Karnyx – Blomsterbæreren av Jern
I de eldste sangene, fra tiden da verden ennå var ung og voldsom, nevnes et navn som ikke ropes i kamp, men hviskes i etterklang: Karnyx.

Han ble ikke født – han ble smidd.
Av vrakrester etter kriger som ingen lenger husker.
Av verktøy som hadde tjent sitt siste slag.
Av jern som hadde sett både seier og tap.
Karnyx vandret alene gjennom ødelagte riker. Ikke som en kriger, men som et minne. Øynene hans så alt, men dømte ingenting.
Kroppen bar spor av ild og sveising, av brudd som var blitt til styrke.
I hånden bar han ikke et våpen, men en blomst.
En rød, rustet rosett fra en gammel vannkran.
Et symbol på liv der ingen forventet det.
Et tegn på at selv i en verden styrt av sverd, kunne noe annet overleve.
Det sies at der Karnyx sto stille, stilnet slagmarken.
At menn som levde av krig, kjente en uro de ikke kunne forklare.
For Karnyx minnet dem om noe farligere enn fiender: at alt kan forvandles.
At selv det ødelagte kan reise seg igjen.
Og kanskje vandrer han ennå.
Mellom verdener.
Mellom det som var, og det som kan bli.
Liker du slike skulpturer eller kunst?
Sjekk flere innlegg under b9galleri i menyen på forsiden, eller besøk
www.b9galleri, no for mer kunst og kunstgalleri.
Kunst og kurs av Henrik Ruud på B9galleri.







































