Tag Archives: Andre verdenskrig i Norge

Bergstien – Forbrytelsen- Kultur- Historie

Tidligere Berg interneringsleir ligger i et flott kulturlandskap like utenfor Tønsberg. Et område besøkende kan oppleve ved å gå en merket kultursti på ca. 3 km.
Parker ved Berg fengsel eller følg merking fra byen.

Kulturstien rundt Berg er en integrert del av Grevestien som starter ved Tønsberg brygge. Derfra kan du vandre flere mil i ulike typer kulturlandskap med spor av menneskelig aktivitet tilbake til oldtiden.

Ta på deg turskoene og kom deg ut!

Ja det var nettopp det vi gjorde i dag, trosset regn og vind for historie, kultur og skjønn vårnatur i skogen.

Bergstien bærer på mange grusomheter og stien forteller deg denne historien igjennom hele stien.
Det gjør stien ekstra betydningsfull og spennende, du føler nærværet av frykt, redsel og hat.

Historiene er mange og godt fortalt gjennom hele stien, historien om at Berg interneringsleir var den eneste norskdrevne fangeleiren under den tyske okkupasjonen 1940–1945 var ukjent for meg før i dag.

Bildene over er fra Interessegruppen Berg interneringsleir folder, den kan du ta med deg ved starten av stien.

Nå i disse dager er stedet igjen i fokus, i filmen «Den største forbrytelsen» som omhandler jødeforfølgelsen i Norge.
Kombinasjonen av hardt arbeid knyttet til den videre utbyggingen av leiren, dårlig kosthold, sult og grusomme avstraffelsesmetoder gjorde Berg til en av de verste fangeleirene i Norge.
Og det var kun norsk drevet, kun norske fangevoktere, deriblant flere frontkjempere fra Tønsberg-området.
Det beskrives at fangebehandlingen var svært tøff, og tre av vokterne ble idømt livsvarig tvangsarbeid i rettsoppgjøret etter krigen for deres rolle her.

Høsten 1942 ble leiren i stedet brukt som transittleir for jøder som skulle sendes videre til konsentrasjonsleire under jødeaksjonen. Dette inkluderte 227 personer som ble sendt med «Donau», og bare sju eller åtte av disse overlevde krigen. Totalt var i overkant av 350 jøder innom leiren for kortere eller lengre tid.

Berg interneringsleir ble kalt «Quislings hønsegård» fordi enkelte jøssinger og andre nazi-motstandere brukte hønseringer, det vil si små fotringer av metall for merking av høns, som protestmerker i norske farger mot de nazistiske myndighetene og den tyske okkupasjonen. Quisling-regjeringen bestemte seg for å opprette en hønsegård for disse «hønsehuene» på Berg.

Interessegruppen Berg interneringsleir

Men dette er også en vakker gammel og frisk skog

Selv om historiene fra stien er vonde og grufulle, er det også historier om fortidens gravplasser, truede dyre og plantearter, samt Nordens drue, for de av dere som vet hva det er.

Vi går videre innover i skogen, og der høyt oppe i et tre hører vi plutselig vakker fuglesang. Ikke en sang jeg har har hørt før i min egen hage eller i nærmiljøet.

Det var så vidt jeg fikk øye på den der høyt oppe i tretoppen, Trelerken.

Da er det bra å ha Fugler i Naturen appen som Henrik har lagd.
Med lyd og bilde finner vi raskt fuglen vi leter etter.

Bildene ble litt mørke i dette været men jeg er ganske sikker på at vi har rett fugl. (gøy med nytt objektiv 🤩)

Stien endrer seg hele tiden underveis, både vegetasjon, mangfold og tetthet endrer seg.
Men hele stien har et alvor over seg, du ser stadig flere rystende historier på plaktene som er plassert rundt på stiveien.

Naboen til Berg Interneringsleir, Kjell Bøe var bare en guttunge den natten de jødiske mennene ble drevet fra “kuvognene” på jernbanen og opp til leieren midt på natten.
Han husker skrik og skrål og et forferdelig leven.

Vi går videre inn i en eldre del av skogen, det er et grønt og frodig mosedekke over trær og mark, det er en fantastisk ro og høytidlighet i denne delen.

Når vi kommer litt inn forstår vi hvorfor, her er gravhaugene på Berg.
Dette er ikke gravhauger fra andre verdenskrig, nei det eldste funnet her, er en steinøks fra 2400 -1100 år før vår tidsregning.

Det er registrert 37 gravhauger i dette området. Hauger med størrelser fra 5 til 15 meter i diameter.

De første gravhaugene ble vistnok etablert i Folkevandringstid – Vikingtid ( ca 400-1000 år etter vår tidsregning)

I 1919 ble 12 av gravene åpnet, og i 1949 – 50 ble også en del graver undersøkt.
Noen har også blitt slettet pga utbygging 😢

Det er registrert 150-200 funn fra gravene. Alt fra beinrester, Ravstein, glassperler, bronsespenne, vikingsverd, nøkler, pilspisser, kniver, øks, sigd, ulike redskaper av metall blant annet smedverktøy, brynesteiner, hestebissel, skipsnagler og bautasteiner

Det er noe magisk og trollsk over denne delen av stien, terrenget endrer karakter, du går på en måte tilbake i historien.
Trærne har en gammel historie og dele. Stien har blitt tråkket på av alle slags mennesker i ulike ærender, veien til døden på Interneringsleieren, gravferd for viktige vikinger på folkevandring, noen på vei til fest både på Berg og Jarlsberg hovedgård og andre med helt andre mål.
Jeg blir alltid gående å fundere over sånne ting, hva tenkte du som gikk opp fra togvognen?, eller du som gravla din mann, din sønn eller venn?

Eller hva med deg som skulle inn i skogen for å brenne ulovlig brennevin? hmmmmm, ja historiene er mange.

Det var dette som møtte de første jødiske fangene som kom til Berg 26 Oktober 1942.

Avstigning! Fort!
Resten av turen til Berg foregikk til fots.
Omtrent 200 fanger trasket over de sørpete myrene.

Og det er ekstra tungt å gå denne delen, denne korte endestasjonen med trappen opp til stien.
Akkurat den samme nå som da…..

Vi går videre innover i skogen

Stien tar oss inn i andre historier og viktige områder.
For her i denne delen er det noe spennende for natur elskere, her lever nemlig et par utrydningstruede arter.

Det er vakker Eikeskog her i dette området og akkurat her er kulturlandskapet ekstra spesielt.
Her lever skogen og fornyer seg på en helt naturlig måte.
Spelsau beiter ned vegetasjonen, slik at gress og sjeldne planter får gode vekstvilkår.

“Urskogen er et levende arvestykke, en bok av urgamle visdommer, hvor hvert blad forteller en historie som strekker seg tilbake til tidenes morgen.”

Hennysway

Her finner du blant annet den sjeldne Eremittbillen (Osmoderma eremita) også den rødlistede plantearten Murrublom (Draba Muralis) vokser her.
Denne vokser faktisk mellom Berg og Jarlsberg, som det eneste stedet i landet.
Også Rådyrene elsker eikeskog…..

Det er som å gå i en gammel urskog, akkurat denne delen av stien er veldig spesiell og jeg elsker det.

Men det er mer historie på veien….. ” Det hvite hus” dukker opp i sidesynet fra stien.

Fra gammelt av ble det bare kalt Bærj – og allerede på 1400 tallet var det delt opp i tre gårder.
Søndre Berg ble i 1723 makeskiftet til Jarlsberg hovedgård og ble kalt “Greve Berg”

” Det hvite hus” ble bygd ca 1830 som bolig for birkerettsdommer Nils C. Nilsen.

Maleren Hans Gude bodde også her i 1853.

Brudeferd i Hardanger – Tidemand og Gude

Huset ble under krigen og de første årene etter krigen brukt som administrasjonsbygning for leieren:
“Det hvite hus skal ha blitt brukt som “Casino” for fangevoktere og ledelsen i leieren.

“Det hvite hus”

Men vi lokkes videre av vakker vårnatur, og stien slutter ikke å imponere.

Det var flere enn oss som var ivrige rundt stien.
Jeg fikk øye på en god og rund humle som jobbet og koste seg i blant nysprungne blomster langs stien.

Vi begynner å nærme oss slutten på stien, den siste asfaltbiten er ikke så koselig som Bergstien men selv den biten tilhører Grevestien, og det er en sti vi snart skal utforske mer.

Kilder:

Hovedverket om Berg interneringsleir er Svein Bugges bok, «Quislings hønsegård», fra 2015. Boken er en redigert utgave av boken fra 2001.

Nilsen, Thomas: Krig og Fred – Vestfold våren 1945, 2015

https://www.berginterneringsleir.no/

Nisselua – Jubelsangbok fra 1945

Tell Forlag, Oslo 1945

Under krigen var nisselua et symbol på motstand. Det førte til både konfiskering og forbud av røde toppluer.

Under andre verdenskrig i Norge var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quislings nazistiske regjering ved å bære rød nisselue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med plagget. Rød topplue ble ansett som et nasjonalt symbol, men trolig også som en frygisk lue, et revolusjonært frihetssymbol fra den franske revolusjonen, også kalt jakobinerlue. Som motstandssymbol ble lua delvis erstattet av binders på jakkeslaget, som skulle symbolisere samhold, og hønseringer, beinringer for merking av høns, i norske farger.

Advarsel. Røde toppluer. Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar 1942. Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffansvar gjort gjeldende mot vedkommende – for barn under 14 år – mot foreldre eller foresatte. Trondheim politikammer, 23. februar 1942

Det er derfor ingen overraskelse at denne lille jubelsangboka fra 1945 heter Nisselua.
Her er det en god samling av Krigs- og jøssingsanger* samt sanger «from over there», drikke- og skåleviser og viser fra sjø og land.
Mye symbolikk i strofene, bl.a i Vidkuns voggevise

Jeg elsker gamle ting, og spesielt glad blir jeg når jeg får eller kjøper gamle julebøker. Men dette var absolutt ingen julebok, dette var en motstands visebok fra 1945.

Avisinnlegg under er fra Hortens lokale avis

Natt til 11. mai kom det til skyting utenfor Kinoen da en tysker klarte å skyte og skade en milorgmann». Nazistene fra Horten ble ført til Berg fengsel ved Tønsberg.

«De siste falne»

Natt til 9. mai var postmann Rangvald Pedersen og jernbanemann Gullik Andersen ute og gikk i Thranes gate da de møtte et par tyskere.
Den ene tyskeren fant fram en håndgranat og kastet mot de to turgåerne. Begge døde etter skadene de fikk.
Ja det var dramatiske fredsdager i Horten!»

15. mai meldte Gjengangeren at de allierte kommer til Horten med fremmøte på kommunebrygga kl. 13:00. Det var forventet at en engelsk avdeling ledet av en engelsk major skulle komme.

Nisselua

Her finner du en samling av – Krigs- og jøssingsanger – ‘From over there’ – Drikke- og skåleviser – Viser fra sjø og land

La meg gi dere noen eksempler fra dette heftet som ble trykt i 1945.

Amerikareisen

Kom, kjære venner, og la oss ta
alle en tur til Amerika,
vekk fra de tomme gryter
dit bort hvor ingen syter

Refr:
Ja, over der er det nydelig,
ja, over der er det frydelig,
bare så synd at Amerika
skal ligge så langt her ifra.

Der er kjøttmat til alle mål,
ost, sjokolade og fårikål,
røyk i lange baner,
masser av bananer.

Vidkuns voggevise

Lille Vidkun er så pen,
ikke spor barbarisk,
hans samvittighet er ren,
maska den er arisk.
han kan stå på egne ben
hilse pent på Terboven.
:/: det kan lille Vidkun:/:

Han har erter, kjøtt og mel
og litt “gryn” i banken.
Han kan hilse “heil og Sæl”
med en høyre lanken.
Utpå Bygdøy har han fått,
seg et lite, fin-fint slott,
:/: det har lille Vidkun:/:

Femti tusen sterke menn
vokter om hans bolig,
så vår dyrbare venn
sover trygt og rolig.
Store, stygge Jøssingflokk
jages over stein og stokk.
:/: sov nu, lille Vidkun.:/:

*Jøssing: Jøssing var under andre verdenskrig en populær benevnelse på alle nordmenn som var motstandere av den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal samlings styre, og håpet på en alliert seier. Uttrykket kommer av stedsnavnet Jøssingfjord.

Dette er en liten jubelsangbok som ble gitt ut i fredsåret 1945.
Jeg beholder den som et minne over mine besteforeldre og andre i familie og slekt som var med i motstandskampen på hver sin måte.
Min morfar som hvalfanger og frakt av våpen med Anglo Norse.
Min farfar som sjåfør og med sitt opphold på Grini, min mormor for sitt heltemot og sin omsorg for russiske fanger på Sem i Vestfold og hennes bror Haldor for sitt frivillige heltemot og spesielle tjeneste med henblikk på sabotasje mot tyskerne og tyske mål.

Haldor Wilhelm Kristiansen – Skytter nr. 1125.

Min mormor`s bror, Haldor Wilhelm Kristiansen.
Antatt i marinen den 20.10.1942 og ble utdannet til skytter i Dumbarton, Scotland.

Meldte seg frivillig til spesiell tjeneste med henblikk på sabotasje mot tyskerne og tyske mål og anlegg i Norge. Ble den 31.12.1944 overført til S.O.K. for videre utdannelse i særoppdrag.

Etter hjemkomsten til Norge i 1945, fortsatte han som kvartermester og minør i den norske marine frem til 1947. I denne tiden drev han med uskadelig gjøring av miner, bomber og andre sprenglegemer av alle typer.

Anglo Norse
Hvalfanger skipet min morfar var på Fritdjof Alfred Løvås

Under andre verdenskrig ble hun( Anglo Norse) rekvirert av Ministry of War Transport og satt i tankfart under navnet «Emipre Chief» med Chr. Salvesen som driftsselskap.

Fidtjof (Alfred) Løvås

1939 Rekvirert av the Ministry of War Transport, London, England. Omdøpt til EMPIRE NORSE.

Beordret fra Madagaskar til Amerika, for å frakte våpen til europa og krigen via Anglo Norse som ble navnet i 1946, Dampskip, hvalkokeri.

Ingeborg Henny Løvås, f. Kristiansen

Min mormor og mitt forbilde Ingeborg Henny f. Kristiansen Løvås, ga bort tobakk, smør, melk og egg til de russiske fangene på Sem skole (midlertidig fengsel) tilbake fikk hun treskårede russer-kjepper og nydelige små esker.
Dette til tross for streng bevoktning av tyske soldater.

Karl Stener Johannessen (farfar)

Grini Fangenummer: 11702
Arrester i Kristiansand 14. juni 1944 (Sjåfør)
Flyttet til Grini 04. juli 1944.

Bekkegata i Horten, Maidagene 1945 var en reise i gledesrus som toppet seg med 17. mai.
Bilde lagt ut i lokalavisen gjengangeren uten informasjon om eier

Takk for deres og andres innsats under og etter andre verdenskrig.

16. mai sier formann i 17. maikomiteen, lektor Nordby, til Gjengangeren: «Under folkefesten på idrettsplassen blir det mulighet for å få seg en svingom, både runddans og moderne dans.

Ved folkefesten skal det være bål og til det mangler man brensel! Formannen oppfordrer de som kommer å ta med seg noe passende brensel.
Til denne kategori regnet formannen Quisling-bilder, nazilitteratur og andre passende ting, som man gjerne vil bli kvitt!»

17. mai ble en dag man aldri har sett maken til her i Horten, med rekordoppslutning til barnetoget, folketoget og vellykkede tilstelninger.