sommer til nå.

Men i dag varmet solen slik den skal på en sommer dag i Norge.
Jeg kan ikke la en slik dag bare passere uten å nyte den, slik en sommer dag skal nytes.

Så selv om sofaen lokket etter en varm arbeidsdag, var sommerkjolen og jeg klar for middag på stranden.

Hvor mange slike dager får vi framover? det er usikkert når vi nærmer oss September med stormskritt.

Det å tråkke barbeint i fuktig siv og sand er medisin for meg, ingenting mellom meg og underlaget, kun jorden og dens energi.

Du visste det kanskje fra før med det å gå barbeint er faktisk medisin for oss alle, ikke bare for sjelen men for hele vår kropp.

Fordeler med å gå barbeint.
  • Det er bra for å lindre migrene og hodepine.
  • Reduserer stress og nerver, og styrker kroppen.
  • Det er veldig bra for å forbedre sirkulasjonen.
  • Indikert for å behandle problemer avledet av nervøse tilstander, som sår eller halsbrann.
  • Meget effektiv behandling for å dempe angst og depresjon.
  • Det stimulerer organene som er koblet til føttenes nerveender.
  • Det gagner tilstander av væskeretensjon i bena.
  • Utvikler styrken til musklene i føtter, hofter og ben.
  • Justerer mekanismene til foten, da den gjør det mulig å innta riktig holdning.
  • Forbedrer gange og fremmer bedre balanse.

Kroppene våre er laget av om lag 70 prosent vann, noe som er flott for å lede elektrisitet. Jorden har en negativ ionisk ladning, så det å gå barbeint kobler oss til denne ladningen.
Negative Ioner har vist seg å avgifte, dempe og redusere betennelse, synkronisere våre interne klokker, hormonelle sykluser og fysiologiske rytmer.
De aller beste stedene å få negative ioner, er gjennom føttene dine er ved vannet.
Alle vet godt hvordan det føles å gå barbent på stranden, men kanskje ikke hvorfor det føles så godt.

I antikken mente de at det å gå barbent i gresset var den beste kuren for søvnløshet, og mange mennesker mener det fortsatt i dag. 
Vitenskapelige artikler referert til i boka “Earthing” viser til at regelmessig jording som f.eks å gå barbeint, gir bedre søvn 😴

Så ja, derfor går jeg her barbeint i den litt kjølige sanden og det fuktige sivet, rett og slett for å koble meg til Moder Natur og alt som er rundt meg.
Jeg blir mer følsom for omgivelsene rundt meg av å gå sånn, som f.eks det å kjenne solen i ansiktet mitt, høre vinden i trærne, høre fuglene kvittre.
Det er enklere å koble seg til energier når jeg er i kontakt med naturen, det er lettere å sette ting i perspektiv.

Det er derfor jeg elsker naturen og det den gjør med meg, det er det jeg trenger mest av alt.
Bare det å være i og med naturen, ingen andre enn meg, Henrik og energien vi får når vi er koblet til moder jord sammen.

En time her ute har senket og fjernet støy fra kropp og sjel, en opplevelse jeg tar med meg å lever lenge på.

Så ta av deg skoene så ofte du kan….. vi trenger energien fra jorden for å holde oss friske!

Fylt med herlig mat og god energi, tar jeg happy floppsene på og vender nesen hjem ❤️

Andre innlegg fra Borre haugene

Første sommerdag 17. April

“Hver sommer har en historie, la denne sommerens historie fylles med mange små hverdags-gleder”

Endelig kom dagen jeg har ventet på og lengtet etter, 2023 sin første sommerdag.
Det er ingenting som gjør meg mer godt enn varme, sol, fuglekvitter og bølgeskvulp i strandkanten.
Tradisjonen tro måtte denne dagen markeres med middag på stranda, nærmere bestemt stranda ved Borre haugene.

16 grader i luften, vindstille, nydelig mat og drikke helt alene med fuglekvitter, lukten av saltvann og gamle trær med helt nytt liv på grenene.

Dette ble en helt perfekt mat opplevelse også 🙂 og for dere som leter etter en god alkoholfri drikke(øl), prøv Gringo.
Fersk gresk salat med oliven og feta, brokkoli-salat og nystekt kylling.
Jeg er så utrolig takknemlig hver gang jeg får lov til å oppleve en ny sommer, hvert eneste ledige minutt jeg har på slike dager må bare nytes, inhaleres og pakkes inn i minne banken til dager jeg trenger å hente de frem igjen.

Selv måkeskrik oppleves vakkert på denne tiden av sommeren

“Sommeren synger av glede, og strendene inviterer deg med dansende bølger”

Kyststien-Horten

Deilige Lørdag, kalenderen sier Februar men temperaturmåleren sier vååååår.
Når du bor her hvor jeg bor, har du mange valgmuligheter for fantastiske turer rett utenfor døren, i dag ble valget kyststien.

Etter en harrytur i går og en litt lang musikalsk aften, var det en renselse å komme seg ut og ned til kysten.
Så fort jeg trer inn i denne edelløvskogen som kyststien svinger seg igjennom føler jeg en egn ro, en skogsro.
Jeg trekker pusten dypt ned i magen og tar inn saltvannslukten, hører de lette bølgene som skvulper mot strandgrensen og så fort jeg er våken og tilstede hører jeg en gjeng av snakkesalige fugler og trær.
Ja du visste kanskje ikke det men trærne snakker…, de snakker og har spennende historier å fortelle deg hvis du stopper opp og lytter.
Og vil du høre deres dypeste hemmeligheter, åpner du armene dine og gir dem en god og lang klem.
Legg øret ditt tett inntil stammen og bli i ett med treet og dens historie.
Høres kanskje litt sprøtt ut men prøv det, det skader deg i allefall ikke. For meg åpner det alle sanser og fantasien får flyte fritt, ingen trivielle utfordringer trenger igjennom.
Det er da jeg ser alle disse skulpturer og former, trærne forsøker å skjule for de som bare haster av sted.


Kyststien strekker seg fra Falkensten i Horten til Åsgårdstrand er ca. 13 km lang. Strekningen er en svært populær kyststi/sykkelsti, og er en del av Nordsjøløypa.
Start ved Falkensten eller fra Horten havn og følg kysten sørover mot Åsgårdsstrand. Stien er skiltet “sykkelrute 1”.
Hvis du vil ta deg en pause kan du ta deg en tur innom Noatunet Café som ligger i nydelige omgivelser ved Oslofjorden.