Tidligere Berg interneringsleir ligger i et flott kulturlandskap like utenfor Tønsberg. Et område besøkende kan oppleve ved å gå en merket kultursti på ca. 3 km.
Parker ved Berg fengsel eller følg merking fra byen.

Kulturstien rundt Berg er en integrert del av Grevestien som starter ved Tønsberg brygge. Derfra kan du vandre flere mil i ulike typer kulturlandskap med spor av menneskelig aktivitet tilbake til oldtiden.

Ta på deg turskoene og kom deg ut!

Ja det var nettopp det vi gjorde i dag, trosset regn og vind for historie, kultur og skjønn vårnatur i skogen.

Bergstien bærer på mange grusomheter og stien forteller deg denne historien igjennom hele stien.
Det gjør stien ekstra betydningsfull og spennende, du føler nærværet av frykt, redsel og hat.

Historiene er mange og godt fortalt gjennom hele stien, historien om at Berg interneringsleir var den eneste norskdrevne fangeleiren under den tyske okkupasjonen 1940–1945 var ukjent for meg før i dag.

Bildene over er fra Interessegruppen Berg interneringsleir folder, den kan du ta med deg ved starten av stien.

Nå i disse dager er stedet igjen i fokus, i filmen «Den største forbrytelsen» som omhandler jødeforfølgelsen i Norge.
Kombinasjonen av hardt arbeid knyttet til den videre utbyggingen av leiren, dårlig kosthold, sult og grusomme avstraffelsesmetoder gjorde Berg til en av de verste fangeleirene i Norge.
Og det var kun norsk drevet, kun norske fangevoktere, deriblant flere frontkjempere fra Tønsberg-området.
Det beskrives at fangebehandlingen var svært tøff, og tre av vokterne ble idømt livsvarig tvangsarbeid i rettsoppgjøret etter krigen for deres rolle her.

Høsten 1942 ble leiren i stedet brukt som transittleir for jøder som skulle sendes videre til konsentrasjonsleire under jødeaksjonen. Dette inkluderte 227 personer som ble sendt med «Donau», og bare sju eller åtte av disse overlevde krigen. Totalt var i overkant av 350 jøder innom leiren for kortere eller lengre tid.

Berg interneringsleir ble kalt «Quislings hønsegård» fordi enkelte jøssinger og andre nazi-motstandere brukte hønseringer, det vil si små fotringer av metall for merking av høns, som protestmerker i norske farger mot de nazistiske myndighetene og den tyske okkupasjonen. Quisling-regjeringen bestemte seg for å opprette en hønsegård for disse «hønsehuene» på Berg.

Men dette er også en vakker gammel og frisk skog

Selv om historiene fra stien er vonde og grufulle, er det også historier om fortidens gravplasser, truede dyre og plantearter, samt Nordens drue, for de av dere som vet hva det er.

Vi går videre innover i skogen, og der høyt oppe i et tre hører vi plutselig vakker fuglesang. Ikke en sang jeg har har hørt før i min egen hage eller i nærmiljøet.

Det var så vidt jeg fikk øye på den der høyt oppe i tretoppen, Trelerken.

Da er det bra å ha Fugler i Naturen appen som Henrik har lagd.
Med lyd og bilde finner vi raskt fuglen vi leter etter.

Bildene ble litt mørke i dette været men jeg er ganske sikker på at vi har rett fugl. (gøy med nytt objektiv 🤩)

Stien endrer seg hele tiden underveis, både vegetasjon, mangfold og tetthet endrer seg.
Men hele stien har et alvor over seg, du ser stadig flere rystende historier på plaktene som er plassert rundt på stiveien.

Naboen til Berg Interneringsleir, Kjell Bøe var bare en guttunge den natten de jødiske mennene ble drevet fra “kuvognene” på jernbanen og opp til leieren midt på natten.
Han husker skrik og skrål og et forferdelig leven.

Vi går videre inn i en eldre del av skogen, det er et grønt og frodig mosedekke over trær og mark, det er en fantastisk ro og høytidlighet i denne delen.

Når vi kommer litt inn forstår vi hvorfor, her er gravhaugene på Berg.
Dette er ikke gravhauger fra andre verdenskrig, nei det eldste funnet her, er en steinøks fra 2400 -1100 år før vår tidsregning.

Det er registrert 37 gravhauger i dette området. Hauger med størrelser fra 5 til 15 meter i diameter.

De første gravhaugene ble vistnok etablert i Folkevandringstid – Vikingtid ( ca 400-1000 år etter vår tidsregning)

I 1919 ble 12 av gravene åpnet, og i 1949 – 50 ble også en del graver undersøkt.
Noen har også blitt slettet pga utbygging 😢

Det er registrert 150-200 funn fra gravene. Alt fra beinrester, Ravstein, glassperler, bronsespenne, vikingsverd, nøkler, pilspisser, kniver, øks, sigd, ulike redskaper av metall blant annet smedverktøy, brynesteiner, hestebissel, skipsnagler og bautasteiner

Det er noe magisk og trollsk over denne delen av stien, terrenget endrer karakter, du går på en måte tilbake i historien.
Trærne har en gammel historie og dele. Stien har blitt tråkket på av alle slags mennesker i ulike ærender, veien til døden på Interneringsleieren, gravferd for viktige vikinger på folkevandring, noen på vei til fest både på Berg og Jarlsberg hovedgård og andre med helt andre mål.
Jeg blir alltid gående å fundere over sånne ting, hva tenkte du som gikk opp fra togvognen?, eller du som gravla din mann, din sønn eller venn?

Eller hva med deg som skulle inn i skogen for å brenne ulovlig brennevin? hmmmmm, ja historiene er mange.

Det var dette som møtte de første jødiske fangene som kom til Berg 26 Oktober 1942.

Avstigning! Fort!
Resten av turen til Berg foregikk til fots.
Omtrent 200 fanger trasket over de sørpete myrene.

Og det er ekstra tungt å gå denne delen, denne korte endestasjonen med trappen opp til stien.
Akkurat den samme nå som da…..

Vi går videre innover i skogen

Stien tar oss inn i andre historier og viktige områder.
For her i denne delen er det noe spennende for natur elskere, her lever nemlig et par utrydningstruede arter.

Det er vakker Eikeskog her i dette området og akkurat her er kulturlandskapet ekstra spesielt.
Her lever skogen og fornyer seg på en helt naturlig måte.
Spelsau beiter ned vegetasjonen, slik at gress og sjeldne planter får gode vekstvilkår.

“Urskogen er et levende arvestykke, en bok av urgamle visdommer, hvor hvert blad forteller en historie som strekker seg tilbake til tidenes morgen.”

Hennysway

Her finner du blant annet den sjeldne Eremittbillen (Osmoderma eremita) også den rødlistede plantearten Murrublom (Draba Muralis) vokser her.
Denne vokser faktisk mellom Berg og Jarlsberg, som det eneste stedet i landet.
Også Rådyrene elsker eikeskog…..

Det er som å gå i en gammel urskog, akkurat denne delen av stien er veldig spesiell og jeg elsker det.

Men det er mer historie på veien….. ” Det hvite hus” dukker opp i sidesynet fra stien.

Fra gammelt av ble det bare kalt Bærj – og allerede på 1400 tallet var det delt opp i tre gårder.
Søndre Berg ble i 1723 makeskiftet til Jarlsberg hovedgård og ble kalt “Greve Berg”

” Det hvite hus” ble bygd ca 1830 som bolig for birkerettsdommer Nils C. Nilsen.

Maleren Hans Gude bodde også her i 1853.

Huset ble under krigen og de første årene etter krigen brukt som administrasjonsbygning for leieren:
“Det hvite hus skal ha blitt brukt som “Casino” for fangevoktere og ledelsen i leieren.

Men vi lokkes videre av vakker vårnatur, og stien slutter ikke å imponere.

Det var flere enn oss som var ivrige rundt stien.
Jeg fikk øye på en god og rund humle som jobbet og koste seg i blant nysprungne blomster langs stien.

Vi begynner å nærme oss slutten på stien, den siste asfaltbiten er ikke så koselig som Bergstien men selv den biten tilhører Grevestien, og det er en sti vi snart skal utforske mer.

Kilder:

Hovedverket om Berg interneringsleir er Svein Bugges bok, «Quislings hønsegård», fra 2015. Boken er en redigert utgave av boken fra 2001.

Nilsen, Thomas: Krig og Fred – Vestfold våren 1945, 2015

https://www.berginterneringsleir.no/