Dette området er kjent for sitt rike fugleliv og vakre våtmarker. Med over 260 registrerte fuglearter, inkludert vadefugler som rødstilk, gluttsnipe og storspove, samt ender som stokkand, Krikkand og gravand, er det et paradis for fugleentusiaster.
Presterødkilen – der sivene hvisker
– en stille dag med kamera og hjerte (det regner i dag så bildekvaliteten ble ikke som jeg ønsket)
I dag tok jeg med meg kameraet til Presterødkilen naturreservat. Jeg visste det kom til å bli vakkert – men jeg visste ikke hvor sterkt det skulle føles. Den følelsen dukket først opp inne i fugleobservasjons huset med lukket dør mot trafikken.
Allerede idet jeg kom inn på stien, forstod jeg at dette er et område for både tur glede og nysgjerrighet. Stien som ikke ber deg være noe, men bare være. Vinden ruslet i det høye sivet, og lyset speilet seg som små hemmeligheter i vannet.
Jeg må allikevel påpeke at selv på en søndag er lyden av trafikk veldig forstyrrende for min opplevelse, og som hobby fotograf var sivet også litt for høyt til å fange alt det vakre ved strandkanten og ute på vannet.
Jeg gikk sakte. Lot blikket følge bevegelsene. En rødstilk trippet forsiktig i strandkanten, mens en gruppe grågjess løftet seg i samlet vingeslag. En Kikkand skled mykt over det stille vannspeilet, og lenger ute stod Skarven – urørlig og stolt, som en vokter av landskapet.
Det er i slike øyeblikk jeg kjenner hvor lite jeg trenger for å føle meg hel. Et kamera i hånden. Et blikk som ser. Et sted som dette.
📸 Jeg forsøkte ikke å “fange” naturen. Jeg ville bare møte den. Og si takk.
Presterødkilen er et vakkeret våtmarksområde. Det føles vilt og beskyttet på samme tid. Et hjem for fuglene, og for oss som trenger et pust fra alt som haster.
Men Ilene ligger foreløpig helt øverst av disse for min del 🤩
Om du trenger noe å tro på – gå en tur i sivet. Der finner du svar som ikke trenger ord.
— hennysway
ℹ️ Om Presterødkilen naturreservat
Fuglearter du kan møte i april:
🪶 Rastefugler og trekkere:
Grågås og hvitkinngås – ofte i store flokker
Rødstilk, gluttsnipe og storspove – vadere som trives i gruntvann
Gravand, stokkand, krikkand – fargerike ender i aktivitet
Tjeld – karakteristisk med sitt røde nebb og rop
Linerle og heipipelerke – livlige på bakken og langs vannkanten
Vipe – en vakker, litt sårbar art som hekker i området
🪶 Fastboende og hekkepar:
Gråhegre – står majestetisk og stille
Knoppsvane – bygger ofte reir tidlig på våren
Sivspurv og sivhøne – mer sky, men aktive i sivkanten
Skjærpiplerke og løvsanger – høres før de sees
🌱 Landskapet i april:
Siv og våtmark begynner å grønnes, men fortsatt åpent nok til gode observasjoner
Vannspeil og gjørmete bredder gir perfekt forhold for vadere
Lys og tåke kan skape magiske forhold for fotografering – spesielt morgen og kveld
Fuglene er aktive og lydhøre – du vil høre dem før du ser dem
📸 Tips til opplevelsen:
Gå rolig – fuglene er lettskremte, men nysgjerrige
Sett deg ned og lytt – du får se mer når du blir en del av rytmen
Tidlig morgen gir best lys og minst forstyrrelse
Ta med notatbok eller mobil for å notere arter, stemninger, tanker
Les også om Ilene Naturreservat
I innlegget under besøker jeg Ilene som også er vernet, les innlegget og planlegg din tur med kameraet, kikkert eller bare ro og stillhet.
– For deg som elsker fugler, stier og naturens språk
Rødhyll
Noen steder setter seg i kroppen med en gang du ankommer. Ilene naturreservat er et slikt sted.
I dag gikk turen dit – med kameraet i hånden og hjertet åpent for alt som kunne komme til å fly, synge eller hviske. Dette våtmarksområdet ligger bare noen minutter utenfor Tønsberg sentrum, men føles som en verden for seg selv. Her finnes et mylder av liv selv i April– og likevel en stillhet som får skuldrene til å senke seg.
Stiene er gode og tilgjengelige, slynger seg gjennom gress, siv og åpent landskap. For en som elsker fuglearter, er dette et paradis. Gravandene struttet med sin karakteristiske fargeprakt, mens hvitkinngjess landet i flokk langs vannkanten. I takrørskogen skimtet jeg bevegelse – og der, som et lite smykke i brunt og grått, satt skjeggmeisen. Et glimt jeg hadde håpet på, men ikke regnet med.
Andre arter jeg møtte langs veien inkluderte: – Rødstilk, med sitt varselskrik og vakre vadebevegelser – Gråhegre, som sto statisk i vannkanten – Løvsanger, lett og kvikk i toppen av en bjørk – Og selvsagt knoppsvanen – majestetisk og rolig
Å gå her er som å være gjest i en annen rytme. Fuglenes rytme. Naturens ro. Samspillet mellom vann, siv, liv og lys.
🎒 Ta med deg: – Kamera eller kikkert (du kommer til å ville se nærmere) – Gode sko – stiene er fine, men det kan være vått – En termos med kaffe, vann og en matpakke – benkene langs veien innbyr til pauser – Og nysgjerrighet – det beste du kan ha med
Dette er ikke bare et sted for ornitologer. Det er for deg som trenger en pause. For deg som vil se noe annet enn skjermer. For deg som elsker å oppdage det store i det små.
Jeg og Henrik kommer garantert tilbake. For stillhet som dette deles best med andre som også setter pris på den.
— hennysway
Ilene, slik det var
Det var ikke skjeggmeis i dag, men linerla nikket i grusen, og heipipelerka fløt lavt over enga som en tanke man nesten glemmer å tenke.
Grågjess løftet himmelen med vingeslag, stokkanda gled som fløyel på vann. Gravanda lo lavt i det fjerne, og hegra stod – som alltid – alene.
Det er slike øyeblikk som bærer. Når man ser, og blir sett, av noe større enn seg selv.
Til Ilene naturreservat: Kjør E18 mot Tønsberg og ta av ved Sem. Følg skilting mot Semslinna 8, 3170 Sem. Det finnes parkeringsplasser ved Aulielva (gratis) og Korten (betalingsparkering). Fra Aulielva tar det ca. 15 minutter å gå til besøkssenteret, og fra Korten ca. 20–25 minutter .
Til Presterødkilen naturreservat: Kjør E18 mot Tønsberg og ta av ved Ringveien. Følg Ringveien til Træleborgodden, hvor du finner parkeringsmuligheter. Derfra kan du følge turstien som går langs reservatet.
En spotters guide til fuglefotografering og naturopplevelse i april
Det er noe helt eget ved våren når den endelig puster liv i det kalde, nakne landskapet. Som små åndedrag av varme og vinger – fuglene vender tilbake. Og med dem kommer fargene, lydene og rytmen av liv. 🌱
I hjertet av Vestfold finnes to skjulte skatter for alle oss som elsker å fange naturens øyeblikk med blikket – eller kameraet: Ilene og Presterødkilen. Disse våtmarksområdene, med sine fugletårn og rolige stier, gir et unikt innblikk i vårens store tilbakekomst.
🚶♀️ Hvor finner du dem?
Ilene naturreservat ligger rett utenfor Tønsberg sentrum. Grevestien tar deg dit – en tursti som bukter seg rolig gjennom Nordbyen, og ender ved et høyt fugletårn med utsikt over hele våtmarken.
Presterødkilen ligger ikke langt unna, tilgjengelig fra Ringveien via Træleborgodden. Her finner du tre fugletårn og en ny tursti som slynger seg langs siv og speilblankt vann.
Begge steder er som åpne scener for vårens forestilling – og publikum er hjertelig velkommen. Bare husk å vise respekt for scenen. 💚
📸 Spotters Guide: Fugler du kan se i april
April er måneden der trekkfuglene vender hjem. Her er en håndplukket guide til arter du kan se – og kanskje forevige – i Vestfold akkurat nå:
🦆 Andefugler
Stokkand – Høy sjanse
Gravand – Høy sjanse
Toppand – Middels sjanse
Brunnakke – Høy sjanse
Krikand – Middels sjanse
🐾 Vadefugler
Storspove – Høy sjanse
Rødstilk – Middels sjanse
Heilo – Lav sjanse
Vipe – Middels sjanse
Gråhegre – Høy sjanse
🎶 Småfugler og sangere
Løvsanger – Middels sjanse
Gransanger – Høy sjanse
Sivsanger – Lav sjanse (ankommer i slutten av april)
Rødstrupe – Høy sjanse
Gjerdesmett – Middels sjanse
Svarthvit fluesnapper – Middels sjanse
Linerle – Høy sjanse
Svarttrost – Høy sjanse
Tornsanger – Lav sjanse
Buskskvett – Middels sjanse
Stær – Høy sjanse
Rødstrupe
🦅 Rovfugler
Sivhauk – Middels sjanse
Havørn – Middels sjanse
Tårnfalk – Middels sjanse
Musvåk – Høy sjanse
Fiskeørn – Middels sjanse
🌤 Tips til turen
Kom tidlig – lyset og lydene er magiske ved soloppgang.
Ha med termos, kikkert og kamera med zoom – eller bare stillheten og nysgjerrigheten.
Fugletårnene gir god oversikt og skjerming – perfekt for fotografering.
Hold deg på stien – og gi fuglene ro når de bygger rede og hviler etter reisen.
💚 En stille hyllest
Å gå blant siv og fuglesang i april er som å være vitne til et løfte om håp. At livet kommer tilbake. At det finnes rytmer større enn oss. Så la oss gå varsomt, lytte mer enn vi snakker – og se med hjertet.
Med kameraet i hånden og våren i brystet, ønsker jeg deg god tur ut i Vestfolds våtmarker. Kanskje sees vi i tårnet – du med linsen, jeg med kaffekoppen.
– Hennyway-
"Fuglesang ved våtmark"
I disen danser morgenens ro, en vinge streifer siv og strå. Der stillhet møter hjertets tro, og vårens løfter får stå på tå.
Et blikk mot sivet – en liten bevegelse, en tone i lufta, et pust i fred. Du er gjest i livets gjenfødelse, der fuglene skriver dikt med fjær i sted. -Hennysway-
🥾 Ilene naturreservat (Tønsberg)
Perfekt for rusletur.
Grevestien er en flat og godt tilrettelagt sti som går gjennom vakre omgivelser.
Langs ruten får du både utsikt over våtmarkene, skog, og tilgang til fugletårn.
Turen starter i nærheten av Tønsberg sentrum, og passer for både voksne, barn og eldre.
Mange benker og informasjonsskilt underveis gjør det til en opplevelse, ikke bare mosjon.
🌾 Presterødkilen naturreservat
Også nydelig, men litt mer åpent og mindre skjermet.
Stien her går tett langs reservatet, men uten like mye skog og variasjon som Ilene.
Veldig fint hvis du vil ha fugleopplevelser uten for mye folk.
✅ Oppsummert: Hvis målet er en avslappende, sanselig tur med plass til refleksjon og kanskje en kaffepause ved tårnet – velg Ilene. Den gir både natur, stillhet og litt «eventyrsti-følelse».
Så i dag bærer det til Ilene Naturreservat.
Vi sees 🤩
Vil du lese og se bildene fra Iilene Naturreservat?
Trykk på innlegget under her og kos deg med vårens natur og fuglearter på IIlene Naturreservat.
Noen turer er mer enn bare skritt langs en sti – de er pustepauser i livet. I dag var en sånn dag.
Henrik, Naomi og jeg satte kursen fra Noatun, med solen som følgesvenn og den friske sjølufta som vekket sansene. Havet lå speilblankt, og et svanepar duppet rolig i vannkanten, uanfektet av tid og mas. Vi gikk i stillhet, i samtale, i latter – i det tempoet som føltes riktig akkurat i dag.
Borrehaugene ventet på oss i enden av stien, et sted hvor historiens sus alltid får tankene til å vandre.
Og som en velfortjent gevinst etter turen, satt vi med hver vår varme kopp kaffe, lot solen varme ansiktene og bare nøt øyeblikket.
Noen turer setter spor – ikke bare i landskapet, men i sjelen. 🌾☕✨
Vel hjemme etter en meditativ tur for kropp og sjel, ventet det besøk av en av favoritt menneskene for tiden, nemlig Anton ❤️
En komplett søndag men elementer av mange små hverdagsgleder 🌞
Vestfold har flere naturskjønne stier som har fått gode anmeldelser fra turgåere. Her er noen av de mest populære:
Mølen – Larvik, Norge
En rullesteinstrand som er en del av raet og en endemorene fra istiden. Området har 230 små og store steinrøyser og fikk status som Nordens første UNESCO Europeiske Geopark i 2008.
Mølen i Vestfold er en spektakulær natur- og kulturhistorisk perle ved kysten sør for Larvik. Det er mest kjent for sine rullesteinsstrender, sin dramatiske geologi, og sin forhistoriske gravplass med over 230 gravrøyser fra jernalderen og vikingtiden.
Høydepunkter på Mølen:
Rullesteinsstranda: Formet av isbreer og havets krefter over tusenvis av år, med millioner av steiner i ulike farger og størrelser.
Geologi: En del av Oslofeltet, med unike bergarter fra jordens urtid.
Kulturminner: Norges største samling av gravrøyser fra jernalderen, trolig en viktig handels- og sjøfartsknutepunkt.
Fugleliv: Et eldorado for fuglekikkere, med over 316 observerte arter.
Kyststi og naturopplevelser: Mølen er en del av Gea Norvegica Geopark, og stedet byr på vakre turmuligheter langs kysten.
Mystikk og atmosfære
Mølen er et sted hvor naturens krefter virkelig føles. Havet slår inn over rullesteinene, og vinden bærer med seg historier fra fortiden. Det er et populært sted for fotografer, kunstnere og de som søker ro i sjel og sinn.
En tur langs kyststien på Østerøya som fører til ‘Tønna’, en svart og hvit steinvarde som fungerer som et velkjent sjømerke ved innseilingen til Tønsbergfjorden.
Tønsberg Tønne er en kjent landemerke og turmål ved Verdens Ende på Tjøme, i Færder kommune i Vestfold. Den ikoniske steintønna står på et utsiktspunkt med panoramautsikt over Skagerrak og er et populært mål for turer i kystlandskapet.
Historie og betydning
Sjømerke: Opprinnelig var Tønsberg Tønne et navigasjonspunkt for sjøfolk. Den første tønna ble satt opp på 1800-tallet, og dagens steinkonstruksjon ble reist i 1938.
Navnet: Selv om det heter “Tønsberg Tønne,” ligger den på Tjøme, men navnet kommer trolig av at sjøfolk brukte den som peilepunkt på vei til og fra Tønsberg.
Turmuligheter og naturopplevelser
Tønsberg Tønne-stien: En flott kyststi på ca. 4 km tur-retur, med start fra Grepan.
Utsikt: Fra toppen ser man ut over Færder nasjonalpark, Skagerrak, og helt til Danmark på klare dager.
Variert landskap: Stien går gjennom svaberg, kystskog og lyngheier – et nydelig eksempel på norsk skjærgård.
Bade- og rasteplasser: Det finnes flere flotte steder langs stien for en pause eller en dukkert.
Perfekt for en dagstur
Turen til Tønsberg Tønne er lett tilgjengelig og passer for både familier og erfarne turgåere. Det er et sted for å nyte naturen, føle havbrisen og ta inn den vakre horisonten. 🌊☀️
Kyststien i Larvik og Stavern – Norge
En 35 km lang sti gjennom Brunlanes til Stavern, som byr på vakker kystnatur og historiske steder.
Kyststien i Larvik og Stavern er en av de vakreste kyststiene i Norge, med spektakulær utsikt over Skagerrak, historiske landemerker og variert natur. Den strekker seg 35 km fra Helgeroa i nord til Stavern i sør, og er en del av den lengre Kyststien i Vestfold.
Høydepunkter langs Kyststien
1. Helgeroa til Nevlunghavn (ca. 5 km)
Startpunktet for mange som går stien.
Koselig kystlandsby med småbåthavn og spisesteder.
Vakker vandring langs svaberg og sandstrender.
2. Nevlunghavn til Mølen (ca. 3 km)
Mølen: Norges største rullesteinsstrand og en del av Gea Norvegica Geopark.
Historiske gravrøyser fra jernalderen.
Spektakulær utsikt over havet.
3. Mølen til Kjærra (ca. 6 km)
Variert terreng med skogsstier, klipper og kystlinje.
Rike muligheter for fuglekikking og naturopplevelser.
4. Kjærra til Rakke (ca. 7 km)
Passerer Grevle med gamle steinbrudd.
Rakke fort: Gammel tysk festning fra andre verdenskrig med bunkere og kanonstillinger.
5. Rakke til Stavern (ca. 4 km)
Flotte utsiktspunkter over Stavern og havet.
Passerer Minnehallen, et monument over falne sjøfolk under begge verdenskriger.
Stavern: Sjarmerende kystby med historisk festning, gallerier og kaféer.
Bøkeskogen – Larvik, Norge
Norges største bøkeskog med flere turstier som varierer fra 2,6 km til 10 km i lengde.
Bøkeskogen i Larvik er Norges største og verdens nordligste rene bøkeskog, og et av de mest ikoniske naturområdene i Vestfold. Skogen ligger i Larvik sentrum og dekker rundt 300 dekar med majestetiske bøktrær som skaper en vakker, grønn katedral om sommeren og et fargesprakende skue om høsten.
Høydepunkter i Bøkeskogen
🌳 Naturskjønn vandring: Stiene slynger seg gjennom de høye bøketrærne og gir en rolig, eventyrlig atmosfære. 🦌 Dyreliv: Rådyr, ekorn og et rikt fugleliv. 🌺 Sesongskifter: Frisk grønn vår, sval skyggefull sommer, gyllen høst og snødekket eventyrland om vinteren. 🏛️ Historiske spor: Gravrøyser fra jernalderen og bronsealderen, som vitner om menneskelig aktivitet i området i over 3000 år. 🏃 Aktiviteter: Populær blant turgåere, joggere og syklister. På vinteren brukes den til langrenn når det er snø.
Folehavna Fort – Sandefjord, Norge
Et tidligere kystfort med historiske ruiner og vakker utsikt over havet, populært blant turgåere.
Folehavna Fort er et gammelt kystfort fra andre verdenskrig, beliggende ytterst på Østerøya i Sandefjord. Fortet ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten i 1941–1944 som en del av festningsverkene langs norskekysten, men er i dag et populært turmål og rekreasjonsområde.
Hva kan du oppleve på Folehavna Fort?
🏰 Historiske bunkere og kanonstillinger – Fortet hadde opprinnelig fire kanoner, piggtrådsperringer og et stort nettverk av bunkere, hvorav mange fortsatt står i dag. 🌊 Fantastisk utsikt over Skagerrak – Fra fortet ser du utover havet, og på klare dager kan du se helt til Jomfruland og Svenner fyr. 🚶♂️ Flotte turmuligheter – Stien rundt fortet går gjennom kystlynghei, svaberg og strender, perfekt for en rolig spasertur. 🐦 Fuglekikking og naturopplevelser – Området er hjem for mange sjøfugler, og er ideelt for de som liker å observere dyreliv. 🌅 Perfekt sted for solnedganger – Med sin åpne beliggenhet mot havet er Folehavna en av de beste stedene i Sandefjord for å se solen gå ned.
Karljohansvern – Horten, Norge
En tidligere orlogsstasjon med vakre omgivelser langs kanalen og ved vannet, rik på militærhistorie.
Karljohansvern er et historisk marineområde og kulturperle i Horten, Vestfold. Det var tidligere hovedbasen for Den Kongelige Norske Marine, men i dag er det et populært område for historieinteresserte, kunstelskere, turgåere og friluftsentusiaster.
Høydepunkter på Karljohansvern
🏛️ Marinemuseet – Et av verdens eldste marinemuseer (etablert i 1853). Her kan du lære om Norges maritime historie og se krigsskip, torpedoer og ubåten KNM Utstein.
🎨 Preus Museum – Norges nasjonale museum for fotografi, med spennende utstillinger innen kunst- og dokumentarfotografi.
🏰 Historiske bygninger og verftsområde – Karljohansvern ble grunnlagt som marinebase i 1819 under kong Karl Johan og har en rekke gamle verftsbygninger og festningsverk fra 1800-tallet.
🌊 Flotte turområder –
Indre Havn og kanalområdet har idylliske stier og benker langs vannet.
Løvøya og Møringa fort er naturskjønne områder med skogsstier, svaberg og utsikt over Oslofjorden.
Møringa strand – Perfekt for bading og avslapning på sommerdager.
⚓ Forsvarshistorie – Flere gamle forsvarsanlegg, kanonstillinger og bunkere kan utforskes i området.
🍽️ Kafé- og kulturliv – Flere koselige spisesteder og kunstgallerier holder til i de gamle marinebygningene.
Styggemann – Siljan, Norge
En topp som gir utsikt over store deler av Vestfold. Turen starter fra Langdalen parkering og tar cirka 90 minutter med god stigning.
Disse stiene tilbyr en kombinasjon av vakker natur, historiske steder og varierte turmuligheter, noe som gjør dem til favoritter blant både lokale og besøkende turgåere.
Styggemann (872 moh.) er det høyeste fjellet i Skrimfjella, som ligger mellom Kongsberg og Skien. Det er et populært turmål med fantastisk utsikt over Østlandet, og på klare dager kan du se helt til Gaustatoppen, Oslofjorden og Norefjell.
Hvorfor gå til Styggemann?
🥾 Flott turterreng: Turen går gjennom vakker skog, myrer og fjellandskap. 🌄 Panoramautsikt: En av de beste utsiktene i Sørøst-Norge. 🏡 Styggemannshytta: En ubetjent DNT-hytte hvor turgåere kan hvile eller overnatte. 🌿 Urskog og dyreliv: Området har gammel skog og rikt dyreliv med elg, rådyr og fugler.
Turfakta
📍 Startpunkt: Parkeringsplassen ved Omholtfjell eller Sørmyrseter. ⏳ Varighet: 2-3 timer én vei, avhengig av startpunkt. 🏔️ Høyde: 872 moh. 🎒 Vanskelighetsgrad: Middels – noen bratte partier, men ellers en fin og variert tur.
Beste tid å gå
🌱 Vår & sommer: Grønt og frodig, perfekt for dagsturer. 🍂 Høst: Fantastiske farger og klar luft. ❄️ Vinter: Mulig å gå på ski, men krever god erfaring.
Fun fact: Navnet Styggemann kommer trolig fra gammelnorsk og kan referere til værharde forhold eller mytiske sagn om stedet.
Våren hadde så vidt begynt å røre på seg den dagen vi satte kursen mot Sti for øye på Fossnes i Stokke. Skogen lå innhyllet i en myk, trolsk tåke som danset mellom trærne og ga landskapet en mystisk ro. Det var som om vi trådte inn i en verden mellom virkelighet og drøm – en verden hvor kunst og natur smeltet sammen, og hvor hver bevegelse fikk en egen melodi av fuglekvitter og raslende blader.
Vi gikk varsomt, med blikket senket mot bakken, på leting etter bronsefroskene som sies å være skjult langs stien. Disse små skulpturene, fanget i evig metallisk stillhet, føltes som hemmelige voktere av dette magiske stedet. Hver gang vi fant en, var det som en liten triumf – en stille samtale mellom oss og kunstnerens visjon.
Men det var ikke bare froskene som fanget oss. Rundt hver sving åpenbarte nye installasjoner seg, noen nesten skjult i tåken, andre stående som kontraster mot det dempede lyset. “Himmeltrappen”, den ikoniske utsiktstrappen av Todd Saunders, steg opp i det grå og forsvant inn i intetheten. Vi gikk opp, følte treverket under føttene, kjente tåken kile huden – og et øyeblikk var vi svevende mellom himmel og jord.
Lysdesignet langs stien ga stedet en ekstra dimensjon, selv på dagtid. Tåken fikk lyset til å spre seg på en dempet, nesten malerisk måte, som om noen hadde strøket en myk pensel over skogen. Det var umulig å ikke la seg rive med, å ikke kjenne hvordan naturens ro og kunstens nerve smeltet sammen til en dypere opplevelse.
Vi stoppet ofte. Lyden av våren lå i lufta – drypp fra trærne, fjerne fugler som kalte på hverandre, en svak summing fra insekter som så vidt hadde begynt sin sesong. Og så, mellom trerøtter og visnede blader fra vinteren, lyste de første blåveisene opp skogbunnen, som små perler av farge i alt det tåkedempede.
Hvorfor jeg anbefaler Sti for øye til både voksne og familier
Det fine med denne turen er at den inviterer til noe vi ofte glemmer i hverdagen: å være i nuet.
For barn er stien en oppdagelsesferd. De kan lete etter bronsefrosker, undre seg over kunstverkene og la fantasien spinne historier om hva de ser. Det er en perfekt måte å trene på nysgjerrighet, observasjonsevne og tålmodighet.
For voksne er dette en øvelse i å roe ned, ta inn omgivelsene og virkelig se. Å gå denne stien handler ikke bare om å komme fra A til B, men om å være til stede på hvert steg. Vi trener på å lytte – til fugler, til vinden, til stillheten. Vi trener på å observere – fargene, lyset, tåken som omslutter oss.
Dette er en type mentalt nærvær vi kan ta med oss ut i hverdagen. Når vi lærer oss å virkelig se, lytte og oppdage, blir vi også bedre på å håndtere stress, å ta oss tid til detaljer i livet og å møte utfordringer med et mer åpent sinn.
I en tid hvor vi ofte haster fra sted til sted, er Sti for øye en påminnelse om hvor viktig det er å stoppe opp – ikke bare på tur, men også i livet.
Så enten du vil ha en rolig tur alene, en sanselig opplevelse med en venn, eller en eventyrfylt dag med familien – Sti for øye er en opplevelse du ikke vil gå glipp av.
Vi kom for å lete etter bronsefrosker. Vi dro hjem med et eventyr – og en påminnelse om å se verden med nye øyne.
Øye av Anne-Marie Pedersen
Tren på å være tilstede i øyeblikket, ikke referer til fortid og/eller framtid i deg selv når du tenker.
Prøv å se, lytte og føle øyeblikket du er i akkurat her og nå.
Kunstnere og verk/instalasjoner du finner langs stien
Sti for Øye er en kunststi på Fossnes i Stokke, Vestfold, som kombinerer natur og kunst i en 1,3 kilometer lang løype. Stien er utsmykket med verk fra både norske og internasjonale kunstnere. Her er en oversikt over noen av kunstnerne og deres bidrag:
Hilde Eirin Dramstad og Tor Jørgensen: “Kulespill”
Lars Widenfalk: “Morpheus”
Sally Sally Matthews: “Ulvene”, “Villsvinet” og “Gaupa”: “Ulvene”, “Villsvinet” og “Gaupa”
Todd Saunders: “Himmeltrappen”
Morten Juvet: “Fremmed fugl”
Sverre Tveito Holmen: “Blåbær”
Jørn Rønnau: “Steinhus”
Ingerid P. Kuiters: “Fugleboliger”
Alena Matejkova og arkitektfirmaet Helen & Hard: “Poesioasen”
Rainer Stange: “Salamanderdam”
Harald Sverdrup: “Lydstrålen”
Anne-Marie Pedersen: “Øyet”
Disse installasjonene er plassert langs stien og gir oss besøkende en unik opplevelse av samspillet mellom kunst og natur.
Stien er åpen hele døgnet og er belyst på kveldstid, noe som gir en spesiell atmosfære for de som ønsker å oppleve kunsten etter mørkets frembrudd.
Har du vært her før og ønsker å dele din erfaring ?
Tidligere besøk til dette stedet – En Sti for Øye
Alle årstider utfordrer sansene og ser stien og kunsten ulikt. Dette er en sti for alle aldre og begrensninger. Ta lunsjen ute i eventyrskogen.
Nok en varm sommer dag i mai, dagene disse ukene har vært ganske like nå, bortsett fra trykket jeg våknet til i dag. Lufta har en tydelig beskjed denne morgenen, den er tungt og fuktig.
Det er allikevel en helt fantastisk morgen her på verandaen, litt chillout på høytaleren og nykokt kaffe i koppen.
Etterhvert kommer også søster Renee på et morgen besøk, på jakt etter nye turstier foreslår hun Varnestangen. Ja, dit har vi faktisk aldri gått før, vi har vært dere flere ganger men da kun via båt, et vakkert område ikke langt fra Falkenstenbukta.
Vi valgte å starte vår tur fra Falkensten Bruk, der er det gode parkerings muligheter, samt en vakker start på turen gjennom Falkensten herregård eller Bruk som det kanskje kalles i dag. Fra Horten tar du da ned mot Løvøya, men tar første vei til venstre ned mot Falkensten Bruk for å parkere.
Falkensten Bruk – Sleðavágr
Dette er en gammel herrgård med mye historie, første gang gården er nevnt, er i omkring 1315, og da kalles den Sleðavágr. Sleðavar et fiskeredskap som ble brukt i laksefisket i området, og vágr betyr ‘vik’. Dette stemmer godt med at det er lange tradisjoner for laksefiske i vika ved gården. Både Løvøya og Løvøykapellet tilhører/har tilhørt Falkensten Bruk. Og jeg har skrevet om dette tidligere både i innlegget om Løvøykapellet og i innlegget In to the mystic, på Løvøya. (trykk på innlegg nederst på denne siden)
Bruket eier fremdeles store eiendommer, som: Løvøya, Varnestangen og landet på østsiden av Borrevannet fram til Knudsrød.
Hvis du ønsker å vite mer om Falkensten Bruk sin historie, kan du lese mer i lenken under her.
Det er virkelig vakkert og velholdt rundt Falkensten Bruk, og den første biten av stien som er asfaltert er det mulig å møte på flere tamme og ville dyrearter langs vann og sti.
Det første jeg fikk øye på var noen gjess nede på et av skjærene ved strandsonen.
Grågåsa ( Anser anser) et ganske vanlig syn her nede ved vår kystlinje, Grågåsa tilhører slekten Anser, som består av fem arter med gråbrune gjess. Av disse artene er det bare grågås som har en tallrik hekkebestand i Fastlands-Norge. Med et vingespenn på 149–180 centimeter og en vekt på 3–4,5 kilo er grågåsa den største og tyngste av de gråbrune gjessene.
Vi tusler videre innover stien og kommer inn på en god og bred sti med et godt og naturlig underlag. Det er virkelig fredelig her i motsetning til kyststien.
Vakre vekster og variert og godt bevart skog hele veien.
Falkensten Bruk var tidligere et helt lite samfunn, med mye industri og annen stor aktivitet ellers og på 1700- tallet var det mer enn 10 husmannsplasser rundt på bruket. En av de passerer vi på stien, denne husmannsplassen ble kalt Hvalnæs, det vet jeg fordi Falkensten Bruk har satt opp historiske skilt langs stien vi nå går. Det er noe jeg setter veldig pris på, jeg synes historiske stier er utrolig lærerike og spennende. Det er jo som jeg har skrevet mange ganger nettopp det som gjør stien og stedet levende. Det gir naturen og det du ser en større mening, iallefall for meg.
Vi går videre mot vårt mål, når stien svinger seg ned mot vanngrensen får jeg øye på en stor svart fugl ute på et av skjærene.
Dette er en fugl jeg ikke har sett så nær tidligere og dens størelse og farge gjør meg ekstra nyskjerrig og fascinert.
Skarv – Cormorant (shag)
For fuglen der rett foran med er en Skarv, en fugl med mange sagn og myter knyttet til seg. Og for meg som er litt overtroisk og nyskjerrig vet jeg at en av disse mytene er Skarvens egenskaper om varsler om død og ulykker.
Skarven ser svart ut på avstand, men har egentlig en fantastisk grønnmetallisk farge på fjæra sine. Glansen kommer spesielt godt fram etter at den har vasket og tørket fjæra sine, noe den gjør meget ofte.
Nordisk Folklore og Mytologi
Jeg har jo lest mye norrøn mytologi både på skolen og privat og er klar over denne myten, jeg trøster meg litt med at den myten jeg har lest handler om 3 flygende skarver 🤩 Men jeg finner fort flere myter og sagn når jeg søker litt rundt på nettet.
Norrøn mytologi sier noe om at når tre skarver flyr sammen bærer de meldinger og advarsler fra de døde. Skarven, også kjent som skarv eller havskarv, har en rik tilstedeværelse i nordisk mytologi og folklore, hvor den ofte er forbundet med både positive og negative aspekter.
I noen nordiske myter og sagn er skarven ansett som et varsel eller et tegn fra gudene. Å se en skarv kunne bety en kommende storm eller annen betydelig hendelse. Skarven ble noen ganger assosiert med åndeverdenen, og det ble trodd at de kunne kommunisere med de døde eller fungere som guider til underverdenen. Dette kommer fra deres stille og mystiske natur.
I Europeisk Folklore
I visse områder av Europa ble skarven ansett som en hellig fugl, beskyttet av lokale overtroer og tradisjoner. Å skade eller drepe en skarv ble ansett som uhell. Det finnes sagn hvor skarver var trodd å være mennesker eller ånder som hadde transformert seg til fugler. Disse skapningene ble ofte sett på som magiske og mektige.
Andre myter og legender
En sjønymfe forkler seg som en skarv for å hjelpe Ulysses i hans søken i den greske klassikeren Ulysses. Skarvfjærene beskrives som attraktive i oseanisk folklore og er derfor verdifulle for å hjelpe unge menn med å tiltrekke seg sin ideelle ektefelle.
Aristoteles omtalte skarven som en vannørn, mens Plinius den eldste omtalte den som en skallet ravn. Fordi den feilaktige identifiseringen knytter fuglen til formskiftende ferdigheter og det ukjente, kan begge disse fuglene påvirke hvordan du forstår skarvens egenskaper. Ordet “skarv”, som kommer fra det latinske “Corvus marinus”, som betyr “sjøravn”, kom ikke i bruk før på begynnelsen av 1300-tallet, og knyttet ravnesymbolikk til arten. Som et resultat symboliserer skarven, i likhet med ravnen, det ukjente, åndsforbindelsen og astralflukt eller transitt mellom riker.
Skarvåndsdyr
Når Cormorant Spirit Animal dukker opp i din bevissthet, er det på tide å se dypt i deg selv og finne ut hva du vil. Skarven tar deg så et skritt lenger i din oppfinnsomhet. Den anerkjenner at du er klar over dine genuine ønsker og krav; alt du trenger å gjøre nå er å gjøre noe!
Skarven har en viktig plass i både historisk og moderne folklore, og dens tilstedeværelse i myter og sagn reflekterer dens betydning i menneskers forståelse av naturen og det overnaturlige. Fra å være et symbol på utholdenhet til å være en varsler av fremtidige hendelser, fortsetter skarven å fascinere og inspirere gjennom generasjoner.
I skyggen av en nordisk strand, flyr Skarven over hav og land. Med myter om varsler, dypt og sant, en åndens guide, i bølgens kant.
-Hennysway-
Visste du at Skarv ofte svelger steiner med vilje for å hjelpe seg selv med å dykke dypere mens de fisker ?
Vi går videre innover denne vakre historiske stien. Langs veien for jeg øye på Engsnelle.
Engsnelle, også kjent som åkersnelle, er en flerårig plante som tilhører sneller-slekten (Equisetum pratense). Den har en lang historie og er knyttet til en rekke myter og tradisjoner. Her er et vers om engsnelle og dens myter:
I engens grønne, stille natt, står engsnelle rank og glatt. Med røtter dypt i jordens tro, bærer myter fra tiders ro.
-Hennysway-
Dette verset fanger essensen av engsnellen, dens forbindelse til jorden, og dens plass i naturens evige syklus.
Er du interessert i denne planten og dens myter og tradisjoner, samt hvordan og hvorfor du bør bruke og spise Engsnelle, kan du lese innlegget Engsnelle – Mat og medisin her i bloggen. Men vit at du med sikkerhet plukker den riktige arten før du spiser den, den har nemlig utseende like artsvenner med veldig farlige og giftige resultater.
Vi tar en avstikker ned mot skjærgården, turen er passe lang i denne varmen for 2 utrente kropper.
Navnet er brukt om både tangen og bukta. Navnet kommer trolig av ordet varde (Vardenestangen), men kan også ha andre opprinnelser. Varnestangen er bare tilgjengelig til fots, med sykkel eller båt.
Stedet er et flott utfartssted der kveldssola er spesielt fin her. Rett sør for bukta er det ei røys fra bronsealderen.
Og den ønsker jeg å finne ut mer om neste gang.
Endelig kan vi ta en pust i bakken og bare nyte lukten av saltvann, lyden av fuglekvitter og spennende aktivitet på himmelen.
Henrik tar seg en liten lur og jeg blir sittende å se på noen endre og deres nye generasjon som prøver å holde følge med mor. For meg kan dette se ut som en Stokkand på avstand.
Jeg blir sittende i stillheten til naturen å bare ta inn over meg alt jeg har sett, luktet og opplevd på denne turen. For en slik kort tur kan gi deg så mye glede, kunnskap og undring. Og det er jo det vi trenger mer av i dag, fylle hodet med det du faktisk ser og opplever her og nå. Være aktivt tilstede med de og det vi sameksisterer med.
Jeg tenker på skarven, var det noe den ønsket å fortelle oss den dagen?
Jeg kjenner luften endrer seg og smådrypp kommer fra svarte skyer over oss. På tide å skynde seg hjem, før det braker løs..
Og det var nettop da det skjedde, jeg skled og falt så lang og tung jeg er 😓 Det var nok vondest for selvtilliten med det er faktisk ganske lenge siden jeg har hatt skrubbsår også.
Hmmm tenkte jeg, varsel om uvær og ulykke……. Ja nå inntreffer begge på en gang. 😂, jeg skulle hørt på Skarven å snudd.
En komplett kald dusj fikk vi begge, ikke en cm på kropp og hode var tørt der vi hastet gjennom skogen mens tordnet braket rundt oss.
Etter et kraftig utbrudd, skinner solen igjen over tretoppene vekselsvis med tunge svarte skyer.
Når vi igjen nærmer oss parkeringsplassen er solen sterk og varm på himmelen men vi er fortsatt klissvåte og slitne etter en hastetur tilbake gjennom skogen med lyn og torden.
En siste stopp hos disse 2 stokkendene tok jeg meg allikevel tid til før vi hastet hjem til en varm dusj.
For en fantastisk tur og sti, jeg er fylt med historier og hverdagsgleder jeg tar med meg inn i en ny arbeidsuke.
Og vel hjemme, satt også en av mine aller beste hage venner i treet ved verandaen. Også her i hagen, så det ut som det var en som hadde fått en ønsket eller ikke ønsket dusj ❤️
Våknet til nok en nydelig dag med strålende sol og varme. Selv om turene våre ikke er så lange, inneholder de mye og det er ekstra slitsomt når solen steiker på litt utrente kropper 😂
I dag hadde jeg litt lyst til å besøke mine barndomsrøtter og jeg gledet meg også til et gjensyn med fugletårnet på Vassbånn.
Så vi parkert ved golfbanen og ruslet mot den vakre stien langs golfbanen og videre ned til stien parallelt med Borrevannet.
Dette er et vakkert område, og grønnfarge spektret i seg selv gir meg en ro.
Det er ikke så mye mennesker her på denne stien, ingen som plinger med sykkelbjeller eller haster løpene forbi. Det skaper en ekstra god tilstedeværelse og gir meg rom for å bare være tilstede i nuet uten forstyrrelser. Og for meg er det jo nettopp det jeg søker når jeg går ute i naturen, bare være tilstede under raslende ferske blader, kvister som knekker under fotspor og fugler som villige forteller sine historier fra busker, trær og kratt.
I solens varme stråler, i naturens magi, Vi finner ro og glede, under himmelens blåe magi.
-Hennysway-
Vel oppe på haugen du ser på høyre bilde tar du ned til venstre, det er vanskelig å ikke legge merke til dette fantastiske kråkeslottet, og det er en god følelse for meg at dette nettopp er satt opp, for at jeg og andre skal kunne sitte i ro med en kikkert eller et kamera å bare se på mangfoldet og de sjeldne truende fugleartene her nede på Borrevannet.
Vi blir ønsket velkommen av en Svarttrost som er i ferd med å innta et næringsrikt måltid. Det lover jo bra, og nettopp Svarttrosten er Henrik sin favoritt fugl.
Borrevannet er et nasjonalt viktig fugleområde med ca. 255 registrerte fuglearter. I tillegg finnes en særegen vegetasjon og et frodig planteliv her nede. Det er registrert flere sjeldne og utrydningstruede fuglearter som åkerrikse, vannrikse, gresshoppesanger og rosenfink. Rørdrum er også påvist ved noen anledninger, gleder meg til en dag og kunne fange noen av disse med objektivet mitt.
Fugletårnet på Vassbånn, er et sted så vakkert og fritt, Hvor du ser fugler danser i luften, og naturen synger sitt slit. Fra tårnet ser vi ut over Borrevannet, med ro og fred i sinn, En oase av stillhet, hvor hjertet finner sin takt. I fugletårnet på Vassbånn, i naturens skjønnhet og prakt, Lar vi tankene fly, og sjelen finner sin plass.
Ja det er umulig å skrive om dette stedet uten å bli lyrisk, jeg blir faktisk rørt av naturen. Samtidig som jeg blir litt lei meg over at så mange ikke forstår at naturen er svaret på så mange hverdagslige utfordringer, psykiske utfordringer og livsstilssykdommer vi har i dagens samfunn. Vi bryr oss ikke lenger, tar ikke vare på, eller verdsetter det som er gratis og enkelt, men samtidig så livsviktig for oss alle.
Etter en stund her oppe i tårnet vandrer vi videre nedover stien.
Vi finner oss plutselig ved en liten fjellhylle å bare stirrer utover mangfoldet og livet på vannet.
Uflaks for meg befinner de fleste av disse fugleartene seg akkurat nå på andre siden av Borrevannet, og selv med mitt nye objektivt er det akkurat litt for langt unna til skarpe gode bilder.
Men også i dag får jeg øye på en fugleart jeg aldri har sett før, den kalles Toppdykkeren på Norsk. (Great crested grebe)
Her i full flørt med dansende fjærflotte hoder, danser de med halsene i myke jevne bevegelser.
Toppdykkeren er en vakker fugl med en silkeglinsende fjærdrakt og en særpreget hodepryd. Under paringspillet om våren reiser, sprer og rister fuglen på hodetoppen
Et par Stokkender (Mallard) kom også flyvende og svømmende forbi, den har jeg sett mange ganger men den er allikevel utrolig vakker med sitt grønn blåe fargespill på hals og hode. (legger ved et par tidligere bilder også).
Det er helt nydelig å bare sitte sånn, helt stille å bare iaktta naturen og livet fra denne fjellhylla, bare være tilstede akkurat i dette sekund.
Så vidt det er får jeg øye på en Grå hegre, helt i enden av Borrevannet.😍
Hegre – Ardeidae
Gråhegren er en ca. 1 meter høy vadefugl med lange bein, spisst nebb og et vingespenn på hele 175 cm.
Her flyr den over Borrevannet 🤩
Vi gikk videre nedover stien, og på høyre side åpnet det seg litt opp og Semb hovedgård kom til synet.
Men visste dere hvor gammel denne gården faktisk er, og dens historie? Det gjorde ikke jeg og det er jo slike ting som gjør meg nyskjerrig. Så etter noen søk kom det fram noen historiske godbiter.
Semb Hovedgård har røtter tilbake til middelalderen. Den ble først nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet. Gården har vært eid av flere adelige familier gjennom århundrene. På 1800-tallet ble gården kjøpt av familien Semb, som ga den navnet vi kjenner i dag. Sembs historie er like mangfoldig som gårdens eiere opp gjennom tidene.
Man regner med at det var bosetting ved Borrevannet så langt tilbake som for 5000 år siden – funn i områdene rundt Borre Golfbane tyder på dette. Noen mener faktisk at Vestfold kongene fra gammelt av kan ha hatt sitt hovedsete her på Semb, det er viktig informasjon å ha med seg inn i nåtiden.
Det er mange historiske plasser rundt Borrevannet, fra den gamle husmannsplassen ved Ramsli, går du videre mot kjærlighetstreet. En stor ærverdig Bøk, der mange har lagt igjen sin signatur på treets kropp.
Rett i nærheten her ligger også restene etter en svært gammel boplass. Her bodde det jegere og fiskere for flere tusen år siden. Da sto havnivået hit, ca. 40 m høyere enn i dag. Området er ikke gravd ut, men det er gjort steinalderfunn også her. Langs veien sørover får du innimellom også flott utsikt ned mot Borrevannet. Denne innsjøen, altså Borrevannet ble faktisk dannet for 8-10 000 år siden, da isen trakk seg tilbake. Kanskje det er nettopp derfor du finner så mange sjeldne fuglearter her.
Franz26 – Pixabay
Turen nærmer seg slutten , og vi smyger oss ved stien rundt hovedgården.
Selv ved parkeringsplassen må jeg stoppe litt opp og ta innover meg at det også her er historiske hauger, og alt annet enn golf på nyklipte gressplener. Endring er veldig bra men hva med å lage noen historiske skilt og gjøre nye generasjoner litt kjent med hvilket område de faktisk tråkker rundt i.
Haugene nær golfbanens parkeringsplass skjuler nemlig seksten branngraver fra eldre jernalder.
Hele dette området, mitt barndoms sted og min barneskole hviler på eldgammel historie vi knapt snakker om i dag.
Under Granly skole er det blitt gjort funn helt tilbake til 2500 til 1500 år f. vår tidsregning. Funn som flint dolk, flintspyd og grov skafthullsøks. Her har det vært mange boplasser gjennom årtusener helt fra Borrevannet og ned til Tveiten.
På raryggen fra vold til Tveiten, altså rett ved Granly skole ble det også funnet et vikingsverd fra ca. år 900 og en rekke graver som nå er jevnet med jorden. Det var også funn av stolpehus og kokegroper, og alt det var kun i topplaget av morenejorden. Utgravinger har ikke vært gjort (kilde: Borreminne 1997)
Det synes jeg er så forferdelig trist å tenke på, både Adalsborgen, Adalstjern og denne raryggen fra Vold til Tveiten har liksom gått litt i glemmeboka. ( blitt slettet fra historien vår). Det får meg til å tenke på hvordan vi ser på vår egen eksistens og hvor lite verdt vårt ego og tilstedeværelse egentlig er.
Men tenk litt på det dere som går og har gått på Granly skole.❤️
Kroppen er litt ekstra sliten etter en nasjonaldag med folkehav, høyhæla sko og steikende varme.
Flaggene hos lille Liam måtte tas ned og blomstene skrek etter vann. Men jeg følte jeg trengte en tur ut i skog og natur, om ikke annet for å nullstille meg. Finne roen og fjerne støyet fra i går, et av stedene vi stadig drar tilbake til er Reverumpa. Her er det mange flotte avslappingsoner oppe på fjellhyllen over strandlinjen.
Og etter en kort tur inn på den grønn dekkede skogstien befant vi oss plutselig på andre siden av fjellspissen.
Også her på Reverumpa er Tjeld og Ærfugl et nydelig syn å oppdage. Begge disse fugleartene har et vakkert særpreg.
Og det er slik jeg reparer meg selv, etter Benjamin sin død er 15 og 17 mai veldig tunge dager, og det krever mye av oss begge å ta disse dagene tilbake, minnes de med sorg men også glede over alle de fantastiske minnene vi har fra tidligere 17 maier. 17 mai var virkelig Benjamin sin dag, han elsket dem, alt ved denne dagen var glede for han helt til den aller siste 17 maien i 2015.
Alltid pyntet med dress og slips, stolt i toget med egen klasse eller med tidligere lærere fornytt barnetrinn. Han stilte lykkelig opp 🥰
Å slike minner gir både glede og sorg, alle smilene og alle møtene denne dagen tar ekstra på. Så 18 mai er vi begge ganske tomme og det er derfor vi søker naturen, den enste medisin som hjelper og fyller oss med energi.
I skogens stille sus og sang, finner sjelen balsam i sorgens fang. Mellom trærnes , helbredes såret, og finner en hvilende favn. Naturens kraft, er så vis og mild, den lindrer smerten, og gir oss trøst og sorgens smerte stilner, i denne vennlige skogens armer.
-Hennysway-
Så her på denne fjellkamen leger vi vår sjel i stillhet, sakte fylles vi igjen av god energi og livskraft igjen.
Skog og vann har alltid hatt denne effekten på meg, selv som barn. Der hvor jeg vokste opp var skogen vår lekeplass, og det var hit jeg gikk når noe var tungt. Her i toppen av et tre kunne jeg sitte å bare fantasere, eller midt blant ville blomster og maur kunne jeg ligge å bare se opp på himmelen og lege meg selv.
Idag som voksen vet jeg at skog og natur har en god effekt på psykisk helse, tidligere bare følte jeg det.
Det som er godt for hjertet er også godt for hjernen, og forskning viser at naturen er beroligende, gir mer energi og motvirker stress og negative tanker. Så ja dette er den aller beste medisin for oss begge ❤️
Så etter noen timer her i stillhet vender vi nesene hjem igjen, og til tross for en vanskelig dag som 17 mai er for oss, hadde vi en fantastisk fin feiring denne dagen helt i ånd med Ruud Familys tradisjoner.
Takk Reverompa for din magiske medisin ❤️
Flere innlegg fra Reveromp i Horten
Gå gjerne inn på siden Ut på tur med hennysway, der finner du mange fantastiske tur forslag både i Horten og Tønsber. Ja egentlig over hele Vestfold. Kos deg og nyt naturens medisinske effekt.
En kveldstur til Reverompa er alltid en fornøyelse, og kanskje spesielt nå på varmere vårkvelder.
Det å bare sitte i stillhet å observere solnedgangens spill i vannflaten, se fuglearter i full gang med å redde artens nye generasjoner, det er rett og slett magisk vakkert.
Reverompa i solnedgangens glød
I solnedgangens glød, på himmelens brennende bånd,
Fuglene danser i lysets trylleklang.
Med vinger utstrakt, i frihetens dans,
De maler et bilde av skjønnhet og trans.
Reverompa speiler himmelens flammende farge,
Som en magisk portal til en annen verdenes age*.
Vannets ro bevarer refleksjonens ro,
En drømmende symfoni, en fortryllende sjø.
Fuglene svømmer i gyldne streker,
Som penselstrøk i naturens mesterverk.
I solens farvel og nattens komme,
Fortsetter de sin dans i drømmenes summe.
-Hennysway-
*Age betyr ærefrykt, respekt eller frykt.
Ærfugl (Somateria mollissima)
Mørker senker seg over Reverompa og magien danser i fantasien og sinnet.
“Solnedgangens magi smyger seg inn i sjelen, maler himmelen med varme farger og stiller vårt indre kaos med et stille sus av fred.”
