Når tankene snurrer seg fast
Som tråder i et fuglereir,
der hvert “hva om” blir til støy
og hvert valg veies med andres blikk.
Jeg glemmer å puste —
glemmer at nuet aldri krever forklaring.

Men så kommer morgenlyset
stille inn gjennom gardinen,
og kaffen damper rolig i koppen.
Et lite øyeblikk uten krav —
bare meg, bordet, og dagen som begynner
uten at jeg trenger å forstå alt.
-Hennysway-