Noen turer er mer enn bare skritt langs en sti – de er pustepauser i livet. I dag var en sånn dag.
Henrik, Naomi og jeg satte kursen fra Noatun, med solen som følgesvenn og den friske sjølufta som vekket sansene. Havet lå speilblankt, og et svanepar duppet rolig i vannkanten, uanfektet av tid og mas. Vi gikk i stillhet, i samtale, i latter – i det tempoet som føltes riktig akkurat i dag.
Borrehaugene ventet på oss i enden av stien, et sted hvor historiens sus alltid får tankene til å vandre.
Og som en velfortjent gevinst etter turen, satt vi med hver vår varme kopp kaffe, lot solen varme ansiktene og bare nøt øyeblikket.
Noen turer setter spor – ikke bare i landskapet, men i sjelen. 🌾☕✨
Vel hjemme etter en meditativ tur for kropp og sjel, ventet det besøk av en av favoritt menneskene for tiden, nemlig Anton ❤️
En komplett søndag men elementer av mange små hverdagsgleder 🌞
Vestfold har flere naturskjønne stier som har fått gode anmeldelser fra turgåere. Her er noen av de mest populære:
Mølen – Larvik, Norge
En rullesteinstrand som er en del av raet og en endemorene fra istiden. Området har 230 små og store steinrøyser og fikk status som Nordens første UNESCO Europeiske Geopark i 2008.
Mølen i Vestfold er en spektakulær natur- og kulturhistorisk perle ved kysten sør for Larvik. Det er mest kjent for sine rullesteinsstrender, sin dramatiske geologi, og sin forhistoriske gravplass med over 230 gravrøyser fra jernalderen og vikingtiden.
Høydepunkter på Mølen:
Rullesteinsstranda: Formet av isbreer og havets krefter over tusenvis av år, med millioner av steiner i ulike farger og størrelser.
Geologi: En del av Oslofeltet, med unike bergarter fra jordens urtid.
Kulturminner: Norges største samling av gravrøyser fra jernalderen, trolig en viktig handels- og sjøfartsknutepunkt.
Fugleliv: Et eldorado for fuglekikkere, med over 316 observerte arter.
Kyststi og naturopplevelser: Mølen er en del av Gea Norvegica Geopark, og stedet byr på vakre turmuligheter langs kysten.
Mystikk og atmosfære
Mølen er et sted hvor naturens krefter virkelig føles. Havet slår inn over rullesteinene, og vinden bærer med seg historier fra fortiden. Det er et populært sted for fotografer, kunstnere og de som søker ro i sjel og sinn.
En tur langs kyststien på Østerøya som fører til ‘Tønna’, en svart og hvit steinvarde som fungerer som et velkjent sjømerke ved innseilingen til Tønsbergfjorden.
Tønsberg Tønne er en kjent landemerke og turmål ved Verdens Ende på Tjøme, i Færder kommune i Vestfold. Den ikoniske steintønna står på et utsiktspunkt med panoramautsikt over Skagerrak og er et populært mål for turer i kystlandskapet.
Historie og betydning
Sjømerke: Opprinnelig var Tønsberg Tønne et navigasjonspunkt for sjøfolk. Den første tønna ble satt opp på 1800-tallet, og dagens steinkonstruksjon ble reist i 1938.
Navnet: Selv om det heter “Tønsberg Tønne,” ligger den på Tjøme, men navnet kommer trolig av at sjøfolk brukte den som peilepunkt på vei til og fra Tønsberg.
Turmuligheter og naturopplevelser
Tønsberg Tønne-stien: En flott kyststi på ca. 4 km tur-retur, med start fra Grepan.
Utsikt: Fra toppen ser man ut over Færder nasjonalpark, Skagerrak, og helt til Danmark på klare dager.
Variert landskap: Stien går gjennom svaberg, kystskog og lyngheier – et nydelig eksempel på norsk skjærgård.
Bade- og rasteplasser: Det finnes flere flotte steder langs stien for en pause eller en dukkert.
Perfekt for en dagstur
Turen til Tønsberg Tønne er lett tilgjengelig og passer for både familier og erfarne turgåere. Det er et sted for å nyte naturen, føle havbrisen og ta inn den vakre horisonten. 🌊☀️
Kyststien i Larvik og Stavern – Norge
En 35 km lang sti gjennom Brunlanes til Stavern, som byr på vakker kystnatur og historiske steder.
Kyststien i Larvik og Stavern er en av de vakreste kyststiene i Norge, med spektakulær utsikt over Skagerrak, historiske landemerker og variert natur. Den strekker seg 35 km fra Helgeroa i nord til Stavern i sør, og er en del av den lengre Kyststien i Vestfold.
Høydepunkter langs Kyststien
1. Helgeroa til Nevlunghavn (ca. 5 km)
Startpunktet for mange som går stien.
Koselig kystlandsby med småbåthavn og spisesteder.
Vakker vandring langs svaberg og sandstrender.
2. Nevlunghavn til Mølen (ca. 3 km)
Mølen: Norges største rullesteinsstrand og en del av Gea Norvegica Geopark.
Historiske gravrøyser fra jernalderen.
Spektakulær utsikt over havet.
3. Mølen til Kjærra (ca. 6 km)
Variert terreng med skogsstier, klipper og kystlinje.
Rike muligheter for fuglekikking og naturopplevelser.
4. Kjærra til Rakke (ca. 7 km)
Passerer Grevle med gamle steinbrudd.
Rakke fort: Gammel tysk festning fra andre verdenskrig med bunkere og kanonstillinger.
5. Rakke til Stavern (ca. 4 km)
Flotte utsiktspunkter over Stavern og havet.
Passerer Minnehallen, et monument over falne sjøfolk under begge verdenskriger.
Stavern: Sjarmerende kystby med historisk festning, gallerier og kaféer.
Bøkeskogen – Larvik, Norge
Norges største bøkeskog med flere turstier som varierer fra 2,6 km til 10 km i lengde.
Bøkeskogen i Larvik er Norges største og verdens nordligste rene bøkeskog, og et av de mest ikoniske naturområdene i Vestfold. Skogen ligger i Larvik sentrum og dekker rundt 300 dekar med majestetiske bøktrær som skaper en vakker, grønn katedral om sommeren og et fargesprakende skue om høsten.
Høydepunkter i Bøkeskogen
🌳 Naturskjønn vandring: Stiene slynger seg gjennom de høye bøketrærne og gir en rolig, eventyrlig atmosfære. 🦌 Dyreliv: Rådyr, ekorn og et rikt fugleliv. 🌺 Sesongskifter: Frisk grønn vår, sval skyggefull sommer, gyllen høst og snødekket eventyrland om vinteren. 🏛️ Historiske spor: Gravrøyser fra jernalderen og bronsealderen, som vitner om menneskelig aktivitet i området i over 3000 år. 🏃 Aktiviteter: Populær blant turgåere, joggere og syklister. På vinteren brukes den til langrenn når det er snø.
Folehavna Fort – Sandefjord, Norge
Et tidligere kystfort med historiske ruiner og vakker utsikt over havet, populært blant turgåere.
Folehavna Fort er et gammelt kystfort fra andre verdenskrig, beliggende ytterst på Østerøya i Sandefjord. Fortet ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten i 1941–1944 som en del av festningsverkene langs norskekysten, men er i dag et populært turmål og rekreasjonsområde.
Hva kan du oppleve på Folehavna Fort?
🏰 Historiske bunkere og kanonstillinger – Fortet hadde opprinnelig fire kanoner, piggtrådsperringer og et stort nettverk av bunkere, hvorav mange fortsatt står i dag. 🌊 Fantastisk utsikt over Skagerrak – Fra fortet ser du utover havet, og på klare dager kan du se helt til Jomfruland og Svenner fyr. 🚶♂️ Flotte turmuligheter – Stien rundt fortet går gjennom kystlynghei, svaberg og strender, perfekt for en rolig spasertur. 🐦 Fuglekikking og naturopplevelser – Området er hjem for mange sjøfugler, og er ideelt for de som liker å observere dyreliv. 🌅 Perfekt sted for solnedganger – Med sin åpne beliggenhet mot havet er Folehavna en av de beste stedene i Sandefjord for å se solen gå ned.
Karljohansvern – Horten, Norge
En tidligere orlogsstasjon med vakre omgivelser langs kanalen og ved vannet, rik på militærhistorie.
Karljohansvern er et historisk marineområde og kulturperle i Horten, Vestfold. Det var tidligere hovedbasen for Den Kongelige Norske Marine, men i dag er det et populært område for historieinteresserte, kunstelskere, turgåere og friluftsentusiaster.
Høydepunkter på Karljohansvern
🏛️ Marinemuseet – Et av verdens eldste marinemuseer (etablert i 1853). Her kan du lære om Norges maritime historie og se krigsskip, torpedoer og ubåten KNM Utstein.
🎨 Preus Museum – Norges nasjonale museum for fotografi, med spennende utstillinger innen kunst- og dokumentarfotografi.
🏰 Historiske bygninger og verftsområde – Karljohansvern ble grunnlagt som marinebase i 1819 under kong Karl Johan og har en rekke gamle verftsbygninger og festningsverk fra 1800-tallet.
🌊 Flotte turområder –
Indre Havn og kanalområdet har idylliske stier og benker langs vannet.
Løvøya og Møringa fort er naturskjønne områder med skogsstier, svaberg og utsikt over Oslofjorden.
Møringa strand – Perfekt for bading og avslapning på sommerdager.
⚓ Forsvarshistorie – Flere gamle forsvarsanlegg, kanonstillinger og bunkere kan utforskes i området.
🍽️ Kafé- og kulturliv – Flere koselige spisesteder og kunstgallerier holder til i de gamle marinebygningene.
Styggemann – Siljan, Norge
En topp som gir utsikt over store deler av Vestfold. Turen starter fra Langdalen parkering og tar cirka 90 minutter med god stigning.
Disse stiene tilbyr en kombinasjon av vakker natur, historiske steder og varierte turmuligheter, noe som gjør dem til favoritter blant både lokale og besøkende turgåere.
Styggemann (872 moh.) er det høyeste fjellet i Skrimfjella, som ligger mellom Kongsberg og Skien. Det er et populært turmål med fantastisk utsikt over Østlandet, og på klare dager kan du se helt til Gaustatoppen, Oslofjorden og Norefjell.
Hvorfor gå til Styggemann?
🥾 Flott turterreng: Turen går gjennom vakker skog, myrer og fjellandskap. 🌄 Panoramautsikt: En av de beste utsiktene i Sørøst-Norge. 🏡 Styggemannshytta: En ubetjent DNT-hytte hvor turgåere kan hvile eller overnatte. 🌿 Urskog og dyreliv: Området har gammel skog og rikt dyreliv med elg, rådyr og fugler.
Turfakta
📍 Startpunkt: Parkeringsplassen ved Omholtfjell eller Sørmyrseter. ⏳ Varighet: 2-3 timer én vei, avhengig av startpunkt. 🏔️ Høyde: 872 moh. 🎒 Vanskelighetsgrad: Middels – noen bratte partier, men ellers en fin og variert tur.
Beste tid å gå
🌱 Vår & sommer: Grønt og frodig, perfekt for dagsturer. 🍂 Høst: Fantastiske farger og klar luft. ❄️ Vinter: Mulig å gå på ski, men krever god erfaring.
Fun fact: Navnet Styggemann kommer trolig fra gammelnorsk og kan referere til værharde forhold eller mytiske sagn om stedet.
Våren hadde så vidt begynt å røre på seg den dagen vi satte kursen mot Sti for øye på Fossnes i Stokke. Skogen lå innhyllet i en myk, trolsk tåke som danset mellom trærne og ga landskapet en mystisk ro. Det var som om vi trådte inn i en verden mellom virkelighet og drøm – en verden hvor kunst og natur smeltet sammen, og hvor hver bevegelse fikk en egen melodi av fuglekvitter og raslende blader.
Vi gikk varsomt, med blikket senket mot bakken, på leting etter bronsefroskene som sies å være skjult langs stien. Disse små skulpturene, fanget i evig metallisk stillhet, føltes som hemmelige voktere av dette magiske stedet. Hver gang vi fant en, var det som en liten triumf – en stille samtale mellom oss og kunstnerens visjon.
Men det var ikke bare froskene som fanget oss. Rundt hver sving åpenbarte nye installasjoner seg, noen nesten skjult i tåken, andre stående som kontraster mot det dempede lyset. “Himmeltrappen”, den ikoniske utsiktstrappen av Todd Saunders, steg opp i det grå og forsvant inn i intetheten. Vi gikk opp, følte treverket under føttene, kjente tåken kile huden – og et øyeblikk var vi svevende mellom himmel og jord.
Lysdesignet langs stien ga stedet en ekstra dimensjon, selv på dagtid. Tåken fikk lyset til å spre seg på en dempet, nesten malerisk måte, som om noen hadde strøket en myk pensel over skogen. Det var umulig å ikke la seg rive med, å ikke kjenne hvordan naturens ro og kunstens nerve smeltet sammen til en dypere opplevelse.
Vi stoppet ofte. Lyden av våren lå i lufta – drypp fra trærne, fjerne fugler som kalte på hverandre, en svak summing fra insekter som så vidt hadde begynt sin sesong. Og så, mellom trerøtter og visnede blader fra vinteren, lyste de første blåveisene opp skogbunnen, som små perler av farge i alt det tåkedempede.
Hvorfor jeg anbefaler Sti for øye til både voksne og familier
Det fine med denne turen er at den inviterer til noe vi ofte glemmer i hverdagen: å være i nuet.
For barn er stien en oppdagelsesferd. De kan lete etter bronsefrosker, undre seg over kunstverkene og la fantasien spinne historier om hva de ser. Det er en perfekt måte å trene på nysgjerrighet, observasjonsevne og tålmodighet.
For voksne er dette en øvelse i å roe ned, ta inn omgivelsene og virkelig se. Å gå denne stien handler ikke bare om å komme fra A til B, men om å være til stede på hvert steg. Vi trener på å lytte – til fugler, til vinden, til stillheten. Vi trener på å observere – fargene, lyset, tåken som omslutter oss.
Dette er en type mentalt nærvær vi kan ta med oss ut i hverdagen. Når vi lærer oss å virkelig se, lytte og oppdage, blir vi også bedre på å håndtere stress, å ta oss tid til detaljer i livet og å møte utfordringer med et mer åpent sinn.
I en tid hvor vi ofte haster fra sted til sted, er Sti for øye en påminnelse om hvor viktig det er å stoppe opp – ikke bare på tur, men også i livet.
Så enten du vil ha en rolig tur alene, en sanselig opplevelse med en venn, eller en eventyrfylt dag med familien – Sti for øye er en opplevelse du ikke vil gå glipp av.
Vi kom for å lete etter bronsefrosker. Vi dro hjem med et eventyr – og en påminnelse om å se verden med nye øyne.
Øye av Anne-Marie Pedersen
Tren på å være tilstede i øyeblikket, ikke referer til fortid og/eller framtid i deg selv når du tenker.
Prøv å se, lytte og føle øyeblikket du er i akkurat her og nå.
Kunstnere og verk/instalasjoner du finner langs stien
Sti for Øye er en kunststi på Fossnes i Stokke, Vestfold, som kombinerer natur og kunst i en 1,3 kilometer lang løype. Stien er utsmykket med verk fra både norske og internasjonale kunstnere. Her er en oversikt over noen av kunstnerne og deres bidrag:
Hilde Eirin Dramstad og Tor Jørgensen: “Kulespill”
Lars Widenfalk: “Morpheus”
Sally Sally Matthews: “Ulvene”, “Villsvinet” og “Gaupa”: “Ulvene”, “Villsvinet” og “Gaupa”
Todd Saunders: “Himmeltrappen”
Morten Juvet: “Fremmed fugl”
Sverre Tveito Holmen: “Blåbær”
Jørn Rønnau: “Steinhus”
Ingerid P. Kuiters: “Fugleboliger”
Alena Matejkova og arkitektfirmaet Helen & Hard: “Poesioasen”
Rainer Stange: “Salamanderdam”
Harald Sverdrup: “Lydstrålen”
Anne-Marie Pedersen: “Øyet”
Disse installasjonene er plassert langs stien og gir oss besøkende en unik opplevelse av samspillet mellom kunst og natur.
Stien er åpen hele døgnet og er belyst på kveldstid, noe som gir en spesiell atmosfære for de som ønsker å oppleve kunsten etter mørkets frembrudd.
Har du vært her før og ønsker å dele din erfaring ?
Tidligere besøk til dette stedet – En Sti for Øye
Alle årstider utfordrer sansene og ser stien og kunsten ulikt. Dette er en sti for alle aldre og begrensninger. Ta lunsjen ute i eventyrskogen.
Våren har endelig kommet! Det er som om hele verden har holdt pusten gjennom den lange vinteren, og nå slipper den endelig taket. Jeg kjenner det i luften, i solen som varmer ansiktet mitt, i den myke jorden under føttene mine. Naturen våkner, og jeg kjenner at jeg gjør det samme.
Fuglekvitter fyller morgenene med liv, og jeg kan ikke annet enn å smile når jeg hører de ivrige tonene fra trærne. Det er noe beroligende ved å lytte til naturens egen symfoni, som om hver fugl har sitt eget lille budskap om glede og ny begynnelse.
Jeg elsker de første tegnene på at våren er her – de små, skjøre knoppene på trærne, spirene som strekker seg forsiktig mot lyset. Det er et mirakel, egentlig, hvordan alt som har vært skjult under snø og frost, plutselig bestemmer seg for å vokse igjen. Det minner meg om hvor viktig det er å være tålmodig, å stole på at alt har sin tid.
De lysere dagene fyller meg med energi og en dyp takknemlighet for de små hverdagsgledene. En kopp kaffe i solskinnet, lyden av vann som renner i små bekker etter snøsmeltingen, duften av våt jord og nyutsprungne blomster. Det er i de enkle naturopplevelsene jeg finner den dypeste roen.
Jeg går ut uten jakke for første gang og lar solen varme huden min. Jeg setter meg på en benk og bare lytter, observerer, trekker pusten dypt. Alt kjennes lettere nå. Jeg lar meg fylle av denne årstidens magi, og jeg minner meg selv på hvor viktig det er å stoppe opp og nyte det. For dette er våren – en gave, en ny start, et pust av frisk luft etter en lang vinter.
Våren hvisker mykt og lett, vekker jorden, gjør den mett. Solen varmer, lyset gror, spirer danser, livet bor.
Fuglesang i morgensol, bekken synger myk fiol. Små mirakler dag for dag, våren gir meg hjertets drag. -Hennysway-
🌿 Nyt naturen helt gratis
Morgentur i solskinnet – Start dagen med en rolig spasertur, kjenn luften og lytt til fuglekvitter.
Sett deg på en benk og observer – Se på trærne som får knopper, hør på lydene rundt deg, kjenn solen varme ansiktet ditt.
Plukk vårblomster – Gå på leting etter hvitveis, hestehov og blåveis, og lag en liten vårbukett.
Lytt til vårens lyder – Fuglesang, summingen av insekter og lyden av en bekk som smeltevannet renner i, er naturens egen melodi.
☕ Gjør vanlige ting ute
Drikk morgenkaffen i solen – Ta med koppen ut på balkongen, i hagen eller til en park.
Spis lunsjen ute – Finn et sted i sola, legg et teppe på gresset, og nyt maten i frisk luft.
Les en bok utendørs – Finn en rolig plass, kanskje under et tre, og la deg synke inn i en annen verden mens du nyter vårluften.
🌸 Små vårgleder hjemme
Luft ut huset – Slipp vårluften inn og kjenn hvordan det gir ny energi til både kropp og sinn.
Så frø og se dem spire – Du trenger ikke en stor hage, bare en liten potte på kjøkkenbenken.
Lag en vårkrans av kvister og blomster – En enkel og vakker måte å bringe våren inn i hjemmet.
🚶♂️ Oppdag nærmiljøet ditt på nytt
Gå en ny vei hjem – Kanskje du oppdager en skjult sti, en gammel bro eller et nytt favorittsted.
Besøk en park eller et skogholt – Bare det å gå inn blant trærne kan gi en følelse av ro og påfyll.
Se solnedgangen – Finn et fint utsiktspunkt og nyt hvordan himmelen skifter farger.
💛 Del våren med andre
Gå en tur med noen du er glad i – Ingenting er bedre enn gode samtaler i vårsola.
Skriv et postkort eller brev – Del vårgleder med noen langt unna.
Ta med barna ut på skattejakt i naturen – Finn kongler, vårblomster og se hvem som finner flest tegn på at våren har kommet.
Det er ikke de store, dyre opplevelsene som gir oss mest glede – det er de små øyeblikkene hvor vi stopper opp og tar inn verden rundt oss. Våren er her, og den venter på å bli oppdaget! Henrik, Kameraet og jeg er klar for mange nye gode opplevelser 🌼✨
Hva skjer med oss når våren kommer?
Når våren kommer, skjer det en rekke biologiske, psykologiske og miljømessige endringer som påvirker humøret vårt og gjør oss lettere til sinns:
Mer dagslys og økt serotoninproduksjon
Våren bringer med seg lengre dager og mer sollys, noe som stimulerer produksjonen av serotonin, et signalstoff som påvirker humør og velvære. Mørketiden på vinteren kan føre til lavere serotoninnivåer, noe som ofte forbindes med sesongavhengig depresjon (SAD). Når lyset kommer tilbake, føler vi oss ofte mer opplagte og glade.
Økt produksjon av vitamin D
Solen hjelper kroppen med å produsere vitamin D, som spiller en viktig rolle for humøret. Lavt nivå av vitamin D har vært knyttet til depresjon og tretthet, så når vi får mer sol, kan det bidra til en følelse av velvære.
Naturens forandring gir en psykologisk boost
Farger, blomstrende planter og spirende trær gir oss visuelle inntrykk som kan ha en positiv effekt på sinnet. Studier har vist at kontakt med naturen reduserer stress og øker følelsen av lykke.
Mer utetid og fysisk aktivitet
Våren lokker oss ut av vinterdvalen, og vi beveger oss mer – enten det er turer, sykling eller hagearbeid. Fysisk aktivitet frigjør endorfiner, som gir en naturlig lykkerus.
Forventninger og nye begynnelser
Våren er ofte forbundet med en følelse av nystart – det er en tid for vekst, både i naturen og i oss selv. Mange føler et behov for forandring, rydding eller nye prosjekter, noe som gir en følelse av fremgang og mening.
Sosial energi øker
Varmen og lyset gjør det lettere å møte mennesker, og sosial kontakt er en viktig faktor for psykisk velvære. Når vi tilbringer mer tid med venner og familie, øker følelsen av samhørighet og glede.
Hormoner og vårfølelse
Noen forskere mener at vårens ankomst også påvirker hormoner som dopamin og testosteron, noe som kan føre til økt energi, motivasjon og til og med en følelse av forelskelse eller vitalitet.
Alt dette gjør at vi rett og slett føler oss lettere til sinns når våren plutselig kommer – det er som om vi våkner opp igjen etter vinterens dvale sammen med naturen. 🌿🌞✨
Fikk du inspirasjon til å komme deg ut å bli en del av våren?
Etter dager på sofaen og bugnende matfat, var det en befrielse å komme seg ut i naturen igjen.
Mitt førstevalg er alltid sjøen, så turen i dag startet ved Rørestrand.
Desember uten snø bringer med seg melankoli, men det er vakkert og jeg får sinnro.
Desember uten snø, en annen slags fred, hvor frostens hvite ikke lenger er led. Men tåken danser mykt over frossen jord, og stillheten kaller, hvor skogens pust bor.
Kontraster maler himmelen grå, en melankoli som lar tankene stå. I vinterens grep, uten gnistrende skinn, finner vi roen i alt som er innen. -Hennysway-
Det kan se ut som om alt bare er dødt og vissent, men går du nærmere ser du et vakkert levende liv bak beskyttende skall.
Men du må stoppe opp og se for å få øye på det.
Nordens palme strekker seg mot det lille lyset himmelen er villig til å dele, det er akkurat nok til at den kan stå oppreist gjennom hele vinteren.
Under vinterens kalde, harde favn, hviler planter i dvale, i mørkets savn. Langs sjøens kant, i et dystert spill, skjuler de liv som venter og vil.
Røttene drømmer i jordens skjød, om vårens lys og en frodig glød. Skjønnheten lever, om enn i skjul, et løfte om grønnhet i vinterens hjul. -Hennysway-
Himmelens fargespill er det eneste som skaper varme på denne stien, og fargene lager skygger i vannskorpen og på siv.
Jeg blir aldri lei av å gå kyststien til Borrehaugene, det er så mye historie i hvert eneste skritt jeg tar. Tankene spinner om alt det bakken skjuler, og jeg undrer på om jeg noen gang kommer til å forstå hvorfor akkurat denne strekningen gjør så mye med meg.
Hodet spinner og historier dukker opp, det er som om jorden og trærne har så mye å fortelle. Men du må stoppe opp og lytte for å høre, akkurat som i dag på samme sti og sted som meg:
Langs kysten ved Borre
De lave skyene speilet fjorden som en matte av grått og blått, mens bølgene slo mykt mot steinene langs kysten. To vikinger gikk side om side langs stien ved Borrehaugene, klærne deres duftet av salt sjø og tjære fra skipene de hadde jobbet på tidligere samme dag.
“Se der,” sa Torgeir, og pekte mot horisonten hvor en flokk sjøfugler fløy lavt over vannet. “Tegn på god fangst, det der. Kanskje vi får sild nok til hele vinteren denne gangen.”
Ragnvald humret og skrapte med skotuppen mot en skjellfylt stein. “Eller kanskje Njord gir oss en storm i stedet. Du vet hvordan gudene liker å leke med oss.”
De stoppet ved en flat stein som lå vendt mot havet. Bak dem ruet gravhaugene, stille voktere av ættens fortid. Torgeir slo seg ned og kikket mot bølgene som glitret i det svinnende dagslyset.
“Tror du de hører oss?” spurte han lavt, nesten hviskende.
Ragnvald fulgte blikket hans, opp mot haugene som strakte seg som mektige skygger mot himmelen. “De gamle? Ja, kanskje de gjør det. Jeg tror de vokter over oss. Og kanskje de ler når vi tar gale valg.”
“Som når vi fulgte din idé om å bruke ny sveis til blotet?” sa Torgeir og lo høyt, og dultet til kameraten.
Ragnvald ristet på hodet, men et smil snek seg frem. “Ikke noe galt i å prøve å se imponerende ut for gudene. Selv om det førte til at Halvdan kalte meg for “niding” resten av kvelden.”
De lo sammen, en varm lyd i den kalde kvelden, før Torgeir pekte ut mot en liten båt som nærmet seg kysten. “Der er de tilbake. Olav og mennene hans. Kanskje de har nytt om landene i vest.”
“Og kanskje de har mjød,” svarte Ragnvald, og reiste seg. “Kom, la oss høre hva de har sett. Kanskje det er vår tur å dra neste gang.”
De gikk videre, med vinden i ryggen og historiene til de døde i jorden bak seg, klare for å skrive sine egne, akkurat som meg. -Hennysway-
Ja slike historier minner meg på hvorfor jeg går ekstra varsomt på denne stien langs vannet.
Når mørket endrer skogen blir den mer mystisk, skygger danser og vaier i vinden og etter lyden av vannet som treffer land.
Da er det ikke noe som er bedre enn finne et utbrent bål, som igjen fargelegger de mørkeste strå.
Men selv om mørket gjør skarpe og klare bilder om til duse, kan nettopp det skape fantasien du allikevel trenger for å se det som virkelig er rundt deg.
De mest uklare bildene kan ofte bli de aller vakreste.
En deilig romjulsdag med frisk luft, vakre farger og spennende historier.
Jeg har sagt det mange ganger, jeg elsker høsten.🍂
Høsten er så melankolsk, den rister av seg årets bekymringer og bare står rakrygget helt naken. Men allikevel så stolt og full av integritet.
Det bilde passer meg, det passer meg like godt som våren. Våren som gir meg nok en sjans til å starte livet på nytt med en vakker positiv, fargerik gjenfødsel.
Skogen hvisker sitt siste farvel, før vinteren hviler, stille og hell. Jeg elsker høsten, dens skjøre magi, når alt sakte svinner — og lar oss bli fri. -Hennysway-
Høsten kommer med sin tyste sang, en melodi av gull og skygge gang på gang. Trærne kler seg av, gir slipp på sin prakt, og luften er tung av en bittersøt makt.
Energien svinner, naturen går i ro, mens bladene faller, finner jeg fred i det som må. Jeg elsker høsten, dens dype, tålmodige kall, en stille bønn om å overleve, gjennom vinterens fall.
Så venter vi sammen, alt som er, og alt som blir, til våren tar oss tilbake, og nytt liv. -Hennysway-
Hva gjør høsten med oss, har du det sånn som jeg?
Høsten har en spesiell effekt på meg – både mentalt og fysisk. Her er noen måter høsten påvirker meg på:
Dypere refleksjon og nostalgi: Høsten bringer en melankolsk stemning som oppmuntrer meg til refleksjon. De kortere dagene og endringen i naturen kan gjøre meg mer introspektiv og nostalgisk.
Fokus på hygge og nærhet: Når temperaturen faller, trekkes jeg ofte innendørs, og behovet for komfort og varme øker. Dette er sesongen for pledd, varme drikker og kvelder med familie og venner.
Fornyet kreativitet: De intense fargene og kontrastene i naturen kan inspirere meg til å være kreativ. Mange kunstnere, forfattere og musikere finner inspirasjon i høstens farger og stemning.
Forandringer i humøret: Mindre dagslys kan påvirke humøret mitt/vårt på flere måter. Noen opplever høstdepresjon eller “seasonal affective disorder” (SAD) når dagslyset avtar, noe som kan føre til lavere energi og melankoli. Men høsten kan også gi en ro mange finner den beroligende, det gjør jeg.
Økt behov for hvile: Som naturen, går vi inn i en fase der behovet for hvile og ro føles mer nødvendig. Mange får mer behov for søvn og lavere energi.
Takknemlighet og fornyet fokus: Høsten kan bringe med seg en følelse av avslutning og fullbyrdelse. Jeg ser på alt vi har opplevd gjennom året, og jeg setter pris på små øyeblikk, kanskje mer enn i andre årstider.
Kom deg ut og nyt det spektakulære fargespillet mellom sommer og høst, kjenn snøluften rive litt forsiktig i nesen.
I hjertet av Thailands frodige jungler, hvor elver sildrer og fuktigheten henger tungt i luften, finnes en verden som pulserer av liv under hver stein, bak hvert blad. Her kryper mystiske reptiler gjennom det høye gresset, og eksotiske insekter svever som små juveler i solen. Disse skapningene, ofte oversett i skyggen av tigre og elefanter, er likevel nøkkelspillere i jungelens drama – en fascinerende miks av farger, former og overlevelsesstrategier som gjør Thailand til et paradis for naturens mest intrikate designere.
Thailands jungler er et eldorado for dyreelskere, og under overflaten av de tropiske skogene finnes et yrende liv av insekter, amfibier og reptiler som er like mystiske som de er fascinerende. Fra blinkende biller og fargerike sommerfugler til kameleoner og slanger med hypnotiserende mønstre, byr Thailands økosystem på en imponerende variasjon av skapninger som har tilpasset seg noen av de mest utfordrende miljøene på jorden.
Noen av disse fanger jeg av og til med kameraet, og det er disse jeg ønsker at både jeg og du skal bli litt bedre kjent med i dette innlegget håper du liker det.🤩
Kanskje er noen av de farlige? Eller hva er deres funksjon egentlig?
Draco volans – Agamidae
Draco volans, også kjent som den vanlige flygende dragen, er en øgleart i familien Agamidae. Arten er endemisk for Sørøst-Asia. Som andre medlemmer av slekten Draco, har denne arten evnen til å gli ved hjelp av vingelignende laterale forlengelser av huden kalt patagia.
Draco volans lever hovedsakelig av maur, og muligens andre insekter som termitter
Arten er utelukkende arboreal = de lever i trær. Bildet har jeg tatt i Khao Sok national park
Mountain Horned Dragon – Nephila pilipes
Acanthosaura er en slekt av øgler, ofte kjent som fjellhornede drager eller pricklenape agamas, i familien Agamidae. Det vanlige navnet “pricklenape” refererer til en rad med ryggrygger som går nedover nakken. De er trelevende øgler som finnes i Sørøst-Asia, altså arboreal.
Fjellhornede drager er insektetende og spiser bare levende mat. Vanlige matvarer i fangenskap inkluderer sirisser, meitemark, silkeorm, melorm, møll, mort, voksorm og gresshopper.
Bildet har jeg tatt i Khao Sok national park
Nephila pilipes – Araneae – Golden Web Spider
“Den gigantiske vededderkoppen”
Nephila pilipes er en art av gyllen orb-web edderkopp. Den finner du i alle land i Øst- og Sørøst-Asia samt Oseania. Den er ofte funnet i primære og sekundære skoger og hager. Hunnene er store og vokser til en kroppsstørrelse på 30–50 mm, mens hannene vokser kun til 5–6 mm.
Bilde har jeg tatt i Khao Sok national park.
Duttaphrynus melanostictus ‘Javan Chuckling Toad’
Duttaphrynus melanostictus kalles ofte asiatisk vanlig padde, asiatisk padde, svartbrillepadde, vanlig sundapadde og javanesisk padde. Det er sannsynligvis et kompleks av mer enn én paddeart som er vidt utbredt i Sør- og Sørøst-Asia. Arten blir ca 20 cm lang.
Bilde tatt i min hage i Hua Hin
De skjulte skattene i regnskogen
Thailand er hjem til flere arter av amfibier som ofte går under radaren. Flying frogs, eller “glidende frosker”, er et av de mest bemerkelsesverdige eksemplene. Disse froskene kan sveve fra tre til tre ved hjelp av membraner mellom tærne, noe som gir dem en nesten svevende bevegelse gjennom jungelen. Den intense fuktigheten og varme gjør at disse froskene trives i det frodige landskapet, der de kan avle i små dammer og trekroner.
Oriental Garden Lizard – Calotes versicolor – family Agamidae
Praktøgle er en agam som er vanlig i store deler av Asia. Unge dyr lever skjult blant planterester på marka, mens de voksne klatrer på trestammer. Hannene sitter ofte godt synlig på gjerder og lignende. Arten er svært tilpasningsdyktig, og trives i omgivelser som er påvirket av mennesker, som parker og hager.
Agamer er en familie av øgler med 55 slekter, og omkring 400 arter.
Bildene er tatt i min hage i Hua Hin.
Bildene under er tatt i Petchaburi
Black and Yellow Mud Daubers
Svarte og gule “gjørmeklatter” er en type enslig veps kjent for sitt særegne utseende og gjørtreir.
Ofte funnet i enger og hager, har disse vepsene en metallisk svart eller blå farge med gule markeringer, noe som gjør dem enkle å identifisere.
Mens Black and Yellow Mud Daubers har evnen til å stikke, er de ikke aggressive og utgjør sjelden en trussel mot mennesker med mindre de blir provosert eller direkte håndtert.
Til tross for deres noe skremmende utseende, anses de faktisk ikke som svært farlige for mennesker. “Gjørmeklatter” er ikke aggressive og stikker sjelden med mindre de føler seg truet eller ved et uhell kommer i kontakt med noen.
Giften deres, som først og fremst brukes til å lamme og bevare byttet deres, er ikke spesielt potent. (edderkopper blant annet)
Faktisk har den gule og svarte gjørmeklatten en smertevurdering på 1 på en skala fra 1 til 4, der 1 er mild og 4 er alvorlig, tilsvarende smertenivået til et bitt av rød ildmaur.
Bilde er tatt i min hage i Hua Hin
Forest Crested Lizard – Calotes emma – Agamidae
Calotes emma bor i forskjellige skoghabitater, inkludert tørr løvfellende, kystnære og fuktige eviggrønne. Den kan sees på trestammer, ofte lavt nede.
Dens identifiserende funksjoner er den enkle ryggraden over hvert øye, og tvillingrygger over trommehinnen (ekstern trommehinne). Mønster og farger kan omfatte ulike nyanser av brunt, grønt og grått. Hannene er generelt mørkere i hekkesesongen.
Calotes emma spenner fra India gjennom Myanmar, Sør-Kina og Thailand til den nordlige halvøya Malaysia.
Bildet har jeg tatt i Hua Hin, nær Cicada market
Parheminodes pulcher – Blue Milkweed Beetle
Parheminodes er en slekt av bladbiller i underfamilien Eumolpinae . Den finnes i det orientalske riket. I 2021 ble nesten alle arter av Chrysochus fra tropene overført til denne slekten.
Bilde har jeg tatt i Kaeng Krachan national park.
Asian giant red bug, (Macrocheraia grandis)
Macrocheraia er en slekt av insekter i familien Largidae med en enkelt art, Macrocheraia grandis, som hovedsakelig finnes i Sørøst-Asia, men som strekker seg inn i deler av Sør-Asia. Dette ble referert til i noe eldre litteratur under slekten Lohita, et navn avledet fra sanskritordet for rødt.
Macrocheraia grandis
Naturens små ingeniører
Thailands insekter er blant de mest varierte i verden, og de spiller en avgjørende rolle i å opprettholde balansen i jungelens økosystem. Her finner du alt fra Morbiller som lyser opp natten med sitt karakteristiske grønne skimmer, til atlasmøllen, en av verdens største sommerfugler med et vingespenn på opptil 30 centimeter. Disse skapningene er ikke bare en fryd for øyet, men de bidrar også til pollinering og nedbrytning, som sikrer at jungelen fortsetter å blomstre.
En av de mest fascinerende insektene er spøkelset, en kamuflasjemester som ser ut som en tørr kvist eller et blad. Denne evnen til å smelte inn i omgivelsene er livsnødvendig for å unngå rovdyr, og viser hvordan insektene i Thailand har tilpasset seg sine omgivelser på en nesten magisk måte.
Megacampsomeris shillongensis (Betrem) Male
Megacampsomeris shillongensis er en art av Hymenoptera i familien scoliid veps. De er dag aktive.
Stammen Campsomerini (Hymenoptera: Scoliidae) fra Nord-Vietnam ble studert, noe som resulterte i funnet av tre arter og seks underarter som tilhører
Pinnedyr eller vandrepinner (Phasmatidae) er en familie av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr.
Det er beskrevet omtrent 1000 arter i verden.
Bilde tok jeg i Kaeng Krachan national park
Nephila – Golden Orb Spider
Samme art som bilde tidligere i innlegget.
Nephila er en slekt av araneomorfe edderkopper kjent for de imponerende nettene de vever. Nephila består av mange arter som finnes i varmere strøk rundt om i verden, selv om noen arter som tidligere var inkludert i slekten er flyttet til Trichonephila.
De kalles ofte gullsilkekulevevere, gullkulevevere, gigantiske treedderkopper eller bananedderkopper.
Dette bilde tok jeg i Kaeng Krachan national park
Hemidactylus frenatus – Tropical House Gecko
Den vanlige husgekkoen (Hemidactylus frenatus) er en gekko som er hjemmehørende i Sør- og Sørøst-Asia samt nær Oceania. Den er også kjent som den asiatiske husgekkoen, stillehavsgekkoen, vegggekkoen, husøglen, tiktiki, chipkali eller måneøglen.
Disse gekkoene er nattaktive; gjemmer seg om dagen og søker etter insekter om natten. De kan sees klatre på vegger i hus og andre bygninger på jakt etter insekter som tiltrekkes av verandalys, og er umiddelbart gjenkjennelige på deres karakteristiske kvitring.
Bildene er tatt hjemme i vårt hus i Hua Hin
Archimantis sobrina – Mantis
Archimantis sobrina er en art av mantis i familien Mantidae.
Mantidae er en av de største familiene i rekkefølgen av mantiser, basert på typen Mantis religiosa; de fleste slekter er imidlertid tropiske eller subtropiske. Historisk sett var dette den eneste familien i rekkefølgen, og mange referanser bruker fortsatt begrepet “mantid” for å referere til en hvilken som helst mantis.
Hierodula patellifera – Mantis
Hierodula patellifera, ofte kjent som gigantiske asiatiske mantis, asiatiske mantis, Indokina mantis og Harabiro mantis, er en art av mantis i familien Mantidae.
Hannene er omtrent 45–65 mm lange og hunnene rundt 65–75 mm lange. Enkeltpersoner kan variere fra grønn til brun i fargen. Selv om denne arten er ganske stor for mantiser generelt, er den blant de minste medlemmene av slekten Hierodula, hvorav mange arter kan nå 110–150 mm.
Bildet er tatt i vårt hus i Hua Hin
Physignathus cocincinus – Kinesisk vannagam
De lever i den tropiske regnskogen i sørøst-Asia.
Physignathus cocincinus er en art av agamid-øgle som er hjemmehørende i Sør-Kina og fastlandet i Sørøst-Asia. Den er ofte kjent som den kinesiske vanndragen, indokinesisk vanndrage, asiatisk vanndrage, thailandsk vanndrage eller grønn vanndrage.
Bilde er tatt på Koh Samui
Grønn Iguan – Iguana iguana
Grønn iguan er en stor, planteetende øgle som lever i Mellom- og Sør-Amerika.
Utbredelsen strekker seg fra Paraguay og det sørlige Brasil nordover til det sørlige Mexico og noen av øyene i Karibien. Forvillede dyr har etablert seg flere steder i USA, både i Florida, Texas, og på Hawaii.
Det skal ikke være så veldig vanskelig å temme en grønn iguan, men den bør helst være ganske ung. En voksen iguan er vanskeligere å temme enn en som er ung. En iguan kommer til å ta opp mer plass ettersom den vokser, og kan komme til å trenge mye stell.
Bildene er tatt på Bali
Burmese Python – Python bivittatus
En av de største slangeartene i verden, burmesiske pytonslanger er hjemmehørende i jungelen og myrene i Sørøst-asiatiske land som Thailand, Myanmar og Kambodsja. De er ikke-giftige og sikrer byttet sitt gjennom innsnevring før de svelger det hele.
Burmesiske pytonslanger er kjent for å spise gnagere, små pattedyr og fugler.
Bildene er tatt i Chiang Mai
Skjulte jegere og mestere av kamuflasje
Blant jungelens mest unnvikende skapninger finner vi reptilene, og Thailand har et imponerende utvalg av dem. Kongekobraen, verdens lengste giftige slange, er en av de mest fryktede rovdyrene i regionen. Med sin elegante og kraftige kropp kan den ta ned bytte mange ganger større enn seg selv, og den symboliserer både kraft og nådeløshet i Thailands villmark.
På den motsatte enden av skalaen finner vi smaragdskinkene, små reptiler som er eksperter på å unnslippe fare ved å smelte inn i bladverket. Deres knallgrønne skjell gjør dem nesten usynlige i den tette vegetasjonen. Reptilene i Thailand kommer i alle former og størrelser, fra den lille, ufarlige husgekkoen, som ofte finner veien inn i menneskers hjem for å jakte på insekter, til de mer eksotiske artene som asiatiske vannvaraner, store, kraftige øgler som glir gjennom vann og over land med en forbausende letthet.
Pagona vitticeps – Bearded Dragon
Pogona vitticeps har en bred naturlig utbredelse i det østlige og sentrale Australia. De finnes fra den østlige halvdelen av Sør-Australia til det sørøstlige Northern Territory (Grenard 1999).
Pogona vitticeps okkuperer et stort spekter av habitater fra ørkenen til tørre skoger og krattmarker. Det er en semiarboreal øgle som kan finnes og soler seg på nedfallne grener, gjerdestolper og piknikbord (Grenard 1999).
Trolig den mest kjente av alle kjæledyrkrypdyrene, skjeggdragen kalles noen ganger den tamme øglen; de er utmerkede kjæledyr, og kan knytte til sine eiere nesten like sterke som de pattedyrene kan danne.
Bilde tatt på chatuchak market i Bangkok
Common Sun Skink – Eutropis multifasciatus – ambiguously
Eutropis multifasciata, ofte kjent som den østindiske brune mabuyaen, mangelinjede solskinn, mangestripete skink, vanlig solskinn eller som gyllen skink, er en hudart som lever i et omfattende område fra India og Sør-Kina til Sør-Indonesia.
Kostholdet til E. multifasciata hovedsakelig består av små, stillesittende og klumpete byttedyr, og at denne skinken spesialiserer seg på edderkopper, insektlarver, snegler, gresshopper og sirisser.
Bildet er tatt i min hage i Hua Hin
Cyrtacanthacris tatarica – Acrididae
Acrididae (Short-horned Grasshoppers)
Acrididae, ofte kalt korthornede gresshopper, er den dominerende familien av gresshopper, og omfatter rundt 10 000 av de 11 000 artene i hele underordenen Caelifera. Acrididae er mest kjent fordi alle gresshopper er av Acrididae.
Cyrtacanthacris tatarica, brunflekket gresshoppe, er en art av fuglegresshopper i familien Acrididae. Den finnes i afrotropene og Indomalaya.
Bilde tatt i min hage i Hua Hin
Otocryptis wiegmanni – Sri Lankan Kangaroo Lizard
Jeg er litt usikker på om dette er riktig navn, siden bilde faktisk er tatt i Thailand. Det kan selvfølgelig også være Calotes versicolo, oriental garden lizard. Hvis noen av dere som leser i innlegget, blir jeg veldig glad for rett navn på denne lille øglen.
Bilde tatt i Kanchanaburi – Hin Tok Hell fire
Hemidactylus platyurus – The flat-tailed house gecko
Flathale-husgekko er en vanlig gekko i Sørøst-Asia. Den er en tilpasningsdyktig art, som ofte finnes i bebyggelse, og som utnytter at insekter blir lokket mot kunstig lys. Den flattrykte halen gjør den lett å skille fra andre husgekkoer i området.
Hvorfor Thailand er unikt for disse skapningene
Thailand har et variert klima med tropiske regnskoger, mangrovesumper og fjellområder som gir ideelle leveområder for disse insektene, amfibiene og reptilene. Mangfoldet i naturen skaper et rikt økosystem hvor rovdyr, byttedyr og alt imellom finner sine nisjer. Regntiden fyller skogene med liv, og insekter som biller og frosker blomstrer i disse fuktige månedene, mens reptilene ligger i skjul, klare til å angripe sitt neste måltid.
Hva kan vi lære av dem?
Insektene, amfibiene og reptilene i Thailand minner oss om naturens utrolige tilpasningsevne. Hver art har utviklet seg gjennom tusenvis av år til å mestre sine omgivelser, og mange av dem har overlevd i det stille, ute av syne, som usynlige voktere av jungelen. De viser oss viktigheten av balanse, mangfold, og hvordan hvert enkelt liv, uansett hvor lite, spiller en rolle i det store bildet.
Så neste gang du vandrer gjennom Thailands tette jungel eller hviler langs en elvebredd i skumringen, stopp opp og lytt. Du vil høre summingen, kvekkingen, og raslingen av et økosystem fullt av liv – hvor hver skapning, uansett hvor liten, har sin plass i jungelens store symfoni.
Synes du dette var interesant? da kanskje du vil like innleggene mine om fuglearter og sommerfugler fra Thailand også 🤩
Har du noen gang stått ute på en tidlig vårdag, lyttet til fuglesang og plutselig blitt fascinert av en fugl som ser ut som den har stjålet et glimt av stjernehimmelen? Da har du kanskje hatt gleden av å møte stæren, en av Skandinavias mest fortryllende og underskattede småfugler.
En glitrende perle i naturens palett
Stæren er ikke hvilken som helst fugl. Ved første øyekast kan den kanskje se ut som en ordinær, mørk skapning, men når lyset treffer fjærene dens, åpenbarer det seg en vakker, metallisk glans av grønt, lilla og blått. Hver bevegelse skaper et nytt fargespill som gir assosiasjoner til en miniatyr-regnbue. I vårkvelder, når solen ligger lavt, kan stæren virke som en flyvende juvel, og du skjønner raskt hvorfor den fanger blikket til enhver som tar seg tid til å observere den.
Naturens musiker
Men stæren er ikke bare vakker å se på, den er også en mester i lyd. Stæren er kjent for sin evne til å etterligne lyder fra omgivelsene – alt fra andre fuglers sang til menneskeskapte lyder som telefonringer og bildører som lukkes. Hvert individ kan utvikle et unikt repertoar, og det er fascinerende å høre hvordan de fletter sammen ulike lyder til en kompleks symfoni.
På en tidlig morgen kan du stå under et tre hvor flere stære sitter samlet, og det føles som du står midt i et orkester, med stæren som både solist og dirigent.
Luftakrobatikk og samhold
En annen imponerende egenskap ved stæren er dens spektakulære flygemønstre. Har du noen gang sett en stor flokk med fugler som beveger seg som én, et massivt, bølgende mørkt teppe på himmelen? Dette fenomenet kalles en murmuration, og det er ofte stæren som står bak slike imponerende luftakrobatikk-show.
Disse store svermene kan bestå av tusenvis av individer, og de danner komplekse formasjoner som endrer seg kontinuerlig, som om fuglene er koblet sammen i en perfekt synkronisert dans. Det er et skue som kan ta pusten fra enhver, og vitner om det sterke samholdet stæren viser i flokk.
Et symbol på tilpasningsevne
Stæren er en mester i tilpasning. Den trives i både landlige og urbane områder, noe som gjør at du kan finne den i alt fra åkrer til byparker. Selv om stæren har opplevd nedgang i antall på grunn av endringer i jordbruk og miljø, har den en bemerkelsesverdig evne til å finne nye måter å overleve på.
Den tilpasser seg nye matkilder, finner kreative steder å bygge rede og fortsetter å synge, uansett hvor den befinner seg. Stæren er, på mange måter, et symbol på naturens evne til å finne balanse, selv i en verden i konstant forandring.
En liten fugl med en stor stemme
Stæren er kanskje liten, men den er full av liv, farger og stemmeprakt. Den minner oss om at selv det tilsynelatende vanlige kan skjule ekstraordinære egenskaper hvis vi tar oss tid til å se nærmere. Så neste gang du ser en flokk stære som kaster seg gjennom himmelen i synkronisert kaos, eller hører deres varierte sang fra toppen av et tre, stopp opp et øyeblikk. Du er vitne til et lite mirakel – en fugl som bærer med seg både skjønnhet, musikk og historie.
Stæren – en uforglemmelig stjerne på naturens scene. (Sturnus vulgaris)
Kjennetegn: Stæren er vanskelig å forveksle med andre arter i Nord-Europa. Den har en mørk drakt som i sollys skimrer i metalliske grønne og blå farger. Lyse vingebremmer gir stæren et spettete inntrykk. Om våren har hannen færre slike spetter enn hunnen. Den er også sterkere lilla og grønn, og har blåaktig nebbasis.
Etter over en uke med feber og intense leddsmerter, var vi heldigvis feberfrie begge to.
Kroppene bare skrek etter frisk sjøluft og en liten langsom gåtur. Vi er jo så utrolig heldige som bor så nær alle de vakre stiene, strendene og skogsområdene her i Horten, og det er nok derfor vi er så utrolig glad i naturen også.
Kyststien fra Fyllinga og videre gjennom Hortenskogen
Fra Fyllinga fortsetter kyststien på østsiden av Karljohansvern nordover gjennom Hortensskogen.
Hortenskogen er en flott blandingsskog med en rekke svært gamle trær, trær med sjel som jeg liker å si. Her finner du også den særegne og fredete mistelteinen som for oss Hortens folk kanskje er mer enn plage enn noe vakkert men som folk utenfor Horten setter stor pris på, og som vokser som busker i trekronene. De gamle, hule eikene er levestedet for et stort og spennende artsmangfold og trærne har også særegne former og barkmønstre.
Lørdag i Hortenskogen
Stormen “Lillian” har akkurat roet seg og stien langs kysten bærer preg av kraftige vindkast, knekte grener, høy vannstand og litt hissig bølgeskvulp som selv endene hadde problemer med å holde balansen i.
Men så utrolig vakkert alikevell, et fargehav av grønn nyanser,
Skogens Magi
Skogens magi i grønne nyanser, en verden av visdom som stadig danser. Der gamle trær står, kloke og grå, hvisker de hemmeligheter ingen kan nå.
Bølgeskvulp mot skjæra, myk og mild, som en evig sang i nattenes spill. I skogens hjerte, hvor tiden står stille, finner sjelen ro i naturens milde kilde. -Hennysway-
Stopp opp litt å se….. naturen er som å oppleve en kunstutstilling. Naturen endrer seg med lyset, vinden og været. Hver lille detalj har sitt eget lerret, og det er din fantasi og kreativitet som skaper verkene sammen med naturens utstillingsvindu.
Når skogen gråter…..
Når skogen gråter, gråter den med meg, hver tåre et blad som faller i fred. Den hvisker trøst gjennom vindens sus, og gir meg ro der alt annet må snus.
I mørke stunder, hvor hjertet er tungt, er skogen en venn, trofast og ungt. Med hver stamme, hver gren, hver lille krok, finner jeg fred i skogens grønne bok. -Hennysway-
Ser du øynene som ser deg?
«Skogen har mange øyne», ikke la deg skremme.
“Skogens øyne ser dypt inn i sjelen, der hemmeligheter gjemmes blant trærnes skygger og lys.”
Pakk meg inn i fargen grønn
“Grønn er håpets farge, naturens pust, og hjertets ro, som binder jorden til himmelen over.”
Naturens farger, et kaleidoskopisk skinn, men grønnfargen er der min ro finner inn. Den heler mitt hjerte, gjør sjelen min klar, gir meg styrke, ny livskraft, som var alt jeg bar.
Når grønt omfavner meg, blir jeg hel igjen, som om naturen gir meg sitt hjerte, sin venn. I dens omfavnelse blir alt så lett, grønnfargens magi er min dypeste fred. -Hennysway-
Takknemlige og rolige vender vi nesen hjem til sofaen igjen
Naturens medisin gjør under for slitne og syke kropper. Har du ikke ro i kroppen til å nyte skogen og naturen, ta med deg en bok fra biblioteket og sett deg på en av de mange sitteplassene langs stiene.
Svarttrosten (Turdus merula) er en vakker fugleart i trostefamilien. De har en tendens til å bygge reir på omtrent samme sted hvert år. De skålformede reirene plasseres vanligvis i busker eller lave trær, og noen ganger til og med på hyller i murer eller bergvegger. Hos oss er det buskene ved dammen som er svarttrostens domene, år etter år.
Svarttrosten har en rik kulturell betydning og dukker opp i forskjellige folkefortellinger og overtro.
Svarttrosten er en av favoritt fuglene i vår hage, den vakre sangen synger oss i søvn, den vakre skinnende fjærkledde kroppen og den egne måten å bevege seg raskt bortover gresset på jakt etter mark gjør den annerledes og spesiell. Hver vår dukker den opp fra buskene ved dammen i hagen, først er det hannen som kommer og etter noen uker har det plutselig dukket opp en hun der også ❤
Svarttrosten (Turdus merula) har en rik kulturell betydning og dukker opp i ulike folkefortellinger og overtro. La meg dele noen interessante observasjoner:
Magisk sang:
Svarttrostens vakre, melankolske sang høres ofte tidlig om morgenen eller om kvelden. Fuglene sitter da oftest i toppen av et tre eller på høye punkter som TV-antenner eller skorsteiner.
Sangen er kraftig og melodiøs, og den kan minne oss om mysteriene i naturen. The Beatles brukte til og med svarttrostens sang i sin kjente sang “Blackbird”
Symbolikk og overtro:
I europeisk folklore er svarttrosten knyttet til det overnaturlige og spådommer om fremtiden. Den kan også symbolisere kjærlighet og er i noen deler av Europa knyttet til gudinnen Venus .
Så neste gang du hører svarttrostens melodi, kan du tenke på dens magi og mysterier – en del av vår verden som alltid er til stede. 🌿🎵
Trosten og den magiske sangen
Skrevet av Hennysway
I en liten skog, der solstrålene danset mellom bladene, bodde en ensom trost. Han hadde fjær så mørke som natten og øyne som speilet stjernene. Men det som gjorde ham virkelig spesiell, var hans sang.
Hver morgen, når duggen fremdeles glitret på gresset, satte trosten seg på en tynn gren. Han løftet hodet og åpnet nebbet. Da strømmet tonene ut – en melodi så vakker at selv blomstene stoppet for å lytte.
Folk fra landsbyen kom for å høre trostens sang. De satt musestille, tårer i øynene, og lot seg fange av den magiske musikken. Noen sa at trosten sang om kjærlighet, andre mente han formidlet hemmeligheter fra himmelen.
Men trosten var ensom. Han lengtet etter en venn, noen å dele sin sang med. Så en dag fløy en liten meis ned og satte seg ved siden av ham. “Hvorfor synger du så vakkert?” spurte meisen.
Trostens øyne lyste. “Fordi sangen min er min gave til verden,” svarte han. “Jeg vil at alle skal føle seg lykkelige når de hører den.”
Meisen ble rørt. “Kan jeg synge med deg?” spurte hun.
Trostens hjerte hoppet av glede. Sammen løftet de nebbene og fylte skogen med en duett av toner. Det var som om himmelen smilte ned på dem.
Siden den dagen sang trosten og meisen sammen. De ble bestevenner og delte alt – soloppganger, regnbuer og stjerneskudd. Og når de sang, kunne til og med trærne ikke la være å danse.
Og så, i den lille skogen, ble trosten ikke lenger ensom. Han hadde funnet sin venn, og sammen skapte de den vakreste musikken verden noensinne hadde hørt. 🎶 🥰
