Noen turer er mer enn bare skritt langs en sti β de er pustepauser i livet. I dag var en sΓ₯nn dag.
Henrik, Naomi og jeg satte kursen fra Noatun, med solen som fΓΈlgesvenn og den friske sjΓΈlufta som vekket sansene. Havet lΓ₯ speilblankt, og et svanepar duppet rolig i vannkanten, uanfektet av tid og mas. Vi gikk i stillhet, i samtale, i latter β i det tempoet som fΓΈltes riktig akkurat i dag.
Borrehaugene ventet pΓ₯ oss i enden av stien, et sted hvor historiens sus alltid fΓ₯r tankene til Γ₯ vandre.
Og som en velfortjent gevinst etter turen, satt vi med hver vΓ₯r varme kopp kaffe, lot solen varme ansiktene og bare nΓΈt ΓΈyeblikket.
Noen turer setter spor β ikke bare i landskapet, men i sjelen. πΎββ¨
Vel hjemme etter en meditativ tur for kropp og sjel, ventet det besΓΈk av en av favoritt menneskene for tiden, nemlig Anton β€οΈ
En komplett sΓΈndag men elementer av mange smΓ₯ hverdagsgleder π