Stillhet på Merkedammen

324 meter over havet, en perle for naturelskere.

For en god start på påskehelgen, selv om snøen fortsatt ligger tykt på Merkedammen er det noe helt spesielt med den stillheten du får her oppe.
Det er så stille at du hører snøen smelte rundt deg og de første lyngbladene presser seg igjennom is og snø.

Vi var nesten helt alene her oppe i dag, kun et par livsnytere i hver sine hengekøyer og stresslesser av snø var å skue ved damkanten lengre bort.

For dere som ikke vet hvor eller hva Merkedammen er, så er Merkedammen  et vann i Aulielvvassdraget i Tønsberg kommune .
Merkedammen er ett av de beste ørretvann i Vestfold, og når vi var i ferd med å dra hjem kom det flere med ryggsekker for å pilke og overnatte ved dammen. For det er ikke bare en topp mulighet for fiske her, om sommeren er dette et fantastisk bade sted eller vi kan overnatting i telt/hengekøye dersom vi ønsker det, og det var nettopp det disse ved damkanten benyttet seg av denne strålende første påskehelgen.
Det er utrolig hvordan stillhet og natur bare kan fylle deg opp med god energi, helt gratis sitter du slik og bare lar naturen reparere deg. Det skulle vært obligatorisk for alle mennesker. Dette er hva leger burde skrevet resepter på istedenfor legemidler som gjør deg avstumpet, følelsesflat og avhengig.
Skogsbading i naturen med fokus på å trene seg på å takle stillhet og ro i eget selskap. Sortere tankekjøret, og lære seg å se de små detaljene i det vakre man har rett foran seg. Lytte til vinden, lytte til dyrene, insektene, fuglene og vannet. Alt dette gjør deg bra, de små øyeblikkene og synsinntrykkene du får når du fokuserer og legger til side alle de negative tankene og setningene du sier til deg selv og andre hele tiden.
Jeg føler meg ikke bra, det er så slitsomt på jobben, ingen setter pris på meg, jeg fryser, jeg får ikke sove. Alle disse ikke setningene eller negativt ladde setningene gjør oss syke, de bekrefter etterhvert en sannhet du selv har plantet inn i både følelser og tanker.
Det man bør si til seg selv er i dag har jeg det bra, jeg er utrolig heldig som har en jobb, jeg er stolt av meg selv og alt det jeg får til, det jeg ikke får til kan jeg enten lære eller legge fra meg, og heller fokusere på det jeg faktisk kan 🙂 jeg kan endre søvnmønster, vaner før jeg legger meg, tømme hodet eller fylle det med ro og god energi…..
Og alt dette kan jeg gjøre helt gratis, kun ved hjelp av naturen, litt kjærlighet til meg selv og litt bevissthet rundt hvordan jeg snakker til meg selv og andre i løpet av en uke.

Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku.
Og det er akkurat det jeg også føler jeg gjør når jeg er ute i naturen, jeg bader i skogen, jeg puster inn alt den kan gi meg av oksygen, samtidig som jeg healer meg selv og rydder opp i hodet.

Skogsbading betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon, bare sitte i ro og /eller ha en piknik i skogen.

Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen.
I tillegg reduserer det stress og depresjon.

Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon og gir følelse av mestring og mening i livet.

Utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen.

Merkedammen reguleres av en dam, trolig anlagt for tømmerfløting, men også som vannmagasin for mølledriften ved Aulielva.

Merkedammen har også mange historier å fortelle om, en av de historiene jeg syntes var verdt å merke seg er en historie fra Andebu historer:

Under andre verdenskrig var det stor aktivitet i området blant folk som arbeidet aktivt mot tyskerne.

Her er historien fra “Andebu historier.”:

På ettervinteren, antagelig i «slipp-perioden» siste halvdel av mars 1945, kom det til  to våpenslipp ved Merkedammen i Vivestad. Ved et av slippene ved Merkedammen hadde vårt område i Andebu fått beskjed om å være med å få slippet unna når det var kommet. Vi hadde ordre om å lytte på «særmelding fra London» i radioen. Dersom meldingen «Kjøttkaker smaker godt» kom kl. 6.30, så måtte et bestemt antall mann få beskjed om å ta seg fram til Merkedammen om kvelden og være der når flyet kom og hjelpe til å frakte (bære) våpen og ammunisjon ned mot veien ved Valmestad i Vivestad. Meldingen i radio kom. Folkene fikk beskjed om å møte og tok seg fram til fots og på sykkel. Flyet kom og containere dalte ned på vannet og myra ved Merkedammen.
Alt ble samlet sammen, pakket ut, fordelt på folkene, båret ned til vei, transportert videre og fordelt til Milorg-folk i de forskjellige områder.

Under sist krig var det stor Milorg-virksomhet i området, med slipplass på Høymyr som ligger nord for Elgseter. Stedet er i dag markert med en minnestein.
Elgseter finner du ved naturreservatet Tolvmannsmyr, først opp på Skalhogg og deretter inn til Elgseter.

Elgseter var en gang et jaktslott. Men under krigen var det altså et treningssted for Milorg.

Tolvmannsmyrer har også en litt artig historie, hva gjelder selve navnet Navnet har den nemlig fått på grunn av en grensetvist mellom bøndene fra Vivelstad og bøndene i Svarstad.
De kunne ikke bli enige om hvor grensen gikk mellom de to myrene.
De ble enige om at seks mann skulle starte til et bestemt tidspukt og gå hver sin rute til de møttes. Der de møttes skulle grensen gå. I dag er Tolvmannsmyr lett gjennkjennelig ved at det er laget en 360 meter lang gangbane gjennom myra.
Ellers er det mange historier som knytter Merkedammen og Aulielva sammen også men det vil jeg skrive om når jeg forteller historien om Aulielva og min mors oppvekst med denne da gangens griste elv som nærmeste badested.

Ingen tur uten en liten sjokoladebit :), på vei ned måtte jeg bare stoppe ved denne fjellskrenten. I sidesynet så det faktisk ut som en borg eller et gammelt steinslott. Naturen er deilig sånn, masse kreative bilder får fantasien til lage sine egne små historier.

På vei opp til Merkedammen kjørte vi forbi denne fantastiske stavkirken, den eneste i sitt slag her i Vestfold og den eneste så lang sør i Norge.
Høyjord stavkirke (Haugagerdis kirkja) en enskipet midtmastkirke.
Det har vært vanlig å datere denne kirken til ca. år 1300, men den antas å ha blitt bygd i to faser. Koret er trolig reist i siste halvdel av 1100-tallet, mens selve skipet er fra ca. 1275. Dette kan indikere at deler av kirken har vært tatt ned og gjenoppbygd. Kirken hadde også svalganger fram til 1689, men siden har disse forsvunnet.

De nederste bildene er tatt av Frode Inge Helland 

Koret har buet himling dekorert av maleren Finn Kraft. Hovedmotivet er tre fag med planteornament med avsluttende motivmedaljonger på sidene, tre på hver side av himlingen hvorav en på veggene. Den ene siden viser motiver fra Det nye testamente og den andre siden fra Det gamle tesamente.
Altertavlen fra 1600-tallet er i to etasjer på predella med en bekroning av svart tympanon med inskripsjon i gull.

Den forgylte vindfløyen fra rundt 1250 som finnes i kirken er en av åtte slike som er bevart i Norden.

Det er ikke så ille når vi svinger inn porten hjemme heller, det første synet som møter meg når jeg åpner bildøren er disse vakre krokusene her, nå er min tid kommet.
Tid for brekte skitne negler, late dager i drivhuset og fugler på terrassen. Nå er lengtetiden over 🙂

2 thoughts on “Stillhet på Merkedammen”

Leave a Reply