“Melankoli i farger”

Fuglene danser i morgensol,
på greiner som drypper av dugg.
De synger i takt med lyset –
men i meg er tonen litt tung.

Blomstene åpner sitt fargeskrik,
i et kor av purpurglede.
Men hjertet mitt visker i bakgrunnen,
om det som en gang fikk blekne.

To verdener går ved siden av –
den jeg ser, og den jeg kjenner.
Det vakre roper i sansene,
mens melankolien minner.

Alt spirer, alt lever, alt puster –
og jeg står midt i mellom.
Et smil bak tårer, et savn i sol,
en fred som lukker seg stille.
-Hennysway-