For dere lesere som ikke vet hva dette er, her kommer en kort forklaring. Eurovision Song Contest ofte kjent som bare Eurovision, er en internasjonal sangkonkurranse som arrangeres årlig av European Broadcasting Union. (EBU)
Den europeiske kringkastingsunionen EBU har i både formålsparagrafen og i regelverket for Eurovision Song Contest nedfelt at konkurransen ikke skal være en politisk arena. Det er musikken og det europeiske felleskapet som skal stå i fokus. Men hvor upolitisk er egentlig Eurovision? Hmmm, ja akkurat det kan diskuteres, i år ble det tatt mange feil valg etter min mening.
Det førte også til at årets arrangement har vært spekket av store og små skandaler. Noe som enkelt kunne vært løst ved å la et land utebli dette årets for deres pågående drap av uskyldige mennesker. Mer enn det ønsker jeg ikke å si om den saken, da musikk gir meg glede og det er derfor jeg elsker Eurovision, og ser på det år etter år.
I år har vi samlet oss om et klart standpunkt, og vi har markert det vi mener uten å la det gå utover alle de fantastisk artistene som gjorde en helt vanvittig jobb og show, gratulerer til dere alle for vel gjennomført 👏🎶.
Eurovision song contest – Malmø
Også i år har vi fulgt med på Adresse før semifinalene startet. Det gjør konkurransen mye morsommere, og låtene blir også litt mer kjente når du kan høre de og se de både live og i musikkvideoer før det braker løs.
Dette skulle kanskje bli et av de årene hvor jeg virkelig har slitt med å holde meg tro til konsept og budskap, men av respekt for alle de landene som har jobbet med låtskrivere, produsenter og artister må politikk og religion ikke få lov til å vinne hverken tid, glede eller fokus.
Så en liten markering ble det også fra oss, men vi hadde bestemt oss for å hylle musikken og alle de andre flotte artistene, og deres budskap i en sprø og urettferdig verden.
Henrik gjør seg klar til årets store musikk fest. Sverige – “Unforgettable” – Marcus & Martinus fra Norge
Og klare ble vi lenge før åpningen av showet startet. Armenia – LADANIVA – Jako. En av våre favoritter …
Gåte med “Ulveham” – Norges bidrag.
Når klokken nærmet seg 19.00 var vi fremdeles ikke sikre på om festen ble med 2 eller 5 deltagere. Det eneste vi var sikre på, var at det i dag skulle bli en storslott kveld i musikkens tegn.
Solen varmer på verandaen, kroppen er fornøyd etter fredagens handletur til Sverige med en dansende Aurora før sengetid. Så i dag var hver celle klar for bobler, sang og dans.🤩🎶🥂
La festen begynne….
And the show begins!
Og en halvtime før startskuddet var også Naomi og Roberto på plass for å feire med oss. ❤️
Vi var allerede klar for kveldens sending og tok oss en liten photoshoot mens de gjorde seg klare 🤣
I feel awsome 👌🏻
Festen har startet og vi stoor koser oss med bobler, dans og latter. Musikk gjør meg glad, og med et forrykende show ble selv de mindre gode låtene fin underholdning.
Heldigvis var det også masse kjærlighet dette året, og en av låtene som virkelig grep meg var Frankrikes Eurovision-håp med bønn om fred.
Slimane kom med et tydelig budskap fra scenen kort tid før finalen.
Mon Amour – Slimane
Vi har alle våre favoritter men enkelte låter fenger oss alle, en av de var Armania.
Armania – LADANIVA – Jako, må jo bli glad av denne. Ikke klarte jeg å sitte stille iallefall.
Vi fortsetter med stemming og gode diskusjoner, hahaha
Fam Ruud – Andersen føler seg “awsome together”
Jeg må si jeg liker Gåte, digget låten men det var kanskje ikke den store Eurovision låta. Sverige med Marcus&Martinius traff nok spikeren mer på hode, selv om det overrasket meg at også denne ble litt lunkent mottatt ute i Europa landene.
Her kommer “Ulveham” med Gåte – Norge
Etter timer med musikk, var det tid for stemming, og gjett om jeg gjorde. Alle mine favoritter fikk like mange stemmer. Og vinnerlåta var faktisk en av mine favoritter, den låta vokste mer og mer på meg siden jeg først hørte den på Adresse Malmø.
Og for alle dere i Europa er jo vinneren ingen hemmelighet , men jeg har lesere over hele verden, så for at de skal få del i denne spennende konkurransen må jeg spare godbiten til sist 🤣
Vinneren av sangkonkurransen 2024 er……..
Det ble faktisk Switzerland (Sveits) som fortjent gikk av med årets seier. Etter en spennende avstemming var det til slutt Sveits som kunne heve trofeet over hodet.
Når alle stemmen fra juryene var utdelt var det Sveits som lå i toppen med 365 poeng og hele 22 12’ere!
På andreplass, Frankrike med 218 poeng (Slimane) og på tredjeplass Kroatia med 210 poeng.
Nemo – The Code – Sveits (Switzerland)
Så på tross av skandaler, utkastelse av Nederland og mye negativ fokus som kunne vært unngått, har det allikevel vært en musikk fest ❤️
Det var en fortjent vinner og en fantastisk andreplass. Gratulerer til Sveits….
Takk for superhyggelig selskap og musikkfest ❤️ alltid koselig med barn, svigerbarn og tantebarn på besøk.
“Musikken er den hemmelige stien som fører til hjertets dyp, hvor gleden danser i harmoni med sjelens lykke.”
Da søster og svoger spurte oss om vi ønsket å være med på Redninga for å se/høre en konsert, var vi egentlig ikke helt i stemning til det, men når jeg leste litt om dette musikk prosjektet ble jeg veldig nyskjerrig. Dette er musikk i min gate, musikk som blander naturens lyder med rytmisk sjelero. Og med en kombinasjon av HAM koret, kunne dette bli noe helt nytt og annerledes. Så ja, etter hvert gledet vi oss til å finne på noe med familie i en ellers grå Februar lørdag.
Det var første gang for alle inne på Redninga, lokalene er åpne og med god plass, sittegrupper og en stor godt lyssatt scene.
Og med Robert Hauge på lyd, gledet vi oss alle til denne musikk opplevelsen.
Matho & the Molecule Man
Denne konsert opplevelsen startet kl 21.00, og her ble du satt i en meditativ stemning øyeblikkelig. Med rytmiske toner og fantastisk perkusjon fra Andreas Barth, svevende mystiske natur musikalske scenetepper av Thortrillion på synth, ble jeg dratt inn i et univers der naturen skriker, vugger og beroliger oss med dens egne fortellinger. Marianne Eide forsterket opplevelsen med vakker vokal, stemme effekter og tekster med fortellinger du ikke bare hører, men også føler. Ja dette var vakkert! og noe jeg ønsker å høre mer av.
Men dette var kanskje ikke stedet for en slik musikk opplevelse, her var det altfor mange som var kommet for å feste. Og allerede før konserten var i gang, var flere ganske legge klare etter min mening.
Under mesteparten av den første konserten ble musikken overdøvet av berusede snakkesalige menn på bordet bak oss, det ble umulig etterhvert å få med seg hverken tekst eller lydbilde, for deres intensjon var å snakke høyere enn musikken fra scenen. Ikke er det bare respektløst ovenfor de som holder konsert, men også for alle oss som faktisk kjøpte billetter for å oppleve denne natur musikalske reisen.
Mitt forslag til Matho & Molecule Man er å spille på et konserthus, Horten kino, eller et sted der folk ikke er fulle før en slik konsert starter. Passer kanskje supert for HAM sin musikk men ikke for en meditativ musikk opplevelse.
Når det er sagt, dere var utrolig bra og jeg gleder meg til å oppleve dere igjen, kanskje med et synsutrykk i bakgrunn for en mer helhetlig opplevelse. 🤩
Sett deg tilbake og lytt
HAM – Korsang, Pønk og Hardcore
Ikke noe tvil om at dere skaper stemning 🤩 og om poenget med koret er å kose seg både for kormedlemmene og de som ser på, gjør dere noe riktig.
SKÅL
Korsang på en bar/restaurant er kanskje ikke det de fleste er vant med men med låter som skaper allsang og engasjement så funker det fett.
Tidvis ustemte både i stemmer og kropper, men hva gjør vel det, hahah. Likte også kombinasjonen med en av låtene de hadde sammen med Matho & Moleculemann. Det funket og det så ut som om publikum likte det de hørte også, god stemning.
Kortet HAM
Må også gi en en hands up til dirigent Lise Kristina Røed, du har en en vrien jobb med å få alle medlemmene til å se på deg samtidig, men med musikkglede, uhøytidelighet og humor funker det meste.🎶🤩 Gøy å se dere var det iallefall.
Så kom endelig Lørdagen vi har gledet oss til så lenge, den norske oppsettingen av Moulin Rouge.
Fullspekket med gode vokalister, musikal skuespillere, virkelighetstro kulisser og fantastisk musikk.
Og fantastisk bra var det fra første sekund, av kjente og kjære coverlåter, rørende og spennende kjærlighetshistorie, i et nært og fargesprakende sceneshow med sjel.
Anders Baasmo tar på seg flosshatten og leder et stjernelag i tidenes satsing på Chateau Neuf. Det ble cancan-dans, det ble hitparade, det ble kjærlighetsdrama og det ble ekstravaganza når Sondre Lerche debuterer på teaterscenen geleidet av Norges ukronede musikaldronning Heidi Ruud Ellingsen!
Og den rollen tok du til terningskast 6 Sondre Lerche, du bar rollen med glans og løftet hele forestillingen sammen med Heidi og Anders 🤩 Heidi Ruud Ellingsen er også i en klasse helt for seg selv, 6 til deg også.
Vi er helt enige med tilbakemeldingene dere har mottatt…
Moulin Rouge! The Musical
Moulin Rouge! The Musical” har tatt hele verden med storm. Etter premieren i USA i 2018 har den mottatt hele 10 Tony Awards, 11 Outer Critics Circle Awards og 5 Drama Desk Awards.Den spiller fremdeles for fulle hus på Broadway, London West End og i Nord-Amerika, Australia, Tyskland, Sør-Korea og Japan i 2023.
Filmen forteller en enkel historie om den unge bohemforfatteren Christian (Sondre Lerche) som forelsker seg i kurtisanen Satine( Heidi Ruud Ellingsen)på Moulin Rouge. Hun gjengjelder hans følelser, men den rike hertugen har kjøpt ekslusiv tilgang til Satine av Moulin Rouge-eier Harry Zidler mot å investere sårt tiltrengte penger.
Hertugen spilles av Hans Marius Hoff Mittet, som også utfører en troverdig og god karakter og vakker sang.
I 2 timer og 35 minutter var vi sugd inn i en verden spekket med følelser.
Her kan du se den Norske promo traileren
Musikken som spilles i forestillingen: David Bowie, Queen,Lady Gaga, Elvis Presley, Sting, Rihanna, A-ha, The Beatles, The Rolling Stones, Katy Perry. Britney Spears, Joe Cocker, U2, Madonna, Adele, Whitney Houston og Elton John er bare noen av de fantastiske artistene vi møter gjennom forestillingen denne strålende kvelden på Chateau Neuf.
På samme måte som i filmen spiller musikken en viktig rolle i musikalversjonen. Akkurat som i filmen fikk vi høre kjente sanger som er en viktig del av historien. Over 70 av musikkhistoriens største hits dukker opp i løpet av forestillingen. Artistene nevnt i avsnittet over var bare noen av de fantastiske artistene vi møtte gjennom forestillingen.
Dette ble en kjempefest og en forestilling du garantert må få med deg i Oslo i 2023.
Moulin Rouge (fransk for «Rød mølle») er en tradisjonell kabaretscene Montmartre i Paris, men kan også vise til: Moulin Rouge (bok), en bok skrevet av Pierre La Mure og basis for filmen med samme navn fra 1952.
Er denne historien basert på personer fra virkeligheten? Her er hvordan fransk historie fra 1800-tallet inspirerte ‘Moulin Rouge … Noen av karakterene er vagt basert på personer fra den virkelige Moulin Rouges historie. Blant annet en mann ved navn Charles Zidler var en av klubbens medstiftere (ved siden av Joseph Oller), og det er der Harold Zidler, klubbeieren i Moulin Rouge! musikal og film, fikk sitt navn.
Klipp under er fra versjonen med Nicole Kidman og Ewan Mcgregor fra 2001, kan sees på blant annet Viaplay.
Som dere ser av bildene under var stemningen slik den bør være på en bordell i Frankrike , intens og blod rød.
Vi hadde sikret oss billetter ringside og midt i scenen. Kostymer, pust og toner var kun et vindkast unna. For en opplevelse å være publikum og gjest på dette stedet, midt i lokalet på selveste Moulin Rouge…….
Du har fortsatt tid til å sikre deg billetter til denne forstillingen, se kjærlighetshistorien til Christian og Satine ❤️ Bli med på en følelsesladet reise fylt med latter, musikk, fortvilelse og kjærlighet.
Vi storkoste oss iallefall og anbefaler musikalen på det sterkeste. Så nå har dere 2 forestillinger dere bare må se, vær raske, unn dere selv noe helt spesielt og vakkert denne høsten/Julen. Det er minnene man lever på når alt er mørkt og trist, det er da du henter fram disse gotteri skattene og suger litt lengre på de…..
Christian and Satine
Miss Saigon og Moulin Rouge, snart kommer også Grease, en av tidenes mest berømte og ikoniske feelgod-musikaler i Oslo Spektrum, med Atle Pettersen og Charlotte Brænna i hovedrollene. Samt Mia Gundersen og Cengiz for å nevne noen 🤩 Dette er moro for hele familien!
Annie med legendariske Henriette Steenstrup som Miss Hannigan. Denne julen vil Annie ta deg med inn i et ekte “Winter Wonderland”, og by på alt du kan drømme om i førjulstiden. Det blir en storslagen førjulsopplevelse for hele familien, med vakker musikk, varme øyeblikk og fremragende skuespill.
Mye å glede seg til fram til Jul….
Annie
Miss Saigon – Fortsatt ledige billetter
Les mitt innlegg om denne ekstraordinære forestillingen, en forestilling som rørte hver eneste celle i min kropp, min absolutte favoritt til nå ❤️
Miss Saigon
Trykk på innlegget under for å lese om denne spektakulære forestillingen.
Navnet, som på fransk betyr ‘Det nye slott‘, er egentlig et ordspill, der Neuf henspiller på Hans Majestet Grisen, Studentersamfunnets høyeste «beskytter». Så nå vet du det …….
Folketeateret i Oslo, ikke lur på hva du må få med deg før jul, bestill billetter med en gang.
Da var kvelden jeg har gledet meg til lenge endelig her 😍 Jeg sikret meg billetter til forestillingen med engang de ble lagt ut for salg og visste egentlig veldig lite om forestillingen annet enn at denne måtte jeg se. Så jeg gledet meg ikke noe mindre da jeg så premiere anmeldelsene fra de store avisene.
Premieren på Miss Saigon var 1. September og dette skrev anmelderne om forestillingen 🤗
Miss Saigon er skrevet av skaperne bak Les Misérables, Claude-Michel Schönberg og Alain Boublil, og settes for første gang opp som en storskalaproduksjon i Norge. Miss Saigon er en gripende musikal med en sterk historie og vakker musikk. Musikalen tar oss med til Saigon under Vietnamkrigen på 1970-tallet.
Her vitner vi forbudt kjærlighet mellom den amerikanske soldaten Chris og den foreldreløse, vietnamesiske jenta Kim – som blir tvunget til å jobbe på baren og bordellet «Dreamland».
Krigens kaos skaper hjerteskjærende dramatikk, og historien er dessverre evig aktuell. Forestillingen har en storslått scenografi, mektig musikk, og er den mest ambisiøse produksjonen fra Scenekvelder til nå.
Lørdag 9. September 2023 – vår tur til å se Miss Saigon
Vi har ikke vært på Folketeateret siden 2014, da vi så og hørte på Dalai Lama. Dette er virkelig en imponerende teatersal, med plass til 1 400 mennesker.
Mitt forhold til Vietnam
Jeg har et veldig spesielt forhold til Vietnam, en tilhørighet til kulturen, menneskene og deres historier fra jeg var 10 år gammel, og de første båtflyktningene kom til Norge og etterhvert min hjemby Horten.
Jeg fikk raskt mange nye venner, lærte meg deres språk, maten deres, religionen deres, tradisjonene deres og kulturen deres godt å kjenne. Samtidig som jeg lærte de å kommunisere på norsk via brevskriving og kommunikasjon, jeg delte hverdags-opplevelser og ga de et innblikk i norsk kultur, og Norge som land. De lærte meg å lage vietnamesisk mat, sy vietnamesiske klær, jeg hadde mine egne nasjonaldrakter Áo dài, jeg hadde også et eget vietnamesisk navn Thúy Vàng. Slik ble også min identitet og tilhørighet formet, en norsk liten jente som følte mer tilhørighet til det vietnamesiske samfunnet enn det norske. Der følte jeg meg sett, satt pris på og verdsatt for den jeg var og det jeg mestret, jeg følte kjærlighet og jeg følte varme, det bygde opp en selvtillit og selvfølelse jeg ikke hadde fra før, og som endret meg som person allerede som ganske ung. Fortsatt den dag i dag 45 år seinere, sitter jeg og ser og/eller hører på vietnamesisk teater (Cải lương) og vietnamesisk musikk og kanskje spesielt i de periodene jeg trenger å samle meg, finne tilbake til hvem jeg er og hva jeg står for. Dette kan høres sprøtt ut for de som ikke kjenner meg men for de rundt meg er dette en stor del av meg og min identitet
Historiene fra mine venner og deres familier var mange, tragiske, triste og dramatiske. Men også sterke med stolthet og kjærlighet til et land de måtte forlate uten å vite for hvor lenge.
Det var historier en norsk 10-15 åring ellers aldri hørte om, det å ha venner med slike opplevelser gjør noe med deg selv også som menneske. Du prøver å forstå, du ønsker å være tilstede, du utvikler en empati og medmenneskelighet du ellers ikke forstår, når du lever beskyttet i et trykt land som jeg og alle de andre på skolen tross alt gjorde, selv om enkelte også her har grusomme historier å bære på.
Men jeg lærte også hvordan en flukt samler folk, hvordan kultur, religion, tradisjon, historie og viktige minner, lever videre ved at menneskene stolt bærer sine historier, verdier, kjærlighet, musikk og holdninger videre og overføre de til de som kommer etter ved bare å ha en sterk trygg identitet. Dette bygger andre-generasjoners vietnamesere til en generasjon med sterk tilhørighet, og trygghet uten selv å kanskje aldri ha besøkt moderlandet sitt. (Dette gjelder selvfølgelig ikke alle og kanskje ikke de adopterte som kom etter krigen)
Som voksen og med familien har vi vært innom hele det langstrakte Vietnam fra Sapa i nord til Saigon i sør et par ganger, og vi elsker naturen, menneskene, maten og kulturen vi møter, og for meg er det ekstra gøy å kunne snakke et språk det sjelden er turister som snakker her, det skaper mange gode relasjoner og opplevelser.
Det tok lang tid før jeg bestemte meg for å se landet jeg hadde hørt og lært så mye om, mye motstand i meg av respekt for alle de som måtte forlate dette engang vakre landet. Men mennesker er mennesker og noen av de møtene jeg har hatt med mennesker fra både nord og sør har satt dype spor i meg, og jeg er glad jeg har fått oppleve dette som voksen.
Hadde det ikke vært for regimet, politikken og dens påvirkning hadde dette landet helt klart vært landet jeg ville hatt min alderdom i.
Så for meg ble dette veldig sterkt, jeg var klar over at jeg kom til å få en reaksjon, men opplevelsen var formidabel, wow….. Denne historien må belyses og jeg er sikker på at det satt mange i salen med opplevelser og minner fra denne tiden, det har vært lokk på lenge. Samtidig er det så viktig for alle oss andre rundt å forstå hva andre mennesker rundt oss kommer med av bagasje til vårt trygge frie land. Det er kun da vi kan hjelpe, kun da vi kan være gode medmennesker som ser, deler og føler med.
Miss Saigon 2023
Uten å røpe for mye om musikalen vil jeg kun legge ved noen bilder og noen videoklipp. Denne musikalen har allerede satt opp ekstra forestillinger så dette er noe du bør prioritere før Desember. Dette er en forestilling alle elsker og snakker om på vei ut av teateret, menn som kvinner, tørker en tåre og hjertens enige. Så fra oss, helt klar terningkast 6, noe den har fått over hele linja.
“Krig er alltid forferdelig! Likevel kan sterk kjærlighet vokse fram under slike grusomme forhold”
Gjør deg klar, helikoptret lander snart i Saigon ……
Forestillingen bygger opp til årets store opplevelse for meg, sceneteppet gir deg et innblikk i en tid, et land og en krig mennesker i ettertid alltid vil høre om i skole.
Vietnamkrigen var en konflikt i Vietnam, Laos og Kambodsja, fra 1. november 1955 til Saigons fall 30. april 1975. Det var den andre av Indokina-krigene og ble offisielt utkjempet mellom Nord-Vietnam og Sør-Vietnam. Vietnamkrigen er en av de største og mest grufulle konflikter i verdenshistorien.
Fra 1965 deltok amerikanske styrker direkte i krigen mot Nord-Vietnam og den kommunistiske geriljaen i sør, Vietcong. Da kampene var som hardest på slutten av 60-tallet hadde USA over en halv million soldater i landet. USAs mektige krigsmaskin måtte til slutt gi tapt for Nord-Vietnams geriljakrig, og 29. april 1975 ble de siste amerikanske marinesoldatene evakuert fra USAs ambassade i Saigon. Bare noen timer senere rullet de første nordvietnamesiske stridsvognene inn i byens gater og tok kontroll over den sørvietnamesiske hovedstaden.
Vietnamkrigen etterlot seg ikke bare bombekratere, store ødeleggelser etter napalmbomber og tusenvis av drepte og sårede. Igjen satt også 100.000 amerasians – barn som ble unnfanget under krigen av amerikanske soldater og vietnamesiske kvinner. Deres oppvekst var preget av forfølgelse og undertrykkelse. Men i 1988 fikk “fiendens barn” oppreisning og ble invitert til å bosette seg i USA. For noen ble det lykken – for andre ble møtet med den vestlige kulturen vanskelig.
Og inn på scenen dundrer det siste helikoptret i Saigon…. ikoniske sterke scener kjente over hele verden, mødre som løfter barna sine opp mot en ukjent framtid, soldater som forlater sin kjærlighet……..
Saigon 30 April 1975 – “The fall of Saigon”
En drøm om et land langt borte for noen, en fantasi som kanskje ble til et mareritt. Soldater som ble spyttet på og kalt barnemordere. 19 års gamle unge menn fra en krig de ikke ante hva handlet om, hvem fienden var og hva deres oppdrag egentlig gikk ut på….. hatet også av sine egne
Skuespillere, dansere, scenekunst og orkester
Denne forestillingen har ikke fått terningkast 6, kun pga de fantastiske hovedkarakterne på scene. Alt av detaljer stemte i dette oppsettet, scenekunsten, orkestret, detaljene, danserne, ja hele ensemblet, kunsten, kostymer, ja kort sagt alt.
Men Kim – Catharina Vu, Chris – Sigurd Vespestad Marthiniussen, Engineer – Duc Mai-The, John – Espen Grjotheim, Ellen – Sanne Kvitnes, Thuy – Carl Sohlberg, Gigi – Karen Bernardino og Tam ved Olive Skjelseth Nguyen (som spilte når vi så forestillingen). Tam spilles av 4 forskjellige nydelige barn. Tusen takk til dere alle sammen for en troverdig, sterk og emosjonell opplevelse.
Takk til orkester ledet av Bendik Eide…… uten dere hadde det vært lite følelser og innlevelse.
Og ikke minst en takk til “scenekvelder” som har satt sammen en sann, realistisk og ekte musikal som faktisk forteller en glemt historie. Jeg var virkelig både i Saigon, Amerika og Bangkok, dette var mye mer en en musikal for meg. En film kan aldri få til det dere sammen har klart med denne oppsettingen.🙏🏻
Catharina Vu – Kim
Kim og jeg, for meg nok et tårefylt møte ❤️ for en varm og god person, håper jeg får oppleve deg i mange andre musikaler, filmer og/eller teater framover.
Flyet fra Saigon – Vietnamkrigens norske barn 1968-1975
I boken Flyet fra Saigon har forfatter og journalist Liz Buer skildret den dramatiske fortellingen om adopsjonsoperasjon igangsatt av Komiteen for Sydøst-Asia i 1968. Totalt ble omlag 130 vietnamesiske barn adoptert av norske familier i perioden 1968–1975. Om lag 800.000 barn ble foreldreløse i Vietnam i løpet av krigsårene.
Cappelen Dam
«Jeg følte at dette er mitt land og mitt folk. Jeg følte sorg, sinne og savn. Det ble veldig ensomt. Som et tomt rom langt inne i sjelen.» 800 000 barn ble foreldreløse under Vietnamkrigen. Da Line Buer reiste til landet hun var adoptert fra, oppsto sterke følelser. Hvor hørte hun egentlig til? I oktober 1968 lettet et fly fra Saigon. Ombord var 71 babyer og småbarn på vei mot Norge, de var syke, underernærte og traumatiserte. Dette er historien om hva som skjedde, den utrolige redningsoperasjonen av idealistiske ungdomspolitikere på norsk høyreside, om forholdene de kom fra og hva de kom til. Ble billetten til Norge et lykkelodd? Liz Buer (1964) er norsk journalist og forfatter, og kusinen til Line Buer.
37 festivalen er noe vår familie er godt kjent med, begge gutta i familien har hatt flere konserter både på festivalen, åpen scene og på Trettisju utenom, Benjamin også med egne konserter, ulike band og solo.
Ja han hadde iallfall til etter hans død, publikumsrekord på en av sine konserter på scenen inne på kulturhuset 37.
Det var også her THC med Benjamin Liam Ruud, Marcus Canon, Benoite Zalo Gnamien, Derrick Mugisha, Steven Ngonyani og Sebastian Zalo hadde sin første av mange konserter. Benjamin hadde flere konserter her også før THC, med Jonas Rivera “Rivera”, som solo artist Rude Harem, Lotuz. Liam Ruud og som oppvarmer for flere band, blant annet Gatas Parlament.
Bakgården på kulturhuset 37
Og det var her vi, hans familie og alle hans venner hadde minnestunden for Benjamin med hans siste konsert fra Trøndertun Folkehøyskole “Ruud & The Giant”.
Raymond, Renee, Hilde og Kennet hjalp oss organisere det årets kulturhusets 37 – Åpen scene 2016, til å hedre Benjamin med det han elsket mest…. musikk, hans tidligere band THC kom også sammen og opptrådte til ære for deres “bror”. Takk for det, det glemmer vi aldri.
Så 37 bringer fram mange ulike følelser for oss men først og fremst gode musikalske følelser. Vi synes begge det er viktige å være tilstede for nye talenter, vise de at vi her hvor de kommer fra, er stolte av de og heier de fram. Det er vi dessverre altfor dårlige til i Horten, ofte svikter byen når disse nye trenger dem mest, men når de først har blitt tatt i mot av resten av Norge, er Hortens folk veldig stolte av at disse er fra Horten. Dette gjelder på ingen måte Kulturhuset 37, som gjør det motsatte.
Nye talenter trenger dere før de blir kjent også Horten, ikke når de allerede har blitt populære. #hortenlove
I fjor var det Sebastian, Noah og Reza vi var å så på. Sebastian hadde akkurat sluppet EP “Vi som skulle bli gamle menn”, et album om Sebastian og Benjamin sitt vennskap, sorg, savn, nytt håp og ny tid. Det var nok tøft både for han å fremføre, og for oss å høre ❤️ men det var akkurat her på 37 festivalen den måtte spilles, der hvor gutta sitter i veggane.
Lil Rude (Noah Leander Ruud og Benoite som DJ.) Liam og Sebastian – THC
37 Festivalen 2023 – Gratis og Rusfritt
I år var det 2 artister jeg ønsket å få med meg, det var den nye stjerne fra Furuset Rambow og så var det Reza som vi har fulgt siden han stod på scene, relativt ung å battlet med Benjamin, akkurat her på 37.
For meg var Rambow ny, men ikke etter i kveld.
Rambow, hvem er han ? Rambow har rappet siden han var syv år: – “Jeg ville gjøre noe mer enn å loke på et kjøpesenter” sier han til P3. Han har låter med mer enn 2,5 mill avspillinger på Spotify og over 200 000 månedlige lyttere. For selv om 20 år gamle Simon Tedros Negash, som han egentlig heter, ga ut sin første låt for få år siden, har han gjort seg bemerket som rapper for sin «flow», energi og evne til å «spytte bars». – Jeg vil gi et innblikk i hvordan det er å vokse opp på Furuset uten å glorifisere det, men vise hvor langt man kan komme med riktige folk rundt seg, sier Simon. Og det er nettopp det jeg mener med å være der for våre artister der de vokser opp, ikke bare etter de har blitt kjent utenfor byen. Så det var ikke så rart at det foran scenen var packet fult med relativt mange unge fans, for her var det flow på et høyt nivå.
Rambow aka Simon Negash ble i 2018 kjent som skuespiller med hovedrollen i NRK-serien Rektors kontor. I 2020, kickstartet han musikk-karrieren sin og slapp sin aller første singel “Bentley.” Både som skuespiller og artist har Rambow skapt en solid fanbase, Rambow ble kåret til Månedens Urørt av NRK P3 i januar 2021.
For en artist… for en energi. Dette var fett, Rambow eide scenen og publikum, det var tydelig at scenen var hjemmebane for han og med et smil om munnen, glimt i øyet og full kontroll på fansen, lettet scene på 37 denne lørdag kveld.
Etter konserten var køen lang for autografer og bilder, men noen fordeler skal man ha som Mamma G og bekjentskaper på stedet 🤩 Så her stod jeg da backstage med Rambow, flaut…. ja kanskje litt men musikk kjenner ingen aldre og han var rett og slett drit bra, og det måtte vi fortelle han.
KL. 21.30 var det en av Hortens egne rapper Kerbelai sin tur
Etter først å ha jobbet på stedet, prøvd å få kontroll på litt døvhørte fans og til tider fullstappede lokaler var han headline i kveld. Reza eller Kerbelai som er artistnavnet, er engasjert både i musikk og stedet 37 som han selv har hengt på siden han var relativt ung. De siste årene har han gitt ut mye ny musikk, produsert i egen brakke og med eget utstyr. Han har etterhvert fått sitt eget lydbilde og blir mer og mer gjenkjennelig i uttrykket. Jeg har alltid vært imponert av hans stå på vilje, mot og energi. Han har aldri gitt seg, spart seg til alt han har av utstyr, bidrar og hjelper de unge på kulturhuset 37 og er alltid blid og full av energi, man må bare like den fyren der. Og det gjør vi begge to, alltid hyggelig når Reza stopper for en prat, en klem eller stikker en tur innom og viser oss det nyeste han jobber med.
Og igjen fikk vi være med på nok en musikk opplevelse med Kerbelai 🤩 Denne gangen med Noah som publikum istedenfor artist ved vår side, og det er koselig det også, at han vil tilbringe Lørdagskvelden med oss gamle❤️.
Utrolig bra var det nok engang, litt dumt å spille etter et metallband men uansett musikken er like bra for det, gleder meg til neste gang 🤩. Takk for at du byr på deg selv og fortsetter med kjente og nå etterhvert ny musikk, vi digger deg…
Foto: Kerbalai
En sikkelig bamsekos
Noah Ruud sin musikk finner du på blant annet på SoundCloud.
Så takk til kulturhuset 37, Horten kulturskole og alle de fantastiske artistene, dansere, korpsene og alt det andre. Nok et fantastisk arrangement for store og små er gjennomført .
Tips fra en musikkinteressert helt på tampen, når det gjelder konsert delen for de fra 13-18, burde man samle sjangerene noe, da beholder man flowen på scenen og publikum for alle artistene også utover kvelden 🎶🤩
Og imens vi koste oss på festival, koste resten av barna seg på Musikkens dag i Oslo.
Svigersønn Roberto, datter Naomi og fetter Matteus ❤️
De så blant annet på en annen rapper fra Horten, nemlig Larsiveli på Sentrum scene.
For andre gang ble det «Døra for andre» i Knut og i Knut’s bakgård, Solveig. Alle artistene stilte opp gratis for å skape et kulturtilbud for alle midt i byen vår.
Overskuddet fra døra, kjøkkenet og baren, fordeles i år mellom Flyktningehjelpen og Skolesekk-aksjonen skriver Knut på sin facebookside.
Fredag var vi opptatte med egne kreative påfunn på b9galleri, så vi fikk dessverre ikke med oss line-up`en den dagen.
Men Lørdag ettermiddag var det “Døra for andre” som stod på vår agendaen.
Vi åpnet døren til Knut, og ble med et revet med i denne musikalske festen. Energien, stemningen og party faktoren var høy og god. I baren som i fjor finner jeg min egen søster Renee, alltid serviceinnstilt og fremoverlent. Smilet alltid på plass, og de som står der i køen og venter på sitt glass med navn teip, vet nok ikke at hun i tillegg til å være her begge dager, også har tråkket rundt og servert gjester på sin egen arbeidsplass rett før lørdagens event.
Renee M Pedersen
Med hver vår iskalde grønne i hånda gikk vi ut i Solveig. Og der var de våre ungdoms-venner, band-venner og mimre-venner fra 80-tallet og fram til nå. Hele gjengen foruten et par var på samme sted, det føltes veldig lenge siden, men selv om speilbilde og kameralinsen forteller en historie om et levd liv, er allikevel hodet, humoren og samtalene tilbake til historiens begynnelse. Noen av oss noen kilo for mye til å komme inn i tights ekstra slim buksene og noen av oss med altfor lite hår til puddelrock, hårspray og tuppering. Men til tross for alt det uviktige der, var menneskene de samme med forhåpentlig mer erfaring og fornuft. Og med mer fokus på brillestyrke enn image. 🤣
Så istedenfor å stå foran ved scenen, satt vi her da alle sammen med rocke-bein og overkropps digging 😂😅
Vi var klare med den andre iskalde grønne når Starlit Moon entret scenen. Wow for et band, tungt, melodiøst og kreativt….. festen var igang for oss aldrende rockere.
Starlit Moon
På deres facebook side beskriver de seg selv, som et Norsk metalband med oppstart i pestens år 2020.
For en start, jeg har det helt topp!
For meg som har et stort hjerte for hip hop må jeg si jeg gledet meg til å høre Møkkafunk, med relativt mye kjennskap til hip hop miljøet i Horten, ble jeg utrolig overrasket over hvor drit bra disse gutta var og hvordan det fenget.😎. Men gutta, de tekstene…… hmmmm
Det er ikke lett å fotografere når du ikke klarer å stå stille, heller ikke når hele gulvet rundt deg er i bevegelse…. alle med hver sin rytmedans og takt 🙌🏼 😎🤣 Detta digga jeg virkelig men det blir fort varmt her inne med så høy party faktor, så etter et do besøk bar det ut i bakgården Solveig igjen.
Møkkafunk
Da var min musikalske tilfredshet stor når jeg igjen beveget meg ut i Solveig for å høre på de jeg hadde gledet meg mest til denne lørdagen, nemlig bandet Salige Syndere.
Robert Hauge, var konsentrert bak lydproduksjons-bordet, ikke lett å styre lyd for et band med utallige mikrofoner og instrumenter. Men er det en som klarer det er det nettopp Robert, fet lyd var det.
Salige Syndere
Ja salige syndere leverte et forrykende rytme show, wow…… Her var jeg innom mange land og steder sammen med deres musikalske rytmer og instrumenter, Cuba, sigøyner visesang, barviser med mer. Kreativt, energisk, melodiøst, melankolsk, vakkert og storslått på engang, dette likte jeg fra start til slutt.
De selv beskriver sin sjanger som rampete, lunefulle, makabert vakre, spritfylte melodier av sorg. Og det oppsummer nok akkurat det jeg prøvde å beskrive over. 🤣
Solveig
Stemningen her ute i Knut`s bakgård Solveig var herlig, intim, kreativ, livlig, og en følelse av at du både er på festival og karneval samtidig, i positiv forstand.
Henrik fikk også lagt igjen signaturen sin på en av t-skjortene…
Det er ikke lett å stå stille med så kul musikk……
Selv gamle rockere som oss, trenger en liten pust i bakken og med lukten som kom sivende inn fra sidelinja ved scenen, var det ingen tvil om at food U love måtte besøkes. Mat har på en måte tatt over fokusen med årene 😂🤣
Food U Love
Dette er en av våre favoritt steder å besøke, dessverre er de ikke alltid åpne når vi kommer fra jobb midt i uken, så det blir ikke så ofte som vi skulle ønsket. Men i dag fikk vi endelig sjansen igjen…. Med spennende retter fra ulike steder rundt i verden, er det vanskelig å velge.
Men i dag ble det Indisk på oss, Dahi puri som retten het. Fantastisk god var den og sterk nok til at det brant litt ekstra på tunga. Noe vi begge liker, takk for fantastisk mat igjen…
Siste bandet vi fikk med oss denne musikkfylte kvelden var Parracett.
Parracett
Rock`n Roll! Trøkk og god drive, kreativ og blank finish, harmoni og edgy rytmer! sier de på sin facebook side.
Med en høy party faktor, diggende fans og bra energi på scenen, klarte de å få festen igang igjen etter en liten regnskur.
Men for oss lokket nå potetgull og film mer enn en iskald grønn til. Så med kameraet dinglende på høyre hofte, var det bare å gå ut døra for andre og vende tilfredse hjem til døra for oss.
Vår absolutte favoritt bar i Hua Hin, Woodstock er stedet der fantastiske artister fra flere generasjoner og musikk sjangere møtes og skaper magiske musikalske opplevelser.
Woodstock er stedet som tar deg imot som et familiemedlem med varme håndtrykk, ekte smil og gode klemmer. Woodstock er stedet der du selv kan gripe mikrofonen, bassen, gitaren eller trommesettet å bli med på søndags-jam. Ulike kvelder i uken for ulike sjangere, Jazz, Rock, Blues/Soul, Jam m.m.
Her finner du blant annet disse bandene: Peb Bluesman &friends Mr. Thian -acoustic jam Bless Up – Reggae The Hoochie Coochie boys Artsitonx Sek Slowman – acoustic rock Crazy Bull PaPaPao – Jazz & Bossa Nova
Vi forsøker å avslutte de fleste av våre dager på dette stedet når vi er hjemme i Hua Hin, etter ett par timer med allsang og musikkglede vender vi nesen hjem lykkelige fylt med gode opplevelser og kjærlighet.
Du får også kjøpt enkle gode matretter her, så du kan fint bare bli her fra livemusikken starter og til de slutter. Baren tilbyr gode drinker, rimelig øl og popkorn på bordet.
For oss er det som å besøke familie hver eneste gang, og jeg anbefaler alle musikkelskere denne opplevelsen.
”A Saucerful of Secrets” er et av Norges beste Pink Floyd tribute band, bandet startet som et tribute band i 2006. I løpet av disse årene har A Saucerful Of Secrets opparbeidet seg ryktet som en stor live-akt ved å spille på små klubber, puber, festivaler samt store produksjoner i teatre og konsertsaler. A Saucerful Of Secrets er kjent for å behandle Pink Floyds musikk med mye kjærlighet og respekt mens de spiller den på sin egen måte og det må jeg virkelig si de gjorde. Vi hadde en helt magisk Lørdag i Drammen i går, utrolig gode musikere, med respekt for Floyd musikken, og for noen vokal prestasjoner det var på spesielt de to damene, det var gåsehud det. Anbefaler dette bandet på det sterkeste og vi skal helt klart se dem igjen når de kommer i nærheten av oss. Må også tilføye at vi er ekstra glad i Drammen teater. https://youtu.be/vXiW_-RdCrM https://youtu.be/EaiFgl6FyiY
