Det var Desember i Thailand men dette året var noe litt uten om det vanlige for gradestokken viste både 10-15 grader.
I Norge er det kanskje ikke så ille men når du lever uten uten pledd og klær og heller ikke er vant med slike temperaturer blir det kaldt.
Ja det var faktisk så kaldt at nyheten flommet over av dødsfall blant eldre og små barn.
Det var en uvant situasjon og flere trengte hjelp raskt, vi kjente til et område nær Cha Am vi hadde vært tidligere og hadde denne gangen flere bokser med pledd og klær vi tidligere hadde hatt med i koffertene fra Norge.
Vi ønsket også å kjøpe inn litt skolesaker og leker til barna der slik vi hadde gjort de andre stede. Kanskje mest av alt for å glede men også for at det er en mangelvare i disse fattige områdene.
Vi gjorde som vi har gjort de andre gangene, tar kontakt med en som kan litt engelsk og får den personen til å spre budskapet om at vi er der og har med pledd, mat, klær, toalettartikler og leker.
På den måten invaderer vi ingen som ikke ønsker oss der, de kommer dit hvor vi er og av og til blir vi med inn i området fordi de ønsker det.
Det er vanskelig for mange å ta imot hjelp eller å vise hvordan de lever, de skammer seg og vil kanskje prøve å skjule det for omverdenen.
Henrik ble først sendt hjem til en gammel dame som ikke kunne komme til oss, hun hadde ingen vegger og ingen seng, hun frøs og hadde lite klær tilgjengelig.
Hun fikk 2 pledd, endel klær og mat slik at hun skulle komme seg gjennom denne kalde perioden.
Da Henrik var tilbake hadde det kommet familier fra alle hjørner og vi fikk levert ut alt vi hadde med denne dagen.
Det er vondt og vanskelig å se hvordan mange har det, og det føles også litt feil at det er vi som kommer kjørende med denne hjelpen.
Men da stopper jeg bare tanken med at det må da være bedre at noen gjør det enn ingen?
Vi gjør dette av kjærlighet, vi får ingenting annet igjen for dette enn kjærlighet.
Det er derfor det gir oss så mye, det er derfor vi er her på denne jord for å gi tilbake der vi kan.
Lite eller mye, spiller ingen rolle. Det kan også bare være en klem, ett øre som lytter eller en pose med ris.
