Stikkordarkiv: #autumnfood

Middagsretter, Mine favoritt oppskrifter, Produkter i nettbutikk - mat

Golden Brie-fylt kylling med honning-, balsamico- og lønneglasur

Legg igjen en kommentar

Et varmt, gyllent måltid for rolige kvelder og gode samtaler

Dette er en rett som føles som et lite løfte om luksus – uten å være komplisert. Saftig kylling fylt med smeltet brie, spinat og tranebær, glasert med honning, balsamico og lønnesirup.

Søtt, salt, kremet og dypt – akkurat slik Hennysway liker det.

Ingredienser (4 porsjoner)

4 store kyllingfileter, uten skinn og ben
ca. 170 g brie, skåret i skiver
1 kopp babyspinat
⅓ kopp tørkede tranebær
2 sjalottløk, finhakket
1 ts revet appelsinskall
2 ss olivenolje
½ ts grovkvernet sort pepper
½ ts røkt paprika
¾ ts salt

Glasur:

¼ kopp honning
3 ss balsamicoeddik
2 ss ekte lønnesirup
1 ss Dijon-sennep

Til pynt:

Frisk timian og rosmarin
Sprø salvieblader
Flaksalt eller Lysning fra Hennysway

Fremgangsmåte

Forvarm ovnen til 190 °C.
Smør en ildfast form lett.
Skjær en dyp lomme i hver kyllingfilet uten å skjære helt gjennom.

Varm olivenolje i en panne på middels varme.
Surr sjalottløk i 4–5 minutter til den er myk og karamellisert.
Tilsett spinat og la den falle sammen.

Ta pannen av varmen og rør inn tranebær og appelsinskall.
Fyll kyllingen med brie og spinatblandingen.
Fest eventuelt med tannpirkere.
Krydre utsiden med salt, pepper og røkt paprika.

Brun kyllingen i en ovnsfast panne på middels høy varme, ca. 2–3 minutter på hver side, til gyllen.
Visp sammen honning, balsamico, lønnesirup og Dijon.
Pensle rikelig over kyllingen.
Sett pannen i ovnen og stek i 18–22 minutter, til kyllingen er gjennomstekt og osten smeltet.
Drypp over ekstra glasur, pynt med urter, sprø salvie og litt flaksalt. Server varm.

Tid & næring

Forberedelse: 20 minutter
Steketid: 25 minutter
Total tid: 45 minutter
Energi: ca. 420 kcal per porsjon

Jeg elsker potetmos med litt tekstur til denne retten

🌿 Et hjerteslag fra Hennysway

Dette er en rett som inviterer til stillhet rundt bordet. Den typen stillhet som ikke er tom, men full av nærvær.
Når osten renner lett ut idet du skjærer, og sødmen fra glasuren møter det salte – da vet du at du har laget noe som handler om mer enn mat.

Det handler om å ta seg tid.

Lysning finner du i nettbutikken, dette er et urtesalt du neppe har smakt tidligere.

Hvis du prøver oppskriften, setter jeg pris på tilbakemelding fra deg 🤩

Middagsretter, Mine favoritt oppskrifter

🥘 Ferskt kjøtt og løksaus

Legg igjen en kommentar

Ingredienser (4 porsjoner)

ca. 1–1,2 kg ferskt kjøtt (okse- eller storfekjøtt, ofte bog eller høyrygg) 2–3 liter vann
2 ts salt
10–12 hele pepperkorn
2 laurbærblad (valgfritt)
2–3 løk, grovhakket til kraften

Til løksausen

3 store løk, hakket
3 ss smør
3 ss hvetemel
7–8 dl kraft (fra kjøttet)
Salt og pepper
(Evt. en skvett eddik eller noen dråper sitronsaft for syrlighet)
Litt sukker er også godt for balansen

Tilbehør

Kokte poteter
Kokte grønnsaker (ofte gulrot og kålrot)
Tyttebærsyltetøy

Fremgangsmåte

Kok kjøttet Legg kjøttet i en stor kjele, fyll opp med kaldt vann og kok opp.
Skum av underveis.
Tilsett salt, pepperkorn, laurbærblad og grovhakket løk.

La kjøttet trekke (ikke fosskoke) i ca. 1,5–2 timer, til det er mørt.
Lag løksausen Fres løkskiver i smør til de blir blanke og myke. Dryss over melet og rør godt.
Spe med varm kjøttkraft litt etter litt mens du rører, til du får en jevn saus.

La sausen småkoke 10–15 min.
Smak til med salt, pepper og eventuelt en liten skvett eddik for den gode, gamle smaken.

Servering: Skjær kjøttet i skiver og server med kokte poteter, grønnsaker, den deilige løksausen og tyttebærsyltetøy.

Dette er ekte husmannskost – varmt, mettende og fullt av smak! ❤️

👵✨ Gammeldags ferskt kjøtt og løksaus – på bestemors vis ✨👵

Når høsten kom, eller det var søndag og familien skulle samles rundt bordet, da satte vi på den store gryta. Kjøttet, gjerne bog eller høyrygg, ble lagt i kaldt vann og fikk stå og trekke lenge – ikke fosskoke, nei, da ble det seigt.
Mens det sto og småputret, fylte kjøkkenet seg med den gode duften av løk, pepperkorn og laurbærblad.

Så var det sausen – løksausen var liksom hele sjelen i retten. Løken skulle skjæres i ringer eller hakes og surres blank i godt smør før melet ble rørt inn.
Den måtte spees med kokekraften litt etter litt, mens man rørte jevnt og rolig, akkurat som man hadde lært av mor si.
Når den fikk småkoke og tykne, kunne man smake til med en klype salt, pepper, og kanskje en skvett eddik for å gi den den rette friskheten.

Kokte poteter hørte alltid til, gjerne sammen med gulrøtter og kålrot. Og aldri uten et lite skjeft tyttebærsyltetøy på tallerkenen – søtt mot det salte, det var prikken over i’en.

Så satt vi der rundt bordet, alle mette og fornøyde.
Det var ikke bare mat – det var varme, fellesskap og tradisjon på et fat.