Noen dager setter seg litt ekstra i kroppen. Ikke fordi det skjer noe stort eller spektakulært, men fordi de kommer akkurat når man trenger dem.

I dag var en sånn dag.

Dagen startet med et litt krevende møte om framtiden min i arbeidslivet. Det er mye som er uavklart akkurat nå, og selv om jeg prøver å ikke la det ta all plass, gjør slike møter selvfølgelig noe med både tanker og energi.

Men jeg bestemte meg ganske raskt etterpå for én ting:

Jobb fikk være jobb. Resten av dagen skulle være min.

Så jeg tok turen på kafé i byen. Satte meg ned med noe godt å drikke og spise og lot skuldrene senke seg litt. Sola skinte utenfor, det var varmt, og egentlig altfor fint vær til å bruke resten av dagen på å gruble over ting jeg uansett ikke kunne løse akkurat der og da.

Og det viste seg å være et ganske godt valg.

Sensommer på Borrestranda

For resten av dagen ble rett og slett en liten sensommergave.

Jeg dro ut på Borrestranda, og for første gang i Norge i år gikk jeg ut i vannet.

Ja, du leste riktig.

26. august – årets første norske bad. 😂

Jeg har jo badet mange ganger i Thailand i år, men hjemme i Norge har det altså ikke blitt et eneste bad før nå. Og da jeg først kom meg uti, kjente jeg hvor utrolig godt det gjorde.

Friskt vann rundt kroppen, varm sol i ansiktet og den helt spesielle følelsen av å komme opp igjen og legge seg på brygga mens sola tørker huden.

Jeg ble liggende der og bare nyte.
Ingen planer.
Ikke noe jeg måtte rekke.
Ingen framtid jeg måtte finne ut av.

Bare meg, sjøen, sola og denne utrolig vakre sensommerdagen.

Og vet du hva?

Jeg dro faktisk tilbake senere og badet én gang til.

Så årets første og andre norske bad kom på samme dag. Det får vel være godkjent. 😄

Akkurat det jeg trengte

Det er kanskje dette jeg øver mest på for tiden. Å ikke la det som er vanskelig få eie hele dagen.

For det er fort gjort.

Et krevende møte kan bli med videre til kafébordet. Inn i bilen. Hjem på terrassen. Inn i samtalene våre.
Og til slutt helt inn i kvelden.

Men ikke i dag.

I dag klarte jeg faktisk å legge det fra meg.

Jeg satt på terrassen med boka mi og en iskald kaffe.
Jeg koste meg på kafé.
Jeg dro til sjøen.
Jeg badet.
Jeg lå i sola på brygga.
Jeg dro hjem – og så fikk jeg lyst til å bade igjen.

Så jeg gjorde det.
Så enkelt kan det noen ganger være å snu en dag.

Ikke fordi det vanskelige forsvinner, men fordi livet består av så utrolig mye mer enn det som akkurat nå krever mest oppmerksomhet.

Dager å samle på

Nå meldes det regn framover, og kanskje var dette en av de siste virkelig varme sommerdagene vi får i år.

Da er jeg ekstra glad for at jeg brukte den.

For når regnet trommer mot vinduene og høsten etter hvert gjør sitt inntog, skal jeg hente fram akkurat denne dagen.

Jeg skal huske det blanke vannet på Borrestranda.
Den varme brygga under kroppen.
Boka på terrassen.
Den kalde kaffen i sola.

Og ikke minst følelsen da jeg lå ute i vannet med vått hår og et stort smil og kjente:

Herregud, så deilig dette er.

Det var ikke en dag med store begivenheter.
Det var bare en onsdag helt på tampen av august.
Men noen ganger er det nettopp disse dagene som blir de beste.

De som minner oss på at midt mellom bekymringer, møter, avgjørelser og alt vi prøver å finne ut av, ligger livet og venter.

I sola på en terrasse.
Ved et kafébord.
På en varm brygge.

Eller ute i sjøen på Borrestranda den 26. august.

Denne sensommerdagen skal jeg leve lenge på. ☀️🌊💙