En kopp ris

Jeg så henne igjen i dag – den lille jenta i rødt, barføtt, med en skål i hånda.
Vi hadde ikke språk.
Men hun smilte da jeg la ris i bollen hennes.
Et ekte, barnlig smil, så bredt at det gjorde vondt i hjertet mitt.

Noen dager føles det som man gir for lite.
Men kanskje det er nok.
Kanskje det er kjærlighet – en kopp ris og et smil som bærer.