Rognebær (Sorbus aucuparia) er ikke bare vakre å se på, men de har også flere helsefordeler og bruksområder:
Høyt innhold av antioksidanter:
Rognebær inneholder nesten dobbelt så mange antioksidanter som appelsiner.
Antioksidanter er viktige for å beskytte kroppen mot skadelige frie radikaler.
Rik på C-vitamin:
De er en god kilde til C-vitamin, som er viktig for immunforsvaret og for å holde bindevevet sunt.
Mange bruksområder:
Rognebær kan brukes til å lage gelé, saft, likør eller syltetøy. Rognebærgelé er spesielt godt til viltretter.
Rognebær modnes vanligvis i september.
De smaker nokså surt og bittert rett fra treet, men smaken blir mildere etter en frostnatt.
Hvis du er utålmodig, kan du også legge bærene i fryseren for å oppnå samme effekt.
For å behandle rognebær for frysing, følg disse enkle trinnene:
Plukk rognebærene når de er modne og har en oransjerød farge.
Fjern stilker og blader, og skyll bærene godt i kaldt vann.
Forbered for frysing: Spre de rensede rognebærene ut på et bakepapir eller en stor tallerken, slik at de ikke klumper seg sammen.
Sett bærene i fryseren og la dem fryse i noen timer til de er helt frosne.
Oppbevaring: Når bærene er frosne, kan du overføre dem til fryseposer eller lufttette beholdere for langtidslagring.
Frysing av rognebær reduserer bitterheten og gjør dem mer smakfulle til bruk i syltetøy, gelé, likør og andre oppskrifter.
Rognebærgele
Ingredienser:
- 1 kg rensede rognebær
- 2 1/2 dl vann
- 9 dl sukker
- 1/2 dl Certo (pektin)
- 1/2 dl konjakk (valgfritt)
Fremgangsmåte:
- Forbered bærene:
Hvis bærene ikke har vært utsatt for frost, legg dem i fryseren over natten for å redusere bitterheten. - Kok bærene:
Legg bærene og vannet i en kjele. Kok opp og la det småkoke i ca. 15 minutter til bærene er myke. - Sil saften:
Knus bærene og sil blandingen gjennom en fin klut for å få ut saften. Mål opp saften; du bør ha omtrent 1/2 liter. - Lag geléen:
Kok opp saften. Tilsett sukkeret gradvis mens du rører. Tilsett Certo og la det koke i ett minutt til. - Tilsett konjakk:
Ta kjelen av varmen, rør inn konjakken, og skum av eventuelt skum. - Hell på glass:
Hell geléen i steriliserte glass, sett på lokk, og la dem avkjøles.
Passer som sagt perfekt til kjøttretter og pateer 👌
Rognebærlikør
Ingredienser:
- 1 dl rensede rognebær
- 35 cl 45% sprit (for eksempel vodka)
- 2 dl sukker
- 1 dl vann
- 1 bit vaniljestang
Fremgangsmåte:
- Forbered bærene:
Hvis bærene ikke har vært utsatt for frost, legg dem i fryseren over natten for å redusere bitterheten. - Legg i flaske:
Legg de rensede rognebærene og vaniljestangen i en flaske. Hell spriten over. - La trekke:
La blandingen stå i to uker. Rist flasken av og til. - Sil av:
Sil av bærene etter to uker. - Lag sukkerlake:
Kok opp vann og sukker til en tykk, klar sukkerlake. La den avkjøles. - Bland sammen:
Bland sukkerlaken godt med rognebærspriten. - Flask opp:
Hell likøren på flasker og la den stå i flere måneder for å modne.
Perfekt alene som likør men også som en del av en cocktail 🤩
Rognebær som medisin
Rognebær har blitt brukt i folkemedisin i lang tid og har flere helsefordeler:
Urindrivende: Rognebærsaft kan virke vanndrivende og hjelpe til med å behandle nyrestein
Lindrende ved leddplager: Inntak av rognebær kan bidra til å gjøre blodet mer alkalisk og løse opp urinsyreavleiringer, noe som kan lindre leddbetennelser, gikt og revmatisme
Slimløsende og hostestillende: Rognebær kan brukes som slimløsende middel ved hoste
Febernedsettende: De har også blitt brukt som febernedsettende middel
Sårheling: Uttrekk av modne rognebær kan brukes som gurglemiddel ved sår hals og betente mandler.
Det er viktig å merke seg at rognebær bør behandles riktig før bruk, da de kan inneholde parasorbinsyre som kan være irriterende i store mengder.
Koking eller frysing av bærene reduserer denne effekten.
Rognebær og folklore
Rognebær har en rik historie i folklore og tradisjon. Her er noen interessante aspekter:
Rognetreet ble ansett som et hellig og beskyttende tre som kunne verne folk og hus mot hekser, storm og lynnedslag.
Det var spesielt kraftig hvis det vokste i greinvinkler eller hulrom i andre trær, kjent som “flogrogn”.
Det finnes flere gamle værtegn knyttet til rognebær.
Et kjent tegn er at mye rognebær om høsten betyr lite snø om vinteren, og omvendt.
Dette er basert på observasjoner over tid, selv om det ikke alltid er pålitelig.
I norrøn mytologi ble rogn betraktet som Tors hellige tre.
Det ble sagt at man ikke kunne forhekse rognetreet, og derfor ble redskaper laget av rogn ansett som heldige.
I folkemedisinen har rognebær blitt brukt til å behandle ulike plager, som hoste og sår hals.
Rognebær har altså både praktiske og mystiske egenskaper som har gjort dem viktige i mange kulturer.
Den mest kjente myten om rognebær
En av de mest kjente mytene om rognebær er knyttet til værtegn.
Det sies at “rognbærtreet ikke kan bære to tunge bører,” som betyr at hvis det er mye rognebær om høsten, vil det bli lite snø om vinteren, og omvendt.
Denne myten har vært en del av norsk folklore i lang tid, selv om den ikke alltid er pålitelig.