I himmelens rike danser skyene så fri, Med slør av hvitt og grått, som vinden blåser i.
De skifter form og farge, fra perle til safir, En evig reise gjennom dagens skiftende klimafyr.

Når solen kysser horisonten, blir de til gull og rosenrød, I skumringens stille stunder, maler de himmelen bred.
Månen vever sølvtråder i nattens mørke slør, Skyene bærer mystikkens tale, i hviskende sus og rør.

I deres stille vandring finner sjelen fred, For i skyenes skjønnhet ligger himmelens hemmelighet gjemt ❤️

– Hennysway-

For meg er det noe dypt magisk med skyer.
De er som himmelens kunstverk, alltid i bevegelse og alltid foranderlige. Å se opp på skyene gir meg en følelse av ro og undring, som om jeg får et glimt av noe større og mer gåtefullt.

Skyene har en unik evne til å fange lys på måter som ingen annen naturlig gjenstand kan.
Når solen står opp eller går ned, maler den skyene i spektakulære nyanser av rosa, oransje og lilla.
Det er som om himmelen holder et privat galleri av farger, kun for de som tar seg tid til å se.

Jeg elsker også hvordan skyene kan fortelle en historie.
De kan være lette og luftige, som bomullsdotter som svever på en sommerdag, eller tunge og dramatiske, som varsler om en storm som nærmer seg.
Hver form og skiftende mønster føles som en melding fra naturen, et stille språk som taler til hjertet.

Når jeg ligger på ryggen og ser skyene flyte forbi, føler jeg meg knyttet til noe evig og uforanderlig, selv om skyene selv er i konstant forvandling. Det minner meg om livets flyktighet og skjønnhet, og gir meg et øyeblikk av stillhet og refleksjon i en ellers travel verden.

Skyene er naturens poesi, og i deres skjønnhet finner jeg en enkel glede og en følelse av magi som aldri slutter å fascinere meg.