En smerte hun bærer i skyggen av lyset,
et arr som brenner, som aldri blir visket.
En elv av tårer i natten som gråter,
en hvisken om dager hun mistet og lånte.
Hun vet at alt svinner, at tiden forsvinner,
at øyeblikk brytes som sprukne minner.
Men dypt i sin sorg er det noe som slår,
en stjerne som lyser, selv når alt forgår.
-Hennysway-
Bilde: Henrik Ruud


Teknikk: Kull og olje på papir for oljemaling