Category Archives: Ut på tur med Hennysway

Hagen i Hua Hin, Reiser i Thailand, Små og store naturopplevelser

Insekter og Reptiler i Thailandsk Jungle

Leave a comment

I hjertet av Thailands frodige jungler, hvor elver sildrer og fuktigheten henger tungt i luften, finnes en verden som pulserer av liv under hver stein, bak hvert blad.
Her kryper mystiske reptiler gjennom det høye gresset, og eksotiske insekter svever som små juveler i solen.
Disse skapningene, ofte oversett i skyggen av tigre og elefanter, er likevel nøkkelspillere i jungelens drama – en fascinerende miks av farger, former og overlevelsesstrategier som gjør Thailand til et paradis for naturens mest intrikate designere.

Thailands jungler er et eldorado for dyreelskere, og under overflaten av de tropiske skogene finnes et yrende liv av insekter, amfibier og reptiler som er like mystiske som de er fascinerende.
Fra blinkende biller og fargerike sommerfugler til kameleoner og slanger med hypnotiserende mønstre, byr Thailands økosystem på en imponerende variasjon av skapninger som har tilpasset seg noen av de mest utfordrende miljøene på jorden.

Noen av disse fanger jeg av og til med kameraet, og det er disse jeg ønsker at både jeg og du skal bli litt bedre kjent med i dette innlegget håper du liker det.🤩

Kanskje er noen av de farlige?
Eller hva er deres funksjon egentlig?

Draco volans – Agamidae

Draco volans, også kjent som den vanlige flygende dragen, er en øgleart i familien Agamidae.
Arten er endemisk for Sørøst-Asia.
Som andre medlemmer av slekten Draco, har denne arten evnen til å gli ved hjelp av vingelignende laterale forlengelser av huden kalt patagia.

Draco volans lever hovedsakelig av maur, og muligens andre insekter som termitter


Arten er utelukkende arboreal = de lever i trær.
Bildet har jeg tatt i Khao Sok national park

Mountain Horned Dragon – Nephila pilipes

Acanthosaura er en slekt av øgler, ofte kjent som fjellhornede drager eller pricklenape agamas, i familien Agamidae. Det vanlige navnet “pricklenape” refererer til en rad med ryggrygger som går nedover nakken.
De er trelevende øgler som finnes i Sørøst-Asia, altså arboreal.

Fjellhornede drager er insektetende og spiser bare levende mat. Vanlige matvarer i fangenskap inkluderer sirisser, meitemark, silkeorm, melorm, møll, mort, voksorm og gresshopper.

Bildet har jeg tatt i Khao Sok national park

Nephila pilipes – Araneae – Golden Web Spider

“Den gigantiske vededderkoppen”

Nephila pilipes er en art av gyllen orb-web edderkopp. Den finner du i alle land i Øst- og Sørøst-Asia samt Oseania.
Den er ofte funnet i primære og sekundære skoger og hager.
Hunnene er store og vokser til en kroppsstørrelse på 30–50 mm, mens hannene vokser kun til 5–6 mm.

Bilde har jeg tatt i Khao Sok national park.

Duttaphrynus melanostictus ‘Javan Chuckling Toad’

Duttaphrynus melanostictus kalles ofte asiatisk vanlig padde, asiatisk padde, svartbrillepadde, vanlig sundapadde og javanesisk padde. Det er sannsynligvis et kompleks av mer enn én paddeart som er vidt utbredt i Sør- og Sørøst-Asia. Arten blir ca 20 cm lang.

Bilde tatt i min hage i Hua Hin

De skjulte skattene i regnskogen

Thailand er hjem til flere arter av amfibier som ofte går under radaren. Flying frogs, eller “glidende frosker”, er et av de mest bemerkelsesverdige eksemplene. Disse froskene kan sveve fra tre til tre ved hjelp av membraner mellom tærne, noe som gir dem en nesten svevende bevegelse gjennom jungelen. Den intense fuktigheten og varme gjør at disse froskene trives i det frodige landskapet, der de kan avle i små dammer og trekroner.

Oriental Garden Lizard – Calotes versicolor – family Agamidae

Praktøgle er en agam som er vanlig i store deler av Asia.
Unge dyr lever skjult blant planterester på marka, mens de voksne klatrer på trestammer. Hannene sitter ofte godt synlig på gjerder og lignende. Arten er svært tilpasningsdyktig, og trives i omgivelser som er påvirket av mennesker, som parker og hager.

Agamer er en familie av øgler med 55 slekter, og omkring 400 arter.

Bildene er tatt i min hage i Hua Hin.

Bildene under er tatt i Petchaburi

Black and Yellow Mud Daubers

Svarte og gule “gjørmeklatter” er en type enslig veps kjent for sitt særegne utseende og gjørtreir.

Ofte funnet i enger og hager, har disse vepsene en metallisk svart eller blå farge med gule markeringer, noe som gjør dem enkle å identifisere.

Mens Black and Yellow Mud Daubers har evnen til å stikke, er de ikke aggressive og utgjør sjelden en trussel mot mennesker med mindre de blir provosert eller direkte håndtert.

Til tross for deres noe skremmende utseende, anses de faktisk ikke som svært farlige for mennesker.
“Gjørmeklatter” er ikke aggressive og stikker sjelden med mindre de føler seg truet eller ved et uhell kommer i kontakt med noen.

Giften deres, som først og fremst brukes til å lamme og bevare byttet deres, er ikke spesielt potent. (edderkopper blant annet)

Faktisk har den gule og svarte gjørmeklatten en smertevurdering på 1 på en skala fra 1 til 4, der 1 er mild og 4 er alvorlig, tilsvarende smertenivået til et bitt av rød ildmaur.

Bilde er tatt i min hage i Hua Hin

Forest Crested Lizard – Calotes emma – Agamidae

Calotes emma bor i forskjellige skoghabitater, inkludert tørr løvfellende, kystnære og fuktige eviggrønne. Den kan sees på trestammer, ofte lavt nede. Dens identifiserende funksjoner er den enkle ryggraden over hvert øye, og tvillingrygger over trommehinnen (ekstern trommehinne). Mønster og farger kan omfatte ulike nyanser av brunt, grønt og grått. Hannene er generelt mørkere i hekkesesongen. Calotes emma spenner fra India gjennom Myanmar, Sør-Kina og Thailand til den nordlige halvøya Malaysia.

Bildet har jeg tatt i Hua Hin, nær Cicada market

Parheminodes pulcher – Blue Milkweed Beetle

Parheminodes er en slekt av bladbiller i underfamilien Eumolpinae .
Den finnes i det orientalske riket.
I 2021 ble nesten alle arter av Chrysochus fra tropene overført til denne slekten.

Bilde har jeg tatt i Kaeng Krachan national park.

Naturens små ingeniører

Thailands insekter er blant de mest varierte i verden, og de spiller en avgjørende rolle i å opprettholde balansen i jungelens økosystem. Her finner du alt fra Morbiller som lyser opp natten med sitt karakteristiske grønne skimmer, til atlasmøllen, en av verdens største sommerfugler med et vingespenn på opptil 30 centimeter. Disse skapningene er ikke bare en fryd for øyet, men de bidrar også til pollinering og nedbrytning, som sikrer at jungelen fortsetter å blomstre.

En av de mest fascinerende insektene er spøkelset, en kamuflasjemester som ser ut som en tørr kvist eller et blad. Denne evnen til å smelte inn i omgivelsene er livsnødvendig for å unngå rovdyr, og viser hvordan insektene i Thailand har tilpasset seg sine omgivelser på en nesten magisk måte.

Megacampsomeris shillongensis (Betrem) Male 

Megacampsomeris shillongensis er en art av Hymenoptera i familien scoliid veps. De er dag aktive.

Stammen Campsomerini (Hymenoptera: Scoliidae) fra Nord-Vietnam ble studert, noe som resulterte i funnet av tre arter og seks underarter som tilhører

Ctenomorpha chronus – Phasmatidae – Pinnedyr/Vandrepinner

Pinnedyr eller vandrepinner (Phasmatidae) er en familie av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr.

Det er beskrevet omtrent 1000 arter i verden.

Bilde tok jeg i Kaeng Krachan national park

Nephila – Golden Orb Spider

Samme art som bilde tidligere i innlegget.

Nephila er en slekt av araneomorfe edderkopper kjent for de imponerende nettene de vever.
Nephila består av mange arter som finnes i varmere strøk rundt om i verden, selv om noen arter som tidligere var inkludert i slekten er flyttet til Trichonephila.

De kalles ofte gullsilkekulevevere, gullkulevevere, gigantiske treedderkopper eller bananedderkopper.

Dette bilde tok jeg i Kaeng Krachan national park

Hemidactylus frenatus – Tropical House Gecko 

Den vanlige husgekkoen (Hemidactylus frenatus) er en gekko som er hjemmehørende i Sør- og Sørøst-Asia samt nær Oceania.
Den er også kjent som den asiatiske husgekkoen, stillehavsgekkoen, vegggekkoen, husøglen, tiktiki, chipkali eller måneøglen.

Disse gekkoene er nattaktive; gjemmer seg om dagen og søker etter insekter om natten.
De kan sees klatre på vegger i hus og andre bygninger på jakt etter insekter som tiltrekkes av verandalys, og er umiddelbart gjenkjennelige på deres karakteristiske kvitring.

Bildene er tatt hjemme i vårt hus i Hua Hin

Archimantis sobrina – Mantis

Archimantis sobrina er en art av mantis i familien Mantidae.

Mantidae er en av de største familiene i rekkefølgen av mantiser, basert på typen Mantis religiosa; de fleste slekter er imidlertid tropiske eller subtropiske.
Historisk sett var dette den eneste familien i rekkefølgen, og mange referanser bruker fortsatt begrepet “mantid” for å referere til en hvilken som helst mantis.

Hierodula patellifera – Mantis

Hierodula patellifera, ofte kjent som gigantiske asiatiske mantis, asiatiske mantis, Indokina mantis og Harabiro mantis, er en art av mantis i familien Mantidae.

Hannene er omtrent 45–65 mm lange og hunnene rundt 65–75 mm lange.
Enkeltpersoner kan variere fra grønn til brun i fargen.
Selv om denne arten er ganske stor for mantiser generelt, er den blant de minste medlemmene av slekten Hierodula, hvorav mange arter kan nå 110–150 mm.

Bildet er tatt i vårt hus i Hua Hin

Physignathus cocincinus – Kinesisk vannagam

De lever i den tropiske regnskogen i sørøst-Asia.

Physignathus cocincinus er en art av agamid-øgle som er hjemmehørende i Sør-Kina og fastlandet i Sørøst-Asia.
Den er ofte kjent som den kinesiske vanndragen, indokinesisk vanndrage, asiatisk vanndrage, thailandsk vanndrage eller grønn vanndrage.

Bilde er tatt på Koh Samui

Grønn Iguan – Iguana iguana

Grønn iguan er en stor, planteetende øgle som lever i Mellom- og Sør-Amerika.

Utbredelsen strekker seg fra Paraguay og det sørlige Brasil nordover til det sørlige Mexico og noen av øyene i Karibien. Forvillede dyr har etablert seg flere steder i USA, både i Florida, Texas, og på Hawaii.

Det skal ikke være så veldig vanskelig å temme en grønn iguan, men den bør helst være ganske ung. En voksen iguan er vanskeligere å temme enn en som er ung.
En iguan kommer til å ta opp mer plass ettersom den vokser, og kan komme til å trenge mye stell.

Bildene er tatt på Bali

Burmese Python – Python bivittatus

En av de største slangeartene i verden, burmesiske pytonslanger er hjemmehørende i jungelen og myrene i Sørøst-asiatiske land som Thailand, Myanmar og Kambodsja.
De er ikke-giftige og sikrer byttet sitt gjennom innsnevring før de svelger det hele.

Burmesiske pytonslanger er kjent for å spise gnagere, små pattedyr og fugler.

Bildene er tatt i Chiang Mai

Skjulte jegere og mestere av kamuflasje

Blant jungelens mest unnvikende skapninger finner vi reptilene, og Thailand har et imponerende utvalg av dem. Kongekobraen, verdens lengste giftige slange, er en av de mest fryktede rovdyrene i regionen. Med sin elegante og kraftige kropp kan den ta ned bytte mange ganger større enn seg selv, og den symboliserer både kraft og nådeløshet i Thailands villmark.

På den motsatte enden av skalaen finner vi smaragdskinkene, små reptiler som er eksperter på å unnslippe fare ved å smelte inn i bladverket. Deres knallgrønne skjell gjør dem nesten usynlige i den tette vegetasjonen. Reptilene i Thailand kommer i alle former og størrelser, fra den lille, ufarlige husgekkoen, som ofte finner veien inn i menneskers hjem for å jakte på insekter, til de mer eksotiske artene som asiatiske vannvaraner, store, kraftige øgler som glir gjennom vann og over land med en forbausende letthet.

Pagona vitticeps – Bearded Dragon

Pogona vitticeps har en bred naturlig utbredelse i det østlige og sentrale Australia. De finnes fra den østlige halvdelen av Sør-Australia til det sørøstlige Northern Territory (Grenard 1999).

Pogona vitticeps okkuperer et stort spekter av habitater fra ørkenen til tørre skoger og krattmarker. Det er en semiarboreal øgle som kan finnes og soler seg på nedfallne grener, gjerdestolper og piknikbord (Grenard 1999).

Trolig den mest kjente av alle kjæledyrkrypdyrene, skjeggdragen kalles noen ganger den tamme øglen; de er utmerkede kjæledyr, og kan knytte til sine eiere nesten like sterke som de pattedyrene kan danne.

Bilde tatt på chatuchak market i Bangkok

Common Sun Skink – Eutropis multifasciatus – ambiguously

Eutropis multifasciata, ofte kjent som den østindiske brune mabuyaen, mangelinjede solskinn, mangestripete skink, vanlig solskinn eller som gyllen skink, er en hudart som lever i et omfattende område fra India og Sør-Kina til Sør-Indonesia.

Kostholdet til E. multifasciata hovedsakelig består av små, stillesittende og klumpete byttedyr, og at denne skinken spesialiserer seg på edderkopper, insektlarver, snegler, gresshopper og sirisser.

Bildet er tatt i min hage i Hua Hin

Cyrtacanthacris tatarica – Acrididae

Acrididae (Short-horned Grasshoppers)

Acrididae, ofte kalt korthornede gresshopper, er den dominerende familien av gresshopper, og omfatter rundt 10 000 av de 11 000 artene i hele underordenen Caelifera. Acrididae er mest kjent fordi alle gresshopper er av Acrididae.

Cyrtacanthacris tatarica, brunflekket gresshoppe, er en art av fuglegresshopper i familien Acrididae. Den finnes i afrotropene og Indomalaya.

Bilde tatt i min hage i Hua Hin

Hvorfor Thailand er unikt for disse skapningene

Thailand har et variert klima med tropiske regnskoger, mangrovesumper og fjellområder som gir ideelle leveområder for disse insektene, amfibiene og reptilene.
Mangfoldet i naturen skaper et rikt økosystem hvor rovdyr, byttedyr og alt imellom finner sine nisjer. Regntiden fyller skogene med liv, og insekter som biller og frosker blomstrer i disse fuktige månedene, mens reptilene ligger i skjul, klare til å angripe sitt neste måltid.

Hva kan vi lære av dem?

Insektene, amfibiene og reptilene i Thailand minner oss om naturens utrolige tilpasningsevne. Hver art har utviklet seg gjennom tusenvis av år til å mestre sine omgivelser, og mange av dem har overlevd i det stille, ute av syne, som usynlige voktere av jungelen.
De viser oss viktigheten av balanse, mangfold, og hvordan hvert enkelt liv, uansett hvor lite, spiller en rolle i det store bildet.

Så neste gang du vandrer gjennom Thailands tette jungel eller hviler langs en elvebredd i skumringen, stopp opp og lytt.
Du vil høre summingen, kvekkingen, og raslingen av et økosystem fullt av liv – hvor hver skapning, uansett hvor liten, har sin plass i jungelens store symfoni.

Synes du dette var interesant? da kanskje du vil like innleggene mine om fuglearter og sommerfugler fra Thailand også 🤩

Opplev den spektakulære verden av asiatiske sommerfugler og nattsvermere
Bli kjent med Thailands vakre fuglearter
Hagen i Horten, Hennysway – sharing the joy of life, September 2024, Små og store naturopplevelser

Stæren: Den Skinnende Sangeren av Skandinavias Himmelhvelv

Leave a comment

Har du noen gang stått ute på en tidlig vårdag, lyttet til fuglesang og plutselig blitt fascinert av en fugl som ser ut som den har stjålet et glimt av stjernehimmelen?
Da har du kanskje hatt gleden av å møte stæren, en av Skandinavias mest fortryllende og underskattede småfugler.

En glitrende perle i naturens palett

Stæren er ikke hvilken som helst fugl. Ved første øyekast kan den kanskje se ut som en ordinær, mørk skapning, men når lyset treffer fjærene dens, åpenbarer det seg en vakker, metallisk glans av grønt, lilla og blått. Hver bevegelse skaper et nytt fargespill som gir assosiasjoner til en miniatyr-regnbue. I vårkvelder, når solen ligger lavt, kan stæren virke som en flyvende juvel, og du skjønner raskt hvorfor den fanger blikket til enhver som tar seg tid til å observere den.

Naturens musiker

Men stæren er ikke bare vakker å se på, den er også en mester i lyd. Stæren er kjent for sin evne til å etterligne lyder fra omgivelsene – alt fra andre fuglers sang til menneskeskapte lyder som telefonringer og bildører som lukkes. Hvert individ kan utvikle et unikt repertoar, og det er fascinerende å høre hvordan de fletter sammen ulike lyder til en kompleks symfoni.

På en tidlig morgen kan du stå under et tre hvor flere stære sitter samlet, og det føles som du står midt i et orkester, med stæren som både solist og dirigent.

Luftakrobatikk og samhold

En annen imponerende egenskap ved stæren er dens spektakulære flygemønstre. Har du noen gang sett en stor flokk med fugler som beveger seg som én, et massivt, bølgende mørkt teppe på himmelen? Dette fenomenet kalles en murmuration, og det er ofte stæren som står bak slike imponerende luftakrobatikk-show.

Disse store svermene kan bestå av tusenvis av individer, og de danner komplekse formasjoner som endrer seg kontinuerlig, som om fuglene er koblet sammen i en perfekt synkronisert dans. Det er et skue som kan ta pusten fra enhver, og vitner om det sterke samholdet stæren viser i flokk.

Et symbol på tilpasningsevne

Stæren er en mester i tilpasning. Den trives i både landlige og urbane områder, noe som gjør at du kan finne den i alt fra åkrer til byparker. Selv om stæren har opplevd nedgang i antall på grunn av endringer i jordbruk og miljø, har den en bemerkelsesverdig evne til å finne nye måter å overleve på.

Den tilpasser seg nye matkilder, finner kreative steder å bygge rede og fortsetter å synge, uansett hvor den befinner seg. Stæren er, på mange måter, et symbol på naturens evne til å finne balanse, selv i en verden i konstant forandring.

En liten fugl med en stor stemme

Stæren er kanskje liten, men den er full av liv, farger og stemmeprakt. Den minner oss om at selv det tilsynelatende vanlige kan skjule ekstraordinære egenskaper hvis vi tar oss tid til å se nærmere. Så neste gang du ser en flokk stære som kaster seg gjennom himmelen i synkronisert kaos, eller hører deres varierte sang fra toppen av et tre, stopp opp et øyeblikk. Du er vitne til et lite mirakel – en fugl som bærer med seg både skjønnhet, musikk og historie.

Stæren – en uforglemmelig stjerne på naturens scene. (Sturnus vulgaris)

Kjennetegn: Stæren er vanskelig å forveksle med andre arter i Nord-Europa. Den har en mørk drakt som i sollys skimrer i metalliske grønne og blå farger. Lyse vingebremmer gir stæren et spettete inntrykk. Om våren har hannen færre slike spetter enn hunnen. Den er også sterkere lilla og grønn, og har blåaktig nebbasis.

August 2024, Fottur i Horten, Hennysway – sharing the joy of life, Ut på tur med Hennysway

Naturen heler oss i Hortenskogen

Leave a comment

Etter over en uke med feber og intense leddsmerter, var vi heldigvis feberfrie begge to.

Kroppene bare skrek etter frisk sjøluft og en liten langsom gåtur. Vi er jo så utrolig heldige som bor så nær alle de vakre stiene, strendene og skogsområdene her i Horten, og det er nok derfor vi er så utrolig glad i naturen også.

Kyststien fra Fyllinga og videre gjennom Hortenskogen

Fra Fyllinga fortsetter kyststien på østsiden av Karljohansvern nordover gjennom Hortensskogen.

Hortenskogen er en flott blandingsskog med en rekke svært gamle trær, trær med sjel som jeg liker å si.
Her finner du også den særegne og fredete mistelteinen som for oss Hortens folk kanskje er mer enn plage enn noe vakkert men som folk utenfor Horten setter stor pris på, og som vokser som busker i trekronene.
De gamle, hule eikene er levestedet for et stort og spennende artsmangfold og trærne har også særegne former og barkmønstre.

Lørdag i Hortenskogen

Stormen “Lillian” har akkurat roet seg og stien langs kysten bærer preg av kraftige vindkast, knekte grener, høy vannstand og litt hissig bølgeskvulp som selv endene hadde problemer med å holde balansen i.

Men så utrolig vakkert alikevell, et fargehav av grønn nyanser,

Skogens Magi

Skogens magi i grønne nyanser,
en verden av visdom som stadig danser.
Der gamle trær står, kloke og grå,
hvisker de hemmeligheter ingen kan nå.

Bølgeskvulp mot skjæra, myk og mild,
som en evig sang i nattenes spill.
I skogens hjerte, hvor tiden står stille,
finner sjelen ro i naturens milde kilde.
-Hennysway-

Stopp opp litt å se….. naturen er som å oppleve en kunstutstilling. Naturen endrer seg med lyset, vinden og været.
Hver lille detalj har sitt eget lerret, og det er din fantasi og kreativitet som skaper verkene sammen med naturens utstillingsvindu.

Når skogen gråter…..

Når skogen gråter, gråter den med meg,
hver tåre et blad som faller i fred.
Den hvisker trøst gjennom vindens sus,
og gir meg ro der alt annet må snus.

I mørke stunder, hvor hjertet er tungt,
er skogen en venn, trofast og ungt.
Med hver stamme, hver gren, hver lille krok,
finner jeg fred i skogens grønne bok.
-Hennysway-

Ser du øynene som ser deg?

«Skogen har mange øyne», ikke la deg skremme.


“Skogens øyne ser dypt inn i sjelen, der hemmeligheter gjemmes blant trærnes skygger og lys.”

Pakk meg inn i fargen grønn

“Grønn er håpets farge, naturens pust, og hjertets ro, som binder jorden til himmelen over.”

Naturens farger, et kaleidoskopisk skinn,
men grønnfargen er der min ro finner inn.
Den heler mitt hjerte, gjør sjelen min klar,
gir meg styrke, ny livskraft, som var alt jeg bar.

Når grønt omfavner meg, blir jeg hel igjen,
som om naturen gir meg sitt hjerte, sin venn.
I dens omfavnelse blir alt så lett,
grønnfargens magi er min dypeste fred.
-Hennysway-

Takknemlige og rolige vender vi nesen hjem til sofaen igjen

Naturens medisin gjør under for slitne og syke kropper.
Har du ikke ro i kroppen til å nyte skogen og naturen, ta med deg en bok fra biblioteket og sett deg på en av de mange sitteplassene langs stiene.

Hagen i Horten, Hennysway – sharing the joy of life, Juni 2024, Små og store naturopplevelser

Svarttrosten og dens kraft

Leave a comment

Svarttrosten (Turdus merula) er en vakker fugleart i trostefamilien.
De har en tendens til å bygge reir på omtrent samme sted hvert år.
De skålformede reirene plasseres vanligvis i busker eller lave trær, og noen ganger til og med på hyller i murer eller bergvegger.
Hos oss er det buskene ved dammen som er svarttrostens domene, år etter år.

Svarttrosten har en rik kulturell betydning og dukker opp i forskjellige folkefortellinger og overtro.

Svarttrosten er en av favoritt fuglene i vår hage, den vakre sangen synger oss i søvn, den vakre skinnende fjærkledde kroppen og den egne måten å bevege seg raskt bortover gresset på jakt etter mark gjør den annerledes og spesiell.
Hver vår dukker den opp fra buskene ved dammen i hagen, først er det hannen som kommer og etter noen uker har det plutselig dukket opp en hun der også ❤

Svarttrosten (Turdus merula) har en rik kulturell betydning og dukker opp i ulike folkefortellinger og overtro. La meg dele noen interessante observasjoner:

  1. Magisk sang:
    • Svarttrostens vakre, melankolske sang høres ofte tidlig om morgenen eller om kvelden.
      Fuglene sitter da oftest i toppen av et tre eller på høye punkter som TV-antenner eller skorsteiner. 
    • Sangen er kraftig og melodiøs, og den kan minne oss om mysteriene i naturen.
      The Beatles brukte til og med svarttrostens sang i sin kjente sang “Blackbird”
  2. Symbolikk og overtro:
    • I europeisk folklore er svarttrosten knyttet til det overnaturlige og spådommer om fremtiden.
      Den kan også symbolisere kjærlighet og er i noen deler av Europa knyttet til gudinnen Venus .

Så neste gang du hører svarttrostens melodi, kan du tenke på dens magi og mysterier – en del av vår verden som alltid er til stede. 🌿🎵

Trosten og den magiske sangen

Skrevet av Hennysway

I en liten skog, der solstrålene danset mellom bladene, bodde en ensom trost. Han hadde fjær så mørke som natten og øyne som speilet stjernene. Men det som gjorde ham virkelig spesiell, var hans sang.

Hver morgen, når duggen fremdeles glitret på gresset, satte trosten seg på en tynn gren. Han løftet hodet og åpnet nebbet. Da strømmet tonene ut – en melodi så vakker at selv blomstene stoppet for å lytte.

Folk fra landsbyen kom for å høre trostens sang. De satt musestille, tårer i øynene, og lot seg fange av den magiske musikken. Noen sa at trosten sang om kjærlighet, andre mente han formidlet hemmeligheter fra himmelen.

Men trosten var ensom. Han lengtet etter en venn, noen å dele sin sang med. Så en dag fløy en liten meis ned og satte seg ved siden av ham. “Hvorfor synger du så vakkert?” spurte meisen.

Trostens øyne lyste. “Fordi sangen min er min gave til verden,” svarte han. “Jeg vil at alle skal føle seg lykkelige når de hører den.”

Meisen ble rørt. “Kan jeg synge med deg?” spurte hun.

Trostens hjerte hoppet av glede. Sammen løftet de nebbene og fylte skogen med en duett av toner. Det var som om himmelen smilte ned på dem.

Siden den dagen sang trosten og meisen sammen. De ble bestevenner og delte alt – soloppganger, regnbuer og stjerneskudd. Og når de sang, kunne til og med trærne ikke la være å danse.

Og så, i den lille skogen, ble trosten ikke lenger ensom.
Han hadde funnet sin venn, og sammen skapte de den vakreste musikken verden noensinne hadde hørt. 🎶 🥰

The Beatles – Blackbird
Hagen i Horten, Hennysway – sharing the joy of life, Juni 2024, Små og store naturopplevelser

Mine beste venner har fjær

Leave a comment

En liten historie fortjener mine fuglevenner.
Alltid er de der, når jeg er glad og når jeg er trist.
Med sine små hoder og runde øyne, observere de meg og kommer nærmere og nærmere for hvert år som går.
Vi trenger ikke snakke, vi bare er i samme energi.
De gir meg trygghet og jeg dem.
Slik knyttes våre bånd, et bånd som etter år er det samme med nye generasjoner på veranda rekkverket.

Til fuglenes ære

Skrevet av Hennysway

I en liten hage, omgitt av blomster og frodig grønt, bodde en mangfoldig gjeng med fjærkledde venner.
Hver morgen våknet de til solens varme stråler og begynte sin daglige koreografi.

Spurvene, de små og livlige, hadde bygget reir i tretoppene.
De travet frem og tilbake, fløy i sirkler og sang høyt for å vekke hele nabolaget. “God morgen!” kvitret de, som om de ønsket å dele sin glede med verden.

Kråkeparet, de store og kloke, hersket over hagen.
De hadde et reir i den gamle eika, høyt oppe i greinene. Hver dag samlet de glitrende skatter – knapper, glansbilder og glitrende plastikk – og la dem pent i reiret. “For våre små,” sa de stolt til hverandre.

Trostens sang var som en symfoni. Han satt på det lille ute-taket og fylte luften med sin vakre melodi. “Hør på meg!” ropte han til alle som ville lytte.
Og alle lyttet, for trostens sang kunne få selv de tristeste hjertene til å smile, og de mest urolige hodene til å sovne.

Lirnerlene, de små og rampete, hadde bygget reir under takskjegget.
De fløy i vilt kaos, dykket og snurret som akrobater. “Se hva vi kan!” skrek de til hverandre, og det var umulig å ikke le av deres livlige opptreden.

Kjøttmeisen, den kloke og nysgjerrige, hadde funnet et perfekt gjemmested i busken ved vinduet.
Der satt han og studerte menneskene som gikk forbi og et ekstra øye hadde den til meg.
“Hva gjør de, hva tenker hun på?” spurte han seg selv og noterte alt i sin lille fugledagbok.

Og midt blant dem, deres nye venn, var jeg.
Jeg satt på en stol i hagen, med et smil om munnen og øynene fulle av undring.
Jeg hadde lært meg fuglenes språk og snakket med dem om alt fra været til livets mysterier.
“Dere er mine beste venner,” sa jeg til dem, og de kvitret i svar.
Kanskje følte de litt det samme om meg?

En dag skjedde det noe magisk. Alle fuglene samlet seg på en gren, som om de hadde avtalt det på forhånd.
De så opp mot himmelen, der en regnbue strakte seg fra den ene horisonten til den andre. “For oss,” sa de i kor, og det føltes som om hele verden smilte.

Og så fløy de av gårde, hver til sitt reir, med regnbuens farger i vingene. For i min lille hagen, vårt felles hjem, fant vi vennskap, sang og undring – alt som gjorde livet vakkert og morsomt. 🥰

Hagen i Hua Hin, Reiser i Thailand, Små og store naturopplevelser

Opplev den spektakulære verden av asiatiske sommerfugler og nattsvermere

Leave a comment

Bli kjent med Asias sommerfugler og nattsvermere sammen med meg, jeg kommer til å oppdatere innlegget med nye bilder etterhvert som jeg oppdager nye vakre sommerfugler.

Jeg danset med sommerfugler i jungelens lys,
der skygger og farger møttes til et mystisk kyss.
Deres vinger fløy lett, som en drøm i et svev,
mens jeg fulgte med, fri, langs jungelens bred.

Blant trær som hvisket og fuglesang høy,
lot vi oss rive med i naturens bløde støy.
I den tropiske jungelens rytmiske dans,
fant jeg meg selv, i et øyeblikks glans.
-Hennysway-

Ikke framme før jeg stuper ut av bilen for en dans blant sommerfuglene

Disse sommerfuglene og nattsvermerne har jeg fotografert i Thailand, noen i Hua Hin hvor jeg bor, noen i Kanchanaburi, Chiang Rai og andre i Kaeng Krachan nationalpark og Dam.

Sommerfugler, små mirakler, med vinger sprunget ut,
I solens varme stråler, de danser uten stans.
Med farger som regnbuen, fra blått til gyllenbrunt,
Er de naturens kunstverk, som svever lett og grunt.

-Hennysway-
Koser meg med ny kunnskap og vakre bilder

Hypolimnas bolia, “Great eggfly”

Bildene under er samme sommerfugl, bilde er tatt i min hage i Hua Hin.
Jeg tror arten er Hypolimnas bolia, “Great eggfly”.
Innfødt til Asia, Australia, New Zealand og Madagaskar, de har fått sitt flotte navn “eggeflue” fpå grunn av deres unike foreldrestil.
Hunnene legger egg på undersiden av bladene, og har en spesiell metode for å ta vare på ungene sine.

Hovedforskjeller på sommerfugler og nattsvermere

Sommerfugler og nattsvermere (Møll) tilhører begge ordenen Lepidoptera, men de har en rekke forskjeller som gjør dem lett å skille fra hverandre.
Her er noen av hovedforskjellene mellom sommerfugler og nattsvermere:

1. Aktivitetstid
  • Sommerfugler er hovedsakelig dagaktive (diurnale). De er mest aktive i dagslys og hviler om natten.
  • Nattsvermere er hovedsakelig nattaktive (nocturnale). De er mest aktive om natten og hviler i løpet av dagen.
2. Antenneform
  • Sommerfugler har ofte tynne, klubbeformede antenner som ender i en liten kule.
  • Nattsvermere har vanligvis fjær- eller trådformede antenner, uten en tydelig kule i enden.
3. Kroppsbygning
  • Sommerfugler har en slankere kropp og er generelt mer elegante i utseende.
  • Nattsvermere har en tykkere, mer hårete kropp som kan se mer robust ut.
4. Vingeplassering i hvile
  • Sommerfugler holder vanligvis vingene samlet over kroppen eller flatt ut til siden når de hviler.
  • Nattsvermere holder ofte vingene flatt over ryggen eller tett inntil kroppen i tak-lignende posisjon når de hviler.
5. Farge og mønster
  • Sommerfugler har ofte lyse, fargerike vinger med iøynefallende mønstre.
  • Nattsvermere har ofte mer dempede farger, som brun, grå og svart, som hjelper dem å kamuflere seg om natten.
6. Pupperstadium
  • Sommerfugler lager en chrysalis (en glatt puppe) under forvandlingen fra larve til voksen.
  • Nattsvermere spinner ofte en kokong av silke rundt puppen, som kan være mer beskyttende.
7. Flyvemønster
  • Sommerfugler har ofte en mer elegant og svevende flyvestil.
  • Nattsvermere har en tendens til å fly mer rettlinjet og mindre grasiøst.
Eksempler
  • Sommerfugler: Admiral, monark, blåvinge.
  • Nattsvermere: Dødningshode, eikehalvspinner, nattpåfugløye.

Disse forskjellene hjelper oss med å identifisere og forstå de to gruppene innen Lepidoptera.

Actias selene Indisk månemøll

Actias selene, den indiske månemøll eller indisk lunamøll, er en art av saturniidmøll fra Asia.
De ble først beskrevet av Jacob Hübner i 1807.

Disse bildene tok jeg i Kaeng Krachan nationalpark.

Chocolate Pansy, Junonia iphita (Cramer, 1779).

Junonia iphita, sjokoladeblomsten eller sjokoladesoldaten, er en sommerfugl som finnes i Asia.
Vingespennet er omtrent 5–6 cm (2,0–2,4 in) og hunnen kan skilles fra hannen ved hvite markeringer på den skrå linjen på undersiden av bakvingen.
De bølgete linjene på undersiden av vingene varierer fra regn- til tørke sesong.
De opprettholder seg ofte på ett sted og finnes vanligvis nær bakkenivå og soler seg ofte i solen.

Disse bildene er tatt i Kanchanaburi – Hintok.

Pantoporia hordonia – Lascaren

En art av nymfalidsommerfugl som finnes i Kambodsja, tropisk og subtropisk Asia.
Vingene er mørkebrune til svarte med gul-oransje markeringer.
På forvingen er det en bred oransje cellestripe med to små fordypninger. Den oransje underkantlinjen på forvingen har en tynnere grå fascie liggende på innsiden.

Disse bildene er tatt i Kanchanaburi – Hintok

Erebus hieroglyphica

Erebus hieroglyphica er en møll fra familien Erebidae.
Den finnes fra de orientalske tropiske landene som India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh, Japan, Kina, Taiwan, Kambodsja, Laos, Myanmar, Thailand, Vietnam, Indonesia, Filippinene, Malaysia, Singapore og Korea. Habitatet består av lavlandsskoger.

Disse bildene har jeg tatt i Petchaburi i Thailand

Rufous butterfly

Disse og mange fler kan du se i Kaeng Krachan nationalpark, det var ikke sesong da vi var der og jeg tok disse bildene, men legger ved en liten videosnut fra når det er sesong.
Dette er virkelig verdt et besøk eller flere.

Ofte kalles disse gjørmepytt sommerfugler, det er fordi de oppsøker næringsstoffer i visse fuktige stoffer som råtnende plantemateriale, gjørme og åssler, og suger opp væsken i disse pyttene.

The Banded Marquis – Euthalia teuta gupta (Doubleday,1848)

Bassarona teuta, båndmarkisen, er en art av nymfalidsommerfugl.
Denne arten er plassert av noen forfattere i slekten Euthalia, ettersom Bassarona bare kan betraktes som en underslekt

Disse tok jeg også i Kaeng Krachan national park.

Commen Batwing – Atrophaneura varuna (White, 1842)

Atrophaneura varuna, den vanlige flaggermusvingen på norsk, er en sommerfugl som finnes i India og Sørøst-Asia som tilhører svalehalefamilien, og mer spesifikt, flaggermusvingegruppen til Atrophaneura, som består av haleløse svarte svalhalesommerfugler.

Dette bilde tok jeg i Chiang Rai.

Hypolimnas bolia, “Great eggfly” – igjen

Disse er akkurat de samme som de to første bildene, disse er også tatt i min hage i Hua Hin.

Dark Blue Tigers, Tirumala septentrionis

Dark Blue Tigers, Tirumala septentrionis, kommer ikke for å bli.
De dukker opp fra ingensteds.
De er rundt en stund; og vips er de borte.
Slik er det med mange andre sommerfugler også.
Når jeg ser dem i løpet av dagen, lurer jeg ofte på hvor de kommer fra, og hvor går de?

Video fra vårt tre i hagen i Hua Hin – filmet av vår kjære nabo Ann.

Disse er store og vakre og hele treet vårt er fult av dem
🦋 🦋

Parantica aglea – Glassy Tiger

Er en sommerfugl funnet i Indomalayan-riket.
Arten er medlem av Danainae-underfamilien til Nymphalidae-familien.

Disse bildene tok jeg ved Kaeng Krachan Dam.

Euthalia patala, the grand duchess – Hebomoia glaucippe

“Den store oransje-spissen”, er en sommerfugl som tilhører familien Pieridae, det vil si de gule og hvite.
Den finnes i Indomalayan-riket og Wallacea, og her i Thailand hvor jeg fotograferte den ved Kaeng Krachan Dam Reservoir.

Når stjernene hvisker og natten er på vei,
Kommer nattsvermeren dansende, i skyggenes speil.
Med vinger som fløyel, i mørkets hemmelige rom,
Bringer den nattens magi, hvor den enn flyr om.

-Hennysway

Euthalia patala, the grand duchess

Er en sommerfugl av familien Nymphalidae (Limenitidinae). Den finnes i Indomalayan-riket.
Men denne ble fotografert i vår hage i Hua Hin.

Papilio demodocus – Lime butterfly

Papilio demoleus er en vanlig og utbredt svalehalesommerfugl. Sommerfuglen er også kjent som limesommerfugl, sitronsommerfugl, lime-svalehale og rutete svalehale.
Disse vanlige navnene refererer til vertsplantene deres, som vanligvis er sitrusarter som den dyrkede kalken. I motsetning til de fleste svalehalesommerfugler, har den ikke en fremtredende hale.
Bilde nr 1 er tatt i min hage i Hua Hin.

Common Wanderer ( Pareronia anais ) 

suger nektar fra Pagoda blomsten, bildet har jeg tatt i Kaeng Krachan.

Cirrochroa aoris aoris – Large Yeoman

Er en art av nymfalidsommerfugl som finnes i skogkledde områder i det tropiske Sør-Asia og Sørøst-Asia.
Disse fotograferte jeg i Kaeng Krachan.

Euploea sylvester, the double-branded crow

Også kjent som the two-brand crow i Australia, er en sommerfugl funnet i Sør-Asia, Sørøst-Asia og deler av Australia og som tilhører kråkene og tigrene, det vil si danaid-gruppen til børstefotene sommerfuglfamilien.

Disse fotograferte jeg på Kenaray Farmstay i Petchaburi

Graphium agamemnon (Linnaeus, 1758) – Tailed Jay

Graphium er en stor slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Slekten rommer idag flere arter som tidligere var plassert i egne slekter.

Graphium er store sommerfugler, mange arter har én lang stjert på hver bakvingene, andre mangler denne. Graphium-artne kan minne om litt mindre og slankere utgaver av artene i slekten Papilio.
Et påfallende trekk er at mange arter har lysgrønne flekker eller bånd på vingene, dette er en forholdsvis uvanlig farge hos sommerfugler.

Bilde jeg har tatt her er bilde med alle sommer fuglene på og der står den sammen med mange andre vakre arter, bildet ble tatt i Kaeng Krachan, de andre 2 bildene er fra Pixabay.

Papilio memnon anceus

Er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter.
Den lever i sørøst i Asia, bilde nr 1 tok jeg i Kaeng Krachan.


Cepora iudith orange Gull

Cepora judith, oransjemåken, er en sommerfugl av familien Pieridae.
Den har ikke noe vanlig navn, selv om en underart omtales som oransje gull.
Den finnes i Sørøst-Asia
Larvene lever av Capparis-arter.

Bildet tok jeg i Kaeng Krachan

Lyssa Zampa – Tropical swallowtail moth

Lyssa zampa, den tropiske svalehalemøll eller Laos brun sommerfugl, er en møll fra familien Uraniidae. Arten ble først beskrevet av den britiske entomologen Arthur Gardiner Butler i 1869.
Film er tatt av min datter Naomi, på Koh Chang. ( jeg har tatt skjermbilde)

Vagrans egista

Vagrans er monotypisk slekt med arten vagrant en art av nymfalidsommerfugl som finnes i skogkledde områder i tropiske Sør-Asia og Sørøst-Asia.
Bildene tok jeg i Kaeng Krachan national park.

Catopsilia pomona (Fabricius, 1775) – Lemon Emigrant

Fotografert i Kaeng Krachan nationalpark.

Catopsilia (pyranthe) pyranthe Linnaeus, 1758

Vingene til den flekkete emigranten er grønnhvite over og forvingen har en svart apikal kant og en svart celleendeflekk. Undersiden har en mørkere grønnaktig fargetone og det er mange rødbrune tverrstriper som gir arten et “flekkete” utseende, derav dens vanlige navn.

Catopsilia pyranthe er en dagaktiv sommer fugler i gruppen hvitvinge

Catopsilia pyranthe finnes sørøst i Asia og Australia.
Bildet tok jeg i min hage i Hua Hin.

Junonia lemonias – Lemon pansy

Junonia lemonias, sitronblomsten,[1][2] er en vanlig nymfalid sommerfugl som finnes i Kambodsja og Sør-Asia.[
Den finnes i hager, brakkland og åpne skogkledde områder.

Bildet tok jeg i Petchaburi.

Commen Mormon – Papilio polytes

Papilio polytes, den vanlige mormonen, er en vanlig art av svalehalesommerfugl som er vidt distribuert over hele Asia.

Denne sommerfuglen er kjent for mimikken som vises av de mange formene til hunnene som etterligner uspiselige rødkroppssvaler, for eksempel den vanlige rosen og den karmosinrøde rosen.

Bilder under er tatt på Koh Mak.

Kaeng Krachan national park

Er det ikke vakkert? 🦋

Fantastisk sommerfugler overalt.

Red admiral – Vanessa atalanta

Vanessa atalanta, den røde admiralen eller tidligere den røde beundringsverdige, er en godt karakterisert, middels stor sommerfugl med svarte vinger, røde bånd og hvite flekker. Den har et vingespenn på ca 2 tommer. Det ble først beskrevet av Carl Linnaeus i hans 10. utgave av Systema Naturae fra 1758.
Bildene er tatt i min hage i Horten, Norge

Vil du bli kjent med Thailands fugler?

Les innlegget under 🦜

Bli kjent med Thailands vakre fuglearter
Fottur i Horten, På fottur i Vestfold, Ut på tur med Hennysway

Varslet Skarven ulykke denne dagen?

Leave a comment

Nok en varm sommer dag i mai, dagene disse ukene har vært ganske like nå, bortsett fra trykket jeg våknet til i dag.
Lufta har en tydelig beskjed denne morgenen, den er tungt og fuktig.

Det er allikevel en helt fantastisk morgen her på verandaen, litt chillout på høytaleren og nykokt kaffe i koppen.

Etterhvert kommer også søster Renee på et morgen besøk,
på jakt etter nye turstier foreslår hun Varnestangen.
Ja, dit har vi faktisk aldri gått før, vi har vært dere flere ganger men da kun via båt, et vakkert område ikke langt fra Falkenstenbukta.

Vi valgte å starte vår tur fra Falkensten Bruk, der er det gode parkerings muligheter, samt en vakker start på turen gjennom Falkensten herregård eller Bruk som det kanskje kalles i dag.
Fra Horten tar du da ned mot Løvøya, men tar første vei til venstre ned mot Falkensten Bruk for å parkere.

Falkensten Bruk – Sleðavágr

Dette er en gammel herrgård med mye historie, første gang gården er nevnt, er i omkring 1315, og da kalles den Sleðavágr. 
Sleða var et fiskeredskap som ble brukt i laksefisket i området, og vágr betyr ‘vik’.
Dette stemmer godt med at det er lange tradisjoner for laksefiske i vika ved gården.
Både Løvøya og Løvøykapellet tilhører/har tilhørt Falkensten Bruk.
Og jeg har skrevet om dette tidligere både i innlegget om Løvøykapellet og i innlegget In to the mystic, på Løvøya.
(trykk på innlegg nederst på denne siden)

Bruket eier fremdeles store eiendommer, som:
Løvøya, Varnestangen og landet på østsiden av Borrevannet fram
til Knudsrød.

Hvis du ønsker å vite mer om Falkensten Bruk sin historie, kan du lese mer i lenken under her.

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Falkensten_Bruk

Det er virkelig vakkert og velholdt rundt Falkensten Bruk, og den første biten av stien som er asfaltert er det mulig å møte på flere tamme og ville dyrearter langs vann og sti.

Det første jeg fikk øye på var noen gjess nede på et av skjærene ved strandsonen.

Grågåsa ( Anser anser) et ganske vanlig syn her nede ved vår kystlinje, Grågåsa tilhører slekten Anser, som består av fem arter med gråbrune gjess.
Av disse artene er det bare grågås som har en tallrik hekkebestand i
Fastlands-Norge.
Med et vingespenn på 149–180 centimeter og en vekt på 3–4,5 kilo er grågåsa den største og tyngste av de gråbrune gjessene.

Vi tusler videre innover stien og kommer inn på en god og bred sti med et godt og naturlig underlag.
Det er virkelig fredelig her i motsetning til kyststien.

Vakre vekster og variert og godt bevart skog hele veien.

Falkensten Bruk var tidligere et helt lite samfunn, med mye industri og annen stor aktivitet ellers og på 1700- tallet var det mer enn 10 husmannsplasser rundt på bruket.
En av de passerer vi på stien, denne husmannsplassen ble kalt Hvalnæs, det vet jeg fordi Falkensten Bruk har satt opp historiske skilt langs stien vi nå går.
Det er noe jeg setter veldig pris på, jeg synes historiske stier er utrolig lærerike og spennende.
Det er jo som jeg har skrevet mange ganger nettopp det som gjør stien og stedet levende.
Det gir naturen og det du ser en større mening, iallefall for meg.

Vi går videre mot vårt mål, når stien svinger seg ned mot vanngrensen får jeg øye på en stor svart fugl ute på et av skjærene.

Dette er en fugl jeg ikke har sett så nær tidligere og dens størelse og farge gjør meg ekstra nyskjerrig og fascinert.

Skarv – Cormorant (shag)

For fuglen der rett foran med er en Skarv, en fugl med mange sagn og myter knyttet til seg.
Og for meg som er litt overtroisk og nyskjerrig vet jeg at en av disse mytene er Skarvens egenskaper om varsler om død og ulykker.

Skarven ser svart ut på avstand, men har egentlig en fantastisk grønnmetallisk farge på fjæra sine. Glansen kommer spesielt godt fram etter at den har vasket og tørket fjæra sine, noe den gjør meget ofte.
Nordisk Folklore og Mytologi

Jeg har jo lest mye norrøn mytologi både på skolen og privat og er klar over denne myten, jeg trøster meg litt med at den myten jeg har lest handler om 3 flygende skarver 🤩
Men jeg finner fort flere myter og sagn når jeg søker litt rundt på nettet.

Norrøn mytologi sier noe om at når tre skarver flyr sammen bærer de meldinger og advarsler fra de døde.
Skarven, også kjent som skarv eller havskarv, har en rik tilstedeværelse i nordisk mytologi og folklore, hvor den ofte er forbundet med både positive og negative aspekter.

I noen nordiske myter og sagn er skarven ansett som et varsel eller et tegn fra gudene.
Å se en skarv kunne bety en kommende storm eller annen betydelig hendelse.
Skarven ble noen ganger assosiert med åndeverdenen, og det ble trodd at de kunne kommunisere med de døde eller fungere som guider til underverdenen.
Dette kommer fra deres stille og mystiske natur.

I Europeisk Folklore

I visse områder av Europa ble skarven ansett som en hellig fugl, beskyttet av lokale overtroer og tradisjoner.
Å skade eller drepe en skarv ble ansett som uhell.
Det finnes sagn hvor skarver var trodd å være mennesker eller ånder som hadde transformert seg til fugler. Disse skapningene ble ofte sett på som magiske og mektige.

Andre myter og legender

En sjønymfe forkler seg som en skarv for å hjelpe Ulysses i hans søken i den greske klassikeren Ulysses.
Skarvfjærene beskrives som attraktive i oseanisk folklore og er derfor verdifulle for å hjelpe unge menn med å tiltrekke seg sin ideelle ektefelle.

Aristoteles omtalte skarven som en vannørn, mens Plinius den eldste omtalte den som en skallet ravn.
Fordi den feilaktige identifiseringen knytter fuglen til formskiftende ferdigheter og det ukjente, kan begge disse fuglene påvirke hvordan du forstår skarvens egenskaper.
Ordet “skarv”, som kommer fra det latinske “Corvus marinus”, som betyr “sjøravn”, kom ikke i bruk før på begynnelsen av 1300-tallet, og knyttet ravnesymbolikk til arten.
Som et resultat symboliserer skarven, i likhet med ravnen, det ukjente, åndsforbindelsen og astralflukt eller transitt mellom riker.

Skarvåndsdyr

Når Cormorant Spirit Animal dukker opp i din bevissthet, er det på tide å se dypt i deg selv og finne ut hva du vil. Skarven tar deg så et skritt lenger i din oppfinnsomhet. Den anerkjenner at du er klar over dine genuine ønsker og krav; alt du trenger å gjøre nå er å gjøre noe!

Skarven har en viktig plass i både historisk og moderne folklore, og dens tilstedeværelse i myter og sagn reflekterer dens betydning i menneskers forståelse av naturen og det overnaturlige. Fra å være et symbol på utholdenhet til å være en varsler av fremtidige hendelser, fortsetter skarven å fascinere og inspirere gjennom generasjoner.

I skyggen av en nordisk strand, flyr Skarven over hav og land.
Med myter om varsler, dypt og sant, en åndens guide, i bølgens kant.

-Hennysway-

Visste du at Skarv ofte svelger steiner med vilje for å hjelpe seg selv med å dykke dypere mens de fisker ?

Vi går videre innover denne vakre historiske stien. Langs veien for jeg øye på Engsnelle.

Engsnelle, også kjent som åkersnelle, er en flerårig plante som tilhører sneller-slekten (Equisetum pratense).
Den har en lang historie og er knyttet til en rekke myter og tradisjoner. Her er et vers om engsnelle og dens myter:

I engens grønne, stille natt, står engsnelle rank og glatt.
Med røtter dypt i jordens tro, bærer myter fra tiders ro.

-Hennysway-

Dette verset fanger essensen av engsnellen, dens forbindelse til jorden, og dens plass i naturens evige syklus.

Er du interessert i denne planten og dens myter og tradisjoner, samt hvordan og hvorfor du bør bruke og spise Engsnelle, kan du lese innlegget Engsnelle – Mat og medisin her i bloggen.
Men vit at du med sikkerhet plukker den riktige arten før du spiser den, den har nemlig utseende like artsvenner med veldig farlige og giftige resultater.

Vi tar en avstikker ned mot skjærgården, turen er passe lang i denne varmen for 2 utrente kropper.

Varnestangen
Historisk Tursti
i Horten Kommune
Tur11
Løvøysund – FrebergsvikLast ned

Navnet er brukt om både tangen og bukta.
Navnet kommer trolig av ordet varde (Vardenestangen), men kan også ha andre opprinnelser.
Varnestangen er bare tilgjengelig til fots, med sykkel eller båt.

Stedet er et flott utfartssted der kveldssola er spesielt fin her.
Rett sør for bukta er det ei røys fra bronsealderen.

Og den ønsker jeg å finne ut mer om neste gang.

Endelig kan vi ta en pust i bakken og bare nyte lukten av saltvann, lyden av fuglekvitter og spennende aktivitet på himmelen.

Henrik tar seg en liten lur og jeg blir sittende å se på noen endre og deres nye generasjon som prøver å holde følge med mor.
For meg kan dette se ut som en Stokkand på avstand.

Jeg blir sittende i stillheten til naturen å bare ta inn over meg alt jeg har sett, luktet og opplevd på denne turen.
For en slik kort tur kan gi deg så mye glede, kunnskap og undring.
Og det er jo det vi trenger mer av i dag, fylle hodet med det du faktisk ser og opplever her og nå.
Være aktivt tilstede med de og det vi sameksisterer med.

Jeg tenker på skarven, var det noe den ønsket å fortelle oss den dagen?

Jeg kjenner luften endrer seg og smådrypp kommer fra svarte skyer over oss.
På tide å skynde seg hjem, før det braker løs..

Og det var nettop da det skjedde, jeg skled og falt så lang og tung jeg er 😓 Det var nok vondest for selvtilliten med det er faktisk ganske lenge siden jeg har hatt skrubbsår også.

Hmmm tenkte jeg, varsel om uvær og ulykke…….
Ja nå inntreffer begge på en gang. 😂, jeg skulle hørt på Skarven å snudd.

En komplett kald dusj fikk vi begge, ikke en cm på kropp og hode var tørt der vi hastet gjennom skogen mens tordnet braket rundt oss.

Etter et kraftig utbrudd, skinner solen igjen over tretoppene vekselsvis med tunge svarte skyer.

Når vi igjen nærmer oss parkeringsplassen er solen sterk og varm på himmelen men vi er fortsatt klissvåte og slitne etter en hastetur tilbake gjennom skogen med lyn og torden.

En siste stopp hos disse 2 stokkendene tok jeg meg allikevel tid til før vi hastet hjem til en varm dusj.

For en fantastisk tur og sti, jeg er fylt med historier og hverdagsgleder jeg tar med meg inn i en ny arbeidsuke.

Og vel hjemme, satt også en av mine aller beste hage venner i treet ved verandaen.
Også her i hagen, så det ut som det var en som hadde fått en ønsket eller ikke ønsket dusj ❤️

En av mine mystiske hage venner
Flere historier fra Løvøya – Horten
In to the mystic, på Løvøya
Langkirken Løvøykapell fra 1200-tallet
Fottur i Horten, Hennysway – sharing the joy of life, Mai 2024, På fottur i Vestfold, Ut på tur med Hennysway

Vakre historiske Borrevannet

Leave a comment

Våknet til nok en nydelig dag med strålende sol og varme.
Selv om turene våre ikke er så lange, inneholder de mye og det er ekstra slitsomt når solen steiker på litt utrente kropper 😂

I dag hadde jeg litt lyst til å besøke mine barndomsrøtter og jeg gledet meg også til et gjensyn med fugletårnet på Vassbånn.

Så vi parkert ved golfbanen og ruslet mot den vakre stien langs golfbanen og videre ned til stien parallelt med Borrevannet.

Dette er et vakkert område, og grønnfarge spektret i seg selv gir meg en ro.

Det er ikke så mye mennesker her på denne stien, ingen som plinger med sykkelbjeller eller haster løpene forbi.
Det skaper en ekstra god tilstedeværelse og gir meg rom for å bare være tilstede i nuet uten forstyrrelser.
Og for meg er det jo nettopp det jeg søker når jeg går ute i naturen, bare være tilstede under raslende ferske blader, kvister som knekker under fotspor og fugler som villige forteller sine historier fra busker, trær og kratt.

I solens varme stråler, i naturens magi, Vi finner ro og glede, under himmelens blåe magi.

-Hennysway-

Vel oppe på haugen du ser på høyre bilde tar du ned til venstre, det er vanskelig å ikke legge merke til dette fantastiske kråkeslottet, og det er en god følelse for meg at dette nettopp er satt opp, for at jeg og andre skal kunne sitte i ro med en kikkert eller et kamera å bare se på mangfoldet og de sjeldne truende fugleartene her nede på Borrevannet.

Vi blir ønsket velkommen av en Svarttrost som er i ferd med å innta et næringsrikt måltid.
Det lover jo bra, og nettopp Svarttrosten er Henrik sin favoritt fugl.

Borrevannet er et nasjonalt viktig fugleområde med ca. 255 registrerte fuglearter.
I tillegg finnes en særegen vegetasjon og et frodig planteliv her nede.   
Det er registrert flere sjeldne og utrydningstruede fuglearter som åkerrikse, vannrikse, gresshoppesanger og rosenfink.
Rørdrum er også påvist ved noen anledninger, gleder meg til en dag og kunne fange noen av disse med objektivet mitt.

Fugletårnet på Vassbånn, er et sted så vakkert og fritt,
Hvor du ser fugler danser i luften, og naturen synger sitt slit.
Fra tårnet ser vi ut over Borrevannet, med ro og fred i sinn,
En oase av stillhet, hvor hjertet finner sin takt.
I fugletårnet på Vassbånn, i naturens skjønnhet og prakt,
Lar vi tankene fly, og sjelen finner sin plass.

Ja det er umulig å skrive om dette stedet uten å bli lyrisk, jeg blir faktisk rørt av naturen.
Samtidig som jeg blir litt lei meg over at så mange ikke forstår at naturen er svaret på så mange hverdagslige utfordringer, psykiske utfordringer og livsstilssykdommer vi har i dagens samfunn.
Vi bryr oss ikke lenger, tar ikke vare på, eller verdsetter det som er gratis og enkelt, men samtidig så livsviktig for oss alle.

Etter en stund her oppe i tårnet vandrer vi videre nedover stien.

Vi finner oss plutselig ved en liten fjellhylle å bare stirrer utover mangfoldet og livet på vannet.

Uflaks for meg befinner de fleste av disse fugleartene seg akkurat nå på andre siden av Borrevannet, og selv med mitt nye objektivt er det akkurat litt for langt unna til skarpe gode bilder.

Men også i dag får jeg øye på en fugleart jeg aldri har sett før, den kalles Toppdykkeren på Norsk. (Great crested grebe)

Her i full flørt med dansende fjærflotte hoder, danser de med halsene i myke jevne bevegelser.

naturepic
Toppdykkeren er en vakker fugl med en silkeglinsende fjærdrakt og en særpreget hodepryd. Under paringspillet om våren reiser, sprer og rister fuglen på hodetoppen

Et par Stokkender (Mallard) kom også flyvende og svømmende forbi, den har jeg sett mange ganger men den er allikevel utrolig vakker med sitt grønn blåe fargespill på hals og hode.
(legger ved et par tidligere bilder også).

Det er helt nydelig å bare sitte sånn, helt stille å bare iaktta naturen og livet fra denne fjellhylla, bare være tilstede akkurat i dette sekund.

Så vidt det er får jeg øye på en Grå hegre, helt i enden av Borrevannet.😍

Hegre – Ardeidae

Gråhegren er en ca. 1 meter høy vadefugl med lange bein, spisst nebb og et vingespenn på hele 175 cm.

Her flyr den over Borrevannet 🤩

Vi gikk videre nedover stien, og på høyre side åpnet det seg litt opp og Semb hovedgård kom til synet.

Men visste dere hvor gammel denne gården faktisk er, og dens historie?
Det gjorde ikke jeg og det er jo slike ting som gjør meg nyskjerrig. Så etter noen søk kom det fram noen historiske godbiter.

Semb Hovedgård har røtter tilbake til middelalderen. Den ble først nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet.
Gården har vært eid av flere adelige familier gjennom århundrene.
På 1800-tallet ble gården kjøpt av familien Semb, som ga den navnet vi kjenner i dag.
Sembs historie er like mangfoldig som gårdens eiere opp gjennom tidene.

Man regner med at det var bosetting ved Borrevannet så langt tilbake som for 5000 år siden – funn i områdene rundt Borre Golfbane tyder på dette.
Noen mener faktisk at Vestfold kongene fra gammelt av kan ha hatt sitt hovedsete her på Semb, det er viktig informasjon å ha med seg inn i nåtiden.

Det er mange historiske plasser rundt Borrevannet, fra den gamle husmannsplassen ved Ramsli, går du videre mot kjærlighetstreet. En stor ærverdig Bøk, der mange har lagt igjen sin signatur på treets kropp.

Rett i nærheten her ligger også restene etter en svært gammel boplass. Her bodde det jegere og fiskere for flere tusen år siden.
Da sto havnivået hit, ca. 40 m høyere enn i dag.
Området er ikke gravd ut, men det er gjort steinalderfunn også her. Langs veien sørover får du innimellom også flott utsikt ned mot Borrevannet.
Denne innsjøen, altså Borrevannet ble faktisk dannet for 8-10 000 år siden, da isen trakk seg tilbake.
Kanskje det er nettopp derfor du finner så mange sjeldne fuglearter her.

Franz26 – Pixabay

Turen nærmer seg slutten , og vi smyger oss ved stien rundt hovedgården.

Selv ved parkeringsplassen må jeg stoppe litt opp og ta innover meg at det også her er historiske hauger, og alt annet enn golf på nyklipte gressplener.
Endring er veldig bra men hva med å lage noen historiske skilt og gjøre nye generasjoner litt kjent med hvilket område de faktisk tråkker rundt i.

Haugene nær golfbanens parkeringsplass skjuler nemlig seksten branngraver fra eldre jernalder.

Hele dette området, mitt barndoms sted og min barneskole hviler på eldgammel historie vi knapt snakker om i dag.

Under Granly skole er det blitt gjort funn helt tilbake til 2500 til 1500 år f. vår tidsregning.
Funn som flint dolk, flintspyd og grov skafthullsøks.
Her har det vært mange boplasser gjennom årtusener helt fra Borrevannet og ned til Tveiten.

På raryggen fra vold til Tveiten, altså rett ved Granly skole ble det også funnet et vikingsverd fra ca. år 900 og en rekke graver som nå er jevnet med jorden.
Det var også funn av stolpehus og kokegroper, og alt det var kun i topplaget av morenejorden.
Utgravinger har ikke vært gjort (kilde: Borreminne 1997)

Det synes jeg er så forferdelig trist å tenke på, både Adalsborgen, Adalstjern og denne raryggen fra Vold til Tveiten har liksom gått litt i glemmeboka. ( blitt slettet fra historien vår).
Det får meg til å tenke på hvordan vi ser på vår egen eksistens og hvor lite verdt vårt ego og tilstedeværelse egentlig er.


Men tenk litt på det dere som går og har gått på Granly skole.❤️

Kanskje det var hans sverd de fant?
Fottur i Horten, Hennysway – sharing the joy of life, Mai 2024, Ut på tur med Hennysway

I en blomstereng på Eirs grav

Leave a comment

Helgen fortsetter å servere oss varme solfylte dager, og for to middelaldrende voksne som vi jo er nå må vi bare ut på tur.

Og her hvor vi bor trenger du ikke dra langt for å befinne deg omringet av vakker natur, mystikk og truede arter.

I dag startet vi fra RS Noatun på Langgrunn, kyststien fram til Borrehaugene er kanskje ikke så lang tur men her er det rom for flere avstikkere og utallige plasser for pauser og fotografering.

Det jeg hade gledet meg til å se var Hettemåkene og Tjeld, som på denne tiden av året er i full gang med å sikre neste generasjon.
Jeg ble både glad og positivt overrassket når jeg så de fantastiske rugekassene langs strandsonen, de hadde jeg ikke lagt merke til året før.

Og her var ikke en kasse ledig for innflytting.

Jeg er en fugle elsker og det varmer hjerte når jeg ser hvordan disse blir tatt vare på.

Videre bortover stien fant vi en av våre favoritt pause steder, det er noe med akkurat denne plassen, mangfoldet av stein-arter som viser en reise gjennom årtusener med mønstre og fargespill, som får historier til å poppe opp i hodet mitt.

Gamle steiner i bølgeskvulp,
Tidens spor i deres kulp.
Fortidens visdom de bærer stolt,
I havets sang de evig ruller og stille forteller…..

-Hennysway-

Vi går videre inn på denne historiske stien, folk haster forbi på sykkel og i løpefart men jeg smyger meg langsomt og snakker med alt det vakre jeg finner på stien.
Jeg blir nesten litt sentimental av å tenke på at mine spor tråkker på samme sti som mennesker flere tusen år tilbake.

På vei inn i Borreparken eller vikingenes gravplass, er det alltid visdom i hvert vindkast.
Jeg blir alltid ekstra stille og ærbødig når jeg beveger meg mellom disse gravhaugene.

Og i dag ble dette vår neste pause sted, midt oppå en av haugene lengst unna hovedinngangen, midt i en blomstereng.

Det å ligge slik midt i en blomstereng og kikke opp på himmelen og dens mysterier, gjør meg ekstra våken i sinnet.

Og i mens Henrik sovner, blir jeg liggende å lage historier her på denne gravhaugen.

På Eirs grav ligger vi

Et lite eventyr fra Hennysway

I en tid lenge før vår egen, levde det en høvding på Borre.
Hans eneste datter, Eir, var kjent over hele Åsgaard for sin kjærlighet til naturen.
Hver dag danset hun blant de ville blomstene, fuglene, biene og trærne. Hennes glede smittet over på alle som så henne, og hennes latter var som musikk for skogen.

Eir kunne danse slik i timesvis, som om hun var en del av naturen selv. Hun kjente hver sti, hvert tre, og hvert rede i denne omkring liggende skogen.
Fuglene sang med henne, biene svermet rundt henne, og blomstene bøyde seg for å hilse henne velkommen, hvor enn hun gikk.

Men en morgen, da solen steg over horisonten, våknet ikke Eir til denne verden.
Høvdingen var sønderknust.
Han kunne ikke fatte at hans vakre datter, som hadde brakt så mye glede til verden, var borte for alt og alltid.

Med tungt hjerte bestemte han seg for å gravlegge henne i en haug på Borre.
Han ville at hun skulle hvile blant de blomstene og trærne hun elsket så høyt.
Og sammen med landsbyboerne plantet han alle slags ville blomster på haugen hennes.
Slik at Eir`s ånd skulle være omgitt av den skjønnheten hun hadde verdsatt så høyt i livet.

Tiden gikk, men sorgen lettet aldri helt for høvdingen og landsbyboerne.
Men hver gang noen besøkte Eir`s haugen, kunne de føle en fred som var like dyp som skogen selv.
Fuglene fortsatte å synge, biene fortsatte å sverme, og blomstene blomstret i all sin prakt.

Det ble sagt at Eir`s sjel fortsatt danset der blant blomstene, biene og fuglene.
Og når vinden blåste gjennom skogen, kunne man nesten høre lyden av hennes latter, som om hun fremdeles var der, dansende blant naturens underverker.

Og slik lever Eir videre, ikke bare i minnene til dem som elsket henne, men også i naturen hun var og fortsatt er en del av.
Haugen på Borre står fortsatt, dekket av et teppe av ville blomster, et evig monument over en ung kvinne som fant sin lykke blant naturens mirakler.

Ja det blir alltid historier ved slike plasser for meg, og nå når jeg ligger der og lytter inn til haugens hjerte, blir Eir levende også for meg.

Etter en fantastisk fantasi reise, fortsatte vi turen gjennom skog og langs kyst.

På veien fra Borre haugene fikk jeg også et møte med en ganske vennelig og trygg Kaie.

Med en majestetisk gange, gikk den målrettet i retning en av de store gravhaugene.

Kaiene er mindre enn kråkene, på avstand ser kaier svart ut men har en mørkegrå halsside og nakke, i motsetning til kråker som har grå kropp med sort hode og vinger. Lyden er kort og støtvis “kja” gjentatt i serier, den kan enkelt skilles fra kråkers hese “krra krra krra”.

Ut fra denne mektige gravplassen og ned mot kysten beveger vi oss videre etter en reise i tid og sted.

Horten er en vakker by å bo i på denne årstiden, iallefall for meg som elsker skog, blomster og fugler.
Men også fordi naturen gir meg historier, tidsreiser og gjensyn med følelser og øyeblikk jeg ikke kan beskrive med ord.

Nede ved kyststien ser jeg en Tjeld (Eurasian oystercatcher) på en stein står den og ser mot rugekassen, en trofast partner venter på å dele ansvar og rolle.

Tjeld (Haematopus ostralegus) er en fjæretilknyttet fugleart som tilhører tjeldfamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl.
Tjelden er en karakterfugl for kystområder rundt om i Europa.
Den største konsentrasjonen av tjeld i Europa fins i Vadehavet ved Nordsjøen og i tilgrensende landregioner.
Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl (på færøysk: Tjaldur) og landskapsfugl

Så får jeg også øye på en fugl jeg ikke har sett her nede tidligere, ved å bruke Henrik sin fugleapp, “Fugler i naturen”, fant jeg raskt ut at dette var en Gravand.

På sporet i Naturen – applikasjon – fuglearter