Ja for dere som ikke vet hvem Sebastian Zalo er, her er kort versjonen:
Sebastian Zalo er fra Horten, en liten kystby i Vestfold og Telemark. Han har ofte nevnt oppveksten i Horten som en viktig del av sin identitet og inspirasjon som artist. Byen, med sine småbysamfunn og nære bånd, har bidratt til hans perspektiver på livet og temaene han utforsker i musikken sin.
Sebastian Zalo har klart å sette Horten på musikk kartet i Norge, og han skiller seg ut ved å kombinere melodiøse hooks med tekster som reflekterer både personlige opplevelser og universelle temaer som kjærlighet, identitet og mental helse. Han representerer en generasjon av unge norske artister som bruker musikk til å formidle dype følelser og historier fra hverdagen, ofte med et nikk til stedet han kommer fra.
Men for oss er han en bonus sønn og en av vår sønns brødre, en som har vært en del av familien, og en som har vært her gjennom hele sin ungdom og fram til den han er i dag.
Liam Ruud – Foto: Hennysway
Selvfølgelig ser vi ikke hverandre så ofte som før, men når vi ser hverandre dunker hjerte alltid litt ekstra. Jeg karer ikke helt å se han uten helt å se vår døde sønn, noe han også er klar over og bærer med seg i hjerte sjelen og musikken.
Det er ikke mange med den energien og sjelen som dere gutta hadde felles.
Sebastian Zalo med band på Artilleriverkstedet
Dette har vi gledet oss til, ikke fordi du er nær oss men fordi vi virkelig digger det du gjør. Vi har fulgt deg tett siden THC og har alltid vist at dit mot, din egenhet og ditt talent en dag ville bryte igjennom og bli synlig for hele Norge.
Og her har vi dere begge <3
Musikkens veiviser
Gjennom ungdommens timer, med sorg og med sang, du var der med Liam, i vår reise så lang. Et bånd som ble sterkere, i solskinn og regn, med musikken som veiviser, og hjertet som tegn.
Fortellinger som treffer, med stemme så klar, du maler med ord, alt vi lever og har. Fra Horten til verden, din sjel lyser vei, Sebastian, din musikk vil alltid bo i oss – og i meg. -Hennysway-
Dette var virkelig en energigivende musikk opplevelse, og jeg må innrømme at din musikk må høres sammen med din energi.
Jeg forstår dine følelser, fordi jeg kjenner deg. Men det gjør også musikken mye sterkere, jeg bare elsker dine tekster, bandet og deres kreative musikalske styrker.
Fantastiske gode musikere…. som er en fryd å høre på.
Jeg hører deg og og jeg føler deg i din energi og i din musikk, sammen med Gus og bandet er dere rett og slett et drit bra liveband.
Og tekstene kan jeg allerede, så det er umulig å ikke la seg rive med.
Musikk har en unik kraft til å påvirke følelsene våre på mange måter. Den kan være som en nøkkel som låser opp minner, forsterker stemninger eller gir trøst når vi trenger det mest.
Og akkurat den egenskapen har du!
Når jeg hører på en sang som minner meg om en god tid, kan jeg kjenne gleden boble opp, nesten som om jeg er der igjen. Tilbake til den tiden da alt var latter, kreativitet og glede.
En rolig låt kan gi trøst etter en tung dag, og noen ganger trengervi bare å lytte for å føle oss lettere. Musikk påvirker oss alle forskjellig, men én ting er sikkert – den har makten til å forandre følelsene våre på et øyeblikk.
Og jeg klarer ikke helt å se deg på scenen uten å se Liam der sammen med deg ❤️ men akkurat i Horten tror jeg du føler det samme som meg, det gjorde det kanskje litt ekstra emosjonelt i dag.
“Musikk er følelsenes språk – den uttrykker det hjertet føler, men ordene ikke kan si.”
To kamerater – to brødre
To kamerater, hånd i hånd, byggde barndommen som et sterkt bånd. På stier vi løp, i sol og regn, musikken ble vårt hemmelige tegn.
Nå er du langt borte, men aldri forsvunnet, i hver melodi er vennskapet funnet. En sang for oss begge, i minner vi bor, to gode kamerater – for alltid vi tror. -Hennysway-
Takk for en fantastisk musikk reise igjen, alltid en energi boost å se og høre deg og ditt fantastiske band spekket med første klasses musikere.
Og som musikker selv lar jeg meg imponere av mer enn det som er opplagt. 🎶
Og sett bort i fra musikken er vi utrolig glad i deg og gleder oss til å se både deg og din fantastiske lille familie igjen ❤️
En som alltid er der med deg å heier 🎶 ❤️
Sammen med oss, som har fått lov til å ta del i hele din musikalske karriere.
Verdensdagen for psykisk helse …. Ett barn for lite hver eneste dag #gitid#ruudfamily
One good thing about music, when it hits you, you feel no pain.
Noen ganger savner jeg deg så mye at jeg bare vil rive deg ut av drømme og gi deg en klem…. men så kjenner jeg ditt varme kinn og dine armer rundt meg og faller til ro igjen
I dag, på Benjamin Liams bursdag, ønsker jeg å dele noen av de vakre øyeblikkene som gjorde ham til den spesielle personen han var. Benjamin var ikke bare en sønn, men også en bror, en venn, en mentor og en musikkelsker. Han hadde en unik evne til å berøre hjertene til alle rundt seg. Han hadde noe i seg du sjeldent ser hos de fleste. Han var en gammel klok sjel, full av kjærlighet, omsorg og takknemlighet til alt og alle.
Det tar deg bare 2 minutter å få en ny venn……. dette var hans måte å se verden på.❤
Kjærlighet til alt og alle: Benjamin hadde et stort hjerte. Han elsket ikke bare familien sin, men også naturen, dyrene og menneskene han møtte. Han kunne finne skjønnhet i de små tingene – en solnedgang, en blomst som blomstret, eller en latter fra en venn. Hans kjærlighet var smittsom, og han lærte oss alle å se verden med takknemlighet.
Musikkens magi: Benjamin var ikke bare en musiker; han var en historieforteller. Hver tone, hver akkord bar med seg et fragment av hans liv. Når han spilte, var det som om han åpnet en portal til en annen verden – en verden der følelser fløt fritt og sjelen fant ro.
Musikken var hans trøst i mørke stunder. Når livet ble for tungt, fant han tilflukt i strengene på gitaren sin. Han lot fingrene danse over gripebrettet, og smerten ble til vakre harmonier. Musikken var hans uttrykk, hans måte å formidle det ordene ikke kunne si.
Selv nå, når vi står ved graven hans, kan vi høre ham. Lyden av gitaren, bassen, stemmen hans – de er en påminnelse om den vakre sjelen han var. Benjamin vil alltid være med oss, i hver tone, i hvert akkordgrep. For musikk er evig, og så er han også. 🎵💫
Søster, (storebror) mamma og pappa: Benjamin var en stolt lillebror og en god venn for sin søster Naomi, som han elsket grenseløst. De delte hemmeligheter, latter og tårer, de utfylte hverandre og gjorde hverandre sterkere og klokere ❤
Men du ble også etterhvert en storebror for Noah, en trygg, omsorgsfull klippe. Du ga av din kjærlighet, ditt overskudd og du var der når han trengte deg som mest. Du var og er et forbilde og en veileder ❤️
Vi elsket (elsker) ham også ubetinget og grenseløst. Vi var hans trygge havn, hans støtte, hans beste venner og hans største fans. Selv om han ikke fikk leve lenge nok til å bli 19 år, var og er kjærligheten vi delte uendelig og den vil fortsette å være det til vi møtes igjen, for det er jeg helt sikker på at vi gjør.❤ En så sterk kjærlighet kan aldri dø……
Å overleve sorg: Å miste noen så dypt elsket er en uendelig smerte. Det finnes ingen enkle svar, men å snakke om Benjamin, dele minner og ære hans liv kan hjelpe oss noe. Sorg er en reise, og det er viktig å gi seg selv tid og rom til å sørge. Å søke støtte i hverandre og i de som elsket han like høyt som oss ❤
Benjamin Liam vil alltid være en del av hjertene, følelsene og sjelen vår. La oss feire hans kjærlighet,hans liv, hans musikk og den vakre sjelen han var og fortsatt er for oss, han var unik når han levde og han er fortsatt en av de få som lever videre selv nå når han er død. 🌟 Vi har aldri møtt en som deg, åpen, klok, forut for din tid, uredd og ekstremt kjærlig, gavemild og ærlig. Fortsatt så mange år etter, hender det ting her og i verden du allerede skrev om som 14-15 åring.
Bursdag uten deg
I dag feirer vi en bursdag, men hjertet vårt er så tungt. For du, vår umistelige sønn, er ikke lenger blant oss.
Musikken du elsket, den spiller fortsatt i våre sjeler. Hver tone minner oss om deg, om kjærligheten du brakte med deg da du kom.
Så i dag, på din bursdag, sender vi kjærlighet til din energi. Vi savner deg, Benjamin Liam, og feirer deg med tårer og smil.
Det er lettere å skrive om noe eller noen som gleder meg, noe jeg ønsker å dele, noe som gir meg håp og som gir meg tilfredshet. Og du vår kjæreste Benjamin er det lett å skrive om, selv om hjerte gråter, er kjærligheten så mye større enn sorgen.
Skrevet 1997
Det at du Benjamin skulle blitt 27 år i dag er bare trist og rart å tenke på, men jeg har lovet meg selv at bursdagene dine skal handle om det du har vært, det vi har opplevd sammen både som familie men også bare som du og meg. Tillate meg selv å fantasere litt rundt hva du ville gjort og hvor du ville vært akkurat nå.
Det var superlangdag i Horten denne tropesommeren i 1997, Henrik, Naomi, Tante Renee, Matteus og jeg gikk rundt å kikket på alle bodene og de små karusellene på torvet. Det var uutholdelig varmt og tungt, du var klar for å se verden og jeg visste det var rett før.
Men at det her, rett på torvet i Horten skulle starte visste jeg ikke når vi tok turen til byen.
Men der midt på torvet gikk altså vannet, du var klar for å ha resten av sommeren ute med oss. Jeg stresset ikke så mye over det, jeg tenkte at dette tar uansett tid så det er bare å nyte sommerdagen noen timer til.
Jeg er heldigvis ganske rolig av meg i litt hektiske uforutsett situasjoner, jeg blir mer fattet og lavmælt, tro det eller ei hahaha, når jeg må ta beslutninger basert på det som skjer her og nå.
Så tante Renee tok hånd om Naomi, vi dro hjem pakket med oss baggen og tok turen bort til svigers for å ta en kopp kaffe før vi dro på sykehuset. Jeg visste at det kunne gå raskt når vannet først hadde gått men jeg kjente på kroppen at dette kom til å ta litt tid. Jeg stoler på egne instinkter og jeg stoler på min vurdering av det jeg opplever, og dette var nr 2 så jeg visste det var forventet av meg at jeg også ventet til det var startet ordentlig. Det jeg ikke ønsket var å bli sendt hjem igjen.
Etterhvert befant vi oss på SIV, på et koselig rom med badekar og dobbelt seng. Denne gangen skulle det skje uten bedøvelse og i rolige omstendigheter. Med vinduene på vidt gap og Øystein Sevåg, “Visual I” på høyttaleren, satt vi der med rekesmørbrød, rier og Se og Hør vitser.
Men selv ikke denne gangen skulle alt gå etter planen, under en av kontrollene hadde pulsen din føket i været, altså motsatt situasjon fra da Naomi ble født. Du hadde bæsjet inne i min mage, og nå stod begge våre liv i fare for forgiftning.
Smørbrød og alt vi bare minutter før hadde kost oss med måtte opp fra magesekken og sengen ble sendt i full fart ned til operasjonsbordet, til Henrik sin store skrekk. Der stod han alene igjen med minner fra en ekstrem fødsel 3 år tidligere og flere spørsmålstegn enn svar….
Men etter en liten stund fikk pappa “keiseren” sin i armene, en frisk og rask plugg med et rolig vesen.
Du var så vakker, med store kloke øyne som søkte blikk kontakt ved første blikk. Jeg gledet meg så til å vise deg til din nydelige storesøster, for jeg visste at hun ville ta hånd om deg fra første stund, hun ville elske deg, beskytte deg og trygge deg. Vi var aldri redd for sjalusi, det var ikke et personlighetstrekk din søster hadde. Hun som deg var kun fylt med omsorg, kjærlighet og inkludering.
Som liten var du veldig stille og litt sjenert, du diltet alltid bak storesøster og gjorde aldri nye ting før hun hadde vist deg at det var trygt. Du hadde 100% tillit til at hun ville beskytte deg og sørge for at du var trygg.
Pappa har tegnet i dagboken min ❤️
Du var også en utrolig mammadalt, hang du ikke på armen, så holdt du deg godt fast i skjørtekanten. Du var aldri langt unna, alltid på jakt etter kos, kjærlighet og trygghet. Det var umulig for andre å passe deg, selv ikke pappa kunne være alene med deg lenge før du begynte å rope etter meg, men pappa var kreativ så for at jeg skulle kunne sove litt om morgenen bygde han gjerder så du ikke kunne stå foran soverommet å rope på meg med gråtkvalt stemme 😂🤣
Gjennom hele barneskolen var du ikke han som elsket å være organisator, du var mer tilfreds i bakgrunn. Du hadde enormt med venner og jenter som stadig skrev brev og banket på døren men du var mer opptatt av gutta, gaming og familien. Du overnattet sjeldent borte, kun hos dine aller nærmeste venner, du ville helst ha alle overnattende her hos oss på ditt rom. Og det var ikke mange helger fra du var 11 år til du ble nesten 19 år , at det ikke var en eller flere som overnattet her hos oss på ditt rom.
Men dere gutta gjorde sjeldent noe annet enn å game, skate/blade og trikse på trampolina. Det var aldri noe problem å ha dere her i huset, gode rolige gutter med gode verdier.
Du elsket musikk, helt fra før du kunne gå. Rytmer gjorde deg i godt humør men også veldig rolig. Så det var ikke så rart for oss at du som 3 åring ønsket deg et ordentlig trommesett, det måtte bli band det. Storesøster Naomi på vokal, Matteus, Emilie eller hvem det var som sjekket inn døren på rommet ditt måtte være med i dette bandet.
Du fant fort din rolle på ungdomsskolen, du ble klovnen, han som gjorde alt det andre ikke turde men som stort sett skapte latter hos både elever og lærere. Dette var din måte å holde sjenertheten unna, dette ble ditt image, aldri slem, aldri noe slossing men alltid humor med en smule alvor bak. Et image du ofte prøvde å legge bak deg men kun fikk til når du var sammen med gutta dine, familien din og i Thailand. Du var aldri Benjamin i Thailand, der var du Liam og det var den gutten som kunne få være litt i bakgrunnen og bare nerde med det han elsket aller mest.
Jeg kunnet skrevet side opp og side ned om deg, og det har jeg forsåvidt gjort også for dere begge. Både i utallige dagbøker, fotobøker og video/DVD kassetter/plater. Og heldigvis for det, det er ofte disse tingene som redder meg fra dypet. Selv om det også gjør vondt å se livet i øynene dine, bevegelsene dine og stemmen din, når jeg vet at alt det er borte. Døden er virkelig den største kontrasten til deg og din personlighet. Stillhet var noe man kun opplevde med deg de få timene i døgnet du sov, og det var ikke mange. Du kunne sitte oppe dag og natt for å lage låter, trene på bass, piano og gitar.
2014 – Benjamin 16 år
Hvem 18 åringer har 200 låter liggende på PC, alle lagd av deg, både instrumentaler, tekst og vokal. I dag hadde du nok ledd deg ihjel av alle disse låtene men for oss er dette en skatt, historien om deg, hvem du var og hva du stod for.
Og vi er alle så stolte av deg ❤️
Du har allikevel fått til så utrolig mye på så få år her hos oss, og det vitner om hvordan du levde. Alle dager var like viktige for deg, du hadde ikke tid til å sløse bort timene. Selv når du tok deg tid til å slappe av gikk bein og armer som trommestikker. Nye prosjekter vokste fram….
Det at du både vant mediaprisen og mottok kommunens kulturstipend som 16 åring, vitner om hvordan din framtid ville blitt hvis du hadde ønsket .
Din første jobb som lydtekniker ventet på deg bare 2 mnd. før du ble revet vekk. Og prosjekter i Thailand med villhunder og skole var også planlagt men aldri gjennomført pga en annen manns raseri i rus.
2014 – Benjamin 16 år
Men vi skal feire livet ditt i dag vår kjære umistelige sønn, jeg som din mor er så utrolig glad for at jeg fikk låne deg, fikk oppleve din kjærlighet, din energi og ditt kloke snille vesen. Du og din søster har lært meg å vise og ta imot kjærlighet, men det å elske så hardt og inderlig gjør også fryktelig vondt.
Jeg vet jeg snakker for alle, din søster, pappa, tanter, Onkler, besteforeldre og venner rundt om i Horten, Norge og i hele verden når jeg sier at savnet etter deg er stort. Du har satt igjen tydlige fotavtrykk etter deg her i denne verden, ikke bare i alles hjerter og tanker men også på grunn av ditt tankesett, dine holdinger og dine verdier. Og det er vi virkelig stolte av ❤️ du hadde ingen uvenner her på vår lille planet.
Liam 18 år 🎂
Jeg er sikker på at du sitter et eller annet sted også nå og diskuterer musikk, deler av din utømmelige kilde med kunnskap, kjærlighet og omsorg. Jeg kan høre latteren og knistringen din og jeg kan se kroppen din riste så tårene triller nedover kinnene dine av latter.
Det er dette bilde jeg ser når jeg lukker øynene mine, smilet ditt, de kloke snille øynene dine og de varme trygge klemmene dine, som holder meg hardt inntil deg.
Og disse bildene kan ingen frarøve meg…., i din og min verden er du udødelig, og jeg gleder meg til vi møtes igjen.
Freestyle “God morgen fra en som gjerne skulle vært her i vår verden”
In Memory of Liam – Ruudfamily 2016
Så kjære umistelige Benjamin Liam, hvor enn du befinner deg…, jeg kjenner energien din i dag. Gratulerer så mye med 27 års dagen din 🎂 med vår tidsregning.
En av mine minne videoer, se flere videoer fra deg eller oss på YouTube “Ruudfamily”
“For å lyse i mørket må man kjenne mørket” sa Buddha med styrke, Din kjærlighet og lys vil aldri svekkes, ikke heller bli borte. I våre hjerter bærer vi deg, som en skatt så dypt begravd, Benjamin, vår sønn, i alt rundt oss og i oss er du nå komplett.
Så er dagen her igjen, dagen der alt stoppet, og aldri ble det samme igjen. 14 mai 2016 på ettermiddagen skulle bli den aller siste gangen vi så hverandre, og sa vi var glad i hverandre. Jeg husker hvert sekund av den dagen og dagene etter, ja resten av 2016 og 2017 er år jeg ikke ønsker min verste fiende å oppleve.
Dette er året der vi mistet det umistelige, året der vi måtte starte livet på nytt med ett barn og en bror mindre.
Året 2016 ble frarøvet oss alle vår sorg. Systemer, forutinntatthet og svik var opplevelser jeg/vi måtte håndtere samtidig med vår sorg. Det å bli sviktet av de som skal ta vare på deg føles helt ubeskrivelig. Du er på ditt absolutte svakeste i livet, men allikevel er det sterkere interesser som rår, ved å skjule sin oppførsel mot oss ved å latterliggjøre, anklage oss for løgn og/eller prøve å dekke over manglende og elendig jobb selv.
Disse årene er etset seg inn i mitt hode, de er heldigvis skrevet ned, og disse rundt meg i denne perioden skal en dag måtte stå ansvarlige for det de har gjort, om ikke annet med dokumentasjon i min bok.
Det kan kanskje høres ut som bitterhet men det er bare en grusom historie som har blitt holdt skjult i 8 år nå, det er kun disse dagene jeg bruker energien på dette, jeg klarer bare ikke å unngå det. Hvordan kunne et 18 års gammelt liv bli tatt så lite seriøst.
Resten av året hyller jeg Benjamin og alt det fantastiske han stod for, det som skjedde nede på Horten kirkegård ved 05.00-06.00 tiden 15.05.2016 er kun 30 minutter av hans rike liv. Det er nok de mest smertefulle minuttene i hans liv ifølge naboen som den morgenen våknet av flere hyl/skrik fra en ung mann. Hyl han selv beskriv som dødshyl, hyl han aldri hadde hørt før og aldri kommer til å glemme. “Han skrek om hjelp”
Han hadde det forferdelig vondt ! hørtes ut som dødshyl, 3 hjerteskjerende hyl…….
Synet som møtte oss seinere den dagen kunne bekrefte hvorfor naboen hadde hørt hyl….
Men etterforskningen tok ikke hensyn til noe av dette, de var opptatt av teknikeren og rus. De var på leting etter rusmidler på kirkegården, men fant aldri noe rusmidler der. Kun noen uåpnede øl, de hadde med seg i en pose. Selv de var ikke drukket opp denne kvelden.
Det var ikke rus som var dødsårsak, men for oss spiller det egentlig ikke noe rolle hva dødsårsaken var…. Det som spiller noe rolle er at et 18 års gammelt liv ikke blir tatt på alvor, eller blir nedprioritert og lagt til side pga forutinntatthet og viljen til å snu når du vet du har startet helt feil.
Hadde denne 18 åringen vært rusmisbruker eller ikke, burde uansett alle ressurser blitt satt inn for å finne ut hva det var som hadde skjedd denne natten. Og det første burde vært å avhøre vitner og naboer, eller sjekket kameraer mot kirkegården. Men det er jo ikke nødvendig når man har bestemt seg for hva det var som skjedde denne natten.
Den bestemmelsen er grunnen til at vi aldri vil få noe svar eller en endelig dødsårsak, aldri få rettferdighet!
Alt som kunne gå feil, gikk feil for Benjamin…, dø aldri på helligdager eller et sted der forutinntatthet styrer systemene, er Benjamin sitt budskap til 3187 Horten, i låta Goodbye HORTEN,.
Ubud, Bali 2015
Dette er Benjamin, en fantastisk varm, kjærlig og kreativ fyr. En ung mann full av liv, humor, kjærlighet og omsorg for alle mennesker og dyr rundt seg.
En ung mann som likte å snakke isteden for å sloss, en fyr som fikk venner over hele verden. Ja ikke bare rundt i verden, men selv her, på vei til Tønsberg eller Holmestrand fant han det han selv beskrev som nye “venner” på bussen ❤️
Han delte alt han hadde med alle, han brukte utallige timer av livet til å lytte til andre, være der for andre og ta vare på andre. Han var aldri redd for å vise kjærlighet, hverken med ord eller handling. Verdens deiligste klemmer fikk du av Benjamin, klemmer der du falt til ro og hans varme og kjærlighet smeltet inn i deg.
Benjamin var også en klovn, både med ord og handling. Han var altfor rask for resten av verden, og han kjedet seg fort over overfladiske ting.
Han var en poet med ord og et kreativt musikk geni med instrumenter, lydproduksjoner og som musiker/vokalist.
Benjamin ville gjennom sine tekster endre verden, gjøre folk oppmerksom på all dobbeltmoralen i politikken og samfunnet. (som han tilslutt selv ble et offer for) Han var aldri redd for å si meningen sin, både på godt og vondt, selv om han ikke ønsket å såre, måtte ærligheten og sannheten fram.
Og det er med låtene “Jantelovens hovedstad” og “Statshat” han fikk kulturstipend og Mediapris for. (Dobbeltmoral? )
Dette er gamle låter og han utviklet seg mye årene etter disse ble utgitt. I 2016 stod han foran det han selv kalte et avslutnings kapittel for hans rap og hip hop epoke.
Hans siste konsert April 2016 på Trøndertun Folkehøyskole:
Her er noen klipp
Han var i ferd med å utgi Media albumet, som en avslutning på en lang epoke og starten på noe nytt og spennende. Han rakk bare å laste opp 2 låter til Spotify av den EP. Den som ligger under her og flere måtte vi ferdigstille å laste opp men det er ennå massevis av låter som ikke er ferdige….
Nå er heldigvis denne dagen over, også i år. Vi skal bruke hver eneste dag på å hedre ditt liv ved å leve så fult vi kan. Vi skal som deg, fokusere på positiv energi, vi skal elske og vi skal bry oss om alt og alle.
Jeg elsker deg så ufattelig mye, mitt hjerte hyler og hele kroppen søker etter en bekreftelse på at du ser, hører og føler min kjærlighet. Og du gjør det heldigvis, du sender meg små kjærlighetstegn hver eneste dag♥️ Hvite sommerfugler og fugler som kommer helt inn i drivhuset til meg, for å hilse eller bare være tilstede med meg.
Du viser deg i musikk, i vindkast og i bølger i sjøen. Men mest av alt, så viser du deg med din enorme energi her hjemme, både på rommet ditt og der vi måtte være og du ønsker å si hei. Selv i Hua Hin sier naboene at du viser deg, de føler ditt nærvær og ser din skygge ❤️ Vakre, gode mennesker lever videre, så jeg er sikker på at du nå har tatt en annen form. En annen ting jeg er helt sikker på, er at du vil komme til å finne meg. Og uansett hvordan eller hvor dette blir, vil jeg kunne merke det. En mors kjærlighet til sitt barn kan verken forståes eller oppleves av noen andre. Du må selv ha mistet ditt barn for å forstå hvor sterk denne energien faktisk er, den opplevelsen ønsker jeg ingen får oppleve.
Benjamin, mamsen elsker deg og det gjør din pappa, din søster og så mange andre her i Norge, og rundt om i verden. All den kjærlighet du har gitt får du nå igjen, og det er denne kjærligheten og energien som fortsatt holder deg lys levende ❤️
Norsk Ukeblad, nr 17, 26.04. 2024 Tekst Lise Lotte Winther-Bay Foto Svein Brimi og Hennysway
Les reportasjen i Norsk Ukeblad
Dette er vår historie, dette er vårt perspektiv
April 2016
April er en ekstra tung måned for oss, April og Mai er månedene alt vi gjorde sammen ble for aller siste gang. Siste gang du tok bilde av krokusen i hagen for å vise meg de første vårtegn, siste gang du vasket og gikk over rollerbladesene dine. Siste gang vi satt sammen i drivhuset med utallige samtaler om alt og ingenting, siste gang vi spiste sammen ute i bakhagen. Mai ble siste gang du og jeg lagde et prosjekt sammen, denne gang av skjell og rekved.
Mai 2016 (6 dager før du døde)
Liam Ruud – Ruud Family
April 2016 – Hua Hin
April ble også siste gang du fikk vært i ditt paradis Hua Hin, med dine venner, holde konsert og bare stor kose deg i huset, blant villhunder og ikke minst med oss.
Sebastian Zalo hyller sin “bror” – Liam Ruud
Sebastian Zalo
Norsk Ukeblad nr.19 2024
Vi har lovet deg at vi aldri kommer til å stoppe å snakke om deg, og hva som skjedde de siste timene av ditt korte liv. De som ikke har tatt ditt og våre liv på alvor, skal få se deg og høre navnet ditt hvert eneste år så lenge jeg lever. Du betyr så utrolig mye for så mange mennesker, dine 18 fysiske år har lagt igjen så mange minner, spor og opplevelser.
Og det vil du fortsatt gjøre bare på en annen måte, gjennom musikken til andre, gjennom lukt, lyder, fugler og sommerfugler, temperatur endringer og elektronikk. Du er fortsatt levende til stede, ikke bare for oss men for utrolig mange av dine aller nærmeste. ❤️
Denne uken blir også April en måned der vi, pappa og jeg igjen kunne fortelle om din tilværelse fysisk på denne jordkloden. Hvordan er det å bli frarøvet det kjæreste du har?, hvordan er det å ikke få 100% svar, hvordan er det å selv måtte etterforske sin egen sønns død.
Studere utallige skader og sår, se på dødsmerker, åsted, funn og vitneavhør.
Lete febrilsk etter svar, trygle om hjelp for å finne……. alt dette kommer opp som om det var i går. April og Mai har alt det beste og alt det verste en familie kan oppleve samtidig.
Ingen rundt deg tenker lengre på at vi er sårbare, ingen kan se at hode og kropp hyler av smerte og rettferdighet.
Det er rart og ensomt at de aller nærmeste vi har bare leser det vi skriver, trykker hjerte og lever livene sine som om at du aldri har eksistert.
Noen ganger lurer jeg faktisk selv når jeg ser på bilder av deg, kjenner varmen din, kjærligheten din og lukten din. Men av og til føles det også som om at du egentlig aldri har vært her. At du liksom bare har vært en drøm som endte i et mareritt.
I dag har vi nok engang fått fortelle om vår kjærlighet til deg, vår kjærlighet som familie. Som vårt umistelige barn og Naomis lillebror, det er ikke lett å skrape på denne skorpen. Og noen ganger så stiller jeg meg spørsmålet, er det egentlig noen som bryr seg om hvordan vi har det og hva vi har opplevd? hver eneste dag når vi våkner og ser ditt uberørte rom.
Hvor lenge er det lov å sørge, og å snakke om det, før folk lukker ørene eller skroller videre? Hvor mye er egentlig din fysiske eksistens verdt for andre?
Benjamin Liam Ruud
I dypets mørke står vi alene, Med hjertene knuste og utømmelig med tårer å gråte. Vår sønn, et skinnende varmt lys som ble tatt alt for tidlig, Vår kjære gutt, nå fysisk borte for alltid.
Dine latterfulle kloke øyne, din uskyldige glede, Ditt liv var et under, en uendelig reise. Men skjebnen var brutal, og tok deg fra oss, Og etterlot oss alene, i et smerte helvete.
Hver dag jeg minnes de øyeblikkene vi delte, Dine varme omfavnelser, dine ord som både trøstet og irriterte. Men nå er alt trykkende stille, bare minnene er igjen,
Men selv om du er borte, vil du alltid være nær, vår sønn og bror, vår stjerne, i hjertene våre bor ❤️
Hennysway
April/Mai 2016
Mai 1016 (noen dager før han døde) – trener på låter til sin siste EP, i sitt studio hjemmeSiste live konsert i Trondheim April 2016
Norsk Ukeblad 26 April 2024
Hvert eneste år skal vi bære din stemme ut i verden, hvert eneste år skal vi hedre ditt liv ❤️
Livet er skjørt, livet har ikke tid til eller rom for bagateller, negativitet og mas. Bruk livet på det og de som er verdt din energi og oppmerksomhet ❤️
Ruud Family music
“I tapets stillhet finner vi et ekko av kjærlighetens viskning, en påminnelse om at selv i mørket av sorg, lyser minnene som stjerner på himmelen, veileder oss gjennom natten og minner oss om at kjærlighetens kraft aldri falmer.”
Som Ruud family har vi både sunget, lest inn og dramatisert flere juleeventyr til, og med barna, ikke bare for å ha selv, men også for å glede andre gjennom årene.
Det er disse eventyrene og etterhvert også nye eventyr jeg kommer til å dele med dere alle. I gjennom hele Desember måned, kommer jeg til å legge ut et lite eventyr, eller en liten snutt av et eventyr her i min blogg.
Sammen med kjente og kjære sanger, jule sitater, dikt, favoritt gaver, oppskrifter og hjemmelagd julepynt med mer.
En liten julekalender for dere som liker gamle glemte perler, kanskje kan hennysway hjelpe deg til å finne tilbake til gammel julestemning og kjære minner. Eller kanskje kan jeg bidra til at du som tenker at julen bare er mas og et pengesluk, får et nytt syn og en ny følelse av hva julen egentlig handler om.
Julegaver er noe jeg elsker å gi andre men ikke selv må ha for å få juleglede og stemning. Jeg legger mye tid og kjærlighet i de gavene jeg gir bort, både innholdet og innpakning skal gjenspeile den gaven er til. Det er en stor del av julestemning for meg, og det gir meg tid gjennom hele året til å tenke på de som betyr noe for meg, fange opp det de har fortalt meg og overraske de med en gave de virkelig blir glad for å få. En gave med kjærlighet, tid og ro….. Julestemning for meg er alt annet enn det man kjøper, det er grunnen og tankene bak kjøpet som gir meg følelsen av jul. Det er viktig at alle går inn i denne tiden med en forståelse av at julen ikke er en årstid eller bare noen helligdager. Julen er en følelse…. en følelse du og jeg skaper selv og som vi tillegger en helt ordinær dag i året.
Noen knytter julen til religion, andre til press og mas, men for meg handler julen kun om følelser og sanser. Lukter, smaker, minner, varme, glede og takknemlighet…. en tid på året for refleksjon, ro og nostalgi. Den følelsen skaper jeg, om jeg er alene, sammen med mine nærmeste, og etter hvert som jeg har blitt godt voksen har jeg også sett og opplevd at den følelsen ikke har noe med hvor jeg befinner meg men hvem jeg deler den med.
Så om jeg sitter under palmene i Thailand eller nakne kalde trær i Horten, er følelsene og stemning helt lik….. kun fordi det er jeg selv som skaper den og gir den liv, bilder, mening og glede.
Juleeventyr ved peisen 1 og 2
Allerede 1. Desember starter min julekalender for alle dere som trenger å vekke til live julegleden inni dere, den trenger lite penger og fjas. Den kan ikke vekke forventninger som ikke kan realiseres eller som allerede har blitt realisert, men den kan vekke små hverdagsgleder, små sanseinntrykk, glimt av barnlighet og en julefred i sinn og sjel med en varme og et smil om munnen.
Det aller viktigste er at du må finne denne lille gnisten i deg selv, det er du som skal gjøre denne tiden litt varmere og lysere for deg selv, klarer du det vil det smitte over på alt og alle rundt deg.
Jeg gleder meg til å gi meg selv, deg og alle de som ønsker det, en annerledes helt gratis julekalender fra b9galleri….
Det er dager som er ekstra vanskelige, dager der du ikke kan pakkes bort, dager der du bare må få være i tankene og hjerte.
I dag kom jeg over et bilde du la ut på Instagram i 2014, blide og teksten er så deg.
Din humor, din lek med ord og kreative enkelhet alikevel alltid med en alvorlig undertone.
Når jeg kommer over slike bilder og ord, går det fort fra latter til gråt. Savnet kryper fram og knuser meg rett og slett. Det er når jeg ser humoren din jeg merker hvor nedstemt jeg selv er av og til. Dette var dagligdags humor her i huset når du levde og det er først når slike bilder dukker opp du merker hvor langt unna den lette latteren er nå, hvor lite galskap det finnes her og hvor mye du er savnet.
Jeg håper jeg engang finner hele novellen du skrev om Little Bod, the blobfish. Jeg husker hvor morsom og samtidig alvorlig den var, jeg vet som med alt annet du skrev var det alltid en oppdragende undertone, til oss lesere og/eller lyttere. Alltid en stemme for de som ikke hadde, alltid rettferdighet og alltid kjærlighet.
Takk Benjamin for at du viser deg på de merkeligste måter, takk for smilene, latteren og tårene dine påfunn gir meg hver gang jeg kommer over dem.
Jeg elsker deg gutten min, uansett hvor du nå er ❤️
Ja så var det meg i lokalavisen i dag da, jeg vet ikke hva som har vært mest stas jeg egentlig. Det å ha disse gode samtalene med Bjørn Nilsen eller det å faktisk gjøre bloggen kjent i Horten. Det er faktisk ikke det jeg liker best, det å snakke om meg selv. Jeg liker å skrive, liker å skildre min og andres hverdag, festligheter, opp og nedturer. Men jeg har ikke satt meg selv i sentrum på veldig mange år, det er kanskje helt normalt i et hektisk liv med jobb, mann, 3 barn og til tider avlastnings-barn i tillegg. Men det var helt nødvendig for meg å begynne å bli glad i meg selv igjen, bli glad i det å leve, det å leve for meg selv, Henrik, Naomi og for han som ikke lenger kan leve med oss lengre.
Både Naomi, Henrik og jeg bestemte oss for det sammen da Benjamin døde, vi skulle alle leve med han, ta han med på alt vi gjør, la han ta del i vårt daglige liv, våre reiser og våre feiringer i og av livet. Han skal aldri gå glipp av noe, det vil alltid være oss 4 og våre bonus barn også i framtiden.
Det er noe ingen kan ta fra oss!
Men får å ta han med måtte jeg faktisk starte å leve selv, ikke skamme meg over å være glad, ikke være redd for at han skulle bli glemt om jeg gikk videre i livet uten han fysisk tilstede.
I Januar 2023 var det akkurat det jeg bestemte meg for å gjøre, beskrive mine tanker, følelser, nyte det som virkelig betyr noe i livet. Jeg ville på den måten hedre mine barn, hedre livet og vise at selv om jeg har mistet det umistelige er livet fortsatt magisk, vakkert og godt og jeg skal nyte hver dag av det.
Det er på en måte dette vi som foreldre har brukt hele barneoppdragelsen til våre barn på å lære dem, være takknemlig, være inkluderende, ta vare på seg selv og andre. Gjøre det absolutt beste du kan, ikke ta noe for gitt og ellers glede deg over alt du får til, og kan være for deg selv og andre. Glede deg over alt du lærer og alle de valgene du kan ta for deg selv. Det er bare du som hindrer deg…. det er bare du som stopper deg selv, du og dine tanker, omgivelsene, ytre påvirkninger og handlinger. Lever du ekte, i sannhet og med et godt hjerte med kjærlighet for andre, vil alt det andre komme av seg selv ❤️
Når Benjamin ble revet ut av livene våre, ble alt satt på prøve for oss andre. Han levde ekte, han hadde større hjerte enn fornuft, han levde i sannhet, han levde i kjærlighet til alt og alle, det han ikke var nok forberedt på var at det faktisk finnes mange mennesker der ute som ikke har/hadde disse verdiene og holdningene. Og natt til 14 Mai, fikk han og vi oppleve at det å leve ekte, sannferdig, inkluderende og kjærlig, kan ta livet av deg og gjøre livet ditt til et helvete bare på få sekunder, også for oss som overlevde denne natten ble livet borte.
I flere år var vi oppslukt i hvorfor, hva, hvem? men innimellom dukket fortiden opp og ga oss glimt av det livet vi hadde, det vi hadde opplevd som familie og ikke minst alle sporene Benjamin hadde satt igjen her, rundt i Norge, ja rundt i verden med sin væremåte og kjærlighet.
Og det er jo tilslutt det som betyr noe, 18 og et halvt år fylt med kjærlighet, musikk, kjærlighet, gode venner, familie og reiser over hele verden er mer enn mange voksne noen gang kommer til å oppleve. Noen dør i ensomhet, glemt og visket ut, noen betyr mye for noen og har levd et rikt og tilfreds liv. Benjamin er/var elsket, er savnet og snakkes om her og rundt i hele verden der vi som familie har/hadde vært. Og det var det som fikk meg til å forstå at han har satt igjen så mange fotavtrykk, at jeg ikke trenger være redd for at han kommer til å bli glemt av de som hadde han nær.
For han kommer ALDRI til å bli glemt…. Han er fortsatt i deres liv og i det de gjør og det varmer oss alle ❤️
Når den anerkjennelsen kom, startet den tunge jobben for meg og Henrik. Jobben med å tillate oss å leve med nye gleder og opplevelser, vise vår kjæreste datter at vi fortsatt har så mye å glede oss over, hun skal ikke trenge å være bekymret for oss. Hun skal leve, elske, inkludere og nyte alt det livet har å by på, hun skal vite at det går bra for hennes foreldre og at hun ikke trenger å bekymre seg for annet henne selv 🥰
Bloggen er ikke ny for meg, den har alltid vært i mitt liv, enten via bilde dvd`er, filmredigering, dagbok skriving og/eller ferie og Julebok skriving. Men alt det handlet/handler om alle oss 4-5, hennysway er på en måte en ny start. Den handler om hvordan jeg ser livet og det som er rundt meg, hva det gjør med meg som menneske og hvordan naturen og det som er i den er mer enn nok for å ha et friskt, godt og lykkelig liv. Du må bare stoppe opp og se!!
Benjamin sitt øye ser
Jeg er stolt av bloggen, den har blitt akkurat det jeg ønsket. Og jeg har utømmelig av innlegge som venter på å bli levende for de som ønsker å lese dem. Og om det er få eller ingen, spiller ikke det så stor rolle for meg heller, for først og fremst handler den om min reise tilbake til livet slik jeg kjente det før, den handler om å lære nye ting, om å gjøre meg selv oppmerksom på hvor heldig jeg er. Den handler om å ta ansvar for egen helse, eget liv og egne valg… og det er nettopp det jeg gjør nå i 2023.
Det gleder meg at jeg har lesere over hele verden, faktisk hele 45 land bruker translate og oversetter min blogg, det gjør meg ydmyk og glad.
Så tusen takk alle dere som leser, ser på bilder og blir med meg og Henrik på våre hverdagsgleder, det betyr mye for meg.
Takk til Gjengangeren og Bjørn for at dere faktisk ønsket å skrive om bloggen, det betyr også veldig mye. Trodde kanskje ikke min lille by ville bry seg om mine hverdagsgleder, og bare det gleder meg enormt. Det har vært altfor mye trist om oss i avisene de siste årene men nå med bloggen og Henrik sin skole er det endelig masse positiv energi rundt oss i Horten også, tusen takk.
Men Bjørn… du må aldri ta bilder av tykke, eldre damer sittende eller nedenfra hahahahaha ❤️. Endelig skulle jeg få oppleve å bli midtsidepike i en nyhetsavis, synd det ikke var for 30 år og 30 kg siden 🤣😂 sannheten er at det koster å kose seg, det merkes at man kun fokuserer på ja til livets goder……
Men fra spøk til alvor, takk gjengangeren og Bjørn Nilsen for at dere spurte om å skrive om bloggen, det betyr veldig mye for meg at noen mener at det jeg når gjør, kan ha betydning for flere enn meg.🥰 Jeg ville aldri turt å spørre selv, tryggere å bli lest rundt i verden enn i lille Horten som ikke alltid har vært #hortenlove for meg og min familie.
Under finner du andre innlegg som kan være av interesse
Thai Freedom House eller TFH, er et språk- og kunstlæringssenter for flyktninger fra Burma og urfolk i Thailand som ligger i Chiang Mai, Thailand. De er ikke government eller sekterisk tilknyttet. Hvis du er interessert i å donere eller frivillig arbeid, vennligst se vår hjemmeside: www.thaifreedomhouse.org eller e-post lisa@thaifreedomhouse.org. Takk!
Siden 2010 har vi støttet Thai freedom House. (en del av Freebird cafe), våre bilder er tatt fra det tidligere stedet de holdt til i Chiang Mai.
Nå finner du de: 14 Sirimankalajarn Soi 9 , Chiang Mai, Thailand, 50200 Doi Suthep, Chiang Mai, Thailand · Chiang Mai Province
Siden grunnleggelsen i 2005, av Lisa Nesser, har Thai Freedom House utviklet seg fra et grunnleggende utdanningssenter til et komplett ressurssenter med et sosialt foretak som dekker de varierte behovene til landets befolkning av flyktninger fra Burma og minoritetsgrupper i Thailand. De tilbyr følgende tjenester: Aktuelle prosjekter nå er: Fødsel og tidlig barndoms-utvikling Språk- og kunstsenter Høyere utdanning Tenåringslederskapsprosjekt Yoga og meditasjon Shan kulturelt bevaringsprosjekt Sy- og håndverksprosjekt Tempelskoler Bibliotekprosjektet Lærer trening Frivillig- og praksisplasseringsprogram
Dette er et av de prosjektetene vi har støttet aller lengst, og den jobben Lisa har lagt ned for blant annet burmesiske flyktninger og minoritetsgrupper i Thailand, er helt enorm. Hvis du virkelig vil være med på et prosjekt som endrer mange barn, unge og familiers liv, så er det Thai freedom House du bør lese om. Thai freedom House driver også en kafe ved navn Freebirdcafe (se eget innlegg som erlinket til under) og en bruktbutikk i samme bygning som de driver skole og de andre prosjektene under.
Jeg legger ved link til deres side, her kan du også donere penger om du ønsker å bidra: (finn informasjon på deres facebook side.)
