Denne påskedagen starter med et hvitt mystisk teppe liggende over hele byen.
Allikevel måtte vi ut en tur da regnet ga seg, og en god frokost var fortært.
Vi tok bilen bort til Løvøya for å nyte en vårlig skog og litt frisk sjøluft.
For en magisk tur det ble…
Vi på ukjente stier i en tett tåkete skog, med kun få meter sikt framover enkelte plasser.
Vi beveger oss innover i skogen, jo dypere inn vi går, desto tettere blir tåken.
Den mystiske skogen
I en skog , hvor bladene hvisker stille,
Der trærne hvisker hemmeligheter i nattens svarte mørke,
Der tåken sakte danser over bakken,
Der skyggenes gård skjuler hver lyd.
I denne mystiske skogen av mørke og fortryllelse,
Der solens stråler knapt når,
Det vokser blomster av glemte tanker,
Og veien gjennom tåken ser ut til å bli endeløs, bratt og smal.
Så la oss vandre i denne mystiske skogen,
Der hvert trinn er en ny oppdagelse,
Og la oss lytte til dens hvisking,
I denne skogen av drømmer og magi.
-Hennysway-
Forbi kirke bukta, videre ned mot Jesus bukta…. før vi starter den bratte, glatte veien opp mot Røverhulen.
Røverhula
Gjemt på en 62 meter (over havet) ganske bratt og kronglete Røverstien, ligger selve Røverhula.
Og det var denne vi hadde tenkt å prøve oss på nå når vi først var her.
Jeg digger steder med historier, og i dag med denne magiske tunge tåken liggende over sjøen og skogen, passet det perfekt med en liten tur opp til hula.
12 banditter og en tjenestepike
På Løvøya, der bølgene sluker fjell kanten, ligger Røverhula gjemt,
der skattene voktes.
På en øy av mystikk, omgitt av havets sang,
Der røverne i skumringen sang.
I skyggen av hulen, der månens lys ikke når,
Det ble lagt planer der, 12 banditter samlet seg der.
Med øyne som glødet av eventyrlyst.
-Hennysway-
Disse tolv bandittene skulle etter hva sagnet sier, ha tatt tjenestejenta fra Falkensten til fange, men de ble oppdaget og alle ble drept.
Hvordan det gikk med tjenestepiken, står det ingenting om.
Det undrer meg at 12 personer har kunnet bo inne i Røverhula.
Hula er ikke spesielt stor, og inngangen er så smal at man må gå sidelengs for å komme inn.
Og hvordan klarte de å få tjenestepiken opp denne kronglete og bratte stien?
Jeg skal være helt ærlig, vi tok oss ikke helt opp til hula i dag, det var utrolig vått, mosen på steinen og røttene på trærne ble som skøyte is.
Oppe ved renna, der du beveger deg rett opp den siste biten ved hjelp av tau ble vårt stopp.
Det rant vann fra fjellet ned på renna og stien videre oppover var sølete og glatt.
Men en gang i løpet av sommeren når det er tørt og fint, tar vi turen helt opp.
Uansett vi fikk oss en lang herlig tur i dag med opp og nedover bakker, fjellklatring og balanse trening 😂
Godt fornøyd med turen og ikke minst den vakre mystiske skogen som pakket oss inn i det uvisse.
Vil du lese mer om Løvøya?
Trykk på bildet under, kos deg.