Hun sto der som sankthans sin egen vise,
med blomster i håret og roser i blikk.
Bålet danset i lokkene hennes,
som vinden løftet i rytmisk magikk.

Skulder mot skumring, varm ull mot sommer,
en stillhet som sang gjennom lyng og strand.
Hun var Ringshaugs midtsommerjente –
en drøm i flammer, en krans, en brann.

-Hennysway-

Midtsommer.🔥
– Når bålet møter blodet

Jeg står stille mens ilden slikker vinden,
og røyk møter minner jeg ikke helt visste at jeg bar på.
Noe gammelt våkner i meg –
ikke som ord, men som rytme.
Som jord.

Vi ofrer ikke lenger geiter.
Men vi ofrer fortsatt tid, drømmer, stillhet.
Vi lar noe gå – i håp om vekst.

Et blad i håret,
et gnist i brystet,
et spor av ask under neglene.

Kanskje er det det som er blotet nå.
-Hennysway-

Når flammene roer meg

Det er noe med flammer.
De danser uten å mase. De brenner uten å kreve.
En rolig kraft som får hjernen min til å slippe taket – og hjertet til å lytte.

Når bålet knitrer, senker noe seg i meg.
Tanker som før sto i kø, begynner å trekke seg stille tilbake.
Som om lyset fra flammen sier:
“Det holder nå. Bare sitt. Bare se.”

Jeg har lært meditasjon.
Men i kveld har jeg sett inn i bålet på Ringshaug –
og kjente at det var nok.
Nok til å finne roen dypt inne i meg selv.

Flammene minnet meg på at uro også kan forvandles.
At det som brenner, ikke alltid ødelegger –
noen ganger bare renser det.

Og idag trengte jeg nettopp det ❤