Category Archives: Ut på tur med Hennysway

Svarttrosten og dens kraft

Svarttrosten (Turdus merula) er en vakker fugleart i trostefamilien.
De har en tendens til å bygge reir på omtrent samme sted hvert år.
De skålformede reirene plasseres vanligvis i busker eller lave trær, og noen ganger til og med på hyller i murer eller bergvegger.
Hos oss er det buskene ved dammen som er svarttrostens domene, år etter år.

Svarttrosten har en rik kulturell betydning og dukker opp i forskjellige folkefortellinger og overtro.

Svarttrosten er en av favoritt fuglene i vår hage, den vakre sangen synger oss i søvn, den vakre skinnende fjærkledde kroppen og den egne måten å bevege seg raskt bortover gresset på jakt etter mark gjør den annerledes og spesiell.
Hver vår dukker den opp fra buskene ved dammen i hagen, først er det hannen som kommer og etter noen uker har det plutselig dukket opp en hun der også ❤

Svarttrosten (Turdus merula) har en rik kulturell betydning og dukker opp i ulike folkefortellinger og overtro. La meg dele noen interessante observasjoner:

  1. Magisk sang:
    • Svarttrostens vakre, melankolske sang høres ofte tidlig om morgenen eller om kvelden.
      Fuglene sitter da oftest i toppen av et tre eller på høye punkter som TV-antenner eller skorsteiner. 
    • Sangen er kraftig og melodiøs, og den kan minne oss om mysteriene i naturen.
      The Beatles brukte til og med svarttrostens sang i sin kjente sang “Blackbird”
  2. Symbolikk og overtro:
    • I europeisk folklore er svarttrosten knyttet til det overnaturlige og spådommer om fremtiden.
      Den kan også symbolisere kjærlighet og er i noen deler av Europa knyttet til gudinnen Venus .

Så neste gang du hører svarttrostens melodi, kan du tenke på dens magi og mysterier – en del av vår verden som alltid er til stede. 🌿🎵

Trosten og den magiske sangen

Skrevet av Hennysway

I en liten skog, der solstrålene danset mellom bladene, bodde en ensom trost. Han hadde fjær så mørke som natten og øyne som speilet stjernene. Men det som gjorde ham virkelig spesiell, var hans sang.

Hver morgen, når duggen fremdeles glitret på gresset, satte trosten seg på en tynn gren. Han løftet hodet og åpnet nebbet. Da strømmet tonene ut – en melodi så vakker at selv blomstene stoppet for å lytte.

Folk fra landsbyen kom for å høre trostens sang. De satt musestille, tårer i øynene, og lot seg fange av den magiske musikken. Noen sa at trosten sang om kjærlighet, andre mente han formidlet hemmeligheter fra himmelen.

Men trosten var ensom. Han lengtet etter en venn, noen å dele sin sang med. Så en dag fløy en liten meis ned og satte seg ved siden av ham. “Hvorfor synger du så vakkert?” spurte meisen.

Trostens øyne lyste. “Fordi sangen min er min gave til verden,” svarte han. “Jeg vil at alle skal føle seg lykkelige når de hører den.”

Meisen ble rørt. “Kan jeg synge med deg?” spurte hun.

Trostens hjerte hoppet av glede. Sammen løftet de nebbene og fylte skogen med en duett av toner. Det var som om himmelen smilte ned på dem.

Siden den dagen sang trosten og meisen sammen. De ble bestevenner og delte alt – soloppganger, regnbuer og stjerneskudd. Og når de sang, kunne til og med trærne ikke la være å danse.

Og så, i den lille skogen, ble trosten ikke lenger ensom.
Han hadde funnet sin venn, og sammen skapte de den vakreste musikken verden noensinne hadde hørt. 🎶 🥰

The Beatles – Blackbird

Mine beste venner har fjær

En liten historie fortjener mine fuglevenner.
Alltid er de der, når jeg er glad og når jeg er trist.
Med sine små hoder og runde øyne, observere de meg og kommer nærmere og nærmere for hvert år som går.
Vi trenger ikke snakke, vi bare er i samme energi.
De gir meg trygghet og jeg dem.
Slik knyttes våre bånd, et bånd som etter år er det samme med nye generasjoner på veranda rekkverket.

Til fuglenes ære

Skrevet av Hennysway

I en liten hage, omgitt av blomster og frodig grønt, bodde en mangfoldig gjeng med fjærkledde venner.
Hver morgen våknet de til solens varme stråler og begynte sin daglige koreografi.

Spurvene, de små og livlige, hadde bygget reir i tretoppene.
De travet frem og tilbake, fløy i sirkler og sang høyt for å vekke hele nabolaget. “God morgen!” kvitret de, som om de ønsket å dele sin glede med verden.

Kråkeparet, de store og kloke, hersket over hagen.
De hadde et reir i den gamle eika, høyt oppe i greinene. Hver dag samlet de glitrende skatter – knapper, glansbilder og glitrende plastikk – og la dem pent i reiret. “For våre små,” sa de stolt til hverandre.

Trostens sang var som en symfoni. Han satt på det lille ute-taket og fylte luften med sin vakre melodi. “Hør på meg!” ropte han til alle som ville lytte.
Og alle lyttet, for trostens sang kunne få selv de tristeste hjertene til å smile, og de mest urolige hodene til å sovne.

Lirnerlene, de små og rampete, hadde bygget reir under takskjegget.
De fløy i vilt kaos, dykket og snurret som akrobater. “Se hva vi kan!” skrek de til hverandre, og det var umulig å ikke le av deres livlige opptreden.

Kjøttmeisen, den kloke og nysgjerrige, hadde funnet et perfekt gjemmested i busken ved vinduet.
Der satt han og studerte menneskene som gikk forbi og et ekstra øye hadde den til meg.
“Hva gjør de, hva tenker hun på?” spurte han seg selv og noterte alt i sin lille fugledagbok.

Og midt blant dem, deres nye venn, var jeg.
Jeg satt på en stol i hagen, med et smil om munnen og øynene fulle av undring.
Jeg hadde lært meg fuglenes språk og snakket med dem om alt fra været til livets mysterier.
“Dere er mine beste venner,” sa jeg til dem, og de kvitret i svar.
Kanskje følte de litt det samme om meg?

En dag skjedde det noe magisk. Alle fuglene samlet seg på en gren, som om de hadde avtalt det på forhånd.
De så opp mot himmelen, der en regnbue strakte seg fra den ene horisonten til den andre. “For oss,” sa de i kor, og det føltes som om hele verden smilte.

Og så fløy de av gårde, hver til sitt reir, med regnbuens farger i vingene. For i min lille hagen, vårt felles hjem, fant vi vennskap, sang og undring – alt som gjorde livet vakkert og morsomt. 🥰

Sommerfugler og nattsvermere

Bli kjent med Asias sommerfugler og nattsvermere sammen med meg, jeg kommer til å oppdatere innlegget med nye bilder etterhvert som jeg oppdager nye vakre sommerfugler.

Disse sommerfuglene og nattsvermerne har jeg fotografert i Thailand, noen i Hua Hin hvor jeg bor, noen i Kanchanaburi, Chiang Rai og andre i Kaeng Krachan nationalpark og Dam.

Sommerfugler, små mirakler, med vinger sprunget ut,
I solens varme stråler, de danser uten stans.
Med farger som regnbuen, fra blått til gyllenbrunt,
Er de naturens kunstverk, som svever lett og grunt.

-Hennysway-
Koser meg med ny kunnskap og vakre bilder

Hypolimnas bolia, “Great eggfly”

Bildene under er samme sommerfugl, bilde er tatt i min hage i Hua Hin.
Jeg tror arten er Hypolimnas bolia, “Great eggfly”.
Innfødt til Asia, Australia, New Zealand og Madagaskar, de har fått sitt flotte navn “eggeflue” fpå grunn av deres unike foreldrestil.
Hunnene legger egg på undersiden av bladene, og har en spesiell metode for å ta vare på ungene sine.

Hovedforskjeller på sommerfugler og nattsvermere

Sommerfugler og nattsvermere (Møll) tilhører begge ordenen Lepidoptera, men de har en rekke forskjeller som gjør dem lett å skille fra hverandre.
Her er noen av hovedforskjellene mellom sommerfugler og nattsvermere:

1. Aktivitetstid
  • Sommerfugler er hovedsakelig dagaktive (diurnale). De er mest aktive i dagslys og hviler om natten.
  • Nattsvermere er hovedsakelig nattaktive (nocturnale). De er mest aktive om natten og hviler i løpet av dagen.
2. Antenneform
  • Sommerfugler har ofte tynne, klubbeformede antenner som ender i en liten kule.
  • Nattsvermere har vanligvis fjær- eller trådformede antenner, uten en tydelig kule i enden.
3. Kroppsbygning
  • Sommerfugler har en slankere kropp og er generelt mer elegante i utseende.
  • Nattsvermere har en tykkere, mer hårete kropp som kan se mer robust ut.
4. Vingeplassering i hvile
  • Sommerfugler holder vanligvis vingene samlet over kroppen eller flatt ut til siden når de hviler.
  • Nattsvermere holder ofte vingene flatt over ryggen eller tett inntil kroppen i tak-lignende posisjon når de hviler.
5. Farge og mønster
  • Sommerfugler har ofte lyse, fargerike vinger med iøynefallende mønstre.
  • Nattsvermere har ofte mer dempede farger, som brun, grå og svart, som hjelper dem å kamuflere seg om natten.
6. Pupperstadium
  • Sommerfugler lager en chrysalis (en glatt puppe) under forvandlingen fra larve til voksen.
  • Nattsvermere spinner ofte en kokong av silke rundt puppen, som kan være mer beskyttende.
7. Flyvemønster
  • Sommerfugler har ofte en mer elegant og svevende flyvestil.
  • Nattsvermere har en tendens til å fly mer rettlinjet og mindre grasiøst.
Eksempler
  • Sommerfugler: Admiral, monark, blåvinge.
  • Nattsvermere: Dødningshode, eikehalvspinner, nattpåfugløye.

Disse forskjellene hjelper oss med å identifisere og forstå de to gruppene innen Lepidoptera.

Actias selene Indisk månemøll

Actias selene, den indiske månemøll eller indisk lunamøll, er en art av saturniidmøll fra Asia.
De ble først beskrevet av Jacob Hübner i 1807.

Disse bildene tok jeg i Kaeng Krachan nationalpark.

Chocolate Pansy, Junonia iphita (Cramer, 1779).

Junonia iphita, sjokoladeblomsten eller sjokoladesoldaten, er en sommerfugl som finnes i Asia.
Vingespennet er omtrent 5–6 cm (2,0–2,4 in) og hunnen kan skilles fra hannen ved hvite markeringer på den skrå linjen på undersiden av bakvingen.
De bølgete linjene på undersiden av vingene varierer fra regn- til tørke sesong.
De opprettholder seg ofte på ett sted og finnes vanligvis nær bakkenivå og soler seg ofte i solen.

Disse bildene er tatt i Kanchanaburi – Hintok.

Pantoporia hordonia – Lascaren

En art av nymfalidsommerfugl som finnes i Kambodsja, tropisk og subtropisk Asia.
Vingene er mørkebrune til svarte med gul-oransje markeringer.
På forvingen er det en bred oransje cellestripe med to små fordypninger. Den oransje underkantlinjen på forvingen har en tynnere grå fascie liggende på innsiden.

Disse bildene er tatt i Kanchanaburi – Hintok

Erebus hieroglyphica

Erebus hieroglyphica er en møll fra familien Erebidae.
Den finnes fra de orientalske tropiske landene som India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh, Japan, Kina, Taiwan, Kambodsja, Laos, Myanmar, Thailand, Vietnam, Indonesia, Filippinene, Malaysia, Singapore og Korea. Habitatet består av lavlandsskoger.

Disse bildene har jeg tatt i Petchaburi i Thailand

Rufous butterfly

Disse og mange fler kan du se i Kaeng Krachan nationalpark, det var ikke sesong da vi var der og jeg tok disse bildene, men legger ved en liten videosnut fra når det er sesong.
Dette er virkelig verdt et besøk eller flere.

Ofte kalles disse gjørmepytt sommerfugler, det er fordi de oppsøker næringsstoffer i visse fuktige stoffer som råtnende plantemateriale, gjørme og åssler, og suger opp væsken i disse pyttene.

The Banded Marquis – Euthalia teuta gupta (Doubleday,1848)

Bassarona teuta, båndmarkisen, er en art av nymfalidsommerfugl.
Denne arten er plassert av noen forfattere i slekten Euthalia, ettersom Bassarona bare kan betraktes som en underslekt

Disse tok jeg også i Kaeng Krachan national park.

Commen Batwing – Atrophaneura varuna (White, 1842)

Atrophaneura varuna, den vanlige flaggermusvingen på norsk, er en sommerfugl som finnes i India og Sørøst-Asia som tilhører svalehalefamilien, og mer spesifikt, flaggermusvingegruppen til Atrophaneura, som består av haleløse svarte svalhalesommerfugler.

Dette bilde tok jeg i Chiang Rai.

Hypolimnas bolia, “Great eggfly” – igjen

Disse er akkurat de samme som de to første bildene, disse er også tatt i min hage i Hua Hin.

Dark Blue Tigers, Tirumala septentrionis

Dark Blue Tigers, Tirumala septentrionis, kommer ikke for å bli.
De dukker opp fra ingensteds.
De er rundt en stund; og vips er de borte.
Slik er det med mange andre sommerfugler også.
Når jeg ser dem i løpet av dagen, lurer jeg ofte på hvor de kommer fra, og hvor går de?

Video fra vårt tre i hagen i Hua Hin – filmet av vår kjære nabo Ann.

Disse er store og vakre og hele treet er fult av dem
🦋 🦋

Parantica aglea – Glassy Tiger

Er en sommerfugl funnet i Indomalayan-riket.
Arten er medlem av Danainae-underfamilien til Nymphalidae-familien.

Disse bildene tok jeg ved Kaeng Krachan Dam.

The Great Orange Tip – Hebomoia glaucippe

“Den store oransje-spissen”, er en sommerfugl som tilhører familien Pieridae, det vil si de gule og hvite.
Den finnes i Indomalayan-riket og Wallacea, og her i Thailand hvor jeg fotograferte den ved Kaeng Krachan Dam Reservoir.

Når stjernene hvisker og natten er på vei,
Kommer nattsvermeren dansende, i skyggenes speil.
Med vinger som fløyel, i mørkets hemmelige rom,
Bringer den nattens magi, hvor den enn flyr om.

-Hennysway

Vil du bli kjent med Thailands fugler?

Les innlegget under 🦜

Varslet Skarven ulykke denne dagen?

Nok en varm sommer dag i mai, dagene disse ukene har vært ganske like nå, bortsett fra trykket jeg våknet til i dag.
Lufta har en tydelig beskjed denne morgenen, den er tungt og fuktig.

Det er allikevel en helt fantastisk morgen her på verandaen, litt chillout på høytaleren og nykokt kaffe i koppen.

Etterhvert kommer også søster Renee på et morgen besøk,
på jakt etter nye turstier foreslår hun Varnestangen.
Ja, dit har vi faktisk aldri gått før, vi har vært dere flere ganger men da kun via båt, et vakkert område ikke langt fra Falkenstenbukta.

Vi valgte å starte vår tur fra Falkensten Bruk, der er det gode parkerings muligheter, samt en vakker start på turen gjennom Falkensten herregård eller Bruk som det kanskje kalles i dag.
Fra Horten tar du da ned mot Løvøya, men tar første vei til venstre ned mot Falkensten Bruk for å parkere.

Falkensten Bruk – Sleðavágr

Dette er en gammel herrgård med mye historie, første gang gården er nevnt, er i omkring 1315, og da kalles den Sleðavágr
Sleða var et fiskeredskap som ble brukt i laksefisket i området, og vágr betyr ‘vik’.
Dette stemmer godt med at det er lange tradisjoner for laksefiske i vika ved gården.
Både Løvøya og Løvøykapellet tilhører/har tilhørt Falkensten Bruk.
Og jeg har skrevet om dette tidligere både i innlegget om Løvøykapellet og i innlegget In to the mystic, på Løvøya.
(trykk på innlegg nederst på denne siden)

Bruket eier fremdeles store eiendommer, som:
Løvøya, Varnestangen og landet på østsiden av Borrevannet fram
til Knudsrød.

Hvis du ønsker å vite mer om Falkensten Bruk sin historie, kan du lese mer i lenken under her.

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Falkensten_Bruk

Det er virkelig vakkert og velholdt rundt Falkensten Bruk, og den første biten av stien som er asfaltert er det mulig å møte på flere tamme og ville dyrearter langs vann og sti.

Det første jeg fikk øye på var noen gjess nede på et av skjærene ved strandsonen.

Grågåsa ( Anser anser) et ganske vanlig syn her nede ved vår kystlinje, Grågåsa tilhører slekten Anser, som består av fem arter med gråbrune gjess.
Av disse artene er det bare grågås som har en tallrik hekkebestand i
Fastlands-Norge.
Med et vingespenn på 149–180 centimeter og en vekt på 3–4,5 kilo er grågåsa den største og tyngste av de gråbrune gjessene.

Vi tusler videre innover stien og kommer inn på en god og bred sti med et godt og naturlig underlag.
Det er virkelig fredelig her i motsetning til kyststien.

Vakre vekster og variert og godt bevart skog hele veien.

Falkensten Bruk var tidligere et helt lite samfunn, med mye industri og annen stor aktivitet ellers og på 1700- tallet var det mer enn 10 husmannsplasser rundt på bruket.
En av de passerer vi på stien, denne husmannsplassen ble kalt Hvalnæs, det vet jeg fordi Falkensten Bruk har satt opp historiske skilt langs stien vi nå går.
Det er noe jeg setter veldig pris på, jeg synes historiske stier er utrolig lærerike og spennende.
Det er jo som jeg har skrevet mange ganger nettopp det som gjør stien og stedet levende.
Det gir naturen og det du ser en større mening, iallefall for meg.

Vi går videre mot vårt mål, når stien svinger seg ned mot vanngrensen får jeg øye på en stor svart fugl ute på et av skjærene.

Dette er en fugl jeg ikke har sett så nær tidligere og dens størelse og farge gjør meg ekstra nyskjerrig og fascinert.

Skarv – Cormorant (shag)

For fuglen der rett foran med er en Skarv, en fugl med mange sagn og myter knyttet til seg.
Og for meg som er litt overtroisk og nyskjerrig vet jeg at en av disse mytene er Skarvens egenskaper om varsler om død og ulykker.

Skarven ser svart ut på avstand, men har egentlig en fantastisk grønnmetallisk farge på fjæra sine. Glansen kommer spesielt godt fram etter at den har vasket og tørket fjæra sine, noe den gjør meget ofte.
Nordisk Folklore og Mytologi

Jeg har jo lest mye norrøn mytologi både på skolen og privat og er klar over denne myten, jeg trøster meg litt med at den myten jeg har lest handler om 3 flygende skarver 🤩
Men jeg finner fort flere myter og sagn når jeg søker litt rundt på nettet.

Norrøn mytologi sier noe om at når tre skarver flyr sammen bærer de meldinger og advarsler fra de døde.
Skarven, også kjent som skarv eller havskarv, har en rik tilstedeværelse i nordisk mytologi og folklore, hvor den ofte er forbundet med både positive og negative aspekter.

I noen nordiske myter og sagn er skarven ansett som et varsel eller et tegn fra gudene.
Å se en skarv kunne bety en kommende storm eller annen betydelig hendelse.
Skarven ble noen ganger assosiert med åndeverdenen, og det ble trodd at de kunne kommunisere med de døde eller fungere som guider til underverdenen.
Dette kommer fra deres stille og mystiske natur.

I Europeisk Folklore

I visse områder av Europa ble skarven ansett som en hellig fugl, beskyttet av lokale overtroer og tradisjoner.
Å skade eller drepe en skarv ble ansett som uhell.
Det finnes sagn hvor skarver var trodd å være mennesker eller ånder som hadde transformert seg til fugler. Disse skapningene ble ofte sett på som magiske og mektige.

Andre myter og legender

En sjønymfe forkler seg som en skarv for å hjelpe Ulysses i hans søken i den greske klassikeren Ulysses.
Skarvfjærene beskrives som attraktive i oseanisk folklore og er derfor verdifulle for å hjelpe unge menn med å tiltrekke seg sin ideelle ektefelle.

Aristoteles omtalte skarven som en vannørn, mens Plinius den eldste omtalte den som en skallet ravn.
Fordi den feilaktige identifiseringen knytter fuglen til formskiftende ferdigheter og det ukjente, kan begge disse fuglene påvirke hvordan du forstår skarvens egenskaper.
Ordet “skarv”, som kommer fra det latinske “Corvus marinus”, som betyr “sjøravn”, kom ikke i bruk før på begynnelsen av 1300-tallet, og knyttet ravnesymbolikk til arten.
Som et resultat symboliserer skarven, i likhet med ravnen, det ukjente, åndsforbindelsen og astralflukt eller transitt mellom riker.

Skarvåndsdyr

Når Cormorant Spirit Animal dukker opp i din bevissthet, er det på tide å se dypt i deg selv og finne ut hva du vil. Skarven tar deg så et skritt lenger i din oppfinnsomhet. Den anerkjenner at du er klar over dine genuine ønsker og krav; alt du trenger å gjøre nå er å gjøre noe!

Skarven har en viktig plass i både historisk og moderne folklore, og dens tilstedeværelse i myter og sagn reflekterer dens betydning i menneskers forståelse av naturen og det overnaturlige. Fra å være et symbol på utholdenhet til å være en varsler av fremtidige hendelser, fortsetter skarven å fascinere og inspirere gjennom generasjoner.

I skyggen av en nordisk strand, flyr Skarven over hav og land.
Med myter om varsler, dypt og sant, en åndens guide, i bølgens kant.

-Hennysway-

Visste du at Skarv ofte svelger steiner med vilje for å hjelpe seg selv med å dykke dypere mens de fisker ?

Vi går videre innover denne vakre historiske stien. Langs veien for jeg øye på Engsnelle.

Engsnelle, også kjent som åkersnelle, er en flerårig plante som tilhører sneller-slekten (Equisetum pratense).
Den har en lang historie og er knyttet til en rekke myter og tradisjoner. Her er et vers om engsnelle og dens myter:

I engens grønne, stille natt, står engsnelle rank og glatt.
Med røtter dypt i jordens tro, bærer myter fra tiders ro.

-Hennysway-

Dette verset fanger essensen av engsnellen, dens forbindelse til jorden, og dens plass i naturens evige syklus.

Er du interessert i denne planten og dens myter og tradisjoner, samt hvordan og hvorfor du bør bruke og spise Engsnelle, kan du lese innlegget Engsnelle – Mat og medisin her i bloggen.
Men vit at du med sikkerhet plukker den riktige arten før du spiser den, den har nemlig utseende like artsvenner med veldig farlige og giftige resultater.

Vi tar en avstikker ned mot skjærgården, turen er passe lang i denne varmen for 2 utrente kropper.

Varnestangen

Navnet er brukt om både tangen og bukta.
Navnet kommer trolig av ordet varde (Vardenestangen), men kan også ha andre opprinnelser.
Varnestangen er bare tilgjengelig til fots, med sykkel eller båt.

Stedet er et flott utfartssted der kveldssola er spesielt fin her.
Rett sør for bukta er det ei røys fra bronsealderen.

Og den ønsker jeg å finne ut mer om neste gang.

Endelig kan vi ta en pust i bakken og bare nyte lukten av saltvann, lyden av fuglekvitter og spennende aktivitet på himmelen.

Henrik tar seg en liten lur og jeg blir sittende å se på noen endre og deres nye generasjon som prøver å holde følge med mor.
For meg kan dette se ut som en Stokkand på avstand.

Jeg blir sittende i stillheten til naturen å bare ta inn over meg alt jeg har sett, luktet og opplevd på denne turen.
For en slik kort tur kan gi deg så mye glede, kunnskap og undring.
Og det er jo det vi trenger mer av i dag, fylle hodet med det du faktisk ser og opplever her og nå.
Være aktivt tilstede med de og det vi sameksisterer med.

Jeg tenker på skarven, var det noe den ønsket å fortelle oss den dagen?

Jeg kjenner luften endrer seg og smådrypp kommer fra svarte skyer over oss.
På tide å skynde seg hjem, før det braker løs..

Og det var nettop da det skjedde, jeg skled og falt så lang og tung jeg er 😓 Det var nok vondest for selvtilliten med det er faktisk ganske lenge siden jeg har hatt skrubbsår også.

Hmmm tenkte jeg, varsel om uvær og ulykke…….
Ja nå inntreffer begge på en gang. 😂, jeg skulle hørt på Skarven å snudd.

En komplett kald dusj fikk vi begge, ikke en cm på kropp og hode var tørt der vi hastet gjennom skogen mens tordnet braket rundt oss.

Etter et kraftig utbrudd, skinner solen igjen over tretoppene vekselsvis med tunge svarte skyer.

Når vi igjen nærmer oss parkeringsplassen er solen sterk og varm på himmelen men vi er fortsatt klissvåte og slitne etter en hastetur tilbake gjennom skogen med lyn og torden.

En siste stopp hos disse 2 stokkendene tok jeg meg allikevel tid til før vi hastet hjem til en varm dusj.

For en fantastisk tur og sti, jeg er fylt med historier og hverdagsgleder jeg tar med meg inn i en ny arbeidsuke.

Og vel hjemme, satt også en av mine aller beste hage venner i treet ved verandaen.
Også her i hagen, så det ut som det var en som hadde fått en ønsket eller ikke ønsket dusj ❤️

En av mine mystiske hage venner
Flere historier fra Løvøya – Horten

Vakre historiske Borrevannet

Våknet til nok en nydelig dag med strålende sol og varme.
Selv om turene våre ikke er så lange, inneholder de mye og det er ekstra slitsomt når solen steiker på litt utrente kropper 😂

I dag hadde jeg litt lyst til å besøke mine barndomsrøtter og jeg gledet meg også til et gjensyn med fugletårnet på Vassbånn.

Så vi parkert ved golfbanen og ruslet mot den vakre stien langs golfbanen og videre ned til stien parallelt med Borrevannet.

Dette er et vakkert område, og grønnfarge spektret i seg selv gir meg en ro.

Det er ikke så mye mennesker her på denne stien, ingen som plinger med sykkelbjeller eller haster løpene forbi.
Det skaper en ekstra god tilstedeværelse og gir meg rom for å bare være tilstede i nuet uten forstyrrelser.
Og for meg er det jo nettopp det jeg søker når jeg går ute i naturen, bare være tilstede under raslende ferske blader, kvister som knekker under fotspor og fugler som villige forteller sine historier fra busker, trær og kratt.

I solens varme stråler, i naturens magi, Vi finner ro og glede, under himmelens blåe magi.

-Hennysway-

Vel oppe på haugen du ser på høyre bilde tar du ned til venstre, det er vanskelig å ikke legge merke til dette fantastiske kråkeslottet, og det er en god følelse for meg at dette nettopp er satt opp, for at jeg og andre skal kunne sitte i ro med en kikkert eller et kamera å bare se på mangfoldet og de sjeldne truende fugleartene her nede på Borrevannet.

Vi blir ønsket velkommen av en Svarttrost som er i ferd med å innta et næringsrikt måltid.
Det lover jo bra, og nettopp Svarttrosten er Henrik sin favoritt fugl.

Borrevannet er et nasjonalt viktig fugleområde med ca. 255 registrerte fuglearter.
I tillegg finnes en særegen vegetasjon og et frodig planteliv her nede.   
Det er registrert flere sjeldne og utrydningstruede fuglearter som åkerrikse, vannrikse, gresshoppesanger og rosenfink.
Rørdrum er også påvist ved noen anledninger, gleder meg til en dag og kunne fange noen av disse med objektivet mitt.

Fugletårnet på Vassbånn, er et sted så vakkert og fritt,
Hvor du ser fugler danser i luften, og naturen synger sitt slit.
Fra tårnet ser vi ut over Borrevannet, med ro og fred i sinn,
En oase av stillhet, hvor hjertet finner sin takt.
I fugletårnet på Vassbånn, i naturens skjønnhet og prakt,
Lar vi tankene fly, og sjelen finner sin plass.

Ja det er umulig å skrive om dette stedet uten å bli lyrisk, jeg blir faktisk rørt av naturen.
Samtidig som jeg blir litt lei meg over at så mange ikke forstår at naturen er svaret på så mange hverdagslige utfordringer, psykiske utfordringer og livsstilssykdommer vi har i dagens samfunn.
Vi bryr oss ikke lenger, tar ikke vare på, eller verdsetter det som er gratis og enkelt, men samtidig så livsviktig for oss alle.

Etter en stund her oppe i tårnet vandrer vi videre nedover stien.

Vi finner oss plutselig ved en liten fjellhylle å bare stirrer utover mangfoldet og livet på vannet.

Uflaks for meg befinner de fleste av disse fugleartene seg akkurat nå på andre siden av Borrevannet, og selv med mitt nye objektivt er det akkurat litt for langt unna til skarpe gode bilder.

Men også i dag får jeg øye på en fugleart jeg aldri har sett før, den kalles Toppdykkeren på Norsk. (Great crested grebe)

Her i full flørt med dansende fjærflotte hoder, danser de med halsene i myke jevne bevegelser.

naturepic
Toppdykkeren er en vakker fugl med en silkeglinsende fjærdrakt og en særpreget hodepryd. Under paringspillet om våren reiser, sprer og rister fuglen på hodetoppen

Et par Stokkender (Mallard) kom også flyvende og svømmende forbi, den har jeg sett mange ganger men den er allikevel utrolig vakker med sitt grønn blåe fargespill på hals og hode.
(legger ved et par tidligere bilder også).

Det er helt nydelig å bare sitte sånn, helt stille å bare iaktta naturen og livet fra denne fjellhylla, bare være tilstede akkurat i dette sekund.

Så vidt det er får jeg øye på en Grå hegre, helt i enden av Borrevannet.😍

Hegre – Ardeidae

Gråhegren er en ca. 1 meter høy vadefugl med lange bein, spisst nebb og et vingespenn på hele 175 cm.

Her flyr den over Borrevannet 🤩

Vi gikk videre nedover stien, og på høyre side åpnet det seg litt opp og Semb hovedgård kom til synet.

Men visste dere hvor gammel denne gården faktisk er, og dens historie?
Det gjorde ikke jeg og det er jo slike ting som gjør meg nyskjerrig. Så etter noen søk kom det fram noen historiske godbiter.

Semb Hovedgård har røtter tilbake til middelalderen. Den ble først nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet.
Gården har vært eid av flere adelige familier gjennom århundrene.
På 1800-tallet ble gården kjøpt av familien Semb, som ga den navnet vi kjenner i dag.
Sembs historie er like mangfoldig som gårdens eiere opp gjennom tidene.

Man regner med at det var bosetting ved Borrevannet så langt tilbake som for 5000 år siden – funn i områdene rundt Borre Golfbane tyder på dette.
Noen mener faktisk at Vestfold kongene fra gammelt av kan ha hatt sitt hovedsete her på Semb, det er viktig informasjon å ha med seg inn i nåtiden.

Det er mange historiske plasser rundt Borrevannet, fra den gamle husmannsplassen ved Ramsli, går du videre mot kjærlighetstreet. En stor ærverdig Bøk, der mange har lagt igjen sin signatur på treets kropp.

Rett i nærheten her ligger også restene etter en svært gammel boplass. Her bodde det jegere og fiskere for flere tusen år siden.
Da sto havnivået hit, ca. 40 m høyere enn i dag.
Området er ikke gravd ut, men det er gjort steinalderfunn også her. Langs veien sørover får du innimellom også flott utsikt ned mot Borrevannet.
Denne innsjøen, altså Borrevannet ble faktisk dannet for 8-10 000 år siden, da isen trakk seg tilbake.
Kanskje det er nettopp derfor du finner så mange sjeldne fuglearter her.

Franz26 – Pixabay

Turen nærmer seg slutten , og vi smyger oss ved stien rundt hovedgården.

Selv ved parkeringsplassen må jeg stoppe litt opp og ta innover meg at det også her er historiske hauger, og alt annet enn golf på nyklipte gressplener.
Endring er veldig bra men hva med å lage noen historiske skilt og gjøre nye generasjoner litt kjent med hvilket område de faktisk tråkker rundt i.

Haugene nær golfbanens parkeringsplass skjuler nemlig seksten branngraver fra eldre jernalder.

Hele dette området, mitt barndoms sted og min barneskole hviler på eldgammel historie vi knapt snakker om i dag.

Under Granly skole er det blitt gjort funn helt tilbake til 2500 til 1500 år f. vår tidsregning.
Funn som flint dolk, flintspyd og grov skafthullsøks.
Her har det vært mange boplasser gjennom årtusener helt fra Borrevannet og ned til Tveiten.

På raryggen fra vold til Tveiten, altså rett ved Granly skole ble det også funnet et vikingsverd fra ca. år 900 og en rekke graver som nå er jevnet med jorden.
Det var også funn av stolpehus og kokegroper, og alt det var kun i topplaget av morenejorden.
Utgravinger har ikke vært gjort (kilde: Borreminne 1997)

Det synes jeg er så forferdelig trist å tenke på, både Adalsborgen, Adalstjern og denne raryggen fra Vold til Tveiten har liksom gått litt i glemmeboka. ( blitt slettet fra historien vår).
Det får meg til å tenke på hvordan vi ser på vår egen eksistens og hvor lite verdt vårt ego og tilstedeværelse egentlig er.


Men tenk litt på det dere som går og har gått på Granly skole.❤️

Kanskje det var hans sverd de fant?

I en blomstereng på Eirs grav

Helgen fortsetter å servere oss varme solfylte dager, og for to middelaldrende voksne som vi jo er nå må vi bare ut på tur.

Og her hvor vi bor trenger du ikke dra langt for å befinne deg omringet av vakker natur, mystikk og truede arter.

I dag startet vi fra RS Noatun på Langgrunn, kyststien fram til Borrehaugene er kanskje ikke så lang tur men her er det rom for flere avstikkere og utallige plasser for pauser og fotografering.

Det jeg hade gledet meg til å se var Hettemåkene og Tjeld, som på denne tiden av året er i full gang med å sikre neste generasjon.
Jeg ble både glad og positivt overrassket når jeg så de fantastiske rugekassene langs strandsonen, de hadde jeg ikke lagt merke til året før.

Og her var ikke en kasse ledig for innflytting.

Jeg er en fugle elsker og det varmer hjerte når jeg ser hvordan disse blir tatt vare på.

Videre bortover stien fant vi en av våre favoritt pause steder, det er noe med akkurat denne plassen, mangfoldet av stein-arter som viser en reise gjennom årtusener med mønstre og fargespill, som får historier til å poppe opp i hodet mitt.

Gamle steiner i bølgeskvulp,
Tidens spor i deres kulp.
Fortidens visdom de bærer stolt,
I havets sang de evig ruller og stille forteller…..

-Hennysway-

Vi går videre inn på denne historiske stien, folk haster forbi på sykkel og i løpefart men jeg smyger meg langsomt og snakker med alt det vakre jeg finner på stien.
Jeg blir nesten litt sentimental av å tenke på at mine spor tråkker på samme sti som mennesker flere tusen år tilbake.

På vei inn i Borreparken eller vikingenes gravplass, er det alltid visdom i hvert vindkast.
Jeg blir alltid ekstra stille og ærbødig når jeg beveger meg mellom disse gravhaugene.

Og i dag ble dette vår neste pause sted, midt oppå en av haugene lengst unna hovedinngangen, midt i en blomstereng.

Det å ligge slik midt i en blomstereng og kikke opp på himmelen og dens mysterier, gjør meg ekstra våken i sinnet.

Og i mens Henrik sovner, blir jeg liggende å lage historier her på denne gravhaugen.

På Eirs grav ligger vi

Et lite eventyr fra Hennysway

I en tid lenge før vår egen, levde det en høvding på Borre.
Hans eneste datter, Eir, var kjent over hele Åsgaard for sin kjærlighet til naturen.
Hver dag danset hun blant de ville blomstene, fuglene, biene og trærne. Hennes glede smittet over på alle som så henne, og hennes latter var som musikk for skogen.

Eir kunne danse slik i timesvis, som om hun var en del av naturen selv. Hun kjente hver sti, hvert tre, og hvert rede i denne omkring liggende skogen.
Fuglene sang med henne, biene svermet rundt henne, og blomstene bøyde seg for å hilse henne velkommen, hvor enn hun gikk.

Men en morgen, da solen steg over horisonten, våknet ikke Eir til denne verden.
Høvdingen var sønderknust.
Han kunne ikke fatte at hans vakre datter, som hadde brakt så mye glede til verden, var borte for alt og alltid.

Med tungt hjerte bestemte han seg for å gravlegge henne i en haug på Borre.
Han ville at hun skulle hvile blant de blomstene og trærne hun elsket så høyt.
Og sammen med landsbyboerne plantet han alle slags ville blomster på haugen hennes.
Slik at Eir`s ånd skulle være omgitt av den skjønnheten hun hadde verdsatt så høyt i livet.

Tiden gikk, men sorgen lettet aldri helt for høvdingen og landsbyboerne.
Men hver gang noen besøkte Eir`s haugen, kunne de føle en fred som var like dyp som skogen selv.
Fuglene fortsatte å synge, biene fortsatte å sverme, og blomstene blomstret i all sin prakt.

Det ble sagt at Eir`s sjel fortsatt danset der blant blomstene, biene og fuglene.
Og når vinden blåste gjennom skogen, kunne man nesten høre lyden av hennes latter, som om hun fremdeles var der, dansende blant naturens underverker.

Og slik lever Eir videre, ikke bare i minnene til dem som elsket henne, men også i naturen hun var og fortsatt er en del av.
Haugen på Borre står fortsatt, dekket av et teppe av ville blomster, et evig monument over en ung kvinne som fant sin lykke blant naturens mirakler.

Ja det blir alltid historier ved slike plasser for meg, og nå når jeg ligger der og lytter inn til haugens hjerte, blir Eir levende også for meg.

Etter en fantastisk fantasi reise, fortsatte vi turen gjennom skog og langs kyst.

På veien fra Borre haugene fikk jeg også et møte med en ganske vennelig og trygg Kaie.

Med en majestetisk gange, gikk den målrettet i retning en av de store gravhaugene.

Kaiene er mindre enn kråkene, på avstand ser kaier svart ut men har en mørkegrå halsside og nakke, i motsetning til kråker som har grå kropp med sort hode og vinger. Lyden er kort og støtvis “kja” gjentatt i serier, den kan enkelt skilles fra kråkers hese “krra krra krra”.

Ut fra denne mektige gravplassen og ned mot kysten beveger vi oss videre etter en reise i tid og sted.

Horten er en vakker by å bo i på denne årstiden, iallefall for meg som elsker skog, blomster og fugler.
Men også fordi naturen gir meg historier, tidsreiser og gjensyn med følelser og øyeblikk jeg ikke kan beskrive med ord.

Nede ved kyststien ser jeg en Tjeld (Eurasian oystercatcher) på en stein står den og ser mot rugekassen, en trofast partner venter på å dele ansvar og rolle.

Tjeld (Haematopus ostralegus) er en fjæretilknyttet fugleart som tilhører tjeldfamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl.
Tjelden er en karakterfugl for kystområder rundt om i Europa.
Den største konsentrasjonen av tjeld i Europa fins i Vadehavet ved Nordsjøen og i tilgrensende landregioner.
Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl (på færøysk: Tjaldur) og landskapsfugl

Så får jeg også øye på en fugl jeg ikke har sett her nede tidligere, ved å bruke Henrik sin fugleapp, “Fugler i naturen”, fant jeg raskt ut at dette var en Gravand.

På sporet i Naturen – applikasjon – fuglearter

Gravand (Tadorna tadorna) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører andefamilien.
Det norske navnet kommer nok av at denne anda ofte graver en meterlang gang i jord eller sand inn til et reirkammer, men den hekker også under store steinblokker, båtnaust eller tette einerbusker.

Gravand – Tadorna tadorna

Før vi nærmet oss RS Noatun for en pause i solen med et fantastisk måltid og noe kaldt å drikke fikk jeg nok engang øyekontakt med en av de truende hettemåkene som iallefall dette året sørger for nye generasjoner.

Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus) er en av de vanligste måkene. Arten er utbredt i den palearktiske sone, men i Norge er den i tilbakegang og ble mellom 2015 og 2021 oppført som sårbar i Norsk rødliste for arter. I 2021 ble imidlertid den norske rødlistingen skalert opp til kritisk truet, med referanser til reell tilbakegang i populasjonsstørrelsen.

Så denne turen ble virkelig en storslått reise på alle mulige måter, og etter et måltid på RS Noatun, ble det sofa strekk på et slitent fantasi hode.

Vil du lese om RS Noatun og alt det nydelige du kan spise her?

Sjekk innlegget under 🤩

Reverompa under skyfri himmel

Kroppen er litt ekstra sliten etter en nasjonaldag med folkehav, høyhæla sko og steikende varme.

Flaggene hos lille Liam måtte tas ned og blomstene skrek etter vann.
Men jeg følte jeg trengte en tur ut i skog og natur, om ikke annet for å nullstille meg.
Finne roen og fjerne støyet fra i går, et av stedene vi stadig drar tilbake til er Reverumpa. Her er det mange flotte avslappingsoner oppe på fjellhyllen over strandlinjen.

Og etter en kort tur inn på den grønn dekkede skogstien befant vi oss plutselig på andre siden av fjellspissen.

Også her på Reverumpa er Tjeld og Ærfugl et nydelig syn å oppdage.
Begge disse fugleartene har et vakkert særpreg.

Og det er slik jeg reparer meg selv, etter Benjamin sin død er 15 og 17 mai veldig tunge dager, og det krever mye av oss begge å ta disse dagene tilbake, minnes de med sorg men også glede over alle de fantastiske minnene vi har fra tidligere 17 maier.
17 mai var virkelig Benjamin sin dag, han elsket dem, alt ved denne dagen var glede for han helt til den aller siste 17 maien i 2015.

Alltid pyntet med dress og slips, stolt i toget med egen klasse eller med tidligere lærere fornytt barnetrinn. Han stilte lykkelig opp 🥰

Å slike minner gir både glede og sorg, alle smilene og alle møtene denne dagen tar ekstra på.
Så 18 mai er vi begge ganske tomme og det er derfor vi søker naturen, den enste medisin som hjelper og fyller oss med energi.

I skogens stille sus og sang, finner sjelen balsam i sorgens fang.
Mellom trærnes , helbredes såret, og finner en hvilende favn.
Naturens kraft, er så vis og mild, den lindrer smerten, og gir oss trøst og sorgens smerte stilner, i denne vennlige skogens armer.

-Hennysway-

Så her på denne fjellkamen leger vi vår sjel i stillhet, sakte fylles vi igjen av god energi og livskraft igjen.

Skog og vann har alltid hatt denne effekten på meg, selv som barn.
Der hvor jeg vokste opp var skogen vår lekeplass, og det var hit jeg gikk når noe var tungt.
Her i toppen av et tre kunne jeg sitte å bare fantasere, eller midt blant ville blomster og maur kunne jeg ligge å bare se opp på himmelen og lege meg selv.

Idag som voksen vet jeg at skog og natur har en god effekt på psykisk helse, tidligere bare følte jeg det.

Det som er godt for hjertet er også godt for hjernen, og forskning viser at naturen er beroligende, gir mer energi og motvirker stress og negative tanker.
Så ja dette er den aller beste medisin for oss begge ❤️

Så etter noen timer her i stillhet vender vi nesene hjem igjen, og til tross for en vanskelig dag som 17 mai er for oss, hadde vi en fantastisk fin feiring denne dagen helt i ånd med Ruud Familys tradisjoner.

Takk Reverompa for din magiske medisin ❤️

Flere innlegg fra Reveromp i Horten

Gå gjerne inn på siden Ut på tur med hennysway, der finner du mange fantastiske tur forslag både i Horten og Tønsber. Ja egentlig over hele Vestfold.
Kos deg og nyt naturens medisinske effekt.

Solnedgangens glød over Reverompa

En kveldstur til Reverompa er alltid en fornøyelse, og kanskje spesielt nå på varmere vårkvelder.

Det å bare sitte i stillhet å observere solnedgangens spill i vannflaten, se fuglearter i full gang med å redde artens nye generasjoner, det er rett og slett magisk vakkert.

Reverompa i solnedgangens glød

I solnedgangens glød, på himmelens brennende bånd,
Fuglene danser i lysets trylleklang.
Med vinger utstrakt, i frihetens dans,
De maler et bilde av skjønnhet og trans.

Reverompa speiler himmelens flammende farge,
Som en magisk portal til en annen verdenes age*.
Vannets ro bevarer refleksjonens ro,
En drømmende symfoni, en fortryllende sjø.

Fuglene svømmer i gyldne streker,
Som penselstrøk i naturens mesterverk.
I solens farvel og nattens komme,
Fortsetter de sin dans i drømmenes summe.
-Hennysway-

*Age betyr ærefrykt, respekt eller frykt.

Ærfugl (Somateria mollissima)

Mørker senker seg over Reverompa og magien danser i fantasien og sinnet.

“Solnedgangens magi smyger seg inn i sjelen, maler himmelen med varme farger og stiller vårt indre kaos med et stille sus av fred.”

Ærfugl i solnedgang
Stillheten

Andre innlegg fra Reverompa

Nissestien til Månedammen

Månedammen ved Frodåstunnelen i Tønsberg – I Byskogen

Etter timer med arbeid i hagen, med sommertemperaturer og strålende 1 Mai stemning, ønsket vi å avslutte dagen med en liten tur på ukjente stier i skogen.

Og det var noe som lokket fram nysgjerrigheten over denne stien og dette stedet, som kalles Månedammen.
Det var helt klart på grunn av, at over alt hvor jeg søkte kom det fram at dette var selve Nisseskogen 🤔 der skogsnissene faktisk bodde 🤫

Og sånt må det bli eventyr av:

Pixabay

I en skog langt, langt borte, der trærne danset i vinden og fuglene kvitret glede, bodde det nisser, tre av disse var:
Fjøsnissen, Storenissen og Sløvenissen.

Fjøsnissen var liten og rask, med et skinnende skjegg og en lyseblå lue. Han bodde i en koselig fuglekasse i tretoppene. Hans jobb var å passe på dyrene i skogen, men noen ganger, når han kjedet seg, fant han på rampestreker som å knyte sløyfer på kuens horn eller sette sukker i hønseflokkenes vann.

Storenissen var, som navnet antyder, stor og sterk, med et lyst sinn og et varmt smil. Han bodde i en romslig fuglekasse ved siden av Fjøsnissen. Hans oppgave var å beskytte skogen og sørge for at alle skapningene hadde det bra. Men av og til, når han var i humør, pleide han å leke skjul med ekornene eller klatre høyt opp i trærne for å hente de beste eplene til alle.

Pixabay

Sløvenissen var, vel, sløv. Han var alltid sent ute og glemte ofte ting. Han bodde i en gammel fuglekasse litt lenger inn i skogen. Hans oppgave var å gjøre ingenting, men av og til klarte han å gjøre til og med det feil! Han ble ofte funnet sovende i solen eller ser ut i luften og drømte om alt og ingenting.

En dag, mens de tre nissene var ute og utforsket skogen, fant de en mystisk lapp festet til et tre. “Hei dere tre,” sto det skrevet. “Jeg har en utfordring til dere! Finn tre skatter som er gjemt dypt i skogen, og en belønning vil være deres!”

Pixabay

Begeistret over muligheten for eventyr, dro nissene ut på leting. Fjøsnissen hoppet fra gren til gren, ivrig etter å finne den første skatten. Storenissen løp gjennom krattet, klar til å hjelpe. Sløvenissen? Vel, han vandret sakte bak dem, men snublet over den første skatten uten engang å innse det!

Sammen fortsatte de eventyret, og til slutt fant de alle de tre skattene: en boks med skinnende stjerner, en flaske med glitrende måneskinn og en kurv med fargerike drømmer.

Med skattene i hendene deres, vendte de tilbake til sine fuglekasser, glade og fornøyde over dagen som hadde gått. Og selv om de var forskjellige på mange måter, visste de at de alltid kunne stole på hverandre og ha det gøy sammen, uansett hvor eventyret tok dem.

Eventyret er skrevet av meg og AINina 🎅🏻

Nissestien til og rundt Månedammen

Månedammen har fått sitt navn pga sitt utseende, men det er magiske ting som skjer ved Månedammen allikevel.
Månedammen er nemlig en yngleplass for Storsalamandere, arten Trituris cristatus.

Denne arten er utrydningstruet og står som rødlistet i artsmangfold-registret.

Storsalamanderen lever i området rundt dammen, innenfor et 300-500 m område.
Den lever også 80% av sitt liv på land.

Om sommeren er dammen full av liv og vakre farger. Her vokser gul Iris, Bukkeblad og gule Nøkkeroser.

Elleres er det mye småfugl, ekorn og rådyr i dette området.

Vi går videre innover nissestien, solstrålene treffes limegrønne nysprugne skudd og blader, det er fuglekvitter fra alle kanter og det dufter natur og sommer.

“Under trærnes tak, der vinden hvisker mildt, finner sjelen roen den søker, og hjertet hviler i skogens stille omfavnelse.”

Hennysway

Grønt står for natur og vår, liv og fruktbarhet!

“Grønn er fargen som visker om livets vekst og fornyelse, en palett av håp og muligheter som danser gjennom naturens symfoni.”

Hennysway
Hennysway

Nissestien er laget av May Britt Sørensen

En liten aktivitetsti for alle, til og med nisser. Nissestien ble åpnet til påske i 2021. Det er hengt opp en del meisekasser med nissemotiv på alle.

Idéen var å engasjere folk til å komme seg ut, få med seg barn- barnebarn og ha noe felles å se på og ha et mål å gå til. Jeg ble inspirert etter å ha gått «Fuglekassestien» på Ilebrekke. Jeg bor på Solvang og bruker Månedamområdet mye.

Jeg har 4 nisser som jeg har sydd og strikket til i mange år, de ferdes ofte i Nissestien og området rundt Månedammen. Jeg vet at i noen av kassene har det flyttet inn fugler, noe som gleder meg veldig.

MAY BRITT SØRENSEN

Trykk på lenken over og besøk Nissestiens grunnlegger 🤩

Kampen om det beste rede treet

Historisk og vakker kultursti i nærheten


Bergstien – Forbrytelsen- Kultur- Historie

Tidligere Berg interneringsleir ligger i et flott kulturlandskap like utenfor Tønsberg. Et område besøkende kan oppleve ved å gå en merket kultursti på ca. 3 km.
Parker ved Berg fengsel eller følg merking fra byen.

Kulturstien rundt Berg er en integrert del av Grevestien som starter ved Tønsberg brygge. Derfra kan du vandre flere mil i ulike typer kulturlandskap med spor av menneskelig aktivitet tilbake til oldtiden.

Ta på deg turskoene og kom deg ut!

Ja det var nettopp det vi gjorde i dag, trosset regn og vind for historie, kultur og skjønn vårnatur i skogen.

Bergstien bærer på mange grusomheter og stien forteller deg denne historien igjennom hele stien.
Det gjør stien ekstra betydningsfull og spennende, du føler nærværet av frykt, redsel og hat.

Historiene er mange og godt fortalt gjennom hele stien, historien om at Berg interneringsleir var den eneste norskdrevne fangeleiren under den tyske okkupasjonen 1940–1945 var ukjent for meg før i dag.

Bildene over er fra Interessegruppen Berg interneringsleir folder, den kan du ta med deg ved starten av stien.

Nå i disse dager er stedet igjen i fokus, i filmen «Den største forbrytelsen» som omhandler jødeforfølgelsen i Norge.
Kombinasjonen av hardt arbeid knyttet til den videre utbyggingen av leiren, dårlig kosthold, sult og grusomme avstraffelsesmetoder gjorde Berg til en av de verste fangeleirene i Norge.
Og det var kun norsk drevet, kun norske fangevoktere, deriblant flere frontkjempere fra Tønsberg-området.
Det beskrives at fangebehandlingen var svært tøff, og tre av vokterne ble idømt livsvarig tvangsarbeid i rettsoppgjøret etter krigen for deres rolle her.

Høsten 1942 ble leiren i stedet brukt som transittleir for jøder som skulle sendes videre til konsentrasjonsleire under jødeaksjonen. Dette inkluderte 227 personer som ble sendt med «Donau», og bare sju eller åtte av disse overlevde krigen. Totalt var i overkant av 350 jøder innom leiren for kortere eller lengre tid.

Berg interneringsleir ble kalt «Quislings hønsegård» fordi enkelte jøssinger og andre nazi-motstandere brukte hønseringer, det vil si små fotringer av metall for merking av høns, som protestmerker i norske farger mot de nazistiske myndighetene og den tyske okkupasjonen. Quisling-regjeringen bestemte seg for å opprette en hønsegård for disse «hønsehuene» på Berg.

Interessegruppen Berg interneringsleir

Men dette er også en vakker gammel og frisk skog

Selv om historiene fra stien er vonde og grufulle, er det også historier om fortidens gravplasser, truede dyre og plantearter, samt Nordens drue, for de av dere som vet hva det er.

Vi går videre innover i skogen, og der høyt oppe i et tre hører vi plutselig vakker fuglesang. Ikke en sang jeg har har hørt før i min egen hage eller i nærmiljøet.

Det var så vidt jeg fikk øye på den der høyt oppe i tretoppen, Trelerken.

Da er det bra å ha Fugler i Naturen appen som Henrik har lagd.
Med lyd og bilde finner vi raskt fuglen vi leter etter.

Bildene ble litt mørke i dette været men jeg er ganske sikker på at vi har rett fugl. (gøy med nytt objektiv 🤩)

Stien endrer seg hele tiden underveis, både vegetasjon, mangfold og tetthet endrer seg.
Men hele stien har et alvor over seg, du ser stadig flere rystende historier på plaktene som er plassert rundt på stiveien.

Naboen til Berg Interneringsleir, Kjell Bøe var bare en guttunge den natten de jødiske mennene ble drevet fra “kuvognene” på jernbanen og opp til leieren midt på natten.
Han husker skrik og skrål og et forferdelig leven.

Vi går videre inn i en eldre del av skogen, det er et grønt og frodig mosedekke over trær og mark, det er en fantastisk ro og høytidlighet i denne delen.

Når vi kommer litt inn forstår vi hvorfor, her er gravhaugene på Berg.
Dette er ikke gravhauger fra andre verdenskrig, nei det eldste funnet her, er en steinøks fra 2400 -1100 år før vår tidsregning.

Det er registrert 37 gravhauger i dette området. Hauger med størrelser fra 5 til 15 meter i diameter.

De første gravhaugene ble vistnok etablert i Folkevandringstid – Vikingtid ( ca 400-1000 år etter vår tidsregning)

I 1919 ble 12 av gravene åpnet, og i 1949 – 50 ble også en del graver undersøkt.
Noen har også blitt slettet pga utbygging 😢

Det er registrert 150-200 funn fra gravene. Alt fra beinrester, Ravstein, glassperler, bronsespenne, vikingsverd, nøkler, pilspisser, kniver, øks, sigd, ulike redskaper av metall blant annet smedverktøy, brynesteiner, hestebissel, skipsnagler og bautasteiner

Det er noe magisk og trollsk over denne delen av stien, terrenget endrer karakter, du går på en måte tilbake i historien.
Trærne har en gammel historie og dele. Stien har blitt tråkket på av alle slags mennesker i ulike ærender, veien til døden på Interneringsleieren, gravferd for viktige vikinger på folkevandring, noen på vei til fest både på Berg og Jarlsberg hovedgård og andre med helt andre mål.
Jeg blir alltid gående å fundere over sånne ting, hva tenkte du som gikk opp fra togvognen?, eller du som gravla din mann, din sønn eller venn?

Eller hva med deg som skulle inn i skogen for å brenne ulovlig brennevin? hmmmmm, ja historiene er mange.

Det var dette som møtte de første jødiske fangene som kom til Berg 26 Oktober 1942.

Avstigning! Fort!
Resten av turen til Berg foregikk til fots.
Omtrent 200 fanger trasket over de sørpete myrene.

Og det er ekstra tungt å gå denne delen, denne korte endestasjonen med trappen opp til stien.
Akkurat den samme nå som da…..

Vi går videre innover i skogen

Stien tar oss inn i andre historier og viktige områder.
For her i denne delen er det noe spennende for natur elskere, her lever nemlig et par utrydningstruede arter.

Det er vakker Eikeskog her i dette området og akkurat her er kulturlandskapet ekstra spesielt.
Her lever skogen og fornyer seg på en helt naturlig måte.
Spelsau beiter ned vegetasjonen, slik at gress og sjeldne planter får gode vekstvilkår.

“Urskogen er et levende arvestykke, en bok av urgamle visdommer, hvor hvert blad forteller en historie som strekker seg tilbake til tidenes morgen.”

Hennysway

Her finner du blant annet den sjeldne Eremittbillen (Osmoderma eremita) også den rødlistede plantearten Murrublom (Draba Muralis) vokser her.
Denne vokser faktisk mellom Berg og Jarlsberg, som det eneste stedet i landet.
Også Rådyrene elsker eikeskog…..