Det finnes ikke noe bedre enn å våkne av at solen skinner gjennom vinduet og varmer meg på kinnet. Og når det også er varmere på verandaene enn det er inne i stuen har dagen startet helt komplett 🙂 .
Etter en fantastisk egge frokost a`la Henrik, en samtale med kråkeparet i pæretreet og rykende varm kaffe med Sade på øret, var egentlig dagen allerede komplett for mitt vedkommende.
Men vi har veldig godt av litt aktivitet begge to, så vi bestemte oss for å ta kyststien i Stokke – Melsomvik, denne gang starte motsatt vei, altså fra båthavnen i Melsomvik. På vei ut mot Melsomvik var det skiltet til et loppemarked på Vear.
Loppemarked på Vear
Jeg elsker loppemarkeder, har gjort det siden før jeg kunne gå. Loppemarked er bare gode minner for meg, kvalitetstid med min mormor Morsei, mamma, tante, søster og kusine. Barkåker (Nauen) var mitt favoritt loppemarked.., ingenting slo dette når jeg var liten. Jeg var så heldig å ha en mor som kunne trylle med gamle klær, hun sydde de vakreste antrekk til hele familien med alt hun kunne finne på slike loppemarkeder, absolutt ingenting var umulig for henne og med en perfeksjon var det sømmer bedre enn kjøpte plagg hadde.
Og for at vi ikke skulle bli flaue over hjemmesydde klær, sprettet hun av de populære merkene på gamle bukser, jakker og t-skjorter og sydde de på våre nye plagg. Fantastiske plagg som ingen andre hadde 🙂 jeg er så takknemlig for dette i dag, hun var fantastisk flink med alt håndarbeid, akkurat som min Morsei og min farmor. Jeg er utrolig takknemlig for at noe av denne kunskapen har smittet over på meg og min datter 🙂
Men poenget mitt, var at vi fant noen flotte skatter her på Vear, alt kostet kun 10 kr og alt skulle bort. Vi fikk med oss store gamle gullrammer, en munk reproduksjon av Trøst og en nydelig keramikk bolle med oliven/mosegrønn lasur til 5 kr. Fornøyde med skattene kjørte vi videre ut mot Smedodden.
Vi kjørte først feil og parkerte ved en parkeringsplass som skulle tilhøre kyststien men etter svette rygger og vonde hofter fant vi ut at vi ikke var i nærheten av Melsomvik båthavn. Når vi derimot kom tilbake til bilen, oppdaget vi et skilt som pekte 800 meter lengre bort for å følge kyststien.
Da var det bare å ta fram google – maps og holde seg til kjøre beskrivelsen fra den, denne gangen :). Ingen tur er forgjeves, så vi koste oss på ukjente stier og fikk oss en ekstra tur i det vanvittige sommerværet. Naturen er bare så vakker her inne i skogen, skyggene danser, små bekker sildrer og blinker. Hvite tepper med hvitveis og høylytte småfulger som markerer sin plass, sitt tre. Man kan ikke være annet enn lykkelig over å få oppleve slike dager.
Nå har vi funnet ut at vi har fått oss et favorittsted her ute på Melsomvik, denne kyststien har alt det vi setter pris på, skog, svaberg, sjøvann, fantastiske strender og mange idylliske små gjemmesteder overalt fra smedodden og helt til Brunstad. Du kan være helt for deg selv og du kan dra med hele familien og kose deg fra morgen til kveld.
Melsomvik badeplass – Plassane, Smedodden og Sandbånn
Ikke bare får du en flott tur her, der er også flere flotte naturlige sandstrender og litt svaberg. Det er et ypperlig sted for piknik og bading en fin vår/sommerdag, ja det var faktisk flere som badet i dag 22. April. Området fikk også en betydelig oppgradering våren 2015 – bl. a. med et flott nytt stupetårn. (se bilde)
Dette er stedet har alt å tilby deg, så selv om jeg elsker kyststien i Horten er denne kyststien et alternativ, og en frisk pust i minnebanken.
Nydelig utsikt, rikt med fuglearter, sommerfuglarter og mye spennende i fjæra
Jeg vender stadig tilbake til Møringa, det er noe med lyset der nede. Lyset, kontrastene og fargene.
Møringa er kanskje først og fremst en populær strand for mange, jeg har aldri selv badet akkurat her men den er også en del av kyststien.
Men dette er stedet jeg oppsøker når jeg jakter på det som for meg er gull. Jeg har skrevet om det før og det er kanskje sånn at vi alle skulle vært foruten skrap og søppel på disse fantastiske strendene men jeg oppsøker disse stedene fordi det er så utrolig mye fint man kan bruke akkurat slikt avfall til og det kan også faktisk bare være vakkert å se på, sånn som her på Møringa. Det jeg leter etter er gammelt glass, gammelt frostet strandslipt glass. Og akkurat dette gullet er det masse av nede ved Møringa, glass som også må være utrolig gammelt, glass på opptil 1 cm tykkelse i ulike farger og med ulike overflater.
Glass til prosjekt materialbildeHistorisk glass til nyskapende bilder
Så selv om Møringa i dag først og fremst er en fantastisk strand langs kyststien, kan man heller ikke la være å dykke litt tilbake i historien. For hvorfor finner jeg alt dette glasset?, alle de fantastiske mursteinene?, skimter nedgrodde grunnmurer inn i skogen og ser vogn-skinner helt ned under vannflaten her?.
Jeg vet at mange som meg tenker andre verdenskrig når de hører om Festningen, Karljohansvern, Falkensten batteri osv. Horten har kanskje ikke vært flinke nok til å fortelle alle historiene fra tiden før andre verdenskrig, eller fra tiden før stedene ble kjente stedsnavn som i dag eller kanskje det bare er meg som ikke har fulgt godt nok med i timene. Folk går forbi bygninger og batterier, ser årstallene på veggene men det er ikke alltid at man kobler at bygg fra 1800 tallet og opp til 1920 tallet ikke har noe som helst å gjøre med andre verdens krig, annet enn at Tyskerne tok de fra oss og moderniserte de da.
Kanskje heller ikke så interessant for alle men for meg er det veldig interessant, jeg elsker å bare sette meg ned på en krakk ved skogsstien eller en stein ved strandlinja og bare føle stedet jeg er på, se for meg hvordan livet var akkurat her, hvordan var det før alle disse kjente bygningen ble reist og hvordan var det de opprinnelige bygningene ble brukt , før de ble tatt i bruk av andre som for eksempel Tyskerne.
Siden det er ganske lite å finne for hobby historikere som meg, bruker jeg ofte litt tid på akkurat det. Jeg har så lyst til å gjøre alle de stedene jeg besøker levende igjen, gi andre muligheten til å se kjente steder på nytt, med nye øyne og kanskje mest av alt få nye generasjoner til bli interessert i lokalhistorien fra stedene de tror de kjenner like godt som sin egen bakhage. Rett og slett dele litt av det som gir meg glede og mening. Men også lære meg selv og andre å sette pris på, ta vare på og ikke minst være stolte av alt det vakre, unike vi har rundt oss her i vår lille by, helt gratis for alle å oppleve. Historisk sett er Horten en by alle burde ha lyst til å besøke, og går man tilbake i tid var det nettopp det alle gjorde, Horten/Borre var jo en av landets aller første og største byer, faktisk helt tilbake til steinalderen bodde det grupper av mennesker her i nærområdene. Akkurat det synes jeg vi burde bli litt mer nysgjerrige på,
Horten/Borre må tilbake på kartet, la oss sammen sette det på kartet igjen, bring lokalhistorien inn i alle klasserom og bruk alt det nærmiljøet har å by på, helt gratis. Og da mener jeg alt, ikke bare vikingtid og andre verdenskrig men også tiden før, imellom og etter… Gjøre det gøy å lære igjen, det er mitt håp, alle skoler i Horten har tilgang på enormt mange ulike klasse rom uten for skolen vegger, for både historie, naturfag, samfunnsfag, ja faktisk alle fag 🙂
MøringaMøringa
Hva er det jeg nå har lært om Møringa?, flere av dere vet sikkert mye mer enn meg om dette stedet, og gjør dere det, så setter jeg virkelig pris på tilbakemeldinger jeg kan fylle på med her 🙂 Siden jeg ikke skriver en lokal historiebok men bare ønsker å dele mine opplevelser har jeg det privilegium at jeg også kun tar med de tingene jeg selv finner interessante å dele, de historiene som får meg til å reise litt tilbake i tid, bli nyskjerrig og som jeg selv lærer litt av.
Hvis vi går tilbake til 1800 tallet da, jeg oppdaget noe interessant da jeg kom over et gammelt innlegg fra forsvarsbygg. Møringa var altså opprinnelig landingsplass for det gamle ferjestedet i Horten. Hovedbrygga lå på østsiden ut mot Oslofjorden men det var også en brygge på vestsiden inn i Stjertebukta, den brygga ble brukt når det var ekstra sterk vind og bølger.
Ellers så var det ikke så mye annet her på den tiden, det lå noen sjøboder her, et lite bakeri i tillegg til boliger for ferjemann og husmann. Resten av Møringa ble brukt som beiteområder på den tiden. Det er lite spor etter denne tiden nede på Møringa men så ser jeg akkurat det jeg var ute etter, nemlig en overgrodd grunnmur rett ved skogsgrensen. Og akkurat denne grunnmuren jeg hadde skimtet der under mosen, sies det skal være restene etter det gamle ferjeleiet på Møringa.
Når forsvaret tok over Møringa, var det kun disse bryggene og bygningene de først tok i bruk, resten av plassen rundt brukte også de som beiteområder.
Det var først ved slutten av 1800 tallet at den store utbyggingen slo fart medblant annet Batteriet på Møringa i 1870 årene. Fram til ca 1930 økte aktiviteten der nede, 1915-1925 ble montasjehallen for sjøfly og maskinverkstedet oppført, men det var fra 1925-1939 ble de fleste bygningen slik vi ser de idag, ble oppført. Kontorbygningene, monteringshallen og torpedoflyhangaren på Vealøs blant noen.
Kalkovnene på Møringa er også ganske unike, de sies å være de eneste som er bevarte i Norge tilknyttet en byggeplass, for det var derfor de ble satt opp, for å reise alle de bygninger og festningsverk du nå ser ved og rundt stedene ved Møringa (Karljohansvern). Disse dampdrevne kalkmøllene ble oppført i 1852 og 1854.
Den eldste kalkovnen ble restaurert og delvis rekonstruert i 2001.
Grunnen til at jeg deler akkurat dette, er at uansett hvor jeg leser om Karljohansvern er det andre verdens krig som ofte blir nevnt som opprinnelsen til stedet og bygningene, batteriet, hangaren osv. Dette er jo ikke riktig, så det gir mening og glede for meg å dele bitte litte grann historie om stedet fra før andre verdenskrig. Før jeg avslutter min lille lokalhistorie time kan jeg jo selvfølgelig ikke hoppe over andre verdenskrig, men jeg har funnet noen unike bilder fra Møringa, tatt av Tyskere selv. Og selv i denne mørke historiske tiden, ser Møringa akkurat like vakker ut i svart hvitt som den gjør i farger. Og det tror jeg også denne soldaten tenker når han ser utover Oslofjorden og inn mot vår vakre kystlinje. Han tenker sikkert at Horten har en fantastisk natur å by på, og akkurat det er vi to enige i, han og jeg om ikke annet.
Foto Rolf Lund – Facebook Horten i bilder
Og det er også her på Møringa de Russiske krigsfangene ble holdt til fange, russerleiren lå faktisk i bukten før Batteriet (Hortenstangen). Og disse fangene med flere, var nettopp de som hentet steinblokkene fra Adalsborgen, oppgraderte festningen og også mange andre bygg slik vi ser de i dag. Hvis det er av interesse er det bare å lese disse innleggene, jeg legger link til de nederst på siden her.
Men jeg er jo først og fremst ute etter det som fyller meg med glede og livsmotivasjon, så da må jeg la krigen bli liggene. Den er det skrevet mer enn nok om for de som er interesserte i akkurat den.
Min skattejakt fortsetter på dette vakre stedet…..
Opphalingsstripe for sjøflyOpphalingsstripe for sjøfly
Henrik fortsetter også sitt arbeid med nye spennende prosjekter og oppgaver for de som tar kurs i tegning og nå etterhvert maling inne på b9galleri skolen. Det er alltid morsomt å se om han og jeg leter etter de samme utsnittene når vi er sammen ute i naturen. Jeg med kameralinsa og han med utsnitt-hjelperen, papir og blyant, ofte er det faktisk de samme motivene vi begge tiltrekkes av. 🙂 Det er mye spennende som skjer på Henriks skole, så om du er nysgjerrig, eller om du ønsker å bli en god tegner og/eller maler, burde du registrere deg på b9galleri skolen, det er helt gratis å registrere seg. Plutselig så kommer akkurat det kurset du trenger eller ønsker å bli med på.
Festningen og Møringa med utsnitts-hjelperSkissene er klare, akvarellfargene venterAkvarell av Henrik
Fra skisse blir til akvarell
Tilbake sitter jeg igjen med mange gode følelser, opplevelser og sanseinntrykk fra denne deilige dagen nede på Møringa og jeg håper at dere som leser også har kost dere med egne og mine opplevelser gjennom helgen.
En ensom majestet mot nye mål
Lurer du kanskje litt på hva jeg skal bruke alt glasset til?, planen er å lage bilder når jeg har fått nok glass. De kommer jeg nok til å dele etterhvert, både her og på B9 galleri på facebook. Så istedenfor å tenke på glass som noe farlig og stykt kan du også tenke på det som noe vakkert..
Det var utrolig deilig å våkne uten å fryse i dag, og selv om tåken lå tykt over Oslofjorden lokket fuglekvitret meg ut på tur. Det er noe magisk med tåke, alle historier du lager inne i hodet blir plutselig litt mer skumle. Da passet det bra med en tur opp på festningen, det stedet har mange historier å fortelle meg tenkte jeg.
Jeg har selv ikke noe forhold til festningen, eller fest-ringen :). Jeg vokste selv opp på Borre, så jeg mistet den tidlige ungdomshistorien flere hortensere har fra dette stedet, et av Hortens mest kjente rekreasjonssted, eller som ungdommen fra min tid kalte det, det beste feste stedet sammen med Løvøya. Så i dag var det faktisk første gang jeg tok turen dit, og turen skuffet ikke. Stedet hadde mange historier å fortelle meg, noen spennende historier fra langt tilbake i tid og andre som kanskje ikke har noe som helt med virkeligheten å gjøre.
Batteriet* stod ferdig allerede i 1930 med standplass til 8 kanoner som alle var adskilt av traverser (Innebygd dekkende ammunisjons-magasiner).
3.travers – kommandostillingkanonene*Utsikt fra festningenUtkikstårnet
I den tredje traversen ble det anlagt en kommandostilling (se bilde). Batteriet* dekker hele området fra Oslofjorden til Vassbånn ved Borrevannet i en nøye konstruert bue. Hvis du ikke vet hvor Vassbånn er kan du lese innlegget under.
Jeg blir alltid nyskjerrig på hvorfor slike batterier, festninger og borger har blitt bygd, hva er historien. Hvem var det hortenserne forsvarte seg mot ? og hvorfor var festningen så viktig ?
1903 stod det ferdig og det var ikke tilfeldig for i 1905 kom unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige, og det var derfor festningen ble bygd, nettopp for at Norge skulle kunne være forberedt dersom alt ikke gikk etter planen. Batteriet var en del av både karljohansvern og falkensten batteri, og med den dekningen festningen da hadde der 106 m.o.h. fra Oslofjorden til Vassbånn var det sammen med Falkensten batteriet strategisk plassert for å forsvare landsiden. Men som vi alle vet ble det jo ikke noe behov for kamper den gangen og festningen har endret seg etter den tiden, hvem endret festningen etter dette?
Unionsoppløsningen fra Sverige regnes fra november 1904 til 26. oktober 1905
Jeg er kanskje litt over middels glad i historie og sammen med gleden av å observere steder, naturen og det som er rundt har jeg en trang til å forsøke å sette meg inn i tiden og historiene stedene jeg besøker har. Noen steder har mange historier, og noen steder har ingen historier nedtegnet. Men her er jeg da i 2023…, og selv om ikke historier alltid er nedfelte, betyr det ikke at stedene ikke kan dele historiene sine selv med deg og meg.
3. Travers – kommandostilling
Men historien på festningen fortsetter videre, det var behov for å ha dette forsvaret aktivt også i mellomkrigsårene. Men så kom andre verdenskrig også til Horten, og med vår plassering i Oslofjorden og flere militære installasjoner allerede opprettet, ble det mange historier fra denne tiden, der Horten fikk/hadde en stor rolle.
Jeg har vært så heldig å ha en fantastisk farmor som i timevis har fortalt meg og så vår sønn Benjamin, om hvordan det var å bo og vokse opp i Horten under andre verdenskrig, alt fra frykt og begrensninger, til det å bli fratatt all frihet og mulighet til å bare være et barn.
Ja vår Benjamin lagde faktisk et radiointervju om andre verdenskrig på ungdomsskolen med oldemor sine historier, fra hvordan det var å være barn/ungdom i Horten under krigen. Han selv og klassen fikk med dette intervjuet en historie time de sannsynligvis ikke kommer til å glemme så fort som kapitlene i historieboken om selve krigen.
Det var som om hun fortalte om livet fra en helt annen verdensdel. Men spesielt historiene fra andre verdenskrig i Horten fortalt av egne familiemedlemmer, som selv opplevde dette er noe jeg anbefaler alle å sette av tid til. Jeg tror at slike historier gir mer forståelse og fester seg i hjerte og sjel, mer enn historiebøkene på skolen klarer, samtidig som alle får ta del i egen slekts fortid og kanskje forstår mer hvor de kommer fra.
Tilbake til festningen og Tyskerne, de fant også festningen nyttig, de oppgraderte og bygde flere nye installasjoner der. Blant annet bygget de et stort fjellanlegg under selve batteriet med underjordiske rom. De bygde også et flakbatteri, fundamentet på denne finnes fortsatt ved foten av utkikkstårnet.
Men det historien ikke skriver så mye om er at de som egentlig stod bak denne utbyggingen var russiske fanger, fanger som ellers ble holdt fanget i en fangeleir nede på Møringa, sørvest for batteriet der nede. Men det kan du lese mer om i innlegget om Møringa, hvis du er interessert i historier fra andre verdenskrig, i det innlegget vil du også finne unike bilder tatt av Tyske soldater fra andre verdenskrig som bodde i brakkene ned på Bromsjordet* imens de okkuperte Horten og holdt til nede ved Møringa.
Grønt står for natur og vår, liv og fruktbarhet.
Og jeg er opptatt av å fylle meg selv med all den positive energien jeg klarer å finne, selv med mange tunge år i sorg har naturen alltid vært det stedet jeg har funnet ro, energi og glede. Naturen, fargene, kontrastene, skyggene og lydene er den aller beste medisin for psykisk uhelse, jeg anbefaler alle å bruke den reseptfrie medisinen som kalles skogbading. Den medisinen har ingen bivirkninger og avhengigheten er bare helsefrembringende…
Alle farger, trær og vekster blir ekstra vakre i tåke, og selv om trærne fortsatt er nakne og fuglene så vidt har begynt å kvitre om vår, er det absolutt vakkert også i denne lengte tiden, jeg må bare grave litt dypere etter lysten til å krype ut av det varme teppet i sofaen. Men jeg har aldri angret på det, alle disse historiene, opplevelsene og bildene, er akkurat den hverdagsgleden og livsmotivasjonen jeg trenger på dager der viljen er ekstra sta.
Henrik skisser til oppgaver han forbereder til et av de nye kursene på: Utsnitts-hjelperutsnitts-hjelper
kurs.b9galleri.no Link til B9galleri Skolen som du ser i grønt over, er for deg og meg som ønsker å lære det det vi alle engang tok som en selvfølge. Registrer deg helt gratis og se hva som er og hva som kommer av kurs, fysiske møter i naturen samt triks og tips av Henrik Ruud.
Skisser med blyant, forbereder en ny oppgave til malekurs ved bruk av utsnitts-hjelper, dette hjelpemiddelet er godt beskrevet i tegne kurset som ligger på b9galleri skolen nå. Turen fra Møringa kan du lese om i eget innlegg .
Det var også noe annet som ga meg inspirasjon i dag på festningen, det er jo som jeg skrev overet av Hortens mest besøkte rekreasjonssteder, med stor bålplass og spennende boltringsplass for store og små. Men midt imellom alle disse historiske elementer finner du altså Holtan Discgolf park, tenk på hva denne parken kan brukes til av familier eller klasser på tur. Discgolf i seg selv er jo utrolig morsomt men hva med å kombinere dette med historie læring? en slags orienterings løype, der festningen er hovedpersonen og discgolfen kan brukes til læring, historiene fra unionsoppløsningen og andre verdenskrig i Horten ville nok kanskje ikke gått i glemmeboken like fort som den gjør inne i et klasse rom. Bra som familie quiz i påsken for familier også kanskje, dette kan jo gjøres overalt i naturen? 🙂
Holtan Discgolf park
Nå letter tåken på festningen og vi vender nesen mot Møringa på jakt etter gull.
*For dere som kanskje vil vite noe om selve kanonene på festningen, så har jeg funnet ut at disse er lagd i Belgia. De er 10,5 cm Cockerill- Nordenfelt M/1904 kanoner, selv om det ikke forteller meg noe, kan det jo være at noen av mine lesere er interessert i dette, så da vet vi alle det nå. 🙂
Etter tips fra en av dere lesere av bloggen, gikk turen i dag til Adalsborgen. Helt nytt sted for meg, har verken sett eller hørt om dette stedet før, det har jeg kanskje men ingen ting om disse historiene har iallfall festet seg før i dag.
Ofte skulle jeg ønske det bare var mulig å ta tidsreiser istedenfor gåturer, da hadde jeg fått historien både tidsriktig og uten antagelser og tolkninger, samtidig som jeg ikke heller hadde trengt å gjette på alt jeg ser.
Men det er kanskje det som er litt spennende også, for det gir jo både meg og deg en mulighet til selv å føle, reflektere og gruble over historiene fra stedet. Det du ser og hva/hvordan dette har blitt brukt eller levd med og i. Forestille meg samfunnet, samtaler som ble holdt, konflikter og alt det et annet liv fra de ulike tidsepoker inneholder.
Jeg må ærlig si at det ikke er mye her som minner meg om en mektig festningsborg, hadde jeg ikke visst det hadde jeg aldri sett det. Men når jeg vet det, er det mye lettere å forestille seg hvordan det må ha sett ut her fra 800 f.kr og fram til andre verdenskrig.
Bygdeborgene* var primitive festningsanlegg, anlagt på små og bratte fjelltopper som var utilgjengelige fra flere kanter. Bygdeborgene forklares vanligvis som midlertidige tilfluktssteder under urolige forhold i jernalderen, dels som festningsanlegg i utkantene av de gamle riker. (Midgard ?)
Noen var i bruk fra yngre bronsealder, cirka 800 år før vår tidsregning, men de er fra romertiden og folkevandringstiden, og noen var i bruk helt opp mot vikingtiden. Det er funnet rester etter ca. 300 bygdeborger i landet, trolig har det vært flere. I Horten kommune finner vi rester av 3 bygdeborger: Skaanevetan, Adalsborgen og Reirborgen. Trolig ble disse borgene, -som de fleste andre bygdeborger, bygd under folkevandringstiden, dvs. år 400- 600 e. Kr. Kanskje Reirborgen og Adalsborgen kommer fra helt forskjellige tidsepoker?
Det er ikke så mye informasjon om disse bygdeborgene å finne, så jeg benyttet meg i dag av chatgpt, (kunstig intelligent samtalerobot): Det var kanskje ekstra gøy å bruke denne teknologien, når jeg skal skrive om noe så historisk som dette stedet.
Det Chatgpt kunne fortelle meg som nettet ellers ikke fant, var at det mest sannsynlig var Håkon Håkonsson(en av Norges mest kjente konger) som bygde denne festningen på 1200 tallet. Den lå strategisk til ved inngangen til Oslofjorden og var en del av forsvarslinjen mot angrep fra Danmark og Sverige.
Festningen i seg selv inneholdt en ringmur, et hovedtårn, flere mindre tårn og en grøft rundt murene. Adalsborgen ble utsatt for mange angrep og beleiringer men det ble aldri erobret. Den ble rett og slett bare forlatt og forfalt på 1500tallet.
Vi gikk videre på en vei som ble anlagt under den 2. verdenskrig. Tyskerne sprengte ut store steinblokker av borgåsens høye og bratte østside som vi nå går under på stien. Disse steinen ble brukt til tanksperring på jordet opp fra stranda ved gamle Steinbrygga på Borre. Steinhinderet gikk på nordsiden av Borre kirke og ned i retning mot Borrevannet.
Etter krigen ble steinene brukt til molobygging av ny båthavn på Steinbrygga.
CC BY-SA 3.0 Foto: Svend Aage Madsen.
Veien ender i en snuplass og går videre som sti sørover i skogen. Stien går igjennom en fantastisk trolsk, vakker skog, så for de som bare ønsker en naturopplevelse, kan denne stien anbefales.
Det er også gjort flere funn av redskaper, våpen og bosetninger fra steinalderen i området rundt Skoppum som viser at området her var bebodd og aktivt brukt av mennesker i denne perioden men det er ingen indikasjon på at disse funnene og festningen har noen sammenheng.
Når det gjelder steinalder lokalitetene er det greit å huske at strandlinjen den gang lå langt høyere enn nå, ca 50-60 m over nåtidens strandlinje. Steinalderfolkene på Skoppum bodde derfor ganske nær sjøen.
Totalt er det funnet 128 boplassfunn og 159 løsfunn fra Steinalderen i Vestfold i perioden 2000–2017. Flertallet av de undersøkte lokalitetene er kystboplasser som kan dateres til tidlig- og mellommesolitikum, altså kan området her oppe på Skoppum ha vært et samfunn allerede fra 6350–4650 f.kr og 4650–3800 f.kr. Hvorfor ikke arkeologer graver mer her i området forstår jeg ikke.
Men det er mer historie her, for i randsonen øst og sør for Borgåsen skal det også finnes tufter etter stuebebyggelser for småkårsfolk, ikke synlig under snøen. Navn som «Kuskestua», «Susingstua» og Nils Børjerstua» (kan påvises).
Det er altså i dette området det er funnet fossile dyrkingsspor. Eller for å si det med enklere ord: spor etter tidligere åkerbruk, menneskelagde åkere. Det er også registrert mange steinalderfunn her og rundt borgen i 50-80 meters høyde etter den tids strandlinje da.
Hvis du går videre så kommer du gjennom en ny forsvarsmur. Den har noen merkelige runde gropene i hver ende inn mot bergveggene. Kløfta eller dalen, er flat i bunnen og har en sperremur i den nordre enden. Arkeologer som har vært her har tenkt seg at det her har vært et ideelt sted å stenge inne bufe = kyr, kanskje for å hindre at ulv og/eller andre rovdyr skulle få tatt dyrene, eller kanskje den ble brukt til noe annet?, holde noen andre innestengt? hmmm, spennende.
Når terrenget skråner ned i bøkeskog mot sør og vest ser vi den utrakte enorme festningsmuren. Den strekker seg i øst/vest retning i ca. 80-90 meter. Det er liknende murer i samme retning over på den østre delen av borgen. Her kan du se stengte fjellkløfter i mer skrånende bergsider.
Den lengste muren avsluttes ute på fjellkanten mot vest. Det kan se ut for å være tre parallelle murer som har rast sammen.
Arkeologer mener at muren kan ha vært fundament for trepalisader som igjen vil gi et høyt forsvarsverk. Prøv å legg merke til de runde gropene i muren. Hva kan dette ha vært til? Det er ikke vanskelig å tenke seg hvor visuelt imponerende dette må ha vært, selv nå etter mer enn 1500 år,i utrast tilstand. Hvordan så det ut da?
Stien er ca 2 km lang (fram og tilbake). Den er lettgått, unntatt selve opp- og nedstigningen til Adalsborgen. Ja den var tung med snø og is som underlag og ingen sti å følge, hahah 🙂
Solveggen
Kommer du med bil: Finner du en liten parkeringsplass ved FV666 ved turens start.
For den interesserte, anbefaler jeg deg å lese arkeolog Tryggve Bernts masteravhandling i arkeologi gjort høsten 2012, den heter: ”Bygdeborgene – Tid for revurdering?”
Det er trist at slike steder ikke har mer interesse for vår arkeologer, politikere og historikere, for slike turer som dette bare trigger vitebegjæret mer, i alle fall mitt 🙂
*(Er oppmurte borganlegg fra forhistorisk tid, De fleste bygdeborgene i Norge kan dateres til yngre jernalder, selv om enkelte er datert til eldre jernalder og bronsealder.)
Dagen startet ganske overskyet og den eneste solen i siktet var frokosten jeg fikk av Henrik :).
Men akkurat som bestilt, trengte solen seg gjennom skylaget så fort vi var ferdig å spise, så den planlagte turen til kunstsentret i Tønsberg ble raskt byttet ut med en tur til Karljohansvern i Horten. Stien rundt Karljohansvern er en del av kyststien som strekker seg til Åsgårdstrand men denne dagen valgte vi altså den andre veien fra Horten kirke ned til Vollane og rundt det som nesten er en egen liten øy kun tilknyttet fastlandet og Horten by med 3 ulike bruer. Vollane eller Vollen som det egentlig heter, er Hortens største og mest populære badeplass. Diger østvendt gresslette ned mot Oslofjorden og en smal sandstrand. Mest populære er en påstand kanskje ikke alle er enige i, for i Horten er det litt sånn at om du har vokst opp ved Løvøya er dette den mest populære stranden og for meg som er vokst opp på Borre er den ingen bedre strand enn Borrestranda, ikke viktig er det heller men måtte bare sies, tilbake til turen i dag, nemlig vakre Karljohansvern. Denne veien/stien er en flott rundtur i historiske omgivelser, på turen finner du tre kanonbatterier fra 1870 årene, Horten Kirke som er fra 1855 og rester etter over hundre år med skipsverftsindustri for de som er interessert i historie er det mye å lese om Karljohansvern på nettet.
For meg handler nesten hver tur ut i naturen om å lage egne historier, selv om jeg også er opptatt av hva som har foregått i akkurat det område jeg befinner meg i, tidligere og gjerne langt tilbake i tid. Det skaper liksom litt ekstra spenning å tenke på hvordan det så ut da, hva gjorde de som gikk akkurat her hvor jeg går nå, hva tenkte de på? Kan naturen fortelle meg noe vi ikke kan se med det blotte øye? ofte føler jeg det, eller jeg ser små budskap på bakken og fremmed elementer som ikke kan ha vært der fra før. I dag har jeg brukt ekstra lang tid på denne rundturen, jeg har ikke fulgt stien men strandlinjen på jakt etter “gull” eller for meg gull men kanskje for andre bare helt vanlig irriterende glass biter. Jeg har et prosjekt i hodet med sjøglass og selv om jeg blir både irritert og skremt over hvor mye glass det ligger langs vår strandlinje, blir jeg altså også glad for å finne nettopp de slitne, frostede glassbitene (kanskje også noen andre blir glad for at jeg faktisk tar de med meg hjem). Møringa heter stranden du møter på etter Vollane. Møringa har alltid vært der men er splitter ny fra 2009 etter at den ble frigitt fra militært bruk. Stranden ser litt uryddig ut, men skal i følge lokalkjente ha en veldig fin sandbunn. Akkurat det teste jeg ikke i dag men det var langs strandlinjen her jeg så fargeprakt og mystikk, både menneskeskapt og skapt av tidens tann.
Selv om den gamle flyhangaren, Hangar B er vernet og funnet bevaringsverdig av myndighetene, er det ikke noe som tyder på at det gjøres noe med fasaden. Rust og knuste ruter og nå som den er symbolsk sperret med gjerder er det bare enkelte leieboere som kan ta seg inn, en av de ser du på bilde over. Men uten å starte en politisk debatt her må jeg si at dette bygget burde tilhørt kultur Horten. Et sted med liv, kreativitet, inkludering og bare moro, ja vi har kulturhuset 37 i Horten men vi trenger mye mer, et sted der vi kan arrangere store konserter og teatermiljøet med fler kan boltre seg..
Hele veien ble vi vist kjærlighet, men for å se alle disse kjærtegnene må du faktisk stoppe opp litt å se deg rundt … jeg er nemlig overbevist om at naturen ønsker å forteller meg noe.
Egne veierKveldsstillhetStemningsfull edelløvskogHavørnArmhuler, hvem strekker de seg til?Snarvei ?Effektfull tur 🙂 Klo, mon tro den spiller banjo Jeg elsker deg av hele mitt hjerteNordens palmeGenerasjonsboligNoatunet caféForm og fargeForm og fargeForm og farge
Deilige Lørdag, kalenderen sier Februar men temperaturmåleren sier vååååår. Når du bor her hvor jeg bor, har du mange valgmuligheter for fantastiske turer rett utenfor døren, i dag ble valget kyststien.
Etter en harrytur i går og en litt lang musikalsk aften, var det en renselse å komme seg ut og ned til kysten. Så fort jeg trer inn i denne edelløvskogen som kyststien svinger seg igjennom føler jeg en egn ro, en skogsro. Jeg trekker pusten dypt ned i magen og tar inn saltvannslukten, hører de lette bølgene som skvulper mot strandgrensen og så fort jeg er våken og tilstede hører jeg en gjeng av snakkesalige fugler og trær. Ja du visste kanskje ikke det men trærne snakker…, de snakker og har spennende historier å fortelle deg hvis du stopper opp og lytter. Og vil du høre deres dypeste hemmeligheter, åpner du armene dine og gir dem en god og lang klem. Legg øret ditt tett inntil stammen og bli i ett med treet og dens historie. Høres kanskje litt sprøtt ut men prøv det, det skader deg i allefall ikke. For meg åpner det alle sanser og fantasien får flyte fritt, ingen trivielle utfordringer trenger igjennom. Det er da jeg ser alle disse skulpturer og former, trærne forsøker å skjule for de som bare haster av sted.
Kyststien strekker seg fra Falkensten i Horten til Åsgårdstrand er ca. 13 km lang. Strekningen er en svært populær kyststi/sykkelsti, og er en del av Nordsjøløypa. Start ved Falkensten eller fra Horten havn og følg kysten sørover mot Åsgårdsstrand.
Stien er skiltet “sykkelrute 1”. Hvis du vil ta deg en pause kan du ta deg en tur innom Noatunet Café som ligger i nydelige omgivelser ved Oslofjorden. Og der har de både inne og ute servering, du kan også leie for selskaper 🤩
Vet du hva Noatun egentlig betyr? I norrøn mytologi er Nóatún (gammelnorsk “skipinnhegning”) boligen til guden Njörðr, beskrevet i Prosa Edda-boken Gylfaginning som lokalisert “i himmelen”. Så derfra kommer navnet!
