Fos alle, rullestolvennlig, for grupper

I dag har vi vært på en fantastisk kunstutstilling, en utstilling i skogen helt gratis.
Sanseopplevelsen startet med engang jeg åpnet bil døren, for der rett foran meg stod Morpheus drømmenes gud.
Lite visste jeg akkurat da, at det var akkurat det det skulle bli, Morpheus ønsket meg rett og slett velkommen til en drømmeverden.

Hvilke drømmer er helt opp til deg som ser, for det er det du må her på denne stien for øye, du må se.
Du må smelte inn i skogen og se, se for å oppleve, se for å drømme og først da våkner skogen til live.

Det var for meg et eventyr å gå her på denne stien, og rundt meg hørte jeg barn lage dyrelyder, rope til foreldrene i ekstase fordi de hadde funnet noe skummelt eller noe som var gjemt bak et tre.
Finner vel ikke et bedre sted for en familietur enn en slik fantasi sti.
Jeg er vel ikke akkurat et barn lengre men barnet i meg våknet og jeg fulgte med på alt som rørte seg, eller ulike fargenyanser foran meg, for å oppdage nye skapninger eller installasjoner.
Møt villsvinet, kunstneren er Sally Mathwes (Billedhogger/Billedkunstner fra Wales). Den bærer nok litt preg over å ha stått ute flere årstider men det blender rett inn i miljøet rundt.
Slik så det ut når det var nytt:

Bortover stien på små gjemte steiner fant jeg flere fargerike frosker på veien, hvem oppdaget flest? alt blir en lek i slike omgivelser.

”Kyss meg sa frosken og så på prinsessen, og i det den en vakre prinsessen løftet frosken opp i hånden og kysset den ble den, som ved et trylleslag, forvandlet til en ung kjekk prins …” 
Det skal visst være 31 slike rundt i skogen men jeg må innrømme at jeg ikke fant flere enn 6 🙂 kan kanskje skylde på at de sikker var under snøen.

Etter kun noen titalls skritt fikk jeg øye på øye, eller var det øye som fikk øye på meg først kanskje, hvem vet.

Billedkunstner Anne-Marie Pedersen

Ja det var heldigvis ikke kveld, kunne fort ha blitt skvetten da 🙂

Videre nyter jeg bare fantastisk natur, fuglekvitter og skogen som våkner til live igjen etter vinterdvalen.
Så stirrer jeg plutselig rett i øyne på en av Norges rovdyr… Gaupa.

Billedhugger Sally Matthews

Akkurat denne var heldigvis harmløs og jeg tror aldri jeg har hatt en Gaupe så nær noen gang.
Flere av installasjonen var under snø denne gangen, så vi gikk glipp av noe men det er egentlig bare fint, for det gir meg en grunn til å oppleve denne skogen flere ganger, når trærne er med å skape ny magi og salamandre og frosker våkner og lager lyder om kapp med fuglene.

Etter mitt møte med gaupen gikk vi videre et stykke.

Den neste opplevelsen var himmeltrappen, arkitekten bak trappen er Todd Saunders fra Bergen. Den er ikke satt inn med noe annet enn seg selv, 20 trappetrinn og glass som stopper.  Den er belyst unnenifra og fremstår som et under midt i skogen på nattestid.

Trappen inviterer deg opp til en fantastisk utsikt over området rundt skogen. Og en mulighet til å se livet i trekronene.

På veien opp en liten bakke hørte jeg plutselig ulvehyl… og det var ikke bare en ulv. Må si jeg ble litt engstelig men også fryktelig nyskjerrig også. Og der på fjellet rett ovenfor hodet stod de, alle tre..

Det var godt de ikke så meg, de gikk målrettet videre mot et annet bytte.

Billedhugger Sally Matthews

Når de endelig var fordi, smøyg vi oss inn i blåbær skogen, denne skogen er for kjempene, så vi måtte være forsiktige for ikke å bli tråkket på.

Blåbær – Keramiker Sverre Tveito Holmen

Rett utenfor blåbergskogen traff vi på noen fremmede fugler…. eller hadde de bare lagt igjen noen fjær kanskje?, de var heller ikke av det minste laget, så jeg er glad vi ikke møtte på disse denne gangen heller.

Fremmed fugl – Billedkunstner Morten Juvet

Vi gikk videre på stien forbi den fantastisk poesioasen, salamander dammen, lydstrålen og kulespill. Men plutselig på høyre side nedover så vi steinhusene. Hva har skjedd her?, husene lå strødd nedover fjellsiden.

Steinhus – Billedkunstner Jørn Rønnau. Verket er utført i larvikitt – Blue pearl, Emeral pearl, Marina blue, Mørk labrador, Labrador antikk fra Egersund, Norwegian rose  (Fauskemarmor) og stedets egen røde rombeporfyr. Hvert av husene veier ett tonn. Jørn Rønnau har tatt utgangspunkt i en naturlig ”foss” av steiner.

Disse husene var fantastiske å ta en pause på, fantasien trengte en liten pause. Og her omgitt av fantastisk lys, lysegrønn mose og disse massive steinhusene, falt det seg helt naturlig og bare være, en liten stund i allefall.

Den siste lille biten på stien var viet dyrene i trærne.. vi nærmet oss stedet for fabeldyrene. Her høyt over bakken var deres boliger, fantastiske utsmykkede herkapshus.

Fabelhus – Billedkunstner Ingerid P. Kuiters

Vi nærmer oss slutten på stien og Morpheus dukker opp igjen.

Dette var en mye bedre opplevelse enn jeg hadde sett for meg på forhånd, men nå har jeg ingen problemer med å legge merke til, eller å fantasere heller så for meg ble dette en fantastisk film regissert av meg selv.

Og nå skal jeg sette meg ned litt, å bare drømme videre.

Obs… bør kanskje ta på meg buksa igjen, før jeg setter meg.

Foredrag og omvisning

Foredrag kan gies inne på storskjerm for så å gå ut og selvoppleve. Foredrag av professor og landskapsarkitekt Rainer Stange, av professor og kunsthistoriker Øyvind Storm Bjerke og av direktør og kurator Grethe Meyer Iversen. Det kan også bli servert mat og drikke før alle går ut på STI FOR ØYE.

Opplevelsen tar ca. 3 timer avhengig av vær og tid på døgnet.

Grupper på ca. 10 er å foretrekke og opplevelsen er prissatt. Dette er særlig å anbefale for kulturstyrer fra fylker og kommuner som får et dybdeinntrykk i STI FOR ØYEs tilblivelse, oppbygging og misjon.