Slik reddet jeg en stor basilikum og ga den nytt liv
Jeg kjøpte en stooor basilikum. En sånn frodig, grønn og fristende en som nesten roper fra butikken:
Ta meg med hjem – jeg kan bli pesto, caprese, pasta, sommer og duftende kjøkkenlykke.


Men alle som har kjøpt butikkbasilikum før, vet én ting:
Den ser fantastisk ut den første dagen.
Og så… begynner dramaet.
Bladene henger.
Stilkene blir slappe.
Jorden tørker for fort eller blir for våt.
Og plutselig står man der med en trist urtebukett i plastpotte.
Denne gangen ville jeg gjøre det riktig.


Dette hadde jeg klart
Jeg hadde kjøpt:
- en større potte med hull
- leca
- middelhavsjord
- ekstra potte til eventuell reserveplante
Og det viste seg å være veldig lurt.
Første steg – ut av plastpotten
Da jeg tok basilikumen ut av potten, skjønte jeg raskt hvorfor butikkbasilikum ofte dør fort.
Røttene var helt kompakte.
Som en tett, lys rotmatte.
Nesten umulig å få fingrene inn i.
Det var ikke én plante.
Det var mange små planter presset sammen på altfor liten plass.


Å dele den – litt skummelt, men nødvendig
Jeg begynte forsiktig, men måtte etter hvert være litt mer bestemt. Rotklumpen var så tett at den nesten måtte åpnes som et brød.
Først delte jeg den i to store deler.
Så delte jeg videre til fire gode seksjoner.
Noen røtter røk. Det er helt normalt.
Poenget er ikke å være perfekt, men å gi plantene luft, jord og plass til å leve videre.


Ny potte, nytt liv
I bunnen av potten la jeg omtrent 3 cm leca.
Så et lag jord over, slik at røttene ikke sto rett ned i lecakulene.


Deretter satte jeg basilikumdelene ned med luft mellom seg. Ikke klemt sammen i midten, men fordelt slik at alle kunne få lys og plass.

Den største klumpen fikk til slutt sin helt egen potte.
Og plutselig hadde jeg ikke én basilikum lenger.
Jeg hadde to.
En liten urtefarm på en helt vanlig dag.

Etter planting
Jeg fylte godt med jord rundt røttene, plantet dem litt dypere for å støtte de lyse stilkene nederst, og vannet godt.
Så fikk de stå lyst, men ikke i den sterkeste solen med én gang.
For basilikum er litt som oss mennesker etter en stor omveltning:
Den trenger lys, varme, vann – og litt ro.

Hva jeg gjør videre
De neste dagene lar jeg plantene hente seg inn.
Jeg klipper ikke med én gang.
Jeg lar røttene finne seg til rette først.
Om omtrent en uke skal jeg begynne å toppe de høyeste stilkene. Da klipper jeg rett over et bladpar, slik at planten forgrener seg og blir tettere.
Det er slik man får en basilikum som ikke bare overlever, men vokser seg stor og frodig.
Mine beste tips
Ikke la butikkbasilikum stå i den lille potten.
Del planten opp.
Bruk potte med hull.
Gi den god jord og drenering.
Vann godt, men ikke la den stå i vann.
Sett den lyst og varmt.
Ikke klipp for mye rett etter ompotting.
Og viktigst av alt:
Ikke vær redd for røttene.
Noen ganger må man løsne litt på det som er for trangt, for at noe skal kunne vokse videre.
Et lite tips når basilikumen blir høy og vil blomstre 🌿
Basilikum vokser gjerne raskt når den trives. Plutselig strekker den seg oppover, blir litt lang i stilkene og begynner å lage blomsterknopper i toppen.
Da er tiden inne for å klippe.
Ikke klipp nederst på planten. Klipp heller toppen av stilken rett over et bladpar – der to blader vokser ut fra samme punkt. Når du gjør det, vil planten sende ut to nye sideskudd fra samme sted.
Det betyr:
- fyldigere plante
- flere blader
- sterkere vekst
- mindre lang og tynn basilikum
Hvis den begynner å blomstre, knip av blomsterknoppen med én gang. Når basilikum går i blomst bruker den energien på frø i stedet for blader, og smaken kan bli svakere.
Det du klipper av trenger selvfølgelig ikke gå til spille.
Bruk toppene i:
- pasta
- pesto
- salat
- tomatretter
- eller sett dem i vann og lag nye røtter
En liten topping nå og da er hemmeligheten bak en stor, frodig og lykkelig basilikumplante 🌿
En liten grønn påminnelse
Det var noe fint med denne prosessen.
Å stå med jord på hendene, røtter mellom fingrene og en plante som egentlig bare trengte mer plass.
Kanskje gjelder det litt for oss også.
Noen ganger trenger vi ikke starte på nytt.
Vi trenger bare bedre jord.
Litt mer lys.
Og rom nok til å vokse.
