Noen møter setter seg litt dypere enn andre.

På Kenaray Farmstay fikk jeg øye på denne lille apen med den karakteristiske hvite kronen — nesten som om naturen selv hadde gitt den en egen signatur.

Det første som fanget meg var blikket. Rolig, oppmerksomt og nesten undrende. Jeg fotograferte den både mens den satt stille og mens den beveget seg mot gitteret, med en ro som fortalte at den kjente stedet, menneskene og rytmen rundt seg.

Dette er en Cotton-top tamarin, på norsk kalt hvittoppet silkeape — en liten apeart som opprinnelig kommer fra Colombia.

Det gjør møtet enda mer spesielt, fordi arten egentlig hører hjemme i tropiske skoger langt unna Thailand.

I naturen lever den høyt oppe i trærne, i små familiegrupper, der den spiser frukt, insekter og sevje. Arten er i dag sterkt truet fordi leveområdene blir mindre.

Her på Kenaray Farmstay lever den godt, slik jeg opplevde det — både i og utenfor det store buret sitt, tett på eierens hverdag. Det gir en følelse av at den har funnet en trygg plass, samtidig som den beholder noe av sitt ville uttrykk.

Det er noe eget med dyr som bærer både sårbarhet og styrke i samme kropp.

Kanskje er det derfor slike møter blir værende lenge etter at kameraet er lagt bort.❤️

Et lite ansikt.
Et stille øyeblikk.
Et blikk som blir med videre.