Stikkordarkiv: #ærlighet

Hva med 2016?

I disse dager ser jeg mange dele minner fra 2016.

Gamle bilder, glade tilbakeblikk, små øyeblikk som blir hentet frem igjen med et smil.

For mange er 2016 bare et årstall.
For meg er det noe helt annet.
For oss som familie var 2016 ikke et nostalgisk minneår, selv om det også var det fram til Mai.

Det var året livet vårt ble snudd opp ned.

Året jeg mistet min elskede sønn Benjamin Liam.

Noen år kan man ikke pakke inn i fine filter eller glade hashtags.

Noen år forandrer alt.

Jeg har ofte kjent på at sosiale medier forventer at vi skal “gå videre”. At sorgen skal bli mindre synlig med tiden. Men sannheten er at når man mister et barn, går man ikke videre – man lærer bare å leve videre, litt annerledes enn før.

Den 15. mai 2016 døde en del av meg også.
Det er en sannhet jeg bærer med meg hver eneste dag.
Samtidig er jeg mer enn den dagen.
Jeg er også dagen han ble født.

Alle årene vi fikk sammen.
Reisene våre, latteren, minnene, kjærligheten.

Jeg er fortsatt mammaen hans – selv om han ikke er her lenger.

Derfor betyr Thailand og Asia så mye for meg.
Det var steder Benjamin elsket like høyt som jeg gjør. Steder hvor han følte seg fri og hel – og hvor jeg fortsatt kjenner meg litt nærmere ham. Når jeg er der, føler jeg meg friskere, lettere, mer meg selv.
Jeg kan puste….

Hennysway har blitt mitt pusterom her i Norge.
Et sted hvor jeg kan dele små glimt av glede, kreativitet og hverdagsliv – samtidig som jeg bærer med meg en sorg som aldri helt slipper taket.

Helsen min, valgene mine, drømmene mine – alt henger sammen med historien jeg bærer.

Det er derfor livet mitt er sammensatt.
Derfor er jeg sammensatt.

Så når trenden spør: “Hva med 2016?”

Da er dette mitt svar: 2016 var et mareritt for oss.

Men det var også året som lærte meg hvor sterk kjærlighet kan være – og hvor viktig det er å fortsette å leve, selv når hjertet har sprekker.

Jeg kommer aldri over å miste Benjamin.
Men jeg kan leve videre med ham i hjertet.
Og jeg velger, hver eneste dag, å prøve.

For meg.
For familien min.
Og for ham. ♥️

2016 er et år som aldri slipper taket.
Noen år blir ikke minner – de blir arr.
Og likevel står jeg her. Puster.
Lever videre, med kjærlighet som aldri tok slutt.
-Hennysway-

Brev til Pappa: Å Forstå Sår og Kjærlighet

«Jeg tror mange av oss bærer på ubesvarte spørsmål til våre foreldre. Noen ganger får vi aldri svarene, men vi kan likevel velge å forstå – og å leve videre med både sår og kjærlighet.»

Kjære pappa💔

Jeg vet du bar på mer enn jeg kunne forstå.
Du mistet din egen far da du bare var altfor liten,
og du måtte bli voksen lenge før barndommen din var over.
Allerede som femtenåring måtte du begynne å jobbe
for å bidra for at du selv, farmor og dine søsken å klare seg.

Kanskje var det der kjærligheten stoppet opp, pappa?
Kanskje lærte du at livet var hardt,
at overlevelse betydde mer enn å si “jeg er glad i deg”.
Kanskje var det derfor du ofte valgte kritikk og forsvar,
når vi trengte varme ord og trygghet.

Jeg forstår mer nå enn før.
Men likevel gjør det vondt.
For vi gjorde deg aldri noe galt.
Vi var bare barna dine – som lengtet etter det du aldri klarte å gi.

Du kunne skryte av oss til andre,
du kunne vise kjærlighet til mine barn,
men ikke til meg.
Og jeg vet nå at det handlet mer om deg
og dine sår,
enn om meg.

Jeg prøver å tilgi, pappa.
Og jeg prøver å bære savnet på en måte
som lar meg være friere enn du var.

Din datter 💔

Sår og kjærlighet

Du mistet din far for tidlig,
og jeg mistet den siden av deg
som kunne si at jeg var god nok.

Du fant rom for stolthet hos andre,
men aldri hos meg.
Det savnet lever videre –
sammen med spørsmålene uten svar.
-Hennysway-

Et hjertesukk fra Hennysway 🌿💔

Noen dager føles tyngre enn andre. Som om alt jeg ønsker å bygge opp, alle drømmer jeg bærer på, stadig møter en vegg eller blir snublet bort av livets mange bein.

Tankene kretser – rundt jobb, rundt vår families utfordringer som former hverdagen, rundt sorgen etter vår sønns død som aldri slipper taket. Jeg føler meg fanget i en karusell som bare snurrer, uten pauseknapp, uten vei ut.

Jeg savner å se de små livsgledene som pleide å varme meg. Solstrålen på kinnet, latteren som ringer, et øyeblikk av ro. Nå kjennes de fjerne, som ekko fra et annet liv.

Men midt i dette mørket minner jeg meg selv på at et hjerteslag er nok. Ett hjerteslag kan være starten på en ny dag, en ny tanke, et lite lysglimt. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal finne det – men jeg vet at jeg prøver.

Et lys tennes stille,
midt i nattens rom,
et hjerteslag minner –
det finnes en morgengry
selv når alt kjennes tomt.
-Hennysway-

Dette er mitt hjertesukk i dag. Til deg som også strever, vit at du ikke er alene. 💫