Det er noe helt eget med morgenene på verandaen her hjemme.
Midt i sentrum, omgitt av hus, mennesker og hverdagsliv, lever likevel naturen sitt stille og vakre liv rett utenfor døren vår.

Hver morgen våkner jeg til en liten symfoni av fuglesang. Spurvene småprater allerede før solen er helt oppe, blåmeisen og kjøttmeisen hopper rastløst mellom grenene, rødstrupen synger sine myke toner, mens kråkene holder sine egne høylytte møter i tretoppene.
Og så er det disse to – grønnfinken og munken.
Munken, med sitt myke grå uttrykk og elegante lille kropp, virker nesten sjenert der den sitter stille mellom grenene. Navnet kommer fra hannens mørke “hette”, som minner om hetten munker brukte i gamle dager. Fuglen er kjent for en utrolig vakker og melodisk sang, og mange mener faktisk at munken er en av Norges beste sangere blant småfuglene.


Grønnfinken er lettere å oppdage. Den har kraftigere kropp, sterkere nebb og vakre grønn-gule toner i fjærene som nesten gløder i sollys. Når den flyr, lyser de gule vingefeltene opp som små blink mellom trærne.



Det fascinerer meg hvordan disse fuglene finner ro akkurat her – midt i byen. Hagen vår er ikke stor, men den er levende. Kanskje er det nettopp det fugler trenger; litt trygghet, noen busker, litt vann, noen trær og mennesker som lar dem få være i fred.
Funfacts om fuglene
Munken (Blackcap)
- Munken kan etterligne andre fuglers sang.
- Den trekker ofte langt sørover om vinteren, men flere overvintrer nå i Norden på grunn av mildere klima.
- Hannen har svart “hette”, mens hunnen har brunrød hette.
Grønnfinken
- Grønnfinken bruker det kraftige nebbet sitt til å knekke harde frø.
- Den lager en karakteristisk summende sang og flyr ofte i bølgende bevegelser.
- Mange forbinder grønnfinken med hager og gamle frukttrær.
Noen ganger trenger man ikke dra langt for å oppleve naturen.
Noen ganger holder det å åpne verandadøren og lytte. 💚





















