Jeg ble glad da jeg kom over denne boken jeg anbefaler lengre ned i innlegget, jeg er midt i boken nå og det er som om den er skrevet til meg.
Fra å være et utelukkende ja menneske til der jeg er i dag har vært en lang reise.
En reise jeg kanskje ikke helt har forstått selv til tider, en reise jeg har trodd jeg skulle håndtere uten for store arr.
Sånn ble det ikke, etter vår sønns død, gikk jeg raskt tilbake til jobb. Jeg tenkte det var det beste for å ikke drukne meg selv i sorg.
Bare året etter ble vi igjen fosterforeldre, noe jeg tenkte ville få meg tilbake til hverdagen og muligheten til å leve i nuet framfor i fortiden jeg ikke lengre hadde kontroll på.
Det hjalp oss begge, men dette på toppen av sorg og 100% stilling ble etterhvert litt mye.
Så ble vi begge rammet av Dengu feber, og etter en lengre tids sykdom kom vi aldri helt tilbake til dem vi var før sykdommen. Nei, jeg var ikke sykemeldt så lenge da heller, dro altfor tidlig tilbake til full jobb.
Kroppen prøvde flere ganger å si ifra, infeksjoner kom hyppigere, kronisk høyt blodtrykk, overvekt og diabetes 2 ble resultatet av år med stress, fortrengt sorg og pliktfølelse for alt og alle andre enn meg selv.
Etter 3 gangen med covid, kronisk bihulebetennelse, lungebetennelse og kikhoste, var det absolutt ingenting igjen av meg ……
Jeg var helt sikker på at jeg nå kom til å dø, ja for det føltes virkelig sånn, jeg turde ikke sove, jeg turde ikke være for lenge alene og jeg slet med symptomer som svimmelhet, synsforstyrrelser, øresus, hodepine og stramme muskler fra nakke til korsrygg.
Også panikkangst ble en helt ny opplevelse for meg som tidligere, før vår sønns død nesten aldri har vært borte fra jobb.
Høres kanskje ut som en hypokonder, men dette kalles utbrenthet, noe jeg nå har forstått, og er glad for å vite.
For det betyr kanskje at jeg kan gjøre noe med det, at jeg ikke skal dø riktig ennå alikevel.
“Stress er som en tyv – det stjeler tid, glede og ro.”
Hvordan endre jeg personligheten min?
Jeg har egentlig liten tro på store personlighetsendringer, jeg liker jo den jeg er, jeg liker egenskapene mine, jeg liker moralen, verdiene og kapasiteten jeg har.
Jeg setter pris på alt jeg får til og alt jeg gjør, men jeg må bare lære meg til å prioritere det som er viktig og som betyr noe for meg som menneske, ikke alt og alle andre rundt meg.
Det er nemlig sånn at JA mennesker sjelden får noen takk eller klapp på skulderen, alle er bare vant til at ting blir gjort rundt dem og at jeg har allverden av kapasitet til å høre på og bry meg om andre sine utfordringer, eller å løse oppgaver på rekordtid.
Men når jeg blir syk og borte er det få som viser at de egentlig bryr seg om det.
Det har jeg innsett de siste årene, så derfor må jeg gi meg selv ett takk og gi meg selv et klapp på skulderen for at jeg endelig har innsett det.
Radikal Ro av Kathrine Vigdel
Denne boken og andre tiltak håper jeg kan endre måten jeg møter hverdagen på, og hvordan jeg kan verdsette meg selv på.
Jeg må skille mellom kan og skal oppgaver, jeg må ta pauser å nyte og ikke minst spise lunsj hverdag.
Jeg må si NEI når oppgavene er flere enn arbeidstimene, jeg må si NEI når andre ønsker noe av meg jeg ikke har kapasitet til å gi.
Jeg må gi meg selv balanse og ro 🙏🏻
Høres kanskje rart ut når man er såpass gammel som jeg er nå men for meg er det alltid jobben, oppgavene og andre rundt meg som kommer først, slik har det alltid vært.
Nå skal jeg komme først, jeg skal lære meg kunsten av å leve saktere.
Jeg er flink til å nyte, reise, bruke naturen, dyrke hobbyer, matopplevelser og jeg er flink til å finne hverdagsglede i de små nesten usynlige tingene.
Men jeg må begrense alt det som sluker meg, og jeg må si ifra når det er for mye og for mange krav på engang. Jeg er ikke flink til å finne balanse og hindre indre stress.
Nei uten unnskyldninger og dårlig samvittighet!
Jeg står ved kanten, utbrent og sliten,
en verden som krever, jeg føler meg liten.
Jeg må lære å si nei, til det som tar,
og finne min styrke i det som jeg har.
Kan fra skal, jeg må sortere,
slippe alt presset som får meg til å sperre.
Å leve sakte, i mitt eget rom,
er kunsten jeg søker, mitt hjerte i blom.
-Hennysway-
Jeg har troen, jeg har lært denne gangen.
2025 vil bli et annerledes år for meg, det vet jeg.
Kanskje ikke alle vil like forandringen men det er først og fremst meg som trenger å leve med de og det er for meg jeg gjør de.
“Det er ikke tyngden som knekker deg, men måten du bærer det på.”
Mine råd til meg og kanskje deg
Å leve sakte handler om å skape balanse, være til stede i øyeblikket, og prioritere det som virkelig betyr noe. Her er noen tips for å leve saktere:
Prioriter det viktigste
- Lag en liste over hva som er viktigst for deg i livet.
- Si nei til unødvendige forpliktelser og aktiviteter som drenerer deg.
Fokuser på én ting av gangen
- Multitasking skaper stress. Gjør én oppgave ferdig før du går videre til neste.
- Gi oppmerksomhet til det du gjør, enten det er å lage mat, lese, eller prate med en venn.
Ta pauser
- Sett av tid til å hvile i løpet av dagen.
- Mediter, gå en rolig tur, eller bare sitt og nyt stillheten.
Finn glede i hverdagslige ting
- Sett pris på små øyeblikk: En kopp kaffe, lyden av regn, eller en vakker solnedgang.
- Øv deg på takknemlighet for det du har.
Begrens skjermtid
- Skru av varsler og ta pauser fra sosiale medier.
- Les en bok eller gjør noe kreativt i stedet for å scrolle.
Gi deg selv tid
- Ikke planlegg dagen så tett at du ikke har rom for spontanitet eller hvile.
- Tillat deg selv å gjøre “ingenting” innimellom.
Øv mer på mindfulness
- Vær til stede her og nå, uten å bekymre deg for fortid eller fremtid.
- Pust dypt og vær bevisst på sansene dine.
Lev i tråd med naturen
- Følg årstidene, spis sesongbasert mat, og tilbring tid ute.
- Lytt til kroppen din – hvil når du er trøtt, og vær aktiv når du har energi.
Velg kvalitet fremfor kvantitet
- Kutt ned på antall aktiviteter, men gjør dem med mer tilstedeværelse.
- Investér i dypere relasjoner fremfor mange overfladiske.
Sett grenser
- Respekter din egen tid og energi.
- Si nei når du trenger det, uten dårlig samvittighet.
Skifte jobb
- Endre arbeidsoppgaver og/eller arbeidsplass
- Eller jobbe mindre
Å leve sakte er ikke alltid lett i en hektisk verden, men små endringer kan gjøre en stor forskjell. 💛
Og det er viktig å forsøke for først da finner du ut hva du må gjøre for å være i balanse.
Det kan være jobb men det kan også være hjemme, eller en kombinasjon.
Jeg skal tørre å ta flere sjanser, jeg skal starte med å bli min bestevenn.
Hennysway, Jeg elsker deg og jeg vil at du skal finne ro og glede i resten av den tiden du er så heldig å få.
“Tid brukt på å nyte er aldri bortkastet.”