I går kveld opplevde vi noe av det vakreste naturen kan gi oss – en måneformørkelse, også kalt blodmåne.
Henrik og jeg var ute og kjørte i mørket her i Hua Hin da vi plutselig la merke til at månen ikke så helt ut som vanlig. Den hadde fått en mørkere tone, og sakte begynte den å gløde i et rødlig lys.
Vi så på hverandre og skjønte med en gang hva som var i ferd med å skje.
Så vi gjorde det eneste riktige i øyeblikket – vi stoppet bilen.
Der sto vi langs veien i mørket og så opp mot himmelen. Jeg forsøkte å fange øyeblikket med kameraet, men det er ikke enkelt å fotografere månen i mørket, spesielt når den gradvis forsvinner inn i jordens skygge.
Bildene jeg fikk tatt viser ikke hele fenomenet, men de gir likevel et lite innblikk i hvordan dette ser ut fra jorden.
Noen ganger handler ikke et bilde om perfeksjon.
Det handler om øyeblikket man fikk oppleve.
Hva er egentlig en blodmåne?
En blodmåne oppstår under en total måneformørkelse.
Det skjer når solen, jorden og månen står nesten på en rett linje. Jorden ligger da mellom solen og månen, og jordens skygge faller over månen.
Når månen beveger seg inn i den mørkeste delen av jordens skygge, skjer noe fascinerende. Sollyset som passerer gjennom jordens atmosfære blir bøyd og filtrert – akkurat som ved en solnedgang. De blå fargene spres bort, mens de røde bølgelengdene slipper gjennom og treffer månen.
Derfor får månen den dype røde fargen som har gitt fenomenet navnet blodmåne.
Et stille øyeblikk under himmelen
Det er noe spesielt med slike øyeblikk.
Når man står der ute i mørket og ser opp på himmelen, blir verden plutselig litt større – og samtidig litt mer stille.
I noen minutter handler ingenting om planer eller hverdag.
Bare om himmelen.
Om månen.
Og om å få dele et lite øyeblikk av universet sammen.
