Stikkordarkiv: adalstjern

I tåken ved Adalstjern

I tåken ved tjernets skogkledde rand,
der nøkkens sang lokker fra dypets land.
Trærnes skygger hvisker om glemt magi,
en verden av mørke, hvor stillheten fri.

Adalstjern speiler en himmel i gråt,
et speilbilde skjelver av liv som forgår.
Under tåkesløret hviler en sannhet, så sår:
Et sted der naturen og mytene rår.

-Hennysway-

Hvem og hva er Nøkken?

For alle dere øesere utenfor Norge, her kommer litt informasjon om den mytiske figuren Nøkken.

Nøkken er en figur fra nordisk mytologi og folklore, kjent som en mystisk og ofte farlig vannånd. Han bor i innsjøer, elver, eller tjern og er ofte fremstilt som en mannlig skikkelse som kan forvandle seg. Nøkken forbindes særlig med musikk og sagn om forførelse og død.

Kjennetegn:
  • Utseende: Nøkken er ofte beskrevet som en vakker mann som bruker sitt utseende og sin evne til å spille fortryllende musikk for å lokke mennesker nær vannet. I andre beskrivelser fremstår han mer som et fryktinngytende vesen med et grotesk utseende.
  • Musikk: Han spiller fiolin eller annen musikk som kan være forheksende, og han lærer bort musikkferdigheter til dem som tør å inngå en avtale med ham.
  • Farlig lokker: Mange sagn advarer om at nøkken kan lokke mennesker til vannet for å drukne dem.
Symbolikk:

Nøkken symboliserer både naturens skjønnhet og dens farer. Han er knyttet til frykten for det ukjente som skjuler seg i dypet og menneskets respekt for vann som en mektig kraft.

Beslektede figurer:
  • Huldra i skogene.
  • Mare som plager mennesker i søvn.
  • Kelpie, en lignende vannånd i skotsk mytologi.

Sagnene om nøkken ble ofte brukt som advarsler, særlig for barn, om å holde seg unna farlige vannkilder. Samtidig var han også en kilde til fascinasjon, og historiene om nøkken har inspirert kunst, litteratur og musikk, som i Edvard Griegs «Nøkken» fra Lyriske stykker.

Et trolsk slør over Adalstjernet

Noen dager har jeg mest lyst til å bare bli liggende i senga, og det er på disse dagene jeg er takknemlig over å ha startet mitt nye prosjekt.
Bloggen er med på å holde meg i gang, den minner meg på hensikten og gevinsten jeg har og får av å jakte på små øyeblikk og hverdagsgleder.
Så med litt underbevisst press kom jeg meg opp også i dag.

En av perlene i vårt nærmiljøet, er et sted jeg ofte ønsker meg tilbake til. Stedet er Adalstjern, vi som familie har mange turer og gode minner fra dette turområdet, små barneskritt med sekk, kakao, sjokolade og appelsin. Røde kinn og livsglede…. det føles så altfor lenge siden nå.


Jeg har ikke visst så mye om historien til området der Adalstjernet ligger, så i dag har jeg også fått tilegnet meg litt ny kunnskap, og den ønsker jeg å dele med dere, for det er noe magisk med det å vite historien til en plass, når du vandrer mellom trærne. over små bekker og ser deg rundt.
Det kan til og med være historien du nå får som neste gang gjør så du virkelig oppdager de små detaljene rundt deg.

Adalstjern ble fredet som naturreservat i 2006, formålet var å bevare myrlandskapet og bøkeskogen på Vestfoldraet. *
Adalstjern oppstod da en grunn bukt ble avsnørt fra fjorden mot siste istid, demmet opp av morene og fjell.
Det er funn av leire og saltvannsarter i dyplagene som forklarer dette.
Myrlandskapet er det eneste på Raet* som er intakt og med den gamle bøkeskogen i nord, finner du et unikt mangfold i dette reservatet.

Dette forklarer hvorfor jeg alltid får en følelse av at det er nettopp her,
du finner alle de overnaturlige vesener vi har hørt om i sagnene og eventyrene.
Her bor troll, nøkken og kanskje til og med huldra, og de gangene tåken ligger over tjernet er det lett å se alle disse fasonger og skikkelser bevege seg rundt bøketrærne og i vannoverflaten på tjernet.
Og når jeg også kan fortelle dere at det ble funnet et urnegravfelt i åkermarken like nord for turstien blir mystikken mer troverdig.
Disse keramikkurnene fylt med bein og trekull var nedsatt i groper på flatmarken.
Det viste seg at disse funnene var veldig sjeldne, ja faktisk så sjeldne at de er datert tilbake til yngre bronsealder og fram til før-romersk jernalder, dvs. 500 år f.kr. til kr.f.
Det er faktisk også funnet stolper etter hus i denne åkermarken nord for Fagerlund og til og med sør for parkeringsplassen til universitetet Bakkenteigen, har det blitt observert noen funnstrukturer av uklar type og alder.


Er det rart jeg får den samme følelsen jeg får på Borrehaugene, det er sjel i denne skogen….
Gammel historie som ønsker å gi det sjelero og kunnskap, og nettopp det får jeg her, ved dette ur gamle tjernet.
Det er skjebner og historier som fortelles i alle lag av tjernet og skogen rundt, og om du stopper opp merker du det både i lyset og kontrastene.

En helt magisk dag ble det altså i dag bare 6,5 km fra Horten sentrum.

«Det som er kroket, kan ingen rette opp» –
 
En sikker følgesvenn i et godt grep
Sildrende vårtegn…..

*Raet er store morene- og israndavsetninger fra en stans i isens tilbaketrekning i perioden yngre dryas