Category Archives: Musikk minner fra Benjamin Liam Ruud

26 år skulle du blitt i dag….

Det er lettere å skrive om noe eller noen som gleder meg, noe jeg ønsker å dele, noe som gir meg håp og som gir meg tilfredshet.
Og du vår kjæreste Benjamin er det lett å skrive om, selv om hjerte gråter, er kjærligheten så mye større enn sorgen.

Skrevet 1997

Det at du Benjamin skulle blitt 26 år i dag er bare trist og rart å tenke på, men jeg har lovet meg selv at bursdagene dine skal handle om det du har vært, det vi har opplevd sammen både som familie men også bare som du og meg. Tillate meg selv å fantasere litt rundt hva du ville gjort og hvor du ville vært akkurat nå.

Det var superlangdag i Horten denne tropesommeren i 1997, Henrik, Naomi, Tante Renee, Matteus og jeg gikk rundt å kikket på alle bodene og de små karusellene på torvet.
Det var uutholdelig varmt og tungt, du var klar for å se verden og jeg visste det var rett før.

Men at det her, rett på torvet i Horten skulle starte visste jeg ikke når vi tok turen til byen.

Men der midt på torvet gikk altså vannet, du var klar for å ha resten av sommeren ute med oss.
Jeg stresset ikke så mye over det, jeg tenkte at dette tar uansett tid så det er bare å nyte sommerdagen noen timer til.

Jeg er heldigvis ganske rolig av meg i litt hektiske uforutsett situasjoner, jeg blir mer fattet og lavmælt, tro det eller ei hahaha når jeg må ta beslutninger basert på det som skjer her og nå.

Så tante Renee tok hånd om Naomi, vi dro hjem pakket med oss baggen og tok turen bort til svigers for å ta en kopp kaffe før vi dro på sykehuset. Jeg visste at det kunne gå raskt når vannet først hadde gått men jeg kjente på kroppen at dette kom til å ta litt tid. Jeg stoler på egne instinkter og jeg stoler på min vurdering av det jeg opplever, og dette var nr 2 så jeg visste det var forventet av meg at jeg også ventet til det var startet ordentlig.
Det jeg ikke ønsket var å bli sendt hjem igjen.

Etterhvert befant vi oss på SIV, på et koselig rom med badekar og dobbelt seng. Denne gangen skulle det skje uten bedøvelse og i rolige omstendigheter.
Med vinduene på vidt gap og Øystein Sevåg på høyttaleren, satt vi der med rekesmørbrød, rier og Se og Hør vitser.

Men selv ikke denne gangen skulle alt gå etter planen, under en av kontrollene hadde pulsen din føket i været, altså motsatt situasjon fra da Naomi ble født. Du hadde bæsjet inne i min mage, og nå stod begge våre liv i fare for forgiftning.

Smørbrød og alt vi bare minutter før hadde kost oss med måtte opp fra magesekken og sengen ble sendt i full fart ned til operasjonsbordet, til Henrik sin store skrekk. Der stod han alene igjen med minner fra en ekstrem fødsel 3 år tidligere og flere spørsmålstegn enn svar….

Men etter en liten stund fikk pappa “keiseren” sin i armene, en frisk og rask plugg med et rolig vesen.

Du var så vakker, med store kloke øyne som søkte blikk kontakt ved første blikk. Jeg gledet meg så til å vise deg til din nydelige storesøster, for jeg visste at hun ville ta hånd om deg fra første stund, hun ville elske deg, beskytte deg og trygge deg.
Vi var aldri redd for sjalusi, det var ikke et personlighetstrekk din søster hadde.
Hun som deg var kun fylt med omsorg, kjærlighet og inkludering.

Som liten var du veldig stille og litt sjenert, du diltet alltid bak storesøster og gjorde aldri nye ting før hun hadde vist deg at det var trygt. Du hadde 100% tillit til at hun ville beskytte deg og sørge for at du var trygg.

Pappa har tegnet i dagboken min ❤️

Du var også en utrolig mammadalt, hang du ikke på armen, så holdt du deg godt fast i skjørtekanten. Du var aldri langt unna, alltid på jakt etter kos, kjærlighet og trygghet. Det var umulig for andre å passe deg, selv ikke pappa kunne være alene med deg lenge før du begynte å rope etter meg, men pappa var kreativ så for at jeg skulle kunne sove litt om morgenen bygde han gjerder så du ikke kunne stå foran soverommet å rope på meg med gråtkvalt stemme 😂🤣

Gjennom hele barneskolen var du ikke han som elsket å være organisator, du var mer tilfreds i bakgrunn. Du hadde enormt med venner og jenter som stadig skrev brev og banket på døren men du var mer opptatt av gutta, gaming og familien.
Du overnattet sjeldent borte, kun hos dine aller nærmeste venner, du ville helst ha alle overnattende her hos oss på ditt rom.
Og det var ikke mange helger fra du var 11 år til du ble nesten 19 år , at det ikke var en eller flere som overnattet her hos oss på ditt rom.

Men dere gutta gjorde sjeldent noe annet enn å game, skate/blade og trikse på trampolina. Det var aldri noe problem å ha dere her i huset, gode rolige gutter med gode verdier.

Du elsket musikk, helt fra før du kunne gå. Rytmer gjorde deg i godt humør men også veldig rolig.
Så det var ikke så rart for oss at du som 3 åring ønsket deg et ordentlig trommesett, det måtte bli band det.
Storesøster Naomi på vokal, Matteus, Emilie eller hvem det var som sjekket inn døren på rommet ditt måtte være med i dette bandet.

Du fant fort din rolle på ungdomsskolen, du ble klovnen, han som gjorde alt det andre ikke turde men som stort sett skapte latter hos både elever og lærere. Dette var din måte å holde sjenertheten unna, dette ble ditt image, aldri slem, aldri noe slossing men alltid humor med en smule alvor bak.
Et image du ofte prøvde å legge bak deg men kun fikk til når du var sammen med gutta dine, familien din og i Thailand.
Du var aldri Benjamin i Thailand, der var du Liam og det var den gutten som kunne få være litt i bakgrunnen og bare nerde med det han elsket aller mest.

Jeg kunnet skrevet side opp og side ned om deg, og det har jeg forsåvidt gjort også for dere begge. Både i utallige dagbøker, fotobøker og video/DVD kassetter/plater.
Og heldigvis for det, det er ofte disse tingene som redder meg fra dypet.
Selv om det også gjør vondt å se livet i øynene dine, bevegelsene dine og stemmen din, når jeg vet at alt det er borte.
Døden er virkelig den største kontrasten til deg og din personlighet.
Stillhet var noe man kun opplevde med deg de få timene i døgnet du sov, og det var ikke mange.
Du kunne sitte oppe dag og natt for å lage låter, trene på bass, piano og gitar.

2014 – Benjamin 16 år

Hvem 18 åringer har 200 låter liggende på PC, alle lagd av deg, både instrumentaler, tekst og vokal.
I dag hadde du nok ledd deg ihjel av alle disse låtene men for oss er dette en skatt, historien om deg, hvem du var og hva du stod for.

Og vi er alle så stolte av deg ❤️

Du har allikevel fått til så utrolig mye på så få år her hos oss, og det vitner om hvordan du levde. Alle dager var like viktige for deg, du hadde ikke tid til å sløse bort timene. Selv når du tok deg tid til å slappe av gikk bein og armer som trommestikker. Nye prosjekter vokste fram….

Det at du både vant mediaprisen og mottok kommunens kulturstipend som 16 åring, vitner om hvordan din framtid ville blitt hvis du hadde ønsket .


Din første jobb som lydtekniker ventet på deg bare 2 mnd. før du ble revet vekk.
Og prosjekter i Thailand med villhunder og skole var også planlagt men aldri gjennomført pga en annen manns raseri i rus.

2014 – Benjamin 16 år

Men vi skal feire livet ditt i dag vår kjære umistelige sønn, jeg som din mor er så utrolig glad for at jeg fikk låne deg, fikk oppleve din kjærlighet, din energi og ditt kloke snille vesen.
Du og din søster har lært meg å vise og ta imot kjærlighet, men det å elske så hardt og inderlig gjør også fryktelig vondt.

Jeg vet jeg snakker for alle, din søster, pappa, tanter, Onkler, besteforeldre og venner rundt om i Horten, Norge og i hele verden når jeg sier at savnet etter deg er stort.
Du har satt igjen tydlige fotavtrykk etter deg her i denne verden, ikke bare i alles hjerter og tanker men også på grunn av ditt tankesett, dine holdinger og dine verdier.
Og det er vi virkelig stolte av ❤️ du hadde ingen uvenner her på vår lille planet.

Liam 18 år 🎂

Jeg er sikker på at du sitter et eller annet sted også nå og diskuterer musikk, deler av din utømmelige kilde med kunnskap, kjærlighet og omsorg.
Jeg kan høre latteren og knistringen din og jeg kan se kroppen din riste så tårene triller av latter.

Det er dette bilde jeg ser når jeg lukker øynene, smilet ditt, de kloke snille øynene dine og de varme trygge klemmene dine.

Og disse bildene kan ingen frarøve meg…., i din verden er du udødelig, og jeg gleder meg til vi møtes igjen.

Freestyle “God morgen fra en som gjerne skulle vært her i vår verden”
In Memory of Liam – Ruudfamily 2016

Så kjære umistelige Benjamin Liam, hvor enn du befinner deg… Gratulerer så mye med 26 års dagen din 🎂 med vår tidsberegning.

En av mine minne videoer, se flere videoer fra deg eller oss på YouTube “Ruudfamily”
15 Mai, ble halve hjertet mitt revet ut, et sår som aldri kan gro igjen
Liam`s freedomfond, vi fortsetter familiens og Liams sine prosjekter videre rundt om i verden der vi er.
Vi gir tilbake ❤️

7 år siden du fløy fra oss……..

Så er dagen her igjen, dagen der alt stoppet, og aldri ble det samme igjen.
14 mai 2016 på ettermiddagen skulle bli den aller siste gangen vi så hverandre, og sa vi var glad i hverandre.
Jeg husker hvert sekund av den dagen og dagene etter, ja resten av 2016 og 2017 er år jeg ikke ønsker min verste fiende å oppleve.

Dette er året der vi mistet det umistelige, året der vi måtte starte livet på nytt med ett barn og en bror mindre.

Året 2016 ble frarøvet oss for sorg, systemer, forutinntatthet og svik var opplevelser jeg/vi måtte håndtere samtidig med vår sorg.
Det å bli sviktet av de som skal ta vare på deg føles helt ubeskrivelig.
Du er på ditt absolutte svakeste i livet, men allikevel er det sterkere interesser som rår, ved å skjule sin oppførsel mot deg ved å latterliggjøre, anklage deg for løgn og/eller prøve å dekke over manglende og elendig jobb selv.

Disse årene er etset seg inn i mitt hode, de er heldigvis skrevet ned, og disse rundt meg i denne perioden skal måtte stå ansvarlige for det de har gjort.

Det kan kanskje høres ut som bitterhet men det er bare en grusom historie som har blitt holdt skjult i 7 år nå, det er kun disse dagene jeg bruker energien på dette.
Resten av året hyller jeg Benjamin og alt det fantastiske han stod for, det som skjedde nede på Horten kirkegård ved 05.00-06.00 tiden 15.05.2016 er kun 30 minutter av hans liv.
Det er nok de mest smertefulle minuttene i hans liv ifølge naboen som den morgenen våknet av flere hyl/skrik fra en ung mann. Hyl han selv beskriver som dødshyl, hyl han aldri hadde hørt før og aldri kommer til å glemme.
“Han skrek om hjelp”

Han hadde det forferdelig vondt ! hørtes ut som dødshyl, 3 hjerteskjerende hyl…….

Synet som møtte oss seinere den dagen kunne bekrefte hvorfor naboen hadde hørt hyl….

Men etterforskningen tok ikke hensyn til noe av dette, de var opptatt av teknikeren og rus. De var på leting etter rusmidler på kirkegården, men fant aldri noe rusmidler der. Kun noen uåpnede øl, de hadde med seg i en pose.
Selv de var ikke drukket opp denne kvelden.

Det var ikke rus som var dødsårsak, men for oss spiller det egentlig ikke noe rolle hva dødsårsaken var….
Det som spiller noe rolle er at et 18 års gammelt liv ikke blir tatt på alvor, eller blir nedprioritert og lagt til side pga forutinntatthet og viljen til å snu når du vet du har startet helt feil.
Hadde denne 18 åringen vært rusmisbruker eller ikke, burde uansett alle ressurser blitt satt inn for å finne ut hva det var som hadde skjedd denne natten. Og det første burde vært å avhøre vitner og naboer, eller sjekket kameraer mot kirkegården. Men det er jo ikke nødvendig når man har bestemt seg for hva det var som skjedde denne natten.

Den bestemmelsen er grunnen til at vi aldri vil få noe svar eller en endelig dødsårsak, aldri få rettferdighet!

alt som kunne gå feil, gikk feil for Benjamin…, dø aldri på helligdager eller et sted der forutinntatthet styrer systemene, er Benjamin sitt budskap til 3187 Horten, i låta Goodbye HORTEN,.

Ubud, Bali 2015

Dette er Benjamin, en fantastisk varm, kjærlig og kreativ fyr.
En ung mann full av liv, humor, kjærlighet og omsorg for alle mennesker og dyr rundt seg.

En ung mann som likte å snakke isteden for å sloss, en fyr som fikk venner over hele verden.
Ja ikke bare rundt i verden, men selv her, på vei til Tønsberg eller Holmestrand fant han venner på bussen ❤️

Han delte alt han hadde med alle, han brukte timer av livet til å lytte til andre, være der for andre og ta vare på andre.
Han var aldri redd for å vise kjærlighet, hverken med ord og handling.
Verdens deiligste klemmer fikk du av Benjamin, klemmer der du falt til ro og hans varme og kjærlighet smeltet inn i deg.

Benjamin var en klovn, både med ord og handling. Han var altfor rask for resten av verden, og han kjedet seg fort over overfladiske ting.

Han var en poet med ord og et kreativt musikk geni med instrumenter, lydproduksjoner og som musiker/vokalist.

Benjamin ville gjennom sine tekster endre verden, gjøre folk oppmerksom på all dobbeltmoralen i politikken og samfunnet. (som han tilslutt selv ble et offer for)
Han var aldri redd for å si meningen sin, både på godt og vondt, selv om han ikke ønsket å såre, måtte ærligheten og sannheten fram.

Og det er låtene “Jantelovens hovedstad” og “Stats hat” han fikk kulturstipend og Mediapris for. (Dobbeltmoral? )


Dette er gamle låter og han utviklet seg mye årene etter disse ble utgitt.
I 2016 stod han foran det han selv kalte en avslutning for hans rap og hip hop epoke.

Hans siste konsert April 2016 på Trøndertun Folkehøyskole:

Her er noen klipp

Han skulle utgi Media albumet, som en avslutning på en lang epoke og starten på noe nytt og spennende.

Nå er heldigvis denne dagen over, også i år.
Vi skal bruke hver eneste dag på å hedre ditt liv ved å leve så fult vi kan.
Vi skal som deg, fokusere på positiv energi, vi skal elske og vi skal bry oss om alt og alle.

Jeg elsker deg så ufattelig mye, mitt hjerte hyler og hele kroppen søker etter en bekreftelse på at du ser, hører og føler min kjærlighet.
Og du gjør det heldigvis, du sender meg små kjærlighetstegn hver eneste dag♥️
Hvite sommerfugler og fugler som kommer helt inn i drivhuset til meg, for å hilse eller bare være tilstede med meg.

Du viser deg i musikk, i vindkast og i bølger i sjøen.
Men mest av alt, så viser du deg med din enorme energi her hjemme, både på rommet ditt og der vi måtte være og du ønsker å si hei.
Selv i Hua Hin sier naboene at du viser deg, de føler ditt nærvær og ser din skygge ❤️
Vakre, gode mennesker lever videre, så jeg er sikker på at du nå har tatt en annen form. En annen ting jeg er helt sikker på, er at du vil komme til å finne meg.
Og uansett hvordan eller hvor dette blir, vil jeg kunne merke det.
En mors kjærlighet til sitt barn kan verken forståes eller oppleves av noen andre.
Du må selv ha mistet ditt barn for å forstå hvor sterk denne energien faktisk er, den opplevelsen ønsker jeg ingen får oppleve.

Benjamin, mamsen elsker deg og det gjør din pappa, din søster og så mange andre her i Norge, og rundt i verden.
All den kjærlighet du har gitt får du nå igjen, og det er denne kjærligheten og energien som fortsatt holder deg lys levende ❤️

Til vi sees igjen min vakre umistelige sønn ❤️