Myk, beskyttende og helt naturlig. Vinterrose er laget for kalde dager, sprukne lepper og stille øyeblikk. En nærende blanding av bivoks, sheasmør og naturlige oljer – tilsatt et hint av mild rose som gir en duft av vinter og varme på samme tid.
Smelter lett mot huden, trekker raskt inn og etterlater leppene glatte, myke og beskyttet mot kulde og vind.
💛 Håndlaget av Hennysway – med kjærlighet, natur og ro.
Myk, beskyttende og med lett glans.
Ingredienser (ca. 6 stk à 10 ml)
2 ss bivoks (gir fasthet og beskyttelse) 2 ss sheasmør (pleier og gir mykhet) 2 ss kokosolje (smelter lett på leppene) 1 ss mandelolje (gir glid og fukt) 3–4 dråper eterisk roseolje (eller lavendel om du vil ha mildere duft) 2 dråper vaniljeekstrakt (valgfritt – gir lun sødme)
Fremgangsmåte:
Smelt bivoks, sheasmør og kokosolje forsiktig i vannbad. Når alt er flytende, trekk kjelen av varmen. Rør inn mandelolje og eteriske oljer. Hell forsiktig i hylser eller små metallbokser.
La stå til avkjøling (kan settes i kjøleskap for raskere stivning).
💡 Tips: Vil du ha en mykere konsistens, reduser bivoksen litt.
Vil du ha mer glans, tilsett ½ ts ricinusolje (castor oil)
“Eventyrvannet ved Helgeroa” – glassigloen rett ved vannkanten, midt i naturen.
Det er noe helt eget med å pakke sekken lett og gå inn i skogen med vissheten om at man skal sove et uvanlig sted. Da vi rundet svingen ved parkeringen og igloen dukket opp mellom trærne høyt over vannet, kjente jeg den lille sitringen av forventning som man ellers bare forbinder med barndommens eventyr.
Glasskuppelen – Igloen
Glasskuppelen lå der, nesten svevende over vannet, med utsikt rett mot trekronene og himmelen. Inne var det enkelt, men lunt og stilfult: Vedovn, myke dyner, og mange små detaljer som gjorde det koselig.
Etter at vi hadde gjort oss kjent, gikk vi ned til vannkanten. Lyset var fortsatt varmt og mykt, og vi ble sittende lenge bare for å se solen gli sakte ned bak trærne.
Middag ute i stillheten fra naturen
Ingenting er som å nyte et enkelt måltid tilbredt på primusen på utsiden av Igloen.
Fuglene hadde sin egen kveldskonsert, og vi hadde følelsen av å være gjester i naturens eget rom, blant øyestikkere, vannliljer og nøkkeroser.
Pakket inn i en stjerne himmel
Da mørket kom, tente vi lys og fyrte i ovnen. Gjennom glassveggene kunne vi ligge og se på stjernene. En helt egen opplevelse – å være innendørs og ute samtidig. Naturen var rett der, tett på, men samtidig følte vi oss trygge og skjermet.
✨ “I bålets varme og under stjernenes glans minner naturen oss om at magien finnes i øyeblikkene vi deler med stillheten.” ✨
Gul nøkkerose (Nuphar lutea)og demoiselle/damselfly (vannymfe, underorden Zygoptera)
En magisk morgen ved vannet
Morgenen etter våknet vi til et stille trolsk vann som speilet seg i lyset fra den gryende dagen. Disen danset lett i og over vannoverflaten.
Vi tok med kaffekoppene ut og satte oss tett sammen ved den varme bålpannen.
Den enkle gleden i å bare være, uten hastverk, uten avbrytelser, ble selve høydepunktet. Det å smelte sammen med naturen, viskende og tilstedeværende.
Det er rart hvordan et døgn kan føles som et helt lite eventyr. Helgeroa ga oss ro, natur, nærhet og opplevelsen av å være på et hemmelig sted.
Frokost i morgentimene
Jeg er ganske sikker på at jeg så beveren ta seg en svømmetur på andre siden av vannet. Hvem trenger TV eller sosialemedier, når livet bare skjer minutt for minutt.
Og igloen – den vil alltid være en liten skatt i minnene våre.😍
Et døgn…..
Et døgn i igloen, tett inntil vannet. Bålpannen knitrer, lukten av ved bærer minnene lengre enn natten selv. Disen legger seg som et slør over eventyrvannet, som om naturen hvisker at vi er gjester i noe større.
Og når mørket blir helt stille, åpner himmelen seg. Stjernene drysser som hemmelige tegn – og jeg kjenner meg liten, men uendelig rik.
-Hennysway-
En lyrisk oppsummering av vårt opphold på Eventyrvannet
Verdt å gjenta meg selv 😍
Midt i skogen, der vannflaten speiler både solnedgang og stjerneskinn, ligger en liten glassiglo – som hentet ut av et eventyr. Å komme hit er som å tre inn i en hemmelig verden, der naturens stillhet blir selve luksusen.
Her var det bare oss, tretoppene og speilblankt vann som bar på tusen historier. Om natten ble himmelen vårt tak – med stjerner som tindret så klart at barndommens eventyr føltes nærmere enn noen gang.
Å våkne i igloen er som å våkne midt i naturens egen poesi: morgendisen danser over vannet, fuglene synger dagen i gang, og du kjenner en dyp, ren takknemlighet over å være akkurat her.
Dette er ikke bare et sted å sove. Det er et sted å drømme, å kjenne seg levende – og å ta med seg minner hjem som varer lenge.
Takk for et fantastisk opphold, vi kommer gjerne igjen ❤️
Det finnes steder som setter seg i hjertet. Steder hvor naturens krefter og menneskers spor fra fortiden smelter sammen til et landskap man aldri glemmer.
Mølen, ytterst i Vestfoldkysten mellom Nevlunghavn og Helgeroa, er et slikt sted.
En rullesteinsstrand uten like
Allerede på parkeringsplassen merker man stillheten, før stien leder deg ned mot rullesteinsstranden. Synet som møter deg er nesten overveldende – milevis med avrundede steiner, formet av havet i tusener av år.
Her har isbreer trukket seg tilbake, stormer har rullet inn, og tidens langsomme arbeid har skapt et landskap som føles både rått og poetisk på samme tid.
Når bølgene treffer steinene, oppstår en egen musikk – et klangspill som bare finnes her. Hver bølge setter i gang en symfoni av rytmer, et evig møte mellom hav og jord. Jeg er sikker på at vi kunne stått der i timesvis og bare lyttet.
Spor etter mennesker
Langs stranden ligger rundt 230 gravrøyser, noen fra bronsealderen, andre fra jernalderen og vikingtid. Store steinrøyser, små varder, spor etter mennesker som levde og døde her for tusenvis av år siden.
Når man står ved en av de største røysene, med utsikt utover havet, er det umulig å ikke kjenne en forbindelse til de som en gang sto på samme sted.
Hvilke håp hadde de? Hvilke drømmer ble lagt ned i steinene?
Et stoppested for fugler – og mennesker
Mølen er også et møtested for liv. Over 300 fuglearter er observert her, og på trekkdagene fylles himmelen av vingeslag og rop.
For noen er dette siste stopp før havet, for andre første hvil etter en lang reise. Selv de minste fuglene minner oss om at verden er større enn vi ofte husker i den hektiske hverdagen.
Et sted for ro
Det er kanskje det jeg likte best med Mølen – at stedet åpner sansene.
Man ser steinene, hører bølgene, kjenner vinden, oppdager fugler, og fornemmer historien i jorda under føttene.
Det er et sted hvor naturen setter oss på plass, men samtidig gir ro.
Neste gang vi reiser dit, vil jeg ta med en termos med kaffe, sette meg på en stein og bare være.
For Mølen er ikke bare et sted man besøker – det er et sted man opplever, med hele seg.
Informasjon om steinene
Mølen – steiner med en historie som strekker seg millioner av år tilbake
Når du går langs rullesteinsstranda på Mølen i Larvik, går du bokstavelig talt på historie. Steinene her ble lagt igjen av isbreene på slutten av siste istid, for omtrent 12 000–13 000 år siden. Dette var da ismassene trakk seg tilbake og dannet det mektige raet vi kan oppleve i dag.
Men selve steinene du ser og plukker opp, bærer en historie som er enda eldre. Mange av dem er larvikitt, en bergart som ble dannet dypt i jordskorpa for nesten 300 millioner år siden – i forbindelse med dannelsen av Oslofeltet. Andre vulkanske bergarter i området er like gamle, og forteller om et landskap i voldsom bevegelse.
Dermed kan vi si at Mølen er et møte mellom to tidsskalaer:
Avsetningen – steinene på stranda – er rundt 12 000 år gammel.
Selve bergartene – som larvikitt – er nær 300 millioner år gamle.
Det gjør Mølen til et unikt sted der istidens krefter og jordens dype geologiske historie møtes – og hvor vi kan kjenne på både tidens tyngde og naturens ro.
Del av UNESCOs Global Geopark (Gea Norvegica).
Praktiske tips til et besøk
Hvordan komme dit: Mølen ligger mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Det er skiltet vei og en parkeringsplass ikke langt unna. Adkomst: Fra parkeringsplassen går det en kort sti ned til stranden, med informasjonstavler og en liten steinutstilling om geologien.
Kyststi: Ønsker du en lengre tur, kan du følge den merkede kyststien som går forbi Mølen – en fantastisk måte å oppleve landskapet på.
Ta med: Gode sko (steinene kan være glatte), en jakke mot vinden, og gjerne noe varmt å drikke.
Respekt for stedet: Det er forbudt å flytte steiner eller bygge varder, og bålbrenning er ikke tillatt. Hele området er fredet både som natur- og kulturminne.
En stein er ikke bare en stein
🌊 Har du vært på Mølen? Eller kanskje du har et annet sted hvor du alltid finner ro og inspirasjon?
Langt der oppe, som en sort silhuett mot morgenskyene, satt den – majestetisk og våken. Den lignet en skygge, men bar på et nærvær som var alt annet enn usynlig. Halefjærene danset som tråder med dusker, og på hodet bar den en bustet krone som om den visste at den var noe helt eget.
Dette er Greater Racket-tailed Drongo, en mester i etterligning og en naturlig skuespiller i jungelteateret. Den kan herme etter både rovfugler, småfugler og til og med menneskeskapte lyder – ikke for å underholde, men for å overleve. Den skremmer vekk konkurrenter med falske faresignaler og kan lure andre til å forlate byttet sitt.
Det sies at noen fugler synger fordi de må, mens denne synger fordi den kan alt. En stemme med mange ansikter. En konge i svart kappe. Og den valgte akkurat dette strået, akkurat dette øyeblikket – til å vise seg for meg.
Dette er først og fremst en campingplass, som ligger i en beskyttet jungelpark.
Her får du sjansen til å se sjeldne sommerfugler, gibboner, elefanter og flere andre ville dyrearter.
Dyrearter som svart puma, leopard, tiger, utallige fuglearter også rovfugler, reptiler, insekter og Malayabjørn.
🌳 Kaeng Krachan – et grønt eventyr i Thailands største nasjonalpark
Vi har nå besøkt Kaeng Krachan nasjonalpark to ganger – og hver tur har vært som å åpne en ny bok i naturens eget bibliotek. Dette er Thailands største nasjonalpark, og dekker et enormt område på over 2900 km².
Her møter du en av Sørøst-Asias mest artsrike regnskoger – en del av det UNESCO-vernede skogkomplekset Western Forest Complex, som også strekker seg inn i Myanmar.
🐾 Dyreliv og fugler man knapt tør håpe å få se
Rundt Ban Krang Camp, midt inne i jungelen, får man virkelig kjenne på naturens puls. Her har vi sett:
Dusky leaf monkeys som svinger seg gjennom trekronene
Hornbills med enorme nebb og kraftig vingespenn
Skinnende sommerfugler og sjeldne insekter i alle regnbuens farger
Kameleoner og gekkoer som er mesterverk i kamuflasje
Ville pattedyr som villsvin, muntjak (barking deer), og spor av tapir og leopard og tiger.
Elefanter er det mange av her inne i parken, selv om vi ikke har møtt de ennå.
Og ikke minst – et rikt fugleliv som gjør dette stedet til en drøm for fuglekikkere som meg.
🥾 Stier, stasjoner og regnskogens rytme
Det finnes ingen glamorøse resorter her. Her sover man i telt eller enkle bungalower – men naturopplevelsen er 1000 ganger rikere enn noe luksushotell.
Fra Ban Krang Camp kan du følge merkede jungelstier inn i skogen, over hengebroer og elveleier, omgitt av tett vegetasjon, lyden av cikader og duften av fuktig jord.
Noen stier går bare et par kilometer, mens andre kan ta deg dypt inn i fjellområdene mot Phanoen Thung Viewpoint, der morgentåken danser over tretoppene.
💚 Hvorfor vi alltid vil tilbake
Kaeng Krachan er rå, ekte og levende. Ikke alle får øye på leopardene eller ser elefanter krysse stien, men det er følelsen av at plutselig gjøre du det, som gjør turen elektrisk.
Det er stillheten, fuglesangen, og vissheten om at du er en gjest – i noe mye større.
Sommerfugl?
Det første jeg fikk øye på inn i jungelen den første gangen, var en diger vakker sommerfugl i treet ved veien. Eller jeg trodde først det var en sommerfugl.
Men det var det ikke, denne store grønne sommerfugllignende insekten er faktisk en luna/måne møll. De blekgrønne, nesten iriserende vingene glitret i solen.
Denne 4-tommers brede nattlige skapningen stod helt stille og lot seg villig fotografere.
I følge National Geographics Phenomena-blogg fungerer streaminghalene som henger fra månemøllens vinger som beskyttelse. Flaggermus bruker ekkolodd for å jakte på dem, og halene lager distraherende ekko, noe som noen ganger får en rovflaggermus til å bomme på målet sitt.
De lange halene “tjener til å trekke et rovdyrs oppmerksomhet bort fra mer sårbare områder; bedre å miste en hale enn et hode.”
Løp over veien
Videre oppover de bratte trange veien, ble jungelen tettere og tetter, synlige tegn på ville elefanter ved naturlige overganger. Flere vannhull underveis, med merking av ulike dyrearter du kunne finne der. Vi så dessverre ikke noen av de denne dagen.
Men jeg så noe jeg aldri trodde jeg skulle oppleve denne dagen, for der rett foran oss, raslet det i sivet langs veikanten. Jeg ble så forfjamset og alt skjedde så raskt men der rett foran bilen stod den…… en vill Leopard.
Den snudde på sekunder og forsvant raskt inn i den tette jungelen igjen, jeg rakk ikke ta opp kameraet engang. Men jeg så den, jeg så en vill Leopard av alle ting her i Kaeng Krachan…….. for et eventyr.
Jeg fikk jo ikke noe bilde bevis av det å vise dere, men vår datter Naomi sa så fint, du har jo bilde i hodet ditt, hvorfor ikke bare tegne det du så.
Henrik er milevis bedre til å tegne enn meg, så her er det jeg så på vei oppover til campen.
Dette er hva jeg så ut av bil vindu
Alt ble ikke like spektakulært etter denne opplevelsen med Leoparden, men vi hadde helt klart en av våre aller beste natur opplevelser i denne fantastiske nasjonalparken.
Og vi så også en middels stor slange, slynge seg over veien i rask fart. Henrik bykset ut av bilen med mobilen men rakk det akkurat ikke.
Legger også ved noen ekte bilder av Panter, Mayabear, elefanter og Leopard fra parken, tatt av andre som hadde kameraet klart, og var raskere enn meg.
Ban Krang Camp
Denne parken ligger kun en og en halv time unna Hua Hin, Kenaray farmstay, kun 50 minutter fra Hua Hin. Anbefales på det sterkeste, en opplevelse for livet, vi drar snart tilbake for nye eventyr.
📍 Kaeng Krachan National Park – Phetchaburi, Thailand 🏕️ Ban Krang Camp – anbefales for deg som elsker dyreliv, fuglekikking og vill natur
Slik kommer du dit
Viktig: Det går ingen offentlig transport helt inn til Ban Krang eller Phanoen Thung. Du trenger egen 4×4, eller leietransport fra parkkontoret – husk å forhåndsbooke en guide.
Dos – dette bør du gjøre
Registrer deg ved innreise – Alle besøkende må registreres ved Sam Yot-checkpoint. Dette gjelder også dagsbesøk.
Respekter dyrelivet – Hold avstand, bruk kikkert og fotografer uten blitz. La dyrene være i fred – dette er deres hjem.
Følg merkede stier – Gå kun på godkjente stier eller med autorisert ranger. Umerkede stier er farlige og forstyrrer økosystemet.
Bruk lydløst utstyr og dempet stemme – Forstyrrer du lite, ser du mer. Gibbons, fugler og leoparder holder seg unna støy.
Pakk med deg alt søppel – Ta med eget avfall ut av parken – inkludert nedbrytbare materialer. Ingen søppelkasser inne i jungelen.
Bruk lyse, langermede klær og gode sko – Beskytter mot mygg, igler og riper fra vegetasjonen.
Bestill parkbil eller guide ved behov – Veien mellom Ban Krang og Phanoen Thung krever 4×4 og godkjenning. Du kan leie parkbil med sjåfør ved HQ.
Vær forberedt på ingen mobildekning – Spesielt i Ban Krang og høyere opp. Gi beskjed hjemme før du går offline.
Lær litt om flora og fauna på forhånd – Det gir mer glede og forståelse av det du ser – og gjør deg mer bevisst som gjest i naturen.
Respekter åpningstider og porter – Portene stenger kl. 17:00 og veier har enveiskjøring i tidsvinduer.
❌ Don’ts – dette må du unngå
Ikke mat dyrene – Mating forstyrrer naturlig adferd og gjør dyrene syke eller aggressive.
Ikke bruk høyttalere, høy musikk eller roping – Det forstyrrer både dyreliv og andre besøkende – og kan føre til bøter.
Ikke ta med plastposer, engangsartikler eller mat med sterk lukt – Dyr (som villsvin og makaker) tiltrekkes lett, og plast er forbudt mange steder i parken.
Ikke plukk planter eller ta med insekter – Det er ulovlig å fjerne noe fra nasjonalparken, selv tørkede blader eller steiner.
Unngå å gå uten guide i ukjent terreng – Det er lett å gå seg bort – og det finnes farlige dyr og bratte, ustabile områder.
Ikke tenn bål – All åpen ild er forbudt. Bruk kun godkjente kokeapparater.
Ikke bruk drone uten tillatelse – Droner skremmer fugler og dyr, og er forbudt uten skriftlig tillatelse fra parkmyndighetene.
Ikke opphold deg i parken etter mørkets frembrudd uten godkjenning – Kun de med campingplass eller guidet nattsafari har lov til å være ute etter kl. 19:00.
Ikke undervurder klima og vær – Monsunregn og gjørmete stier kan være ekstremt krevende. Spør alltid vakter eller guider om forholdene.
Ikke gi penger til personer som tilbyr “ulovlige” dyreopplevelser – Eks. «garantert leopard-sighting» utenom godkjente ruter. Dette støtter uansvarlig turisme.
Har du også vært i Kaeng Krachan? Del tips i kommentarfeltet!
Sommerdagene blir flere nå og en av mine absolutte favoritter på varm vår og sommer er piknik, en stille stund midt omringet av natur, skog eller strand.
Sånne dager er det akkurat nå 🙏🏻 🥰
Ikke noe fancy greier, enkle måltider, i ro og enkelhet.
For det finnes fortsatt øyeblikk der tiden står stille. Når solen varmer skuldrene, en bris blafrer i duken, og latteren til noen du er glad i blander seg med lyden av fugler.
Jeg kaller det pikniklykke. 🥙
Og vet du hva? Den trenger ikke være perfekt. Piknik handler ikke om porselenskopper og avanserte retter – det handler om frihet, enkelhet og nærhet.
Enkelhet og ro
I dette innlegget deler jeg noen av mine favoritter for å skape en lav-stress, velsmakende og sanselig piknik, med små detaljer som gjør dagen ekstra minnerik. Kanskje finner du en ny favoritt – kanskje minner det deg bare på hvor lite som egentlig skal til. 🤩
Noen ganger er det ikke så mye som skal til. Et teppe. Litt mat. Og ro i kroppen.
For meg er den beste pikniken den som får puste. Den som ikke haster, ikke planlegges i hjel, men bare skjer – kanskje etter en rusletur på stranden, der jeg har plukket med meg noen skjell, kanskje noen sjøglass. Barbeint i sanden. I sivet. I det grønne gresset.
Legg deg på ryggen i gresset og bare se opp på himmelen en stund…
Hva ser du?…. se litt til, ser du noe annet nå kanskje ❤️
Maten? Den smaker alltid best ute. Når jeg har tid til å kjenne etter. Tid til å smake.
🍞 Enkel mat å ta med:
Grove wraps med kremost, urter og sprø grønnsaker
En liten boks med oliven eller nøtteblanding
Friske bær, jordbær og kirsebær
En kald drikke med sitron, mynte eller agurk
Hjemmelagde lemon bars eller et par biter mørk sjokolade
Eller rett og slett en ferdig rett fra varmdisken –
🌿 Glem ikke:
Et teppe eller tøystykke å sitte på
En bok du aldri får tid til å lese
Kameraet ditt – eller bare mobilen
En kurv eller tøypose til skjell, gress og blomster
Eller bare deg selv uten kunstig tilbehør
💛 Og viktigst av alt:
Ro. Tid. Å se, kjenne, lytte. La naturen få komme helt inn – og la alt annet ligge igjen hjemme.
Det er noe magisk med våren, når alt rundt oss begynner å spire og fuglesangen fyller luften. En av de turene jeg alltid vender tilbake til, er kyststien mot Borrehaugene. Det er en rute som har en helt spesiell plass i hjertet mitt, kanskje fordi det er så mye mer enn bare en vanlig tur. Det er en reise gjennom tid og natur, en påminnelse om at de små gledene er de største.
Historien som Lever i Landskapet
Hva som gjør denne stien ekstra spesiell, er den tynne tråden som binder oss til fortiden. Langs stien ligger vikinggravene, gamle minner fra en tid som føles både fjern og nær. Jeg har alltid vært fascinert av tanken på at noen en gang har gått akkurat der vi går, og at de levde i et landskap så likt, men likevel så annerledes fra vårt. Det er en følelse av tidløshet her, som får meg til å stoppe opp og reflektere over hvor små vi egentlig er i den store historien.
Fuglene som Synger Historien Sin
Det er ikke bare historien som gjør kyststien til et magisk sted. Det er fuglene. Det er nesten som om naturen selv synger oss en stille sang. I dette området hekker flere truede fuglearter, og det føles som om hver fugl som svever over hodet vårt, bringer med seg en påminnelse om at vi er en del av noe mye større. Fuglesangen er som en gave, en påminnelse om at vi har et ansvar for å ta vare på de skjøre delene av naturen som trenger oss.
En Tur for Hjertet og Sinnet
Hver tur langs kyststien er en påminnelse om de små gledene – å gå i stillhet, kjenne vinden på huden, og bare være tilstede i øyeblikket. Jeg elsker å gå der med familien, ta pauser for å se på utsikten, eller bare sette oss ned og prate om alt og ingenting. Det er i de stille stundene at jeg virkelig føler meg koblet til naturen og de jeg er glad i. Og kanskje er det akkurat det som gjør kyststien mot Bortehaugene til et sted som aldri blir gammelt, uansett hvor mange ganger vi går der.
En Skatt av Natur og Minner
Så, hvis du noensinne er i nærheten, ta turen langs kyststien. Kanskje du vil oppdage noe nytt, eller kanskje du bare vil finne en stund for deg selv.
Uansett, vil du bli påminnet om at naturen er et levende, pustende minne om fortiden, og at det er de små, enkle tingene – som en god samtale, en fugl som synger, eller en vakker gravhaug – som virkelig gjør livet rikt.
Det begynner som en hvisken. En nesten umerkelig forandring i luften, i lyset, i lukten av jord som endelig puster fritt.
Dagene blir lenger, og hver morgen bringer en ny overraskelse. En knopp som var lukket i går, folder seg forsiktig ut i dag. En gren som sto naken og stille, har plutselig kledd seg i de mykeste nyanser av grønt – som om naturen maler med akvarellpensel.
I hagen våkner jorden. Små spirer presser seg frem, som om de vet noe vi har glemt – at livet alltid finner en vei. Fuglene spiller sin egen vårsymfoni, elleville av glede, av lengsel, av håp. De hopper, danser, synger – alt for å lokke til seg den aller beste partneren, for å sikre en fremtid i det grønne paradiset som reiser seg rundt dem.
Det er noe nesten magisk ved denne tiden. Hvordan ingenting, og alt, kan forandre seg på bare en natt.
Og midt i alt dette står vi. Og ser. Og husker. At vi også er en del av denne rytmen. At hver vår er et løfte om liv. Et løfte vi får være vitne til, hvis vi bare tar oss tid til å se.
— hennysway
Vårens løfte
Fra knopp til blomst, fra stillhet til sang, vokser verden frem i fargenes språk.
Vi går i grønnkledd undring, lar hjertet spire på ny, og vet – det finnes ingen kraft større enn lyset som vender tilbake.
Dette området er kjent for sitt rike fugleliv og vakre våtmarker. Med over 260 registrerte fuglearter, inkludert vadefugler som rødstilk, gluttsnipe og storspove, samt ender som stokkand, Krikkand og gravand, er det et paradis for fugleentusiaster.
Presterødkilen – der sivene hvisker
– en stille dag med kamera og hjerte (det regner i dag så bildekvaliteten ble ikke som jeg ønsket)
I dag tok jeg med meg kameraet til Presterødkilen naturreservat. Jeg visste det kom til å bli vakkert – men jeg visste ikke hvor sterkt det skulle føles. Den følelsen dukket først opp inne i fugleobservasjons huset med lukket dør mot trafikken.
Allerede idet jeg kom inn på stien, forstod jeg at dette er et område for både tur glede og nysgjerrighet. Stien som ikke ber deg være noe, men bare være. Vinden ruslet i det høye sivet, og lyset speilet seg som små hemmeligheter i vannet.
Jeg må allikevel påpeke at selv på en søndag er lyden av trafikk veldig forstyrrende for min opplevelse, og som hobby fotograf var sivet også litt for høyt til å fange alt det vakre ved strandkanten og ute på vannet.
Jeg gikk sakte. Lot blikket følge bevegelsene. En rødstilk trippet forsiktig i strandkanten, mens en gruppe grågjess løftet seg i samlet vingeslag. En Kikkand skled mykt over det stille vannspeilet, og lenger ute stod Skarven – urørlig og stolt, som en vokter av landskapet.
Det er i slike øyeblikk jeg kjenner hvor lite jeg trenger for å føle meg hel. Et kamera i hånden. Et blikk som ser. Et sted som dette.
📸 Jeg forsøkte ikke å “fange” naturen. Jeg ville bare møte den. Og si takk.
Presterødkilen er et vakkeret våtmarksområde. Det føles vilt og beskyttet på samme tid. Et hjem for fuglene, og for oss som trenger et pust fra alt som haster.
Men Ilene ligger foreløpig helt øverst av disse for min del 🤩
Om du trenger noe å tro på – gå en tur i sivet. Der finner du svar som ikke trenger ord.
— hennysway
ℹ️ Om Presterødkilen naturreservat
Fuglearter du kan møte i april:
🪶 Rastefugler og trekkere:
Grågås og hvitkinngås – ofte i store flokker
Rødstilk, gluttsnipe og storspove – vadere som trives i gruntvann
Gravand, stokkand, krikkand – fargerike ender i aktivitet
Tjeld – karakteristisk med sitt røde nebb og rop
Linerle og heipipelerke – livlige på bakken og langs vannkanten
Vipe – en vakker, litt sårbar art som hekker i området
🪶 Fastboende og hekkepar:
Gråhegre – står majestetisk og stille
Knoppsvane – bygger ofte reir tidlig på våren
Sivspurv og sivhøne – mer sky, men aktive i sivkanten
Skjærpiplerke og løvsanger – høres før de sees
🌱 Landskapet i april:
Siv og våtmark begynner å grønnes, men fortsatt åpent nok til gode observasjoner
Vannspeil og gjørmete bredder gir perfekt forhold for vadere
Lys og tåke kan skape magiske forhold for fotografering – spesielt morgen og kveld
Fuglene er aktive og lydhøre – du vil høre dem før du ser dem
📸 Tips til opplevelsen:
Gå rolig – fuglene er lettskremte, men nysgjerrige
Sett deg ned og lytt – du får se mer når du blir en del av rytmen
Tidlig morgen gir best lys og minst forstyrrelse
Ta med notatbok eller mobil for å notere arter, stemninger, tanker
Les også om Ilene Naturreservat
I innlegget under besøker jeg Ilene som også er vernet, les innlegget og planlegg din tur med kameraet, kikkert eller bare ro og stillhet.
– For deg som elsker fugler, stier og naturens språk
Rødhyll
Noen steder setter seg i kroppen med en gang du ankommer. Ilene naturreservat er et slikt sted.
I dag gikk turen dit – med kameraet i hånden og hjertet åpent for alt som kunne komme til å fly, synge eller hviske. Dette våtmarksområdet ligger bare noen minutter utenfor Tønsberg sentrum, men føles som en verden for seg selv. Her finnes et mylder av liv selv i April– og likevel en stillhet som får skuldrene til å senke seg.
Stiene er gode og tilgjengelige, slynger seg gjennom gress, siv og åpent landskap. For en som elsker fuglearter, er dette et paradis. Gravandene struttet med sin karakteristiske fargeprakt, mens hvitkinngjess landet i flokk langs vannkanten. I takrørskogen skimtet jeg bevegelse – og der, som et lite smykke i brunt og grått, satt skjeggmeisen. Et glimt jeg hadde håpet på, men ikke regnet med.
Andre arter jeg møtte langs veien inkluderte: – Rødstilk, med sitt varselskrik og vakre vadebevegelser – Gråhegre, som sto statisk i vannkanten – Løvsanger, lett og kvikk i toppen av en bjørk – Og selvsagt knoppsvanen – majestetisk og rolig
Å gå her er som å være gjest i en annen rytme. Fuglenes rytme. Naturens ro. Samspillet mellom vann, siv, liv og lys.
🎒 Ta med deg: – Kamera eller kikkert (du kommer til å ville se nærmere) – Gode sko – stiene er fine, men det kan være vått – En termos med kaffe, vann og en matpakke – benkene langs veien innbyr til pauser – Og nysgjerrighet – det beste du kan ha med
Dette er ikke bare et sted for ornitologer. Det er for deg som trenger en pause. For deg som vil se noe annet enn skjermer. For deg som elsker å oppdage det store i det små.
Jeg og Henrik kommer garantert tilbake. For stillhet som dette deles best med andre som også setter pris på den.
— hennysway
Ilene, slik det var
Det var ikke skjeggmeis i dag, men linerla nikket i grusen, og heipipelerka fløt lavt over enga som en tanke man nesten glemmer å tenke.
Grågjess løftet himmelen med vingeslag, stokkanda gled som fløyel på vann. Gravanda lo lavt i det fjerne, og hegra stod – som alltid – alene.
Det er slike øyeblikk som bærer. Når man ser, og blir sett, av noe større enn seg selv.
