Stikkordarkiv: #b9galleri

Karnyx – vokter av det glemte

Karnyx – Blomsterbæreren av Jern

I de eldste sangene, fra tiden da verden ennå var ung og voldsom, nevnes et navn som ikke ropes i kamp, men hviskes i etterklang: Karnyx.

Han ble ikke født – han ble smidd.

Av vrakrester etter kriger som ingen lenger husker.
Av verktøy som hadde tjent sitt siste slag.
Av jern som hadde sett både seier og tap.

Karnyx vandret alene gjennom ødelagte riker. Ikke som en kriger, men som et minne. Øynene hans så alt, men dømte ingenting.
Kroppen bar spor av ild og sveising, av brudd som var blitt til styrke.

I hånden bar han ikke et våpen, men en blomst.
En rød, rustet rosett fra en gammel vannkran.
Et symbol på liv der ingen forventet det.
Et tegn på at selv i en verden styrt av sverd, kunne noe annet overleve.

Det sies at der Karnyx sto stille, stilnet slagmarken.

At menn som levde av krig, kjente en uro de ikke kunne forklare.
For Karnyx minnet dem om noe farligere enn fiender: at alt kan forvandles.

At selv det ødelagte kan reise seg igjen.
Og kanskje vandrer han ennå.
Mellom verdener.
Mellom det som var, og det som kan bli.

Liker du slike skulpturer eller kunst?

Sjekk flere innlegg under b9galleri i menyen på forsiden, eller besøk
www.b9galleri, no for mer kunst og kunstgalleri.
Kunst og kurs av Henrik Ruud på B9galleri.

Dravok – den bøyde vandrer

Ingen vet hvem som først ga ham navn.
Det sies bare at han alltid var der – bøyd fremover, som om verden presset ham ned, men aldri fikk ham til å stoppe.

Dravok ble skapt av hender som ikke lenger finnes.
Av smeder som ville gi jernet utholdenhet, ikke raseri. Han ble ikke formet for seier, men for å overleve det som kom etter.

Da byene brant og kongene falt, var det ingen som hentet ham. Ingen som tok ansvar for det de hadde skapt.

Så Dravok begynte å gå.

Gjennom ødelagte dalfører, over steiner som bar spor av gamle slag, langs ruiner der guder en gang krevde offer.

Han går alltid fremoverbøyd – ikke i underkastelse, men i lytting. Som om jernet i kroppen hans hører på jorden, på minnene som ligger igjen etter krigene.

Lenken han drar etter seg er ikke en straff.
Den er et minne.
En rest av et løfte han aldri fikk lov til å bryte: å aldri bli stående stille.

I Conans verden har Dravok blitt en hvisking.
Barbarene sier at der han vandrer, ruster våpen raskere. At gamle mekanismer begynner å røre på seg når han passerer.
Noen mener han varsler undergang.
Andre sier han bare kommer dit undergangen allerede er bestemt.

Han angriper ikke først.
Men han avslutter det som ikke lenger burde fortsette.

Det fortelles at Conan en gang så ham i et fjellpass. De sto der et øyeblikk – kriger og vandrer – og ingen løftet våpen. Ikke av frykt. Men av forståelse. Noen kamper handler ikke om styrke, men om utholdenhet.

Dravok er ikke ond.
Han er ikke god.

Han er konsekvensen av menneskets vilje til å skape – og evne til å forlate.

Og han går fortsatt.


Skarneth – ruinmarkens lytter

I ruinmarkene der vinden aldri tier, lever det en skapning som ikke jager og ikke kjemper.
Den etterlater ingen fotspor som mennesker kan følge, og den roper aldri sitt navn.

De som kjenner landet, kaller den Skarneth.

Skarneth er lav av skikkelse, smidd av rust, sagblad og bøyde deler fra en verden som brøt sammen før minnene fikk navn. Kroppen er nær bakken, som om den alltid lytter etter noe dypere enn det øyet kan se. Den beveger seg sakte, nesten nølende, men stopper aldri.

Det sies at Skarneth ikke vokter ruiner for å beskytte dem, men for å høre dem.

Stein som har falt.
Verktøy som har mistet sine hender.

Riker som en gang sto, men aldri ble husket.
I kjevene bærer den ikke raseri, men tid.

I ryggen bærer den et sagblad, ikke som våpen, men som et minne om arbeid – om det som en gang bygget noe.

Skarneth angriper ikke.
Den venter.

Og når krigere har forlatt slagmarken, og ropet har dødd ut, er det Skarneth som blir igjen.
Lytter.
Samler.
Bevarer.

Noen sier at Skarneth følger Karnyx på avstand.
Andre sier at den alltid har vært der, lenge før voktere fikk navn.

Det eneste som er sikkert, er dette:
Der ruinene fortsatt hvisker, er Skarneth aldri langt unna.

Liker du kunstutrykket?

Ta en tur inn i B9galleri sin verden på www.b9galleri.no

Kharuun, Gnistenes Vitne

Denne skulpturen er født av det som en gang var slitt, glemt og forkastet. Gamle verktøy, rustne deler og industrielle fragmenter har fått nytt liv gjennom sveising, fantasi og håndverk.
Resultatet er et vesen som både virker lekent og rått, som om det har vandret rett ut av et verksted med egen vilje og personlighet.

På B9galleri hyller vi transformasjonen

Når rester blir ressurser, og når historie smeltes sammen til noe nytt. Da skapes fantasi.
Denne figuren minner oss om at skjønnhet ikke alltid er polert, noen ganger er den ru, skeiv og full av spor etter levd liv.

Et kunstverk som står stødig i sin egenart, og som fortsetter å fortelle historier til den som stopper opp og ser litt lenger.

Hvordan ble han Kharuun

Kharuun – Gnistenes vitne

Noen sier Kharuun ble smidd.
Andre sier han krøp ut av ilden.

Er han en demon?

I Conans verden finnes det demoner som bærer navn og guder som krever blod. Kharuun er ingen av delene.
Han er eldre enn løfter og yngre enn ruinene. Et vesen født i øyeblikket da mennesket forstod at metall kunne gjøre mer enn å bygge.

Kroppen hans er satt sammen av redskaper som har drept uten å vite det.
Nebbet står åpent som et sår, buet og skarpt, alltid i bevegelse. Ikke for å bite – men for å drikke inn stanken av beslutninger som ikke kan tas tilbake.
De som har sett ham på nært hold, sier at øynene hans aldri blunker. De venter.

Der smier brenner om natten uten grunn, der våpen smelter av seg selv, der menn våkner med blodsmak i munnen før slaget – der har Kharuun vært.

Han følger ikke hærene.
Hærene følger ham.

Når han står i ruinene av en by, høres det som om jernet hvisker. Gamle sverd vibrerer i jorden. Lenker strammer seg uten hender. Barbarene sier at Kharuun ikke skaper krig – han kaller den frem, slik demoner kaller på sine egne.

Conan har kjent nærværet hans. Ikke som frykt, men som en tung visshet. Som om noe usett stod bak ham og smilte uten munn mens han valgte å løfte sverdet.

Kharuun angriper ikke helter.
Han venter på dem.

Han er ikke ond i menneskelig forstand.
Han er verre.

Han er gnisten som vet at alt som blir smidd, til slutt vil kreve kjøtt.

Liker du dette?

Ta et besøk på www.b9galleri.no og besøk galleriet.
Der kan du se og lese historiene til alle de andre skulpturene fra smia.

Håndverk i hvert strøk – naturens egen signatur

Hos Hennysway handler alt om tid, nærvær og respekt for råvarene.

Vi tror på det ekte, det langsomme og det håndlagde – på magien som oppstår når naturen får være med i hele prosessen.

Tang hentes forsiktig langs stranden ved lavvann, renses for salt og tørkes i sol og vind før den males til et fint, mineralrikt pulver.

Soppen kjøpes fersk fra lokale produsenter, tørkes langsomt og males til et dypt, jordnært pulver med rik aroma.

Tamarind bearbeides med tålmodighet – nøttene inne i frukten tas ut for hånd, renses grundig, tørkes og males til et aromatisk tamarindpulver med frisk og syrlig karakter.

Hver detalj gjøres med tålmodighet og presisjon.

Dette er langsomme prosesser – men nettopp derfor bærer produktene våre en kvalitet og aroma du kan kjenne forskjellen på.

Fra såpene til krydderblandingene – alt har sin egen rytme, sitt særpreg og sitt Hennysway-hjerte.

💛 Naturen gir.
Vi foredler.
Du får smaken, duften og følelsen av ekte håndverk.

I Nettshoppen får du også kunst

https://hennysway.no/shop

Gå inn å ta en titt davel? 🤩 og si gjerne ifra om produkter du tenker jeg bør ha i Hennysway shoppen.

B9 galleri – Henrik maler med kaffe

🎨 Male med kaffe – naturens egen sepia

Å male med kaffe er som å skrive med tid.
Du bruker noe så hverdagslig som en kopp kaffe – og skaper kunst med varme toner, duft og sjel.

Dekorer keramikk og glass med tørkede blomster 🌸

Noen ganger trenger vi ikke mer enn en håndfull tørkede blomster og et enkelt stykke keramikk for å skape noe som føles nært og vakkert.
I B9galleri denne gangen lar jeg blomstene tale – i lag på glass, keramikk og sjel isteden for i mat, hage og medisin.
Hver dekorasjon blir et lite pusterom.
En bit sommer, bevart.🌸

Du trenger egentlig kun en pensel og decopage lim 🤩
Mitt favoritt decopagelim er fra Panduro og heter Mod Podge.
Men det finner mange typer og de billigste finner du på steder som Søstrene Grene blant annet.

Kan kjøpes både i blank og matt. Jeg foretrekker matt.

Dekorer keramikk og glass med tørkede blomster

Du trenger:
– Keramikk eller glass (kopper, potter, telysholdere, fat)
– Tørkede blomster (f.eks. prestekrage, fioler, lavendel, stemor)
– Decoupage-lim eller Mod Podge
– Pensel
– Eventuelt klar lakk for beskyttelse

Slik gjør du:

  1. Sørg for at overflaten du skal dekorere er ren og tørr.
  2. Legg blomsten forsiktig på ønsket sted.
  3. Pensle lim over blomsten og rundt kanten – bruk rolige strøk.
  4. La det tørke helt, og gjenta med et ekstra lag lim eller lakk.
  5. Tørk minst 24 timer før bruk.

Tips:
– Kombiner små og store blomster for et mer naturlig uttrykk.
– Fioler og stemor gir et nostalgisk preg på hvite blomsterpotter.
– Glasslykter blir ekstra vakre når lyset skinner gjennom blomsterbladene.

Bruksidéer:
– Personlige gaver
– Dekorative telysholdere til uteplassen
– Urne eller potte med sommerminner
– Servise med dine egne botaniske trykk

🌼 Det handler ikke om perfeksjon – men om å bevare et lite øyeblikk.


Akvarell – en stille samtale mellom vann og farge

Jeg begynte å male med akvarell fordi jeg trengte et sted å puste.
Ikke for å skape noe perfekt, men for å kjenne igjen stillheten i meg selv.

Akvarell er ikke kontroll.
Det er overgivelse.
Du kan planlegge linjer og lag, men vannet har sitt eget språk – og det er nettopp det som gjør det magisk.

Bilde av boka ‘Akvarell’, som lærer deg å male i fire steg med kreative prosjekter for nybegynnere.

Jeg har selv ikke brukt denne boken, jeg er en av de som liker å leke, bli kjent med mediet og bare finne ut ting selv, men for deg som ønsker å lære det grunnleggende anbefaler jeg deg å ta et kurs på for eksempel b9galleri (se lenger ned i innlegget) eller kjøpe deg en bok for nybegynnere.


💧 Tips til deg som vil begynne med akvarell:

1. La vannet gjøre jobben
Ikke prøv å «temme» fargen for mye. Akvarell handler om å se hva som skjer når pigmentet møter vann. Øv deg i å se, ikke fikse.

2. Start med få farger
Du trenger ikke hele regnbuen. Tre gode farger (f.eks. blå, gul og rød i naturlige nyanser) gir deg mer enn du aner.

3. Bruk papir som tåler vann
Vanlig papir krøller og mister flyten. Gå for akvarellpapir – gjerne 300 g – og se forskjellen det gir både i kontroll og resultat.

4. Ikke vær redd for det hvite
Det vakreste med akvarell er ofte det du ikke maler. Lyset. Pusterommene. Stillheten i papiret.

5. Mal stemninger, ikke detaljer
Et blad. En regndråpe. Et minne. Mal det du føler, ikke det du tror andre vil se.


🌿 Hvorfor jeg elsker akvarell:

Fordi det minner meg om livet.
Uforutsigbart. Skjørt. Vakkert.
Og fullt av nye sjanser hver gang du lar vannet flyte.

Vil anbefale deg å ta et av gratis kursene på B9galleri

https://kurs.b9galleri.no/category/gratis/bli-med-ut

🖌️ Utstyr du trenger for å starte med akvarellmaling:

1. Akvarellpapir (viktigst!)

  • Bruk tykt papir – minimum 300 g/m², gjerne kaldpresset (Cold Press).
  • Det tåler vann og gir struktur.
  • Finnes i blokker, ark eller spiralbøker.
    🪷 Tips: Start med ark du ikke er redd for å «ødelegge» – det gir frihet.

2. Akvarellmaling

  • Du kan velge mellom:
    • Tuber – mer pigment, mer fleksibilitet
    • Pans (fast farge i boks) – praktisk og ryddig
  • Start med et grunnsett (6–12 farger) – og bli kjent med hvordan du blander.

🎨 Grunnfarger å ha:
Indigo, ultramarin blå, quinacridone rose, burnt sienna, lemon yellow, sap green.


3. Pensler

  • En rund pensel i størrelse 6 eller 8 er perfekt for det meste.
  • Ha også en mindre detaljpensel og en mjuk flat pensel for større flater eller fukt.

🌿 Du trenger ikke mange – men du trenger en som holder godt på vann.


4. Vannbeholder og tørkepapir

  • Ett glass til å skylle, ett til rent vann (hvis du vil være nøye).
  • Tørkepapir eller en fille er gull verdt for å tørke penselen eller trekke opp feil.

5. Palett

  • Du kan bruke en vanlig hvit tallerken i porselen eller en palett med rom.
  • Du trenger plass til å blande og kontrollere farge + vannmengde.

6. Blyant og viskelær (valgfritt)

  • Til lette skisser – men vær forsiktig med trykket!
  • Bruk et mykt viskelær, ikke hardt.

💡 Ekstra gode tips for nybegynnere:

  • Mal vått i vått for myke overganger – legg vann først, så drypp farge.
  • Mal vått på tørt for mer kontroll og skarpe kanter.
  • Øv på fargeblanding – mange nyanser kommer fra bare 2 farger.
  • Ikke vær redd for å la det tørke og male lag på lag.
  • Feil blir ofte det vakreste – lær å elske uforutsigbarheten.
  • Bruk malingen som følelsesuttrykk, ikke bare til motiver.

Kreative ideer for 17. mai feiring – enkelt

Flagg-pynt med naturmaterialer

Bruk pinner, snor og stoff eller papir i rødt, hvitt og blått til å lage små norske flagg. Perfekt som bordpynt, i blomsterpotter eller i barnetoget!

Tips: Barn kan male med vannfarger eller bruke farget papir og lim.


🌼 2. Bordkort med vårblomster og tråd

Lag enkle bordkort av kraftpapir, skriv navn med hvit penn, og fest små buketter av forglemmegei, blåklokker eller hvitveis med hyssing.


🍓 3. Isbitbrett med bær og blomster

Lag dekorative isbiter med blåbær, bringebær og spiselige blomster (som stemorsblomst eller ringblomst). Perfekt til 17. mai-drikker – og super fotovennlig!


🥣 4. Lag egne 17. mai-skåler

Dekorer hvite papirskåler eller glass med rødt, hvitt og blått bånd – fyll dem med godteri, småkaker eller jordbær.


🎀 5. Hårbånd eller sløyfer i nasjonalfarger

Lag hårpynt eller sløyfer av tekstilbånd i rødt, hvitt og blått. Knyt dem i håret, rundt glass, servietter eller gaveposer.


🖍️ 6. Tegneark for barna

Print ut 17. mai-tema tegninger (flagg, barnetog, is, bunader) som barna kan fargelegge mens de venter på tog eller mat. Du kan også dele dem som printables på bloggen!


📸 7. Foto-vegg i hagen eller på terrassen

Lag en enkel fotovegg med flagg, ballonger og blomster. Heng opp et tøystykke eller laken som bakgrunn, og dekorer med 17. mai-elementer. Perfekt for minnerike bilder!

La alle gjester og familie ta bilder ved fotoveggen.

Ha en fantastisk 17 mai alle sammen

Vincent van Gogh – en sjel i farger

Van Gogh – et liv i farger

I gylne åkrer fant han ro,
men sjelen brant i mørkets bro.
Med blått og gult han skrev sin sang,
et hjerte stort, et liv så trangt.

I stjerners dans på himmelsk hav,
et evig savn, et stille krav.
Han så det lyset andre glemte,
og lot det skinne, lot det lempe.

Hans pensel skrek, hans farger gråt,
men solen lo i solsikkespråk.
Han malte stormer, malte sår,
men verden så ham ei i går.

Nå visker vinden i hans spor,
i kornets sus, i nattens flor.
Hans liv var kort, men fargene lever –
et evig pust som aldri svever.
-Hennysway-
Min og AI sin følelse av Van Gogh sine bilder

Noen kunstnere maler det de ser. Andre maler det de føler. Og så finnes det Vincent van Gogh – en mann som malte selve livet, med all dets lengsel, sorg og skjønnhet.

Jeg husker første gang jeg så et av maleriene hans. Det var som om bildet pustet. Fargene danset, strøkene levde sitt eget liv, og jeg kjente noe i hjertet som ikke kunne forklares. Van Gogh malte ikke bare med penselen – han malte med sjelen sin.

Han så verden på en annen måte. Et enkelt kornåker ble til en symfoni av gylne bølger, en stjernehimmel ble et eventyr av blå virvler. Han så ikke bare lys og skygger, men hele følelsen av å være i øyeblikket. Jeg lurer ofte på hvordan han hadde det da han skapte disse bildene. Følte han glede? Eller var det smerten som drev ham?

“Stjernenatt” er et av de mest kjente verkene hans – og kanskje et av de mest magiske. Den dype blå natten, månen som lyser som et hjerte i mørket, og de ville, svevende stjernene. Det er som om natten synger. Og “Solsikker” – tenk å male noe så enkelt, men gjøre det til ren lidenskap! Solsikkene hans er ikke bare blomster, de er en eksplosjon av liv, nesten som om de strekker seg ut av lerretet og vil fange deg.

Sun flowers

Van Gogh levde et turbulent liv, og han fikk aldri oppleve den anerkjennelsen han fortjente. Kanskje det er derfor jeg føler en slik ømhet for ham. Han var en mann som ga verden alt han hadde, men verden forsto ham ikke før det var for sent.

Men maleriene hans lever. De hvisker, synger, roper og trøster. De minner meg om at skjønnhet finnes overalt – i en kornåker, i en stjerneklar himmel, i en enkel vase med solsikker.

Og kanskje, innerst inne, er det det Vincent van Gogh ville fortelle oss: Se verden med hjertet.

Det er iallfall slik bildene hans forteller om verden og naturen

Claude Monet – en annen av mine favoritt kunstere, se innlegg.