Etter dager på sofaen og bugnende matfat, var det en befrielse å komme seg ut i naturen igjen.
Mitt førstevalg er alltid sjøen, så turen i dag startet ved Rørestrand.
Desember uten snø bringer med seg melankoli, men det er vakkert og jeg får sinnro.
Desember uten snø, en annen slags fred, hvor frostens hvite ikke lenger er led. Men tåken danser mykt over frossen jord, og stillheten kaller, hvor skogens pust bor.
Kontraster maler himmelen grå, en melankoli som lar tankene stå. I vinterens grep, uten gnistrende skinn, finner vi roen i alt som er innen. -Hennysway-
Det kan se ut som om alt bare er dødt og vissent, men går du nærmere ser du et vakkert levende liv bak beskyttende skall.
Men du må stoppe opp og se for å få øye på det.
Nordens palme strekker seg mot det lille lyset himmelen er villig til å dele, det er akkurat nok til at den kan stå oppreist gjennom hele vinteren.
Under vinterens kalde, harde favn, hviler planter i dvale, i mørkets savn. Langs sjøens kant, i et dystert spill, skjuler de liv som venter og vil.
Røttene drømmer i jordens skjød, om vårens lys og en frodig glød. Skjønnheten lever, om enn i skjul, et løfte om grønnhet i vinterens hjul. -Hennysway-
Himmelens fargespill er det eneste som skaper varme på denne stien, og fargene lager skygger i vannskorpen og på siv.
Jeg blir aldri lei av å gå kyststien til Borrehaugene, det er så mye historie i hvert eneste skritt jeg tar. Tankene spinner om alt det bakken skjuler, og jeg undrer på om jeg noen gang kommer til å forstå hvorfor akkurat denne strekningen gjør så mye med meg.
Hodet spinner og historier dukker opp, det er som om jorden og trærne har så mye å fortelle. Men du må stoppe opp og lytte for å høre, akkurat som i dag på samme sti og sted som meg:
Langs kysten ved Borre
De lave skyene speilet fjorden som en matte av grått og blått, mens bølgene slo mykt mot steinene langs kysten. To vikinger gikk side om side langs stien ved Borrehaugene, klærne deres duftet av salt sjø og tjære fra skipene de hadde jobbet på tidligere samme dag.
“Se der,” sa Torgeir, og pekte mot horisonten hvor en flokk sjøfugler fløy lavt over vannet. “Tegn på god fangst, det der. Kanskje vi får sild nok til hele vinteren denne gangen.”
Ragnvald humret og skrapte med skotuppen mot en skjellfylt stein. “Eller kanskje Njord gir oss en storm i stedet. Du vet hvordan gudene liker å leke med oss.”
De stoppet ved en flat stein som lå vendt mot havet. Bak dem ruet gravhaugene, stille voktere av ættens fortid. Torgeir slo seg ned og kikket mot bølgene som glitret i det svinnende dagslyset.
“Tror du de hører oss?” spurte han lavt, nesten hviskende.
Ragnvald fulgte blikket hans, opp mot haugene som strakte seg som mektige skygger mot himmelen. “De gamle? Ja, kanskje de gjør det. Jeg tror de vokter over oss. Og kanskje de ler når vi tar gale valg.”
“Som når vi fulgte din idé om å bruke ny sveis til blotet?” sa Torgeir og lo høyt, og dultet til kameraten.
Ragnvald ristet på hodet, men et smil snek seg frem. “Ikke noe galt i å prøve å se imponerende ut for gudene. Selv om det førte til at Halvdan kalte meg for “niding” resten av kvelden.”
De lo sammen, en varm lyd i den kalde kvelden, før Torgeir pekte ut mot en liten båt som nærmet seg kysten. “Der er de tilbake. Olav og mennene hans. Kanskje de har nytt om landene i vest.”
“Og kanskje de har mjød,” svarte Ragnvald, og reiste seg. “Kom, la oss høre hva de har sett. Kanskje det er vår tur å dra neste gang.”
De gikk videre, med vinden i ryggen og historiene til de døde i jorden bak seg, klare for å skrive sine egne, akkurat som meg. -Hennysway-
Ja slike historier minner meg på hvorfor jeg går ekstra varsomt på denne stien langs vannet.
Når mørket endrer skogen blir den mer mystisk, skygger danser og vaier i vinden og etter lyden av vannet som treffer land.
Da er det ikke noe som er bedre enn finne et utbrent bål, som igjen fargelegger de mørkeste strå.
Men selv om mørket gjør skarpe og klare bilder om til duse, kan nettopp det skape fantasien du allikevel trenger for å se det som virkelig er rundt deg.
De mest uklare bildene kan ofte bli de aller vakreste.
En deilig romjulsdag med frisk luft, vakre farger og spennende historier.
I hjertet av Thailands frodige jungler, hvor elver sildrer og fuktigheten henger tungt i luften, finnes en verden som pulserer av liv under hver stein, bak hvert blad. Her kryper mystiske reptiler gjennom det høye gresset, og eksotiske insekter svever som små juveler i solen. Disse skapningene, ofte oversett i skyggen av tigre og elefanter, er likevel nøkkelspillere i jungelens drama – en fascinerende miks av farger, former og overlevelsesstrategier som gjør Thailand til et paradis for naturens mest intrikate designere.
Thailands jungler er et eldorado for dyreelskere, og under overflaten av de tropiske skogene finnes et yrende liv av insekter, amfibier og reptiler som er like mystiske som de er fascinerende. Fra blinkende biller og fargerike sommerfugler til kameleoner og slanger med hypnotiserende mønstre, byr Thailands økosystem på en imponerende variasjon av skapninger som har tilpasset seg noen av de mest utfordrende miljøene på jorden.
Noen av disse fanger jeg av og til med kameraet, og det er disse jeg ønsker at både jeg og du skal bli litt bedre kjent med i dette innlegget håper du liker det.🤩
Kanskje er noen av de farlige? Eller hva er deres funksjon egentlig?
Draco volans – Agamidae
Draco volans, også kjent som den vanlige flygende dragen, er en øgleart i familien Agamidae. Arten er endemisk for Sørøst-Asia. Som andre medlemmer av slekten Draco, har denne arten evnen til å gli ved hjelp av vingelignende laterale forlengelser av huden kalt patagia.
Draco volans lever hovedsakelig av maur, og muligens andre insekter som termitter
Arten er utelukkende arboreal = de lever i trær. Bildet har jeg tatt i Khao Sok national park
Mountain Horned Dragon – Nephila pilipes
Acanthosaura er en slekt av øgler, ofte kjent som fjellhornede drager eller pricklenape agamas, i familien Agamidae. Det vanlige navnet “pricklenape” refererer til en rad med ryggrygger som går nedover nakken. De er trelevende øgler som finnes i Sørøst-Asia, altså arboreal.
Fjellhornede drager er insektetende og spiser bare levende mat. Vanlige matvarer i fangenskap inkluderer sirisser, meitemark, silkeorm, melorm, møll, mort, voksorm og gresshopper.
Bildet har jeg tatt i Khao Sok national park
Nephila pilipes – Araneae – Golden Web Spider
“Den gigantiske vededderkoppen”
Nephila pilipes er en art av gyllen orb-web edderkopp. Den finner du i alle land i Øst- og Sørøst-Asia samt Oseania. Den er ofte funnet i primære og sekundære skoger og hager. Hunnene er store og vokser til en kroppsstørrelse på 30–50 mm, mens hannene vokser kun til 5–6 mm.
Bilde har jeg tatt i Khao Sok national park.
Duttaphrynus melanostictus ‘Javan Chuckling Toad’
Duttaphrynus melanostictus kalles ofte asiatisk vanlig padde, asiatisk padde, svartbrillepadde, vanlig sundapadde og javanesisk padde. Det er sannsynligvis et kompleks av mer enn én paddeart som er vidt utbredt i Sør- og Sørøst-Asia. Arten blir ca 20 cm lang.
Bilde tatt i min hage i Hua Hin
De skjulte skattene i regnskogen
Thailand er hjem til flere arter av amfibier som ofte går under radaren. Flying frogs, eller “glidende frosker”, er et av de mest bemerkelsesverdige eksemplene. Disse froskene kan sveve fra tre til tre ved hjelp av membraner mellom tærne, noe som gir dem en nesten svevende bevegelse gjennom jungelen. Den intense fuktigheten og varme gjør at disse froskene trives i det frodige landskapet, der de kan avle i små dammer og trekroner.
Oriental Garden Lizard – Calotes versicolor – family Agamidae
Praktøgle er en agam som er vanlig i store deler av Asia. Unge dyr lever skjult blant planterester på marka, mens de voksne klatrer på trestammer. Hannene sitter ofte godt synlig på gjerder og lignende. Arten er svært tilpasningsdyktig, og trives i omgivelser som er påvirket av mennesker, som parker og hager.
Agamer er en familie av øgler med 55 slekter, og omkring 400 arter.
Bildene er tatt i min hage i Hua Hin.
Bildene under er tatt i Petchaburi
Black and Yellow Mud Daubers
Svarte og gule “gjørmeklatter” er en type enslig veps kjent for sitt særegne utseende og gjørtreir.
Ofte funnet i enger og hager, har disse vepsene en metallisk svart eller blå farge med gule markeringer, noe som gjør dem enkle å identifisere.
Mens Black and Yellow Mud Daubers har evnen til å stikke, er de ikke aggressive og utgjør sjelden en trussel mot mennesker med mindre de blir provosert eller direkte håndtert.
Til tross for deres noe skremmende utseende, anses de faktisk ikke som svært farlige for mennesker. “Gjørmeklatter” er ikke aggressive og stikker sjelden med mindre de føler seg truet eller ved et uhell kommer i kontakt med noen.
Giften deres, som først og fremst brukes til å lamme og bevare byttet deres, er ikke spesielt potent. (edderkopper blant annet)
Faktisk har den gule og svarte gjørmeklatten en smertevurdering på 1 på en skala fra 1 til 4, der 1 er mild og 4 er alvorlig, tilsvarende smertenivået til et bitt av rød ildmaur.
Bilde er tatt i min hage i Hua Hin
Forest Crested Lizard – Calotes emma – Agamidae
Calotes emma bor i forskjellige skoghabitater, inkludert tørr løvfellende, kystnære og fuktige eviggrønne. Den kan sees på trestammer, ofte lavt nede.
Dens identifiserende funksjoner er den enkle ryggraden over hvert øye, og tvillingrygger over trommehinnen (ekstern trommehinne). Mønster og farger kan omfatte ulike nyanser av brunt, grønt og grått. Hannene er generelt mørkere i hekkesesongen.
Calotes emma spenner fra India gjennom Myanmar, Sør-Kina og Thailand til den nordlige halvøya Malaysia.
Bildet har jeg tatt i Hua Hin, nær Cicada market
Parheminodes pulcher – Blue Milkweed Beetle
Parheminodes er en slekt av bladbiller i underfamilien Eumolpinae . Den finnes i det orientalske riket. I 2021 ble nesten alle arter av Chrysochus fra tropene overført til denne slekten.
Bilde har jeg tatt i Kaeng Krachan national park.
Naturens små ingeniører
Thailands insekter er blant de mest varierte i verden, og de spiller en avgjørende rolle i å opprettholde balansen i jungelens økosystem. Her finner du alt fra Morbiller som lyser opp natten med sitt karakteristiske grønne skimmer, til atlasmøllen, en av verdens største sommerfugler med et vingespenn på opptil 30 centimeter. Disse skapningene er ikke bare en fryd for øyet, men de bidrar også til pollinering og nedbrytning, som sikrer at jungelen fortsetter å blomstre.
En av de mest fascinerende insektene er spøkelset, en kamuflasjemester som ser ut som en tørr kvist eller et blad. Denne evnen til å smelte inn i omgivelsene er livsnødvendig for å unngå rovdyr, og viser hvordan insektene i Thailand har tilpasset seg sine omgivelser på en nesten magisk måte.
Megacampsomeris shillongensis (Betrem) Male
Megacampsomeris shillongensis er en art av Hymenoptera i familien scoliid veps. De er dag aktive.
Stammen Campsomerini (Hymenoptera: Scoliidae) fra Nord-Vietnam ble studert, noe som resulterte i funnet av tre arter og seks underarter som tilhører
Pinnedyr eller vandrepinner (Phasmatidae) er en familie av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr.
Det er beskrevet omtrent 1000 arter i verden.
Bilde tok jeg i Kaeng Krachan national park
Nephila – Golden Orb Spider
Samme art som bilde tidligere i innlegget.
Nephila er en slekt av araneomorfe edderkopper kjent for de imponerende nettene de vever. Nephila består av mange arter som finnes i varmere strøk rundt om i verden, selv om noen arter som tidligere var inkludert i slekten er flyttet til Trichonephila.
De kalles ofte gullsilkekulevevere, gullkulevevere, gigantiske treedderkopper eller bananedderkopper.
Dette bilde tok jeg i Kaeng Krachan national park
Hemidactylus frenatus – Tropical House Gecko
Den vanlige husgekkoen (Hemidactylus frenatus) er en gekko som er hjemmehørende i Sør- og Sørøst-Asia samt nær Oceania. Den er også kjent som den asiatiske husgekkoen, stillehavsgekkoen, vegggekkoen, husøglen, tiktiki, chipkali eller måneøglen.
Disse gekkoene er nattaktive; gjemmer seg om dagen og søker etter insekter om natten. De kan sees klatre på vegger i hus og andre bygninger på jakt etter insekter som tiltrekkes av verandalys, og er umiddelbart gjenkjennelige på deres karakteristiske kvitring.
Bildene er tatt hjemme i vårt hus i Hua Hin
Archimantis sobrina – Mantis
Archimantis sobrina er en art av mantis i familien Mantidae.
Mantidae er en av de største familiene i rekkefølgen av mantiser, basert på typen Mantis religiosa; de fleste slekter er imidlertid tropiske eller subtropiske. Historisk sett var dette den eneste familien i rekkefølgen, og mange referanser bruker fortsatt begrepet “mantid” for å referere til en hvilken som helst mantis.
Hierodula patellifera – Mantis
Hierodula patellifera, ofte kjent som gigantiske asiatiske mantis, asiatiske mantis, Indokina mantis og Harabiro mantis, er en art av mantis i familien Mantidae.
Hannene er omtrent 45–65 mm lange og hunnene rundt 65–75 mm lange. Enkeltpersoner kan variere fra grønn til brun i fargen. Selv om denne arten er ganske stor for mantiser generelt, er den blant de minste medlemmene av slekten Hierodula, hvorav mange arter kan nå 110–150 mm.
Bildet er tatt i vårt hus i Hua Hin
Physignathus cocincinus – Kinesisk vannagam
De lever i den tropiske regnskogen i sørøst-Asia.
Physignathus cocincinus er en art av agamid-øgle som er hjemmehørende i Sør-Kina og fastlandet i Sørøst-Asia. Den er ofte kjent som den kinesiske vanndragen, indokinesisk vanndrage, asiatisk vanndrage, thailandsk vanndrage eller grønn vanndrage.
Bilde er tatt på Koh Samui
Grønn Iguan – Iguana iguana
Grønn iguan er en stor, planteetende øgle som lever i Mellom- og Sør-Amerika.
Utbredelsen strekker seg fra Paraguay og det sørlige Brasil nordover til det sørlige Mexico og noen av øyene i Karibien. Forvillede dyr har etablert seg flere steder i USA, både i Florida, Texas, og på Hawaii.
Det skal ikke være så veldig vanskelig å temme en grønn iguan, men den bør helst være ganske ung. En voksen iguan er vanskeligere å temme enn en som er ung. En iguan kommer til å ta opp mer plass ettersom den vokser, og kan komme til å trenge mye stell.
Bildene er tatt på Bali
Burmese Python – Python bivittatus
En av de største slangeartene i verden, burmesiske pytonslanger er hjemmehørende i jungelen og myrene i Sørøst-asiatiske land som Thailand, Myanmar og Kambodsja. De er ikke-giftige og sikrer byttet sitt gjennom innsnevring før de svelger det hele.
Burmesiske pytonslanger er kjent for å spise gnagere, små pattedyr og fugler.
Bildene er tatt i Chiang Mai
Skjulte jegere og mestere av kamuflasje
Blant jungelens mest unnvikende skapninger finner vi reptilene, og Thailand har et imponerende utvalg av dem. Kongekobraen, verdens lengste giftige slange, er en av de mest fryktede rovdyrene i regionen. Med sin elegante og kraftige kropp kan den ta ned bytte mange ganger større enn seg selv, og den symboliserer både kraft og nådeløshet i Thailands villmark.
På den motsatte enden av skalaen finner vi smaragdskinkene, små reptiler som er eksperter på å unnslippe fare ved å smelte inn i bladverket. Deres knallgrønne skjell gjør dem nesten usynlige i den tette vegetasjonen. Reptilene i Thailand kommer i alle former og størrelser, fra den lille, ufarlige husgekkoen, som ofte finner veien inn i menneskers hjem for å jakte på insekter, til de mer eksotiske artene som asiatiske vannvaraner, store, kraftige øgler som glir gjennom vann og over land med en forbausende letthet.
Pagona vitticeps – Bearded Dragon
Pogona vitticeps har en bred naturlig utbredelse i det østlige og sentrale Australia. De finnes fra den østlige halvdelen av Sør-Australia til det sørøstlige Northern Territory (Grenard 1999).
Pogona vitticeps okkuperer et stort spekter av habitater fra ørkenen til tørre skoger og krattmarker. Det er en semiarboreal øgle som kan finnes og soler seg på nedfallne grener, gjerdestolper og piknikbord (Grenard 1999).
Trolig den mest kjente av alle kjæledyrkrypdyrene, skjeggdragen kalles noen ganger den tamme øglen; de er utmerkede kjæledyr, og kan knytte til sine eiere nesten like sterke som de pattedyrene kan danne.
Bilde tatt på chatuchak market i Bangkok
Common Sun Skink – Eutropis multifasciatus – ambiguously
Eutropis multifasciata, ofte kjent som den østindiske brune mabuyaen, mangelinjede solskinn, mangestripete skink, vanlig solskinn eller som gyllen skink, er en hudart som lever i et omfattende område fra India og Sør-Kina til Sør-Indonesia.
Kostholdet til E. multifasciata hovedsakelig består av små, stillesittende og klumpete byttedyr, og at denne skinken spesialiserer seg på edderkopper, insektlarver, snegler, gresshopper og sirisser.
Bildet er tatt i min hage i Hua Hin
Cyrtacanthacris tatarica – Acrididae
Acrididae (Short-horned Grasshoppers)
Acrididae, ofte kalt korthornede gresshopper, er den dominerende familien av gresshopper, og omfatter rundt 10 000 av de 11 000 artene i hele underordenen Caelifera. Acrididae er mest kjent fordi alle gresshopper er av Acrididae.
Cyrtacanthacris tatarica, brunflekket gresshoppe, er en art av fuglegresshopper i familien Acrididae. Den finnes i afrotropene og Indomalaya.
Bilde tatt i min hage i Hua Hin
Otocryptis wiegmanni – Sri Lankan Kangaroo Lizard
Jeg er litt usikker på om dette er riktig navn, siden bilde faktisk er tatt i Thailand. Det kan selvfølgelig også være Calotes versicolo, oriental garden lizard. Hvis noen av dere som leser i innlegget, blir jeg veldig glad for rett navn på denne lille øglen.
Bilde tatt i Kanchanaburi – Hin Tok Hell fire
Hemidactylus platyurus – The flat-tailed house gecko
Flathale-husgekko er en vanlig gekko i Sørøst-Asia. Den er en tilpasningsdyktig art, som ofte finnes i bebyggelse, og som utnytter at insekter blir lokket mot kunstig lys. Den flattrykte halen gjør den lett å skille fra andre husgekkoer i området.
Hvorfor Thailand er unikt for disse skapningene
Thailand har et variert klima med tropiske regnskoger, mangrovesumper og fjellområder som gir ideelle leveområder for disse insektene, amfibiene og reptilene. Mangfoldet i naturen skaper et rikt økosystem hvor rovdyr, byttedyr og alt imellom finner sine nisjer. Regntiden fyller skogene med liv, og insekter som biller og frosker blomstrer i disse fuktige månedene, mens reptilene ligger i skjul, klare til å angripe sitt neste måltid.
Hva kan vi lære av dem?
Insektene, amfibiene og reptilene i Thailand minner oss om naturens utrolige tilpasningsevne. Hver art har utviklet seg gjennom tusenvis av år til å mestre sine omgivelser, og mange av dem har overlevd i det stille, ute av syne, som usynlige voktere av jungelen. De viser oss viktigheten av balanse, mangfold, og hvordan hvert enkelt liv, uansett hvor lite, spiller en rolle i det store bildet.
Så neste gang du vandrer gjennom Thailands tette jungel eller hviler langs en elvebredd i skumringen, stopp opp og lytt. Du vil høre summingen, kvekkingen, og raslingen av et økosystem fullt av liv – hvor hver skapning, uansett hvor liten, har sin plass i jungelens store symfoni.
Synes du dette var interesant? da kanskje du vil like innleggene mine om fuglearter og sommerfugler fra Thailand også 🤩
Har du noen gang stått ute på en tidlig vårdag, lyttet til fuglesang og plutselig blitt fascinert av en fugl som ser ut som den har stjålet et glimt av stjernehimmelen? Da har du kanskje hatt gleden av å møte stæren, en av Skandinavias mest fortryllende og underskattede småfugler.
En glitrende perle i naturens palett
Stæren er ikke hvilken som helst fugl. Ved første øyekast kan den kanskje se ut som en ordinær, mørk skapning, men når lyset treffer fjærene dens, åpenbarer det seg en vakker, metallisk glans av grønt, lilla og blått. Hver bevegelse skaper et nytt fargespill som gir assosiasjoner til en miniatyr-regnbue. I vårkvelder, når solen ligger lavt, kan stæren virke som en flyvende juvel, og du skjønner raskt hvorfor den fanger blikket til enhver som tar seg tid til å observere den.
Naturens musiker
Men stæren er ikke bare vakker å se på, den er også en mester i lyd. Stæren er kjent for sin evne til å etterligne lyder fra omgivelsene – alt fra andre fuglers sang til menneskeskapte lyder som telefonringer og bildører som lukkes. Hvert individ kan utvikle et unikt repertoar, og det er fascinerende å høre hvordan de fletter sammen ulike lyder til en kompleks symfoni.
På en tidlig morgen kan du stå under et tre hvor flere stære sitter samlet, og det føles som du står midt i et orkester, med stæren som både solist og dirigent.
Luftakrobatikk og samhold
En annen imponerende egenskap ved stæren er dens spektakulære flygemønstre. Har du noen gang sett en stor flokk med fugler som beveger seg som én, et massivt, bølgende mørkt teppe på himmelen? Dette fenomenet kalles en murmuration, og det er ofte stæren som står bak slike imponerende luftakrobatikk-show.
Disse store svermene kan bestå av tusenvis av individer, og de danner komplekse formasjoner som endrer seg kontinuerlig, som om fuglene er koblet sammen i en perfekt synkronisert dans. Det er et skue som kan ta pusten fra enhver, og vitner om det sterke samholdet stæren viser i flokk.
Et symbol på tilpasningsevne
Stæren er en mester i tilpasning. Den trives i både landlige og urbane områder, noe som gjør at du kan finne den i alt fra åkrer til byparker. Selv om stæren har opplevd nedgang i antall på grunn av endringer i jordbruk og miljø, har den en bemerkelsesverdig evne til å finne nye måter å overleve på.
Den tilpasser seg nye matkilder, finner kreative steder å bygge rede og fortsetter å synge, uansett hvor den befinner seg. Stæren er, på mange måter, et symbol på naturens evne til å finne balanse, selv i en verden i konstant forandring.
En liten fugl med en stor stemme
Stæren er kanskje liten, men den er full av liv, farger og stemmeprakt. Den minner oss om at selv det tilsynelatende vanlige kan skjule ekstraordinære egenskaper hvis vi tar oss tid til å se nærmere. Så neste gang du ser en flokk stære som kaster seg gjennom himmelen i synkronisert kaos, eller hører deres varierte sang fra toppen av et tre, stopp opp et øyeblikk. Du er vitne til et lite mirakel – en fugl som bærer med seg både skjønnhet, musikk og historie.
Stæren – en uforglemmelig stjerne på naturens scene. (Sturnus vulgaris)
Kjennetegn: Stæren er vanskelig å forveksle med andre arter i Nord-Europa. Den har en mørk drakt som i sollys skimrer i metalliske grønne og blå farger. Lyse vingebremmer gir stæren et spettete inntrykk. Om våren har hannen færre slike spetter enn hunnen. Den er også sterkere lilla og grønn, og har blåaktig nebbasis.
Svarttrosten (Turdus merula) er en vakker fugleart i trostefamilien. De har en tendens til å bygge reir på omtrent samme sted hvert år. De skålformede reirene plasseres vanligvis i busker eller lave trær, og noen ganger til og med på hyller i murer eller bergvegger. Hos oss er det buskene ved dammen som er svarttrostens domene, år etter år.
Svarttrosten har en rik kulturell betydning og dukker opp i forskjellige folkefortellinger og overtro.
Svarttrosten er en av favoritt fuglene i vår hage, den vakre sangen synger oss i søvn, den vakre skinnende fjærkledde kroppen og den egne måten å bevege seg raskt bortover gresset på jakt etter mark gjør den annerledes og spesiell. Hver vår dukker den opp fra buskene ved dammen i hagen, først er det hannen som kommer og etter noen uker har det plutselig dukket opp en hun der også ❤
Svarttrosten (Turdus merula) har en rik kulturell betydning og dukker opp i ulike folkefortellinger og overtro. La meg dele noen interessante observasjoner:
Magisk sang:
Svarttrostens vakre, melankolske sang høres ofte tidlig om morgenen eller om kvelden. Fuglene sitter da oftest i toppen av et tre eller på høye punkter som TV-antenner eller skorsteiner.
Sangen er kraftig og melodiøs, og den kan minne oss om mysteriene i naturen. The Beatles brukte til og med svarttrostens sang i sin kjente sang “Blackbird”
Symbolikk og overtro:
I europeisk folklore er svarttrosten knyttet til det overnaturlige og spådommer om fremtiden. Den kan også symbolisere kjærlighet og er i noen deler av Europa knyttet til gudinnen Venus .
Så neste gang du hører svarttrostens melodi, kan du tenke på dens magi og mysterier – en del av vår verden som alltid er til stede. 🌿🎵
Trosten og den magiske sangen
Skrevet av Hennysway
I en liten skog, der solstrålene danset mellom bladene, bodde en ensom trost. Han hadde fjær så mørke som natten og øyne som speilet stjernene. Men det som gjorde ham virkelig spesiell, var hans sang.
Hver morgen, når duggen fremdeles glitret på gresset, satte trosten seg på en tynn gren. Han løftet hodet og åpnet nebbet. Da strømmet tonene ut – en melodi så vakker at selv blomstene stoppet for å lytte.
Folk fra landsbyen kom for å høre trostens sang. De satt musestille, tårer i øynene, og lot seg fange av den magiske musikken. Noen sa at trosten sang om kjærlighet, andre mente han formidlet hemmeligheter fra himmelen.
Men trosten var ensom. Han lengtet etter en venn, noen å dele sin sang med. Så en dag fløy en liten meis ned og satte seg ved siden av ham. “Hvorfor synger du så vakkert?” spurte meisen.
Trostens øyne lyste. “Fordi sangen min er min gave til verden,” svarte han. “Jeg vil at alle skal føle seg lykkelige når de hører den.”
Meisen ble rørt. “Kan jeg synge med deg?” spurte hun.
Trostens hjerte hoppet av glede. Sammen løftet de nebbene og fylte skogen med en duett av toner. Det var som om himmelen smilte ned på dem.
Siden den dagen sang trosten og meisen sammen. De ble bestevenner og delte alt – soloppganger, regnbuer og stjerneskudd. Og når de sang, kunne til og med trærne ikke la være å danse.
Og så, i den lille skogen, ble trosten ikke lenger ensom. Han hadde funnet sin venn, og sammen skapte de den vakreste musikken verden noensinne hadde hørt. 🎶 🥰
En liten historie fortjener mine fuglevenner. Alltid er de der, når jeg er glad og når jeg er trist. Med sine små hoder og runde øyne, observere de meg og kommer nærmere og nærmere for hvert år som går. Vi trenger ikke snakke, vi bare er i samme energi. De gir meg trygghet og jeg dem. Slik knyttes våre bånd, et bånd som etter år er det samme med nye generasjoner på veranda rekkverket.
Til fuglenes ære
Skrevet av Hennysway
I en liten hage, omgitt av blomster og frodig grønt, bodde en mangfoldig gjeng med fjærkledde venner. Hver morgen våknet de til solens varme stråler og begynte sin daglige koreografi.
Spurvene, de små og livlige, hadde bygget reir i tretoppene. De travet frem og tilbake, fløy i sirkler og sang høyt for å vekke hele nabolaget. “God morgen!” kvitret de, som om de ønsket å dele sin glede med verden.
Kråkeparet, de store og kloke, hersket over hagen. De hadde et reir i den gamle eika, høyt oppe i greinene. Hver dag samlet de glitrende skatter – knapper, glansbilder og glitrende plastikk – og la dem pent i reiret. “For våre små,” sa de stolt til hverandre.
Trostens sang var som en symfoni. Han satt på det lille ute-taket og fylte luften med sin vakre melodi. “Hør på meg!” ropte han til alle som ville lytte. Og alle lyttet, for trostens sang kunne få selv de tristeste hjertene til å smile, og de mest urolige hodene til å sovne.
Lirnerlene, de små og rampete, hadde bygget reir under takskjegget. De fløy i vilt kaos, dykket og snurret som akrobater. “Se hva vi kan!” skrek de til hverandre, og det var umulig å ikke le av deres livlige opptreden.
Kjøttmeisen, den kloke og nysgjerrige, hadde funnet et perfekt gjemmested i busken ved vinduet. Der satt han og studerte menneskene som gikk forbi og et ekstra øye hadde den til meg. “Hva gjør de, hva tenker hun på?” spurte han seg selv og noterte alt i sin lille fugledagbok.
Og midt blant dem, deres nye venn, var jeg. Jeg satt på en stol i hagen, med et smil om munnen og øynene fulle av undring. Jeg hadde lært meg fuglenes språk og snakket med dem om alt fra været til livets mysterier. “Dere er mine beste venner,” sa jeg til dem, og de kvitret i svar. Kanskje følte de litt det samme om meg?
En dag skjedde det noe magisk. Alle fuglene samlet seg på en gren, som om de hadde avtalt det på forhånd. De så opp mot himmelen, der en regnbue strakte seg fra den ene horisonten til den andre. “For oss,” sa de i kor, og det føltes som om hele verden smilte.
Og så fløy de av gårde, hver til sitt reir, med regnbuens farger i vingene. For i min lille hagen, vårt felles hjem, fant vi vennskap, sang og undring – alt som gjorde livet vakkert og morsomt. 🥰
Bli kjent med Asias sommerfugler og nattsvermere sammen med meg, jeg kommer til å oppdatere innlegget med nye bilder etterhvert som jeg oppdager nye vakre sommerfugler.
Jeg danset med sommerfugler i jungelens lys, der skygger og farger møttes til et mystisk kyss. Deres vinger fløy lett, som en drøm i et svev, mens jeg fulgte med, fri, langs jungelens bred.
Blant trær som hvisket og fuglesang høy, lot vi oss rive med i naturens bløde støy. I den tropiske jungelens rytmiske dans, fant jeg meg selv, i et øyeblikks glans. -Hennysway-
Ikke framme før jeg stuper ut av bilen for en dans blant sommerfuglene
Disse sommerfuglene og nattsvermerne har jeg fotografert i Thailand, noen i Hua Hin hvor jeg bor, noen i Kanchanaburi, Chiang Rai og andre i Kaeng Krachan nationalpark og Dam.
Sommerfugler, små mirakler, med vinger sprunget ut, I solens varme stråler, de danser uten stans. Med farger som regnbuen, fra blått til gyllenbrunt, Er de naturens kunstverk, som svever lett og grunt.
-Hennysway-
Koser meg med ny kunnskap og vakre bilder
Hypolimnas bolia, “Great eggfly”
Bildene under er samme sommerfugl, bilde er tatt i min hage i Hua Hin. Jeg tror arten er Hypolimnas bolia, “Great eggfly”. Innfødt til Asia, Australia, New Zealand og Madagaskar, de har fått sitt flotte navn “eggeflue” fpå grunn av deres unike foreldrestil. Hunnene legger egg på undersiden av bladene, og har en spesiell metode for å ta vare på ungene sine.
Hovedforskjeller på sommerfugler og nattsvermere
Sommerfugler og nattsvermere (Møll) tilhører begge ordenen Lepidoptera, men de har en rekke forskjeller som gjør dem lett å skille fra hverandre. Her er noen av hovedforskjellene mellom sommerfugler og nattsvermere:
1. Aktivitetstid
Sommerfugler er hovedsakelig dagaktive (diurnale). De er mest aktive i dagslys og hviler om natten.
Nattsvermere er hovedsakelig nattaktive (nocturnale). De er mest aktive om natten og hviler i løpet av dagen.
2. Antenneform
Sommerfugler har ofte tynne, klubbeformede antenner som ender i en liten kule.
Nattsvermere har vanligvis fjær- eller trådformede antenner, uten en tydelig kule i enden.
3. Kroppsbygning
Sommerfugler har en slankere kropp og er generelt mer elegante i utseende.
Nattsvermere har en tykkere, mer hårete kropp som kan se mer robust ut.
4. Vingeplassering i hvile
Sommerfugler holder vanligvis vingene samlet over kroppen eller flatt ut til siden når de hviler.
Nattsvermere holder ofte vingene flatt over ryggen eller tett inntil kroppen i tak-lignende posisjon når de hviler.
5. Farge og mønster
Sommerfugler har ofte lyse, fargerike vinger med iøynefallende mønstre.
Nattsvermere har ofte mer dempede farger, som brun, grå og svart, som hjelper dem å kamuflere seg om natten.
6. Pupperstadium
Sommerfugler lager en chrysalis (en glatt puppe) under forvandlingen fra larve til voksen.
Nattsvermere spinner ofte en kokong av silke rundt puppen, som kan være mer beskyttende.
7. Flyvemønster
Sommerfugler har ofte en mer elegant og svevende flyvestil.
Nattsvermere har en tendens til å fly mer rettlinjet og mindre grasiøst.
Disse forskjellene hjelper oss med å identifisere og forstå de to gruppene innen Lepidoptera.
Actias selene Indisk månemøll
Actias selene, den indiske månemøll eller indisk lunamøll, er en art av saturniidmøll fra Asia. De ble først beskrevet av Jacob Hübner i 1807.
Disse bildene tok jeg i Kaeng Krachan nationalpark.
Chocolate Pansy, Junonia iphita (Cramer, 1779).
Junonia iphita, sjokoladeblomsten eller sjokoladesoldaten, er en sommerfugl som finnes i Asia. Vingespennet er omtrent 5–6 cm (2,0–2,4 in) og hunnen kan skilles fra hannen ved hvite markeringer på den skrå linjen på undersiden av bakvingen. De bølgete linjene på undersiden av vingene varierer fra regn- til tørke sesong. De opprettholder seg ofte på ett sted og finnes vanligvis nær bakkenivå og soler seg ofte i solen.
Disse bildene er tatt i Kanchanaburi – Hintok.
Pantoporia hordonia – Lascaren
En art av nymfalidsommerfugl som finnes i Kambodsja, tropisk og subtropisk Asia. Vingene er mørkebrune til svarte med gul-oransje markeringer. På forvingen er det en bred oransje cellestripe med to små fordypninger. Den oransje underkantlinjen på forvingen har en tynnere grå fascie liggende på innsiden.
Disse bildene er tatt i Kanchanaburi – Hintok
Erebus hieroglyphica
Erebus hieroglyphica er en møll fra familien Erebidae. Den finnes fra de orientalske tropiske landene som India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh, Japan, Kina, Taiwan, Kambodsja, Laos, Myanmar, Thailand, Vietnam, Indonesia, Filippinene, Malaysia, Singapore og Korea. Habitatet består av lavlandsskoger.
Disse bildene har jeg tatt i Petchaburi i Thailand
Rufous butterfly
Disse og mange fler kan du se i Kaeng Krachan nationalpark, det var ikke sesong da vi var der og jeg tok disse bildene, men legger ved en liten videosnut fra når det er sesong. Dette er virkelig verdt et besøk eller flere.
Ofte kalles disse gjørmepytt sommerfugler, det er fordi de oppsøker næringsstoffer i visse fuktige stoffer som råtnende plantemateriale, gjørme og åssler, og suger opp væsken i disse pyttene.
The Banded Marquis – Euthalia teuta gupta (Doubleday,1848)
Bassarona teuta, båndmarkisen, er en art av nymfalidsommerfugl. Denne arten er plassert av noen forfattere i slekten Euthalia, ettersom Bassarona bare kan betraktes som en underslekt
Atrophaneura varuna, den vanlige flaggermusvingen på norsk, er en sommerfugl som finnes i India og Sørøst-Asia som tilhører svalehalefamilien, og mer spesifikt, flaggermusvingegruppen til Atrophaneura, som består av haleløse svarte svalhalesommerfugler.
Dette bilde tok jeg i Chiang Rai.
Hypolimnas bolia, “Great eggfly” – igjen
Disse er akkurat de samme som de to første bildene, disse er også tatt i min hage i Hua Hin.
Dark Blue Tigers, Tirumala septentrionis
Dark Blue Tigers, Tirumala septentrionis, kommer ikke for å bli. De dukker opp fra ingensteds. De er rundt en stund; og vips er de borte. Slik er det med mange andre sommerfugler også. Når jeg ser dem i løpet av dagen, lurer jeg ofte på hvor de kommer fra, og hvor går de?
Video fra vårt tre i hagen i Hua Hin – filmet av vår kjære nabo Ann.
Disse er store og vakre og hele treet vårt er fult av dem 🦋 🦋
Parantica aglea – Glassy Tiger
Er en sommerfugl funnet i Indomalayan-riket. Arten er medlem av Danainae-underfamilien til Nymphalidae-familien.
Disse bildene tok jeg ved Kaeng Krachan Dam.
Euthalia patala, the grand duchess – Hebomoia glaucippe
“Den store oransje-spissen”, er en sommerfugl som tilhører familien Pieridae, det vil si de gule og hvite. Den finnes i Indomalayan-riket og Wallacea, og her i Thailand hvor jeg fotograferte den ved Kaeng Krachan Dam Reservoir.
Når stjernene hvisker og natten er på vei, Kommer nattsvermeren dansende, i skyggenes speil. Med vinger som fløyel, i mørkets hemmelige rom, Bringer den nattens magi, hvor den enn flyr om.
-Hennysway
Euthalia patala, the grand duchess
Er en sommerfugl av familien Nymphalidae (Limenitidinae). Den finnes i Indomalayan-riket. Men denne ble fotografert i vår hage i Hua Hin.
Papilio demodocus – Lime butterfly
Papilio demoleus er en vanlig og utbredt svalehalesommerfugl. Sommerfuglen er også kjent som limesommerfugl, sitronsommerfugl, lime-svalehale og rutete svalehale. Disse vanlige navnene refererer til vertsplantene deres, som vanligvis er sitrusarter som den dyrkede kalken. I motsetning til de fleste svalehalesommerfugler, har den ikke en fremtredende hale. Bilde nr 1 er tatt i min hage i Hua Hin.
Common Wanderer ( Pareronia anais )
suger nektar fra Pagoda blomsten, bildet har jeg tatt i Kaeng Krachan.
Cirrochroa aoris aoris – Large Yeoman
Er en art av nymfalidsommerfugl som finnes i skogkledde områder i det tropiske Sør-Asia og Sørøst-Asia. Disse fotograferte jeg i Kaeng Krachan.
Euploea sylvester, the double-branded crow
Også kjent som the two-brand crow i Australia, er en sommerfugl funnet i Sør-Asia, Sørøst-Asia og deler av Australia og som tilhører kråkene og tigrene, det vil si danaid-gruppen til børstefotene sommerfuglfamilien.
Disse fotograferte jeg på Kenaray Farmstay i Petchaburi
Graphium agamemnon (Linnaeus, 1758) – Tailed Jay
Graphium er en stor slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Slekten rommer idag flere arter som tidligere var plassert i egne slekter.
Graphium er store sommerfugler, mange arter har én lang stjert på hver bakvingene, andre mangler denne. Graphium-artne kan minne om litt mindre og slankere utgaver av artene i slekten Papilio. Et påfallende trekk er at mange arter har lysgrønne flekker eller bånd på vingene, dette er en forholdsvis uvanlig farge hos sommerfugler.
Bilde jeg har tatt her er bilde med alle sommer fuglene på og der står den sammen med mange andre vakre arter, bildet ble tatt i Kaeng Krachan, de andre 2 bildene er fra Pixabay.
Papilio memnon anceus
Er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i sørøst i Asia, bilde nr 1 tok jeg i Kaeng Krachan.
Cepora iudith orange Gull
Cepora judith, oransjemåken, er en sommerfugl av familien Pieridae. Den har ikke noe vanlig navn, selv om en underart omtales som oransje gull. Den finnes i Sørøst-Asia Larvene lever av Capparis-arter.
Bildet tok jeg i Kaeng Krachan
Lyssa Zampa – Tropical swallowtail moth
Lyssa zampa, den tropiske svalehalemøll eller Laos brun sommerfugl, er en møll fra familien Uraniidae. Arten ble først beskrevet av den britiske entomologen Arthur Gardiner Butler i 1869. Film er tatt av min datter Naomi, på Koh Chang. ( jeg har tatt skjermbilde)
Vagrans egista
Vagrans er monotypisk slekt med arten vagrant en art av nymfalidsommerfugl som finnes i skogkledde områder i tropiske Sør-Asia og Sørøst-Asia. Bildene tok jeg i Kaeng Krachan national park.
Vingene til den flekkete emigranten er grønnhvite over og forvingen har en svart apikal kant og en svart celleendeflekk. Undersiden har en mørkere grønnaktig fargetone og det er mange rødbrune tverrstriper som gir arten et “flekkete” utseende, derav dens vanlige navn.
Catopsilia pyranthe er en dagaktiv sommer fugler i gruppen hvitvinge
Catopsilia pyranthe finnes sørøst i Asia og Australia. Bildet tok jeg i min hage i Hua Hin.
Junonia lemonias – Lemon pansy
Junonia lemonias, sitronblomsten,[1][2] er en vanlig nymfalid sommerfugl som finnes i Kambodsja og Sør-Asia.[ Den finnes i hager, brakkland og åpne skogkledde områder.
Bildet tok jeg i Petchaburi.
Commen Mormon – Papilio polytes
Papilio polytes, den vanlige mormonen, er en vanlig art av svalehalesommerfugl som er vidt distribuert over hele Asia.
Denne sommerfuglen er kjent for mimikken som vises av de mange formene til hunnene som etterligner uspiselige rødkroppssvaler, for eksempel den vanlige rosen og den karmosinrøde rosen.
Bilder under er tatt på Koh Mak.
Kaeng Krachan national park
Er det ikke vakkert? 🦋
Fantastisk sommerfugler overalt.
Red admiral – Vanessa atalanta
Vanessa atalanta, den røde admiralen eller tidligere den røde beundringsverdige, er en godt karakterisert, middels stor sommerfugl med svarte vinger, røde bånd og hvite flekker. Den har et vingespenn på ca 2 tommer. Det ble først beskrevet av Carl Linnaeus i hans 10. utgave av Systema Naturae fra 1758. Bildene er tatt i min hage i Horten, Norge
De siste ukene har nesten alle våre turer, selv om utgangspunktet for de kun har vært å gå ut og nyte naturen, bragt meg tilbake til samme tidsepoke og historien om den. Det i seg selv er kanskje ikke så forunderlig når jeg bor her jeg bor men jeg har allikevel blitt overrasket over at alle historiene sannsynligvis tilhører en og samme historie, historien om vikingene her på Borre og omegn. Det er nemlig ikke slik at jeg har oppsøkt stedene pga denne historien, det er historien som har bundet meg til plassen i etterkant.
Så når jeg i dag bestemte meg for at jeg bare skulle være hjemme og kose meg med leire og kreativitet på B9 galleri, ble jeg faktisk ganske grepet når jeg i forbifarten kikket ut av kjøkkenvinduet og rett i øynene på en ganske stor svart fugl. Den ble overhodet ikke brydd av å treffe mitt blikk og jeg fikk faktisk litt gåsehud av de litt stirrende kloke øynene som ikke vek blikket bort fra meg, jeg ble bare stående og stirre tilbake som om vi var i en taus samtale.
Jeg så med engang at dette ikke var en helt vanlig kråke, og etter timer med norrøn mytologi, Snorre, eldre og yngre edda på gymnaset, forsvant jeg fort inn i denne tidshistorien igjen. Hvem var dette? var det Hugin eller Munin eller en av den tidens ravner?, og hvorfor kommer en av de helt alene hit, hit til min hage?.
Har jeg skrevet noe feil, kanskje fornærmet noen? ja jeg tenkte faktisk der og da at denne kråka hadde stelt seg opp på utsiden av mitt vinduet for å fortelle meg noe. Jeg ble usikker på om dette var et godt eller dårlig tegn, har kanskje lest for mye i det siste og det var jo derfor jeg hadde bestemt meg for en dags pause. Men denne svarte store kråka med lilla glans og ridebukser fikk meg til å stoppe helt opp. Jeg hentet kamera etterhvert og det virket som om den likte å posere for meg, for den lot seg verken skremme eller bry seg.
Jeg måtte finne ut hva slags kråke dette var, kunne det være en Ravn? her i min hage mitt i sentrum? Jeg er faktisk ikke helt sikker på det men etterhvert som jeg leste mer om disse kråke artene, tror jeg at svaret er at dette var en kornkråke. Jeg pustet litt lettet ut men kom også fort på at det ikke kun var ravnene Odin og vikingene hadde som veiledere.
Men uansett hva jeg leser om i disse dager, om det er fugler, skog, strandlinjer og/eller kirker og kapell, er det den samme historien som vil skrives om. Jeg er smertelig klar over at historiene er mange om akkurat dette temaet men nå er ikke mine historier annet enn mine historier da. Ikke noe vitenskapelig eller historisk korrekthet ved de, kun mine observasjoner, følelser av det overnaturlige eller fortiden som snakker til meg via mine observasjoner, refleksjoner og følelser av det jeg ser.
Jeg er kanskje litt over middels interessert i fugler også og jeg har mange arter i min hagen, for meg er det meditasjon å bare observere deres væremåte, levesett, samspill og intelligens. Om dette er en kornkråke var den større enn forventet og større enn de jeg har hatt på besøk tidligere . Og det er spesielt å ha besøk av denne også, for denne kråkearten er faktisk den nest sjeldneste kråkefuglen i Norge, selv om vi er heldige å ha mange av denne arten her nede ved Lystlunden.
Så selv om dette kanskje viste seg å ikke være en ravn men en gammel og klok kornkråke, ble jeg allikevel overrasket over meg selv og hvorfor jeg fikk en ubehagelig følelse av å se den. De er jo utrolig intelligente disse kråkeartene og det er kanskje derfor jeg følte at blikkontakten ble så sterk.
Odin hadde jo ikke bare Ravner som sagt, han hadde både kråker og skjærer men på et tidspunkt i historien skjedde det noe med hans forhold til skjærer, de var ikke lengre velkomne og ble beskyldt for å være djevelens allierte. Akkurat de ordene brukte nok ikke han, for djevelen er vel ikke et ord fra hans tid kanskje.
Du har jo selvfølgelig Loke og hans datter Hel men om de kan direkte oversettes til djevler er vel mer usikkert. Men det var kanskje de han siktet til, hva vet jeg 🙂 Hel var jo tross alt underverdenens herskerinne.
Men nå sporet jeg av igjen, tilbake til skjæra for historiene om skjæra har jo også ført til at selv den dag i dag, blir skjæra kalt for Huldras høne flere steder i landet. Derfor skal man være ekstra forsiktig med skjæra sies det og iallfall ikke skade den! Huldra er jo som alle vet, en dame du ikke bør legge deg ut med.
Men både ravnen, kråka og skjæra kom jo også med gode budskap, så da jeg også la merke til de tre skjærene litt lengre nede i hagen, ble jeg faktisk litt lettet. For om det ikke bare er mystikk, folklore, sagn og myter om ravn og kråke, så er det også det om skjærer. Så den myten jeg nå ønsket å minne meg selv på, var som min mormor alltid sa: “Hvis et skjære par bygger reiret sitt rett utenfor huset ditt skal du prise deg lykkelig”. Da har du nemlig skjæras beskyttelse og det er jo noe å tenke på når du utifra andre sagn, kan lese at denne fuglen forsvinner inn i skogen om sommeren etter fjærdrakt skifte av en grunn.
For det den gjør er faktisk å reise ned til fanden ifølge gammel overtro, selv om de også på den tiden ikke var helt sikre på om det var det den gjorde eller om det var Huldra som gjemte hønene (skjærene) sine inne i fjellet. Ja som du ser er det ikke bare den ene historien som truer, det er mange flere. Velger allikevel å forholde meg til dette med beskyttelse og lykke, så jeg ble litt lettet over at også de var her sammen med denne store kråka. Men så finner jeg plutselig en annen myte, som igjen får meg til å tenke. For den myten sier nemlig at trollkjerringene kunne forvandle seg til skjærer, og satte skjæra seg plutselig ned i din nærhet, var du avslørt, da var du etter all sannsynlighet ei trollkjerring selv.
Litt av en start på en helt vanlig søndag dette 🙂 Jeg kan også bare velge å betrakte disse fantastiske fuglene som spankulerer rundt i hagen min, solen skinner på de glinsende fargerike fjærene deres og det er bare harmoni å se. Selv kornkråka, duene og skjærene nyter en lat søndag i solen og de aner nok ingenting om alt det som har foregått inne i mitt hode imens jeg har sittet her og observert dem. God Søndag alle sammen 🙂
Korn kråke
Applikasjonen er lagd av Henrik Ruud for Fugler i naturen, last appen ned på telefonen og bli bedre kjent med alle fugleartene du finner i Norge.