På tripadvisor leitet jeg etter nye stier og områder i nærmiljøet og en av turene som utpekte seg ut, var fottur til Trælsodden med eller utenom kyststien.

Trælsodden ligger i Tønsbergfjorden og tilhører Stokke kommune.

Med historie om bosetting og gravlegging fra jernalderen samt rester av skytestillinger fra andre verdenskrig, er Trælsodden et turmål med mye historie.
GPS`en ga oss nok ikke den korteste veien dit men det fant vi ikke ut før vi hadde gått over 3,5 km 🙂 .
Så på kjøpet fikk vi en fantastisk men lang granskogs tur i det flotte påskeværet forbi disse fredede kulturminnene.

Men for at det skal bli litt letter for dere, er det mulig å parkere ved båthavnen i Melsomvik.
Fra E18 kjører du gjennom Stokke og følger veien til bensinstasjon og rundkjøring, der du tar rett frem mot Melsomvik Båthavn.
Parker på stor grusplass like før båthavna.

Vi parkerte derimot ved Solnesveien ved Melsomvik videregående skole, det er endel tøffe oppoverbakker denne veien men det er en bred og god grusvei og det er denne veien du går for å komme forbi Smedodden og Sandbånn ut til odden.

Når du kommer frem til gravfeltet på odden kan du velge å følge Kyststien eller Melsomskogen natursti. Du finner Kyststien ved å følge den blå merkingen på trær, steiner eller stolper.

Du finner også en informasjonstavle på Trælsodden med fakta om gravminnene.
Du finner også såkalte hulveier i området. Dette sies det skal være de eldste sporene som finnes av ferdsel.
Fra Brunstad til Melsomvik via kyststien ble det i en rapport hevdet at det var hele 13 automatisk fredede kulturminner, av disse var det 3 steinalder boplasser, et område med 2 (koke) groper og og et hulveisystem.
Funnene ligger opp 50 – 55 meter, ved det som tidligere er blitt utregnet til å være strandlinjen for ca 6000 f.kr. siden.
Dersom funnene på lokalitetene er spor etter
strandbundne aktiviteter, peker høyden over havet mot en datering til den første delen av den seinmesolittiske nøstvetfasen, ca. 6350–6000 f.Kr.
Jeg legger ved rapporten her for dere som er ekstra interesserte i historie 🙂

https://hennysway.no/wp-content/uploads/2023/04/RPT_V_Stokke_Sandefjord_Brunstad_lok.24_lok.26-2.pdf

For meg er det alltid litt ekstra følelser i sving på slike stier og/eller områder. Jeg kan ikke slippe helt taket i å tenke på hvordan det så ut da, hva gjorde de?, hva tenkte de og hva snakket de om. Snakket dem noen gang om fremtiden, og hvordan så den ut i deres tanker?, hva ville de sagt til meg om de kunne?, og hva var de bekymret for ?

Jeg tror det ville vært like sprøtt for dem å treffe meg som det ville vært for meg å treffe dem. Men jeg skulle så gjerne bare kunnet smugtittet litt.
Jeg liker å tenke at det er en grunn til at vi mennesker tiltrekkes av de samme områdene tusener av år, for det var helt fantastisk her nede ved odden i solen, denne varme påskedagen.

Vi fant oss et lite svaberg i solen, solen stekte og livet var rett og slett bare herlig. Slitne ben og vonde hofter ble druknet i vakkert glitrende vann, fuglekvitter og lukten av furuskog og bål.

Her lå vi da, i solen på nok ett historisk sted, dagdrømmene ble etterhvert til vanlige drømmer og med ett var tankene blitt med inn i søvnen her på svaberget.

Av og til er det bare fantastisk å ligge slik omringet av vakker natur og bare være tilstede der tid ikke eksisterer.

Etter et par timer her nede ved Trælsodden tok vi samme vei tilbake gjennom skogen og våre forfedres bosettinger.
Solen snek seg gjennom skogens trange tette granskog og lyste opp andre fantastiske attraksjoner 🙂
For det er fremdeles bosetninger her i skogen med enorme arkitektuoriske bygninger.

Og for å motivere meg til å holde ut videre den lange veien tilbake, ga skogen meg også litt kjærlighet på veien ned.

Dette har vært en sikkelig herlig påskedag ved kysten, med timer ute i naturen, med klar blå himmel og varm sol, allverden av tid til å nyte og ny kunnskap om en svunnen tid.

På vei ut av Melsomvik, ble vi nok en gang fanget av et gammelt motiv.
Eller det var vel ikke helt “elg i solnedgang” men det var iallfall “rådyr i solnedgang”.

Melsomvik Mølle

Bekken som går mellom Akersvannet og Melsomvikbukta har drevet kverner, møller og sagbruk så langt tilbake som historien går.
Første gang det er nedskrevet noe om dette er i “Rødeboken” fra 1397. Der heter det: “Forsekvernen udi Melsombekken er en stor herlighet”.

Opp gjennom årene var det mange kverner og sager. Den siste mølla var i drift til 1965 og i 1977 ble den revet og brent.
Det var også meningen å rive Møllerstua, men enken etter mølleren bodde der og rivingen ble utsatt. Melsomvik vel og Hans Gerhard Sørensen engasjerte seg sterkt i å bevare stua og det som var igjen av den gamle mølla.