Stikkordarkiv: ærfugl

Reverompa under skyfri himmel

Kroppen er litt ekstra sliten etter en nasjonaldag med folkehav, høyhæla sko og steikende varme.

Flaggene hos lille Liam måtte tas ned og blomstene skrek etter vann.
Men jeg følte jeg trengte en tur ut i skog og natur, om ikke annet for å nullstille meg.

Fjerne støyen fra i går

Finne roen og fjerne støyet fra i går, et av stedene vi stadig drar tilbake til er Reverumpa. Her er det mange flotte avslappingsoner oppe på fjellhyllen over strandlinjen.

Og etter en kort tur inn på den grønn dekkede skogstien befant vi oss plutselig på andre siden av fjellspissen.

Også her på Reverumpa er Tjeld og Ærfugl et nydelig syn å oppdage.
Begge disse fugleartene har et vakkert særpreg.

Krevende dager

Og det er slik jeg reparer meg selv, etter Benjamin sin død er 15 og 17 mai veldig tunge dager, og det krever mye av oss begge å ta disse dagene tilbake, minnes de med sorg men også glede over alle de fantastiske minnene vi har fra tidligere 17 maier.

17 mai var virkelig Benjamin sin dag, han elsket dem, alt ved denne dagen var glede for han helt til den aller siste 17 maien i 2015.

Alltid pyntet med dress og slips, stolt i toget med egen klasse eller med tidligere lærere fornytt barnetrinn. Han stilte lykkelig opp 🥰

Å slike minner gir både glede og sorg, alle smilene og alle møtene denne dagen tar ekstra på.
Så 18 mai er vi begge ganske tomme og det er derfor vi søker naturen, den enste medisin som hjelper og fyller oss med energi.

I skogens stille sus og sang

I skogens stille sus og sang, finner sjelen balsam i sorgens fang.
Mellom trærnes , helbredes såret, og finner en hvilende favn.

Naturens kraft, er så vis og mild, den lindrer smerten, og gir oss trøst og sorgens smerte stilner, i denne vennlige skogens armer.

-Hennysway-

Her leger vi vår sjel i stillhet

Så her på denne fjellkamen leger vi vår sjel i stillhet, sakte fylles vi igjen av god energi og livskraft igjen.

Skog og vann har alltid hatt denne effekten på meg, selv som barn.
Der hvor jeg vokste opp var skogen vår lekeplass, og det var hit jeg gikk når noe var tungt.
Her i toppen av et tre kunne jeg sitte å bare fantasere, eller midt blant ville blomster og maur kunne jeg ligge å bare se opp på himmelen og lege meg selv.

Idag som voksen vet jeg at skog og natur har en god effekt på psykisk helse, tidligere bare følte jeg det.

Det som er godt for hjertet er også godt for hjernen, og forskning viser at naturen er beroligende, gir mer energi og motvirker stress og negative tanker.
Så ja dette er den aller beste medisin for oss begge ❤️

Så etter noen timer her i stillhet vender vi nesene hjem igjen, og til tross for en vanskelig dag som 17 mai er for oss, hadde vi en fantastisk fin feiring denne dagen helt i ånd med Ruud Familys tradisjoner.

Takk Reverompa for din magiske medisin ❤️

Flere innlegg fra Reveromp i Horten

Gå gjerne inn på siden Ut på tur med hennysway, der finner du mange fantastiske tur forslag både i Horten og Tønsber. Ja egentlig over hele Vestfold.
Kos deg og nyt naturens medisinske effekt.

Skogsbading fra Sandsletta til Frebergsvik

I dag tok vi kyststien fra Sandsletta mot Frebergsvik.

Sandsletta er et populært badested med stor gresslette rett ved en 100 meter lang sandstrand. Sandsletta tilhører Re kommune men beskrives oftest som sandstranden rett før Holmestrand.
Her finner du også Sand camping, en populær campingplass.

Kyststien har en øvre og nedre del, vi startet oppover, gikk igjennom et fantastisk hyttefelt og deretter inn i skogen.
Det var en vakker vårskog med sildrende elver og tett vegetasjon fylt med limegrønn mose og og et hvit teppe av hvitveis.

Litt mange tunge oppoverbakker men desto letter nedover igjen mot sjøen, vi koste oss sikkelig denne turen. Det er virkelig godt for oss begge å trosse litt smerte og pust, gevinsten underveis og etterpå er så god 🙂

Det er noe vakkert med denne årstiden, det å få observere livet som startet på nytt hvert eneste år.
Det gjør noe med meg som menneske også, viljen til å restarte. Rense opp i kropp og sinn, fødes på ny med blanke ark med en voksen stamme til å bære nye forsøk, erfaringer og fall.
Og det er nettopp det disse trærne også har, nytt liv på gammel kropp.
En klokere kropp med erfaringer fra tidligere år, men allikevel med helt ferske nye skudd og blomster hvert eneste år, skudd og blomster denne kroppen har beskyttet gjennom vindfull høst og iskald vinter.

Akkurat slik føler jeg at jeg også har det vært år, utfordringen er bare det å tillate den nye energien/disse nye skuddene å få rom til å vokse.
La de bli vakrere og klokere, la de strekke seg så lange de er, å gripe fatt i alt det lyset som treffer de. Det pågangsmotet savner jeg av og til, men jeg lærer av naturen hvert eneste år, snart er sikkert også jeg en av de som strekker meg forbi alt av humper og bekymringer, mot lyset der jeg kan blomstre…

Skogbading er virkelig terapi for sjel og sinn, men skogbading er ikke helt det samme som å bare være ute i naturen.
Du må også aktivt ta naturen innover deg, skogbading kan minne om vårt tradisjonelle friluftsliv, slik som å gå ut og nyte at sola vender tilbake etter mørketiden.
Men, den er mer organisert og har et mer bevisst fokus på at det å bruke sansene for å styrker helsa og gi oss bedre livskvalitet.
Det å aktivisere sansene når du er ute i naturen, spisse syn, lukt og lyd, kjenne hva disse sansene gjør med kroppen og det mentale er trening.
Alle hører jo og ser tenker du kanskje, men det er ikke det samme som å fokusere på det du ser og hører, kjenne etter hva det gjør med kroppen og sinnet ditt.
Hensikt med å stimulere sansene er fordi dette har vist seg å blant annet redusere kortisol nivået i kroppen (stresshormoner) og bedre immunforsvaret, senke blodtrykket, bedre humøret og øke konsentrasjonsevnen.

Turen ned fra fjellet mot vannet var bratt og ganske skummel til tider, trappene og rekkverket var tilstede, men tidligere ras var fikset litt underveis og nye fareskilt var plassert hele veien ned til vannet.

Endelig nede ved dette fantastiske skifer svaberget var det tid for en pust i bakken med en varm kopp kaffe.
Sjø-lukten henter fram minner og følelser om sommer, svaberget varmer kroppen og ærfuglene kommuniserer med hverandre duppende i vannskorpen.
Kan man ha det bedre enn akkurat dette?, være friske nok til å kunne benytte naturen, for å bli ennå friskere og klarere. Naturen tar aldri noe fra deg, den bare gir og gir slik at vi får justert oss og funnet ro i hverdagen.

Heldigvis for slite kropper gikk det an å gå langs fjellet ned ved kysten også, vi slapp den bratte trappen opp igjen og bare det ga oss en gledelig overraskelse.

Fulle av inntrykk, og noen magiske medisinske timer ute vendte vi nesen hjem igjen.

Rødstrupen – Erithacus rubecula

Rødstrupen var så vidt synlig mellom greinen på stien men den er umulig å ikke høre 🙂 .
Sangen til rødstrupen er virkelig melodisk og vakker.

https://www.fuglelyder.net/roedstrupe/ (Hør lyden av rødstrupen her)

Rødstrupen er en typisk skogsfugl, men kan også sees i hager og parker, jeg har stadig besøk av rødstrupen hos meg midt i Horten sentrum.

Den hekker oftest i blandingsskog og fuktige barskogsområdernesten over hele landet.

Rødstrupe er Englands nasjonalfugl og er et vanlig motiv på julekort derfra.

Rødstrupe er en liten fugl i fluesnapperfamilien.Den kalles også tiurklokke, fordi den begynner å synge så tidlig at ikke engang tiuren har startet morgenspillet sitt.

Historie – Frebergsvik
Fiske med bunngarn i Frebergsviken
Fotograf: Privat arkivbilde


Stedet Frebergsvik, hadde 3 fastboende familier i 2019.

I årene mellom ca 1600 og 1788 ble Frebergsvik betegnet som et ladested på lik linje med Løvøysund, Horten og Steinbrygga.
Et ladested var i hovedsak et lastested for utførsel av varer. I Frebergsvik var det først og fremst tømmer, men også noe fisk og landbruksvarer som ble levert, men det ble også tatt inn varer som ble formidlet videre via Kaupangen (Kopstad på Nykirke) og skysstasjonene på Vold og Bruserud. Hollandske seilskuter sto for mye av frakten av tømmer fra Norge til Tyskland og Nederland. På denne tida var laksefisket en stor næring. Det ble også utvunnet salt ved at man kokte ut sjøvann. Saltkokerne bodde i enkle hytter som ble kalt såter. Skogen sørover der pukkverket nå ligger, kalles fortsatt Såteskogen. Det gode laksefisket gikk katastrofalt tilbake på 1600 tallet, og man gav hollenderne skylda for det. De seilte til Norge med stein som ballast. Den ble kastet i sjøen før de lastet tømmeret – og har muligens ødelagt forholdene. Laksebestanden tok seg opp igjen og fram til ca 1960 var det bunngarnfiske i Frebergsvik. (informasjon hentet fra visitOslofjorden)