For andre gang ble det «Døra for andre» i Knut og i Knut’s bakgård, Solveig.
Alle artistene stilte opp gratis for å skape et kulturtilbud for alle midt i byen vår.
Overskuddet fra døra, kjøkkenet og baren, fordeles i år mellom Flyktningehjelpen og Skolesekk-aksjonen skriver Knut på sin facebookside.
Fredag var vi opptatte med egne kreative påfunn på b9galleri, så vi fikk dessverre ikke med oss line-up`en den dagen.
Men Lørdag ettermiddag var det “Døra for andre” som stod på vår agendaen.
Vi åpnet døren til Knut, og ble med et revet med i denne musikalske festen.
Energien, stemningen og party faktoren var høy og god.
I baren som i fjor finner jeg min egen søster Renee, alltid serviceinnstilt og fremoverlent.
Smilet alltid på plass, og de som står der i køen og venter på sitt glass med navn teip, vet nok ikke at hun i tillegg til å være her begge dager, også har tråkket rundt og servert gjester på sin egen arbeidsplass rett før lørdagens event.
Med hver vår iskalde grønne i hånda gikk vi ut i Solveig.
Og der var de våre ungdoms-venner, band-venner og mimre-venner fra 80-tallet og fram til nå.
Hele gjengen foruten et par var på samme sted, det føltes veldig lenge siden, men selv om speilbilde og kameralinsen forteller en historie om et levd liv, er allikevel hodet, humoren og samtalene tilbake til historiens begynnelse.
Noen av oss noen kilo for mye til å komme inn i tights ekstra slim buksene og noen av oss med altfor lite hår til puddelrock, hårspray og tuppering. Men til tross for alt det uviktige der, var menneskene de samme med forhåpentlig mer erfaring og fornuft.
Og med mer fokus på brillestyrke enn image. 🤣
Så istedenfor å stå foran ved scenen, satt vi her da alle sammen med rocke-bein og overkropps digging 😂😅
Vi var klare med den andre iskalde grønne når Starlit Moon entret scenen.
Wow for et band, tungt, melodiøst og kreativt….. festen var igang for oss aldrende rockere.
Starlit Moon
På deres facebook side beskriver de seg selv, som et Norsk metalband med oppstart i pestens år 2020.
For en start, jeg har det helt topp!
For meg som har et stort hjerte for hip hop må jeg si jeg gledet meg til å høre Møkkafunk, med relativt mye kjennskap til hip hop miljøet i Horten, ble jeg utrolig overrasket over hvor drit bra disse gutta var og hvordan det fenget.😎. Men gutta, de tekstene…… hmmmm
Det er ikke lett å fotografere når du ikke klarer å stå stille, heller ikke når hele gulvet rundt deg er i bevegelse…. alle med hver sin rytmedans og takt 🙌🏼 😎🤣
Detta digga jeg virkelig men det blir fort varmt her inne med så høy party faktor, så etter et do besøk bar det ut i bakgården Solveig igjen.
Møkkafunk
Da var min musikalske tilfredshet stor når jeg igjen beveget meg ut i Solveig for å høre på de jeg hadde gledet meg mest til denne lørdagen, nemlig bandet Salige Syndere.
Robert Hauge, var konsentrert bak lydproduksjons-bordet, ikke lett å styre lyd for et band med utallige mikrofoner og instrumenter.
Men er det en som klarer det er det nettopp Robert, fet lyd var det.
Salige Syndere
Ja salige syndere leverte et forrykende rytme show, wow……
Her var jeg innom mange land og steder sammen med deres musikalske rytmer og instrumenter, Cuba, sigøyner visesang, barviser med mer.
Kreativt, energisk, melodiøst, melankolsk, vakkert og storslått på engang, dette likte jeg fra start til slutt.
De selv beskriver sin sjanger som rampete, lunefulle, makabert vakre, spritfylte melodier av sorg.
Og det oppsummer nok akkurat det jeg prøvde å beskrive over. 🤣
Solveig
Stemningen her ute i Knut`s bakgård Solveig var herlig, intim, kreativ, livlig, og en følelse av at du både er på festival og karneval samtidig, i positiv forstand.
Henrik fikk også lagt igjen signaturen sin på en av t-skjortene…
Det er ikke lett å stå stille med så kul musikk……
Selv gamle rockere som oss, trenger en liten pust i bakken og med lukten som kom sivende inn fra sidelinja ved scenen, var det ingen tvil om at food U love måtte besøkes.
Mat har på en måte tatt over fokusen med årene 😂🤣
Food U Love
Dette er en av våre favoritt steder å besøke, dessverre er de ikke alltid åpne når vi kommer fra jobb midt i uken, så det blir ikke så ofte som vi skulle ønsket.
Men i dag fikk vi endelig sjansen igjen….
Med spennende retter fra ulike steder rundt i verden, er det vanskelig å velge.
Men i dag ble det Indisk på oss, Dahi puri som retten het.
Fantastisk god var den og sterk nok til at det brant litt ekstra på tunga.
Noe vi begge liker, takk for fantastisk mat igjen…
Siste bandet vi fikk med oss denne musikkfylte kvelden var Parracett.
Parracett
Rock`n Roll! Trøkk og god drive, kreativ og blank finish, harmoni og edgy rytmer! sier de på sin facebook side.
Med en høy party faktor, diggende fans og bra energi på scenen, klarte de å få festen igang igjen etter en liten regnskur.
Men for oss lokket nå potetgull og film mer enn en iskald grønn til.
Så med kameraet dinglende på høyre hofte, var det bare å gå ut døra for andre og vende tilfredse hjem til døra for oss.
