– en kveld med rytmer, kunst og rå energi

Noen kvelder blir akkurat slik man håper – uformelle, levende og fulle av overraskelser.
I kveld var vi igjen på Knut i Horten, denne gangen for å oppleve Gouldian Finch.

Vi fikk vårt første møte med Gouldian Finch under «Døra for andre» i mai. Det ble tydeligvis en høydare også for mannen bak prosjektet, Martin Horntveth, for allerede denne sommeren var han tilbake på Knut.

Og det er jeg veldig glad for.

Men det var flere artister på Knut i kveld.

Palme & Larsiveli – brødrene som gjorde Knut til nattklubb

Palme & Larsiveli både åpnet og avsluttet kvelden – og de fortjener absolutt en ordentlig presentasjon. Bak navnene står brødrene Marius Palme Reiersen og Lars Reiersen fra Horten, to musikere med en lang og spennende historie sammen.

Lars er best kjent som rapperen Larsiveli. Han har gitt ut en rekke sterke låter og utgivelser, og i 2019 mottok han Spellemannprisen som årets låtskriver. Storebror Marius er artist, låtskriver og produsent, tidligere kjent under artistnavnet Makko Makeba.
Brødrene har samarbeidet gjennom mange år og ga blant annet ut EP-en Brødrene Gjeddehjerte sammen i 2017.

Når de opptrer som Palme & Larsiveli, møtes de bak musikken i et lekent og uhøytidelig konsept hvor de plukker fram låter og rytmer som får rommet til å bevege seg.
Dette var heller ikke deres første kveld på Knut. Sist de spilte der, ble stedet forvandlet til en liten nattklubb – og nå var både de og Gouldian Finch tilbake på samme kveld.

Brødrene satte tonen allerede før Martin Horntveth gikk på. De fylte Knut med god musikk, varme rytmer og en energi som raskt smittet over på publikum.
Da de senere tok over igjen og avsluttet kvelden, var stemningen så høy at det nesten føltes som om taket løftet seg.

Palme & Larsiveli var derfor ikke bare oppvarming og avslutning. De var en viktig del av hele opplevelsen – og den perfekte rammen rundt en kveld full av musikk, kunst, nærhet og ekte spilleglede.

Et fargerikt musikalsk univers

Kl 23:00 var det Gouldian Finch sin tur til å overta Knut.

Dette er det jeg har funnet ut om mannen bak Gouldian Finch, som var helt ukjent for meg før Døren for Andre 2026.

Gouldian Finch er soloprosjektet til Martin Horntveth, kjent som en av grunnleggerne av Jaga Jazzist og som medlem av The National Bank. Han er musiker, komponist og produsent – og har gjennom mange år vært en viktig del av norsk musikkliv.

Musikken hans er vanskelig å plassere i én bestemt sjanger. Den beveger seg mellom elektronika, jazz, fusion, jazzrock, funk og filmmusikk.
Det ene øyeblikket blir man fanget av tunge rytmer, før musikken plutselig skifter retning og åpner et helt nytt lydbilde.

Det er uforutsigbart, lekent og fullt av detaljer. Akkurat som navnet Gouldian Finch – oppkalt etter en av verdens mest fargerike fugler.

Nært, intenst og helt uten avstand

På Knut kommer man tett på. Her finnes det ikke noe stort skille mellom artisten og menneskene som har kommet for å høre på. Martin Horntveth sto midt i rommet og skapte musikken mens publikum samlet seg rundt ham.

Det ble en intens og levende opplevelse, men samtidig varm og avslappet. Martin tok seg tid til å snakke med folk, og hele kvelden hadde den uhøytidelige stemningen som gjør Knut til noe helt eget.

Her handler det ikke bare om å stå og se på en artist. Man blir på en måte en del av det som skjer.

Kunst fra HAV på veggene

Kunsten på veggene denne kvelden kom fra HAV, og flere av bildene hadde en helt spesiell betydning for oss.
De er nemlig malt av Henriks bror – min svoger, Marcus Ruud.

Bildene hans er rå, sterke og uttrykksfulle. Ansiktene bærer på følelser som nesten er umulige å overse.
Noen uttrykker smerte eller fortvilelse, andre virker stille og innesluttet. De er ikke nødvendigvis behagelige å se på, men de vekker noe – og det er kanskje nettopp det god kunst skal gjøre.

Det var spesielt å se arbeidene til Marcus henge der denne kvelden. Under det lilla og blå lyset fikk maleriene enda et lag av intensitet, og de passet overraskende godt sammen med musikken til Gouldian Finch.

Musikken og bildene hadde noe av det samme i seg: det ufiltrerte, uforutsigbare og litt mørke – men også det lekne og fargerike.

Et sted med plass til det annerledes

Knut er et av de stedene som ikke forsøker å ligne på alle andre. Lyslenkene, kunsten, de små detaljene og menneskene gir stedet en helt egen sjel.

Denne kvelden ble rommet fylt med lilla, grønt, rødt og blått lys. Fargene beveget seg over veggene og maleriene, nesten som en forlengelse av musikken.
Det passet perfekt til Gouldian Finch og hele det visuelle universet rundt prosjektet.

Til og med bordet med plater, kassetter, klær, merker og fargerike fugler føltes som en del av opplevelsen. Alt hang sammen – musikken, kunsten, humoren og det litt uventede.

Fra «Døra for andre» til et gledelig gjensyn

Det var ekstra fint å se ordene «For andre» i bakgrunnen mens Martin spilte.

Noen artister passer rett og slett bedre på små, personlige scener enn i store og anonyme konsertlokaler.
Gouldian Finch og Knut er en slik kombinasjon.

Dette ble nok en kveld med rå energi, sterke rytmer, kunst, farger og nærhet – og enda et bevis på hvor mange spennende kulturopplevelser vi faktisk har rett utenfor døren her i Horten.

Takk for musikken, Martin Horntveth og Palme & Larsiveli.
Takk til kunstnerne fra HAV – og en ekstra hilsen til Marcus Ruud for bilder som ikke lar oss gå likegyldige forbi.

Og takk til Knut for at dere fortsetter å åpne døren for det særegne, lekne og litt annerledes.

Vi kommer gjerne tilbake. 🤩