Van Gogh – et liv i farger
I gylne åkrer fant han ro,
men sjelen brant i mørkets bro.
Med blått og gult han skrev sin sang,
et hjerte stort, et liv så trangt.
I stjerners dans på himmelsk hav,
et evig savn, et stille krav.
Han så det lyset andre glemte,
og lot det skinne, lot det lempe.
Hans pensel skrek, hans farger gråt,
men solen lo i solsikkespråk.
Han malte stormer, malte sår,
men verden så ham ei i går.
Nå visker vinden i hans spor,
i kornets sus, i nattens flor.
Hans liv var kort, men fargene lever –
et evig pust som aldri svever.
-Hennysway-

Noen kunstnere maler det de ser. Andre maler det de føler. Og så finnes det Vincent van Gogh – en mann som malte selve livet, med all dets lengsel, sorg og skjønnhet.
Jeg husker første gang jeg så et av maleriene hans. Det var som om bildet pustet. Fargene danset, strøkene levde sitt eget liv, og jeg kjente noe i hjertet som ikke kunne forklares. Van Gogh malte ikke bare med penselen – han malte med sjelen sin.
Han så verden på en annen måte. Et enkelt kornåker ble til en symfoni av gylne bølger, en stjernehimmel ble et eventyr av blå virvler. Han så ikke bare lys og skygger, men hele følelsen av å være i øyeblikket. Jeg lurer ofte på hvordan han hadde det da han skapte disse bildene. Følte han glede? Eller var det smerten som drev ham?
“Stjernenatt” er et av de mest kjente verkene hans – og kanskje et av de mest magiske. Den dype blå natten, månen som lyser som et hjerte i mørket, og de ville, svevende stjernene. Det er som om natten synger. Og “Solsikker” – tenk å male noe så enkelt, men gjøre det til ren lidenskap! Solsikkene hans er ikke bare blomster, de er en eksplosjon av liv, nesten som om de strekker seg ut av lerretet og vil fange deg.

Van Gogh levde et turbulent liv, og han fikk aldri oppleve den anerkjennelsen han fortjente. Kanskje det er derfor jeg føler en slik ømhet for ham. Han var en mann som ga verden alt han hadde, men verden forsto ham ikke før det var for sent.
Men maleriene hans lever. De hvisker, synger, roper og trøster. De minner meg om at skjønnhet finnes overalt – i en kornåker, i en stjerneklar himmel, i en enkel vase med solsikker.
Og kanskje, innerst inne, er det det Vincent van Gogh ville fortelle oss: Se verden med hjertet.
Det er iallfall slik bildene hans forteller om verden og naturen
