Svarttrosten (Turdus merula) er en vakker fugleart i trostefamilien.
De har en tendens til å bygge reir på omtrent samme sted hvert år.
De skålformede reirene plasseres vanligvis i busker eller lave trær, og noen ganger til og med på hyller i murer eller bergvegger.
Hos oss er det buskene ved dammen som er svarttrostens domene, år etter år.

Svarttrosten har en rik kulturell betydning og dukker opp i forskjellige folkefortellinger og overtro.

Svarttrosten er en av favoritt fuglene i vår hage, den vakre sangen synger oss i søvn, den vakre skinnende fjærkledde kroppen og den egne måten å bevege seg raskt bortover gresset på jakt etter mark gjør den annerledes og spesiell.
Hver vår dukker den opp fra buskene ved dammen i hagen, først er det hannen som kommer og etter noen uker har det plutselig dukket opp en hun der også ❤

Svarttrosten (Turdus merula) har en rik kulturell betydning og dukker opp i ulike folkefortellinger og overtro. La meg dele noen interessante observasjoner:

1. Magisk sang:
   • Svarttrostens vakre, melankolske sang høres ofte tidlig om morgenen eller om kvelden.
     Fuglene sitter da oftest i toppen av et tre eller på høye punkter som TV-antenner eller skorsteiner. 
   • Sangen er kraftig og melodiøs, og den kan minne oss om mysteriene i naturen.
     The Beatles brukte til og med svarttrostens sang i sin kjente sang “Blackbird”
2. Symbolikk og overtro:
   • I europeisk folklore er svarttrosten knyttet til det overnaturlige og spådommer om fremtiden.
     Den kan også symbolisere kjærlighet og er i noen deler av Europa knyttet til gudinnen Venus .

Så neste gang du hører svarttrostens melodi, kan du tenke på dens magi og mysterier – en del av vår verden som alltid er til stede. 🌿🎵

Trosten og den magiske sangen

Skrevet av Hennysway

I en liten skog, der solstrålene danset mellom bladene, bodde en ensom trost. Han hadde fjær så mørke som natten og øyne som speilet stjernene. Men det som gjorde ham virkelig spesiell, var hans sang.

Hver morgen, når duggen fremdeles glitret på gresset, satte trosten seg på en tynn gren. Han løftet hodet og åpnet nebbet. Da strømmet tonene ut – en melodi så vakker at selv blomstene stoppet for å lytte.

Folk fra landsbyen kom for å høre trostens sang. De satt musestille, tårer i øynene, og lot seg fange av den magiske musikken. Noen sa at trosten sang om kjærlighet, andre mente han formidlet hemmeligheter fra himmelen.

Men trosten var ensom. Han lengtet etter en venn, noen å dele sin sang med. Så en dag fløy en liten meis ned og satte seg ved siden av ham. “Hvorfor synger du så vakkert?” spurte meisen.

Trostens øyne lyste. “Fordi sangen min er min gave til verden,” svarte han. “Jeg vil at alle skal føle seg lykkelige når de hører den.”

Meisen ble rørt. “Kan jeg synge med deg?” spurte hun.

Trostens hjerte hoppet av glede. Sammen løftet de nebbene og fylte skogen med en duett av toner. Det var som om himmelen smilte ned på dem.

Siden den dagen sang trosten og meisen sammen. De ble bestevenner og delte alt – soloppganger, regnbuer og stjerneskudd. Og når de sang, kunne til og med trærne ikke la være å danse.

Og så, i den lille skogen, ble trosten ikke lenger ensom.
Han hadde funnet sin venn, og sammen skapte de den vakreste musikken verden noensinne hadde hørt. 🎶 🥰