Det er lettere å skrive om noe eller noen som gleder meg, noe jeg ønsker å dele, noe som gir meg håp og som gir meg tilfredshet.
Og du vår kjæreste Benjamin er det lett å skrive om, selv om hjerte gråter, er kjærligheten så mye større enn sorgen.
Det at du Benjamin skulle blitt 27 år i dag er bare trist og rart å tenke på, men jeg har lovet meg selv at bursdagene dine skal handle om det du har vært, det vi har opplevd sammen både som familie men også bare som du og meg. Tillate meg selv å fantasere litt rundt hva du ville gjort og hvor du ville vært akkurat nå.
Det var superlangdag i Horten denne tropesommeren i 1997, Henrik, Naomi, Tante Renee, Matteus og jeg gikk rundt å kikket på alle bodene og de små karusellene på torvet.
Det var uutholdelig varmt og tungt, du var klar for å se verden og jeg visste det var rett før.
Men at det her, rett på torvet i Horten skulle starte visste jeg ikke når vi tok turen til byen.
Men der midt på torvet gikk altså vannet, du var klar for å ha resten av sommeren ute med oss.
Jeg stresset ikke så mye over det, jeg tenkte at dette tar uansett tid så det er bare å nyte sommerdagen noen timer til.
Jeg er heldigvis ganske rolig av meg i litt hektiske uforutsett situasjoner, jeg blir mer fattet og lavmælt, tro det eller ei hahaha, når jeg må ta beslutninger basert på det som skjer her og nå.
Så tante Renee tok hånd om Naomi, vi dro hjem pakket med oss baggen og tok turen bort til svigers for å ta en kopp kaffe før vi dro på sykehuset. Jeg visste at det kunne gå raskt når vannet først hadde gått men jeg kjente på kroppen at dette kom til å ta litt tid.
Jeg stoler på egne instinkter og jeg stoler på min vurdering av det jeg opplever, og dette var nr 2 så jeg visste det var forventet av meg at jeg også ventet til det var startet ordentlig.
Det jeg ikke ønsket var å bli sendt hjem igjen.
Etterhvert befant vi oss på SIV, på et koselig rom med badekar og dobbelt seng. Denne gangen skulle det skje uten bedøvelse og i rolige omstendigheter.
Med vinduene på vidt gap og Øystein Sevåg, “Visual I” på høyttaleren, satt vi der med rekesmørbrød, rier og Se og Hør vitser.
Men selv ikke denne gangen skulle alt gå etter planen, under en av kontrollene hadde pulsen din føket i været, altså motsatt situasjon fra da Naomi ble født. Du hadde bæsjet inne i min mage, og nå stod begge våre liv i fare for forgiftning.
Smørbrød og alt vi bare minutter før hadde kost oss med måtte opp fra magesekken og sengen ble sendt i full fart ned til operasjonsbordet, til Henrik sin store skrekk.
Der stod han alene igjen med minner fra en ekstrem fødsel 3 år tidligere og flere spørsmålstegn enn svar….
Men etter en liten stund fikk pappa “keiseren” sin i armene, en frisk og rask plugg med et rolig vesen.
Du var så vakker, med store kloke øyne som søkte blikk kontakt ved første blikk. Jeg gledet meg så til å vise deg til din nydelige storesøster, for jeg visste at hun ville ta hånd om deg fra første stund, hun ville elske deg, beskytte deg og trygge deg.
Vi var aldri redd for sjalusi, det var ikke et personlighetstrekk din søster hadde.
Hun som deg var kun fylt med omsorg, kjærlighet og inkludering.
Som liten var du veldig stille og litt sjenert, du diltet alltid bak storesøster og gjorde aldri nye ting før hun hadde vist deg at det var trygt. Du hadde 100% tillit til at hun ville beskytte deg og sørge for at du var trygg.
Du var også en utrolig mammadalt, hang du ikke på armen, så holdt du deg godt fast i skjørtekanten. Du var aldri langt unna, alltid på jakt etter kos, kjærlighet og trygghet. Det var umulig for andre å passe deg, selv ikke pappa kunne være alene med deg lenge før du begynte å rope etter meg, men pappa var kreativ så for at jeg skulle kunne sove litt om morgenen bygde han gjerder så du ikke kunne stå foran soverommet å rope på meg med gråtkvalt stemme 😂🤣
Gjennom hele barneskolen var du ikke han som elsket å være organisator, du var mer tilfreds i bakgrunn. Du hadde enormt med venner og jenter som stadig skrev brev og banket på døren men du var mer opptatt av gutta, gaming og familien.
Du overnattet sjeldent borte, kun hos dine aller nærmeste venner, du ville helst ha alle overnattende her hos oss på ditt rom.
Og det var ikke mange helger fra du var 11 år til du ble nesten 19 år , at det ikke var en eller flere som overnattet her hos oss på ditt rom.
Men dere gutta gjorde sjeldent noe annet enn å game, skate/blade og trikse på trampolina. Det var aldri noe problem å ha dere her i huset, gode rolige gutter med gode verdier.
Du elsket musikk, helt fra før du kunne gå. Rytmer gjorde deg i godt humør men også veldig rolig.
Så det var ikke så rart for oss at du som 3 åring ønsket deg et ordentlig trommesett, det måtte bli band det.
Storesøster Naomi på vokal, Matteus, Emilie eller hvem det var som sjekket inn døren på rommet ditt måtte være med i dette bandet.
Du fant fort din rolle på ungdomsskolen, du ble klovnen, han som gjorde alt det andre ikke turde men som stort sett skapte latter hos både elever og lærere. Dette var din måte å holde sjenertheten unna, dette ble ditt image, aldri slem, aldri noe slossing men alltid humor med en smule alvor bak.
Et image du ofte prøvde å legge bak deg men kun fikk til når du var sammen med gutta dine, familien din og i Thailand.
Du var aldri Benjamin i Thailand, der var du Liam og det var den gutten som kunne få være litt i bakgrunnen og bare nerde med det han elsket aller mest.
Jeg kunnet skrevet side opp og side ned om deg, og det har jeg forsåvidt gjort også for dere begge. Både i utallige dagbøker, fotobøker og video/DVD kassetter/plater.
Og heldigvis for det, det er ofte disse tingene som redder meg fra dypet.
Selv om det også gjør vondt å se livet i øynene dine, bevegelsene dine og stemmen din, når jeg vet at alt det er borte.
Døden er virkelig den største kontrasten til deg og din personlighet.
Stillhet var noe man kun opplevde med deg de få timene i døgnet du sov, og det var ikke mange.
Du kunne sitte oppe dag og natt for å lage låter, trene på bass, piano og gitar.
Hvem 18 åringer har 200 låter liggende på PC, alle lagd av deg, både instrumentaler, tekst og vokal.
I dag hadde du nok ledd deg ihjel av alle disse låtene men for oss er dette en skatt, historien om deg, hvem du var og hva du stod for.
Og vi er alle så stolte av deg ❤️
Du har allikevel fått til så utrolig mye på så få år her hos oss, og det vitner om hvordan du levde. Alle dager var like viktige for deg, du hadde ikke tid til å sløse bort timene. Selv når du tok deg tid til å slappe av gikk bein og armer som trommestikker. Nye prosjekter vokste fram….
Det at du både vant mediaprisen og mottok kommunens kulturstipend som 16 åring, vitner om hvordan din framtid ville blitt hvis du hadde ønsket .
Din første jobb som lydtekniker ventet på deg bare 2 mnd. før du ble revet vekk.
Og prosjekter i Thailand med villhunder og skole var også planlagt men aldri gjennomført pga en annen manns raseri i rus.
Men vi skal feire livet ditt i dag vår kjære umistelige sønn, jeg som din mor er så utrolig glad for at jeg fikk låne deg, fikk oppleve din kjærlighet, din energi og ditt kloke snille vesen.
Du og din søster har lært meg å vise og ta imot kjærlighet, men det å elske så hardt og inderlig gjør også fryktelig vondt.
Jeg vet jeg snakker for alle, din søster, pappa, tanter, Onkler, besteforeldre og venner rundt om i Horten, Norge og i hele verden når jeg sier at savnet etter deg er stort.
Du har satt igjen tydlige fotavtrykk etter deg her i denne verden, ikke bare i alles hjerter og tanker men også på grunn av ditt tankesett, dine holdinger og dine verdier.
Og det er vi virkelig stolte av ❤️ du hadde ingen uvenner her på vår lille planet.
Liam 18 år 🎂
Jeg er sikker på at du sitter et eller annet sted også nå og diskuterer musikk, deler av din utømmelige kilde med kunnskap, kjærlighet og omsorg.
Jeg kan høre latteren og knistringen din og jeg kan se kroppen din riste så tårene triller nedover kinnene dine av latter.
Det er dette bilde jeg ser når jeg lukker øynene mine, smilet ditt, de kloke snille øynene dine og de varme trygge klemmene dine, som holder meg hardt inntil deg.
Og disse bildene kan ingen frarøve meg…., i din og min verden er du udødelig, og jeg gleder meg til vi møtes igjen.
Så kjære umistelige Benjamin Liam, hvor enn du befinner deg…, jeg kjenner energien din i dag.
Gratulerer så mye med 27 års dagen din 🎂 med vår tidsregning.
Vi gir tilbake ❤️