– ikke helt som planlagt, men akkurat der jeg vil være

Så var vi tilbake.

Jeg våknet til min andre morgen her i SMV, til lyden av fuglesang og den varme, fuktige luften som bare Thailand kan gi.
Det er en følelse jeg aldri blir lei av. Den minner meg på hvorfor dette stedet betyr så mye for meg.

VM finale 2026 – 02:00 i Hua Hin

Spania- Argentina. Og vinneren er ………. Norge.

De første dagene har kanskje ikke bydd på de helt store opplevelsene, men de har likevel vært fulle av inntrykk.

Det første som møtte meg da vi kom hjem

-var dessverre hagen.

Etter tre måneder har den forfalt langt mer enn jeg hadde forestilt meg. Trær og planter står døde, ugresset har tatt over bedene, og steinene som tidligere lå pent fremme, er nesten skjult.
Jeg må innrømme at jeg ble både lei meg og irritert.

Vi betaler tross alt gartnere for å stelle hagen tre ganger i uken mens vi er borte.
Da forventer jeg at den blir tatt vare på. Ikke perfekt, men levende. Hver gang vi kommer ned og må kjøpe nye planter og trær, blir det både unødvendig dyrt og ganske trist.

Det var derfor ikke den starten jeg hadde sett for meg.

Som om ikke det var nok, hadde også forsterkeren til TV-en gitt opp. VM-finalen måtte derfor sees på min lille Mac i stedet for i stuen. Enda en utgift som ikke akkurat sto på ferieplanen.

Vi satser på at dette var alle overraskelsene denne gangen.

Heldigvis handler livet her om så mye mer enn praktiske problemer.

Den første dagen gikk til en handletur på Big C og middag på Dorigo. Nå er både kjøleskap og matskap fylt opp, og huset begynner å føles som hjemme igjen.

Big C Market

Dorigo Italian Restaurant

I går dro vi til Market Village. Der ble det ny lydplanke til TV-en og nytt dusjhode til Naomi.
Og litt herlig mat på Streetfood markedet i kjelleren.

Streetfood markedet

Resten av dagen ble fylt med små oppdagelser – akkurat slik jeg liker det. Vi tittet innom 7-Eleven og fant flere spennende produkter jeg gleder meg til å prøve.

Baan Yuan – Vietnamesisk restaurant

Lunsjen spiste vi på Baan Yuan, en vietnamesisk restaurant i Soi 102, og den ble en av dagens store høydepunkter. Vietnamesisk mat har alltid hatt en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Senere nøt vi ettermiddagen hjemme i hagen før vi avsluttet dagen med en rolig kveldspils på Three Dots and a Dash. Små øyeblikk som betyr mer enn man kanskje tenker over.

Three Dots and a Dash – Soi 51

I morgen kommer et hageteam som skal hjelpe meg med å redde det som kan reddes. Henrik har allerede lagt ut en ny annonse etter gartnere.
Jeg er rett og slett altfor glad i hage og planter til å sitte og se dem visne og dø uten å gjøre noe.

Men når jeg sitter her nå, med kaffekoppen ved siden av meg, fuglene som synger utenfor og lyden av vinden som rusker forsiktig i palmene, kjenner jeg at disse små irritasjonene egentlig betyr veldig lite.

For det er akkurat dette som er grunnen til at jeg elsker å være her.

Ikke fordi alt alltid er perfekt.

Men fordi dette stedet gir meg en ro jeg ikke finner noe annet sted. Her senker skuldrene seg litt mer for hver dag. Her fylles sjelen med varme, lyder, dufter og den helt spesielle følelsen av å være hjemme.

Og det er den følelsen jeg skal ta vare på de neste ukene.