Củ Chi-tunnelene er som et hjerte som banker under jorden, en del av historien som fortsatt pulserer i dagens Vietnam.
La meg ta deg med på en reise gjennom disse underjordiske passasjene.
For Viet Cong var livet i tunnelene en kamp.
Luft, mat og vann var knappe ressurser, og tunnelene var infisert med maur, giftige tusenbein, slanger, skorpioner, edderkopper og gnagere.
Soldatene tilbrakte dagene i tunnelene, arbeidet eller hvilte, og kom bare ut om natten for å skaffe forsyninger, dyrke avlinger eller kjempe mot fienden.
Noen ganger, under intense bombeangrep eller amerikanske militæraksjoner, måtte de holde seg under jorden i flere dager av gangen.
Sykdommer herjet blant menneskene som bodde i tunnelene, spesielt malaria, som var den nest vanligste dødsårsaken etter kampskader.
I dag er de 75 mil lange tunnelene i Củ Chi bevart av den vietnamesiske regjeringen og omdannet til et krigsminnesmerke med to forskjellige tunnelutstillingssteder: Ben Dinh og Ben Duoc .
Her kan du utforske historien og arkitekturen til disse underjordiske gangene, prøve å skyte våpen og nyte naturen rundt tunnelene.
Det er som om du går tilbake i tid, føler pulsen av fortiden og værer de som kjempet her.
Henrik prøver seg….
-Hennysway-I mørket under jorden, der historien pulserer, Củ Chi-tunnelene, et hjerte som aldri hviler. Soldater krøp gjennom korridorene trange, Med frykt og mot, i kampens hete lange. Så la oss huske Củ Chi, deres tapperhet og styrke, I disse mørke korridorene, deres historie vi lytter til. For i hjertet av Vietnam, under jorden så dyp, Lever minnet om dem som kjempet, i evighetens grop.
Et historisk område du bør besøke.
Livet i tunnelene
Denne historien er fiktiv – lagd av Hennysway
Jeg husker en varm dag i Vietnam, solen var høy på himmelen og jungelen tett rundt oss.
Jeg var en ung soldat, en av de såkalte “tunnelrotter” som hadde blitt trent til å navigere disse mørke korridorene.
Vi visste at fienden var like under føttene våre, skjult i de smale tunnelene. Hver skritt vi tok, hver sving vi gjorde, kunne være vår siste.
En dag, mens jeg krøp gjennom en trang tunnel, hørte jeg en svak lyd.
Det var som et sus, en hvisken fra fortiden. Jeg fulgte lyden, og der, i et lite kammer, fant jeg noe som rørte meg dypt.
Det var en håndskrevet lapp, falmet av tid og krigens grusomhet.
Ordene var skrevet med skjelvende hånd:
“Kjære sønn, hvis du leser dette, er jeg allerede borte.
Jeg håper du finner veien ut av denne mørke labyrinten og tilbake til lyset.
Husk alltid hvor du kommer fra, og aldri gi opp kampen for frihet.
Din far.”
Jeg visste ikke hvem denne faren var, men hans ord grep meg. Han hadde ofret alt for en sak større enn seg selv. I det øyeblikket følte jeg en forbindelse til alle de som hadde kjempet her, som hadde ofret alt for friheten.
Senere, da vi utforsket mer av tunnelene, fant vi små helligdommer, altere laget av stein og tre.
Folk hadde kommet hit for å be, for å søke trøst og styrke.
De hadde delt sine håp og sin frykt med disse kalde veggene, og de hadde overlevd.
Jeg tenkte på de som hadde bodd her, hele familier som hadde levd i mørket, som hadde delt sitt liv med disse trange korridorene.
De hadde elsket, grått og kjempet her.
Deres historie var en del av tunnelene, en del av Vietnam selv.
Når jeg ser tilbake, tenker jeg på den falmede lappen og faren som skrev den.
Han er en del av historien nå, en del av hjertet som banker under jorden.
Hva kan du se og oppleve her?
Her lages det rispapir som brukes til både Chả giò (vårrull) og Goi Cuon som er ferske sommer-vårruller.
I dag er Củ Chi-tunnelene et minnesmerke, et sted der vi kan ære de som kjempet og ofret alt.
Når jeg ser tilbake, tenker jeg på den falmede lappen og faren som skrev den.
Han er en del av historien nå, en del av hjertet som banker under jorden.
Naomi prøver de orginale tunnel inngangene
Her prøver Henrik seg
De tunnele vi og du kan krabbe i har blitt utvidet, men det å se og oppleve hvordan dette samfunnet ble bygd med skoler, sykeavdelinger og alt annet de trengte flere meter under bakken er helt unikt.
Jeg hadde aldri trodd det om jeg ikke selv fikk oppleve det, og ja det var ganske intenst å krabbe selv i de litt større tunnelene.😅
Her krabber vi ned mot sykehuset under bakken.
Så neste gang du besøker Vietnam, ta en tur til Củ Chi-tunnelene.
Du vil føle historiens ånd og forstå betydningen av motstand og overlevelse i disse mørke korridorene.
Bli med når vi utforsker Saigon – HCM City
Trykk på bildet under og kos deg 🤩