I dag er Kom deg ut-dagen, og vi har gått langs kyststien i Horten.
En kald men god kvelds opplevelse.

Stranden

Stranden møter oss slik vi sjelden ser den.
Isen ligger som et lokk over sand, stein og tang.
Havet er delvis stanset, delvis levende – et sted midt imellom.

Dette er ikke pyntet vinter.
Dette er kysten når kulda har fått holde på i fred.

Islagt strand, horisont, helhet, vakkert er det snår vannet fryser idet bølgene slår inn mot land.

Det er spor overalt.
Frosne bølger.
Fastlåste strømmer.

Steiner som vanligvis ligger skjult, er nå blottlagt og innkapslet.
Fargene er dempet.
Blått mot grått. Hvitt mot mørk sjø.
Alt virker stillere enn ellers.
Så vidt vi hører en liten fugl som klager i det fjerne.

En gammel båt ligger på land.

Den ser ut til å hvile, som om også den venter på mildere tider.
Isen har lagt seg over den, ikke voldsomt – bare bestemt.

Det er noe med kontrasten:

Det menneskeskapte og det helt naturlige, side om side.

Rolig, litt melankolsk.
Å gå her i dag handlet ikke om å komme frem til noe.
Det handlet om å være vitne til naturens kontraster.

Dette er også natur.
Ikke bare når den er grønn og lett tilgjengelig,
men når den er kald, lukket og utilnærmelig.

En strand full av is forteller sin egen historie.
Og i dag fikk vi gå midt i den.

Kom deg ut-dagen trenger ikke alltid sol og bål.
Noen ganger holder det å se og oppleve hvordan naturen ser ut, og føles akkurat nå.

Også her hjemme er hagen pakket inn i kong vinter