Rundt halsen bærer jeg et kjede som betyr mer enn ord kan si. Inne i denne lotusen hviler asken til vår sønn. En liten gullblomst nær hjertet mitt – et symbol på kjærligheten, sorgen og styrken som følger meg hver dag.
Noen ganger føles livet så urettferdig tungt. Men når jeg legger hånden over lotusen, minner den meg om at kjærligheten aldri dør. Den forblir – stille, men evig.
I dag på Benjamin Liams bursdag, ønsker jeg å dele noen av de vakre øyeblikkene som gjorde ham til den spesielle personen han var og er.
Benjamin var ikke bare en sønn, men også en bror, en venn, en mentor og en musikkelsker.
Han hadde en unik evne til å berøre hjertene til alle rundt seg. Han hadde noe i seg du sjeldent ser hos de fleste.
Han var en gammel klok sjel, full av kjærlighet, omsorg, humor og takknemlighet til alt og alle.
Det tar deg bare 2 minutter å få en ny venn……. dette var hans måte å se verden på.❤
Kjærlighet til alt og alle:
Benjamin hadde et stort hjerte. Han elsket ikke bare familien sin, men også naturen, dyrene og menneskene han møtte.
Han kunne finne skjønnhet i de små tingene – en solnedgang, en blomst som blomstret, eller en latter fra en venn.
Hans kjærlighet var smittsom, og han lærte oss alle å se verden med takknemlighet.
Musikkens magi:
Benjamin var ikke bare en musiker; han var en historieforteller. Hver tone, hver akkord bar med seg et fragment av hans liv. Når han spilte, var det som om han åpnet en portal til en annen verden – en verden der følelser fløt fritt og sjelen fant ro.
Hans stemme var alltid fri!
Musikken var hans trøst i mørke stunder. Når livet ble for tungt, fant han tilflukt i strengene på gitaren eller bassen sin. Han lot fingrene danse over gripebrettet, og smerten ble til vakre harmonier. Musikken var hans uttrykk, hans måte å formidle det ordene ikke kunne si.
Selv nå, når vi står ved Lille Liam, kan vi høre ham. Lyden av gitaren, bassen, stemmen hans – de er en påminnelse om den vakre sjelen han var. Benjamin vil alltid være med oss, i hver tone, i hvert akkordgrep. For musikk er evig, og det er han også. 🎵💫
For søster, (lillebror) mamma og pappa:
Benjamin var en stolt lillebror og en god venn for sin søster Naomi, som han elsket grenseløst. De delte hemmeligheter, latter og tårer, de utfylte hverandre og gjorde hverandre sterkere og klokere ❤
Men du ble også etterhvert en storebror for Noah, en trygg, omsorgsfull klippe. Du ga av din kjærlighet, ditt overskudd og du var der når han trengte deg som mest. Du var og er et forbilde og en veileder ❤️
Vi alle elsket (elsker) ham ubetinget og grenseløst. Vi var hans trygge havn, hans støtte, hans beste venner og hans største fans.
Selv om han ikke fikk leve lenge nok til å bli 19 år, var og er kjærligheten vi delte uendelig stor, og den vil fortsette å være det til vi møtes igjen, for det er jeg helt sikker på at vi en gang gjør.❤
En så sterk kjærlighet kan aldri dø……
Å overleve sorg:
Å miste noen så dypt elsket er en uendelig smerte. Det finnes ingen enkle svar, men å snakke om Benjamin, dele minner og ære hans liv kan hjelpe oss noe. Sorg er en reise, og det er viktig å gi seg selv tid og rom til å sørge. Å søke støtte i hverandre og i de som elsket han like høyt som oss ❤
Benjamin Liam vil alltid være en del av hjertene, følelsene og sjelen vår. La oss feire hans kjærlighet,hans liv, hans musikk og den vakre sjelen han var og fortsatt er for oss.
Han var unik når han levde og han er fortsatt en av de få som lever videre selv nå når han er død. 🌟 Vi har aldri møtt en som deg, åpen, klok, forut for din tid, uredd og ekstremt kjærlig, gavemild og ærlig.
Fortsatt så mange år etter, hender det ting her hjemme, og i verden du allerede skrev om som 14-15 åring.
Bursdag uten deg
I dag feirer vi en bursdag, men hjertet vårt er så tungt. For du, vår umistelige sønn, er ikke lenger blant oss.
Musikken du elsket, den spiller fortsatt i våre sjeler. Hver tone minner oss om deg, om kjærligheten du brakte med deg da du kom.
Så i dag, på din bursdag, sender vi kjærlighet til din energi. Vi savner deg, Benjamin Liam, og feirer deg med tårer og smil.
-Hennysway-
4 Juli 2024 – du har alltid besøk på ditt siste hvilested
Vår umistelige sønn og bror 28 år i dag 💔🖤
Hvordan det oppleves når et liv ikke blir tatt på alvor.
Norsk Ukeblad 2024
28 år 4 Juli 2025
I dag skulle du ha fylt 28 år. Vi tenker på hvordan stemmen din ville ha hørtes ut nå, hvordan klemmen din ville kjentes. Hva du ville skrevet, sunget, delt med verden.
Ni år har gått siden vi mistet deg til meningsløs vold og manglende handling. Et brutalt fravær – men aldri et totalt. For du forlot oss aldri helt.💔
Vi kjenner deg i energien som beveger oss hver gang vi velger med hjertet fremfor frykten. Når vi våger å tenke større, elske dypere, leve ærligere.
Du er stemmen som visker når vi står i tvil. Du er styrken bak beslutninger vi før ikke så klart. Du er lyset som tennes når mørket truer.
Musikken din spiller fortsatt i rommene våre, og tekstene dine – så kloke, så fulle av nerve, får oss til å stoppe opp og lytte. Du etterlot ikke bare minner, du etterlot retning.
Vi kjenner klemmen din i det usynlige, som en varme som holder rundt oss når vi trenger det mest. Og vi bærer deg med oss, hver eneste dag, i alt vi gjør, i alt vi er.
Takk for alt du rakk å gi. Takk for at du fortsetter å gi – på din måte. Gratulerer med dagen, elskede Benjamin Liam. Du er her.
Alltid.💔
En av dine låter du fikk pris for “STATSHAT” 😍
17 år var du når du fikk mediaprisen for Statshat
Du lever i vindens myke pust, i solens varme over kinn. Du er i ordene vi hvisker lavt, i drømmene som finner inn.
Du er i håpet vi aldri mister, i kjærligheten som aldri dør. Og i hjertet vårt, i hjertet vårt – der er du mer levende enn før. -Hennysway-
Når vi slutter å være ekte, mister vi forbindelsen
Vi lever i en tid der vi har hele verden i lomma, men altfor ofte kjenner vi oss mer alene enn noensinne. Vi sammenligner oss, skjuler oss bak skjermer, og tror vi må leve opp til andres liv for at vårt eget skal være verdt noe.
Men så finnes det de som tør å si det vi andre bare tenker. Som tør å sette ord på det som virkelig betyr noe – som tør å føle.
Min sønn Benjamin Liam er én av dem 🙏
Under følger en tekst han skrev – usensurert og ekte. Den er et speil på moderne ungdom, på indre kamper, og på håpet om at vi fortsatt kan rekke ut en hånd og møte hverandre – på ordentlig.
Liam Ruud
Liams tekst:
You probably wonder, who i am, where ive been/ to put myself in a possition as a moral judge to what to believe/ well we are all species different from eachother, mashed into a place/ were acceptence is harder to get than 10 a’s on a test/ were acceptence is harder to get than a thousand dollar dress/
Cus most of us are born to feel less/
Some of us are breeded kind, and some of us are not/ but non of us are the way we are other than what we were though when we grew up/ we fight for peace, we are frieghtened of sexualities/ and thats just because we are fleeing from our own messed up mentalities/
Instead of doing our own, we have the urge to take down our own/ friends, colleges families and so on/ thats why were alone/ 7 and a half billion people put togheter on a globe, still most of us dont have more friends than what you can count from your palm/ and thats not odd/ when you spend hour after our, living out your favourite song, or thinking as the movie you saw/ thinking that that is the way to live life, ive been wrong all along/
Stop idiolizing anothers life, thats why your alone/
When all the other aspects is forget, you dont have the power to connect/ you have the power to think narrow/ dream life in less than 2 hours/
I`ve been in hell/ looked at life from another angle/ frieghtened of myself so long that happiness became my sorrow/
We have to start thinking straight, think of yourself, rather than critize the way your classmate dressed today/ thats were we go wrong, thats why hate goes on/ because instead of doing yourself you are doing something wrong/ you are you/ let that sink in…………
You are not in a position to make decision for someone new/ before you are the one feeling 100% secure about that your journey of a lifetime should be the things we all should do/ we have a good 80 years to live, i`ve wasted 18 allready/ for starting today im going to start to shake hand steady/ feeling confident and maybe/ you should to/ cus you are not better than what you believe you are/ but you are you/
Cus even so you get picked on, pushed to the wall or punshed to the floor/ you have been were i`ve been and nothing you do will help you on/ stop/ delete that/ if you come to that sitiuation/ with nothing to help you/ just remember that the world became smaller for a reason, and a whole new era is a click away/ ive met people that are happier than me, with just friends on damn face/ you have the power to controll your whole life/ you have a mind design different but a mind as good as mine/ but the courage to give that thought a listen is a power that many distence
So for this day forward, give yourself the respect you should demand/ take a stand/ cus not a thousand fists is more powerful than your mind/ so for this day forward give yourself that treat/ let yourself have the oppertunity breath/ fresh air, blank pages/ stop denieing your own greatness/ you have become the person you are, because you embraced it, but the power to change it is in your own brain its.. Not simple, but possible/ not worth it? Take a second/ where are you, who do you have. Where are your life headed? Is that the life/ you wanted when you were little, or the life you idiolized/ take a second with me now/ think twice/
For all the people who think that death is the only answer, you should think again/ for it takes you less that 2 minutes to make a friend. A person who can help you grow, out of your scared self/ might take some tries but I swear it will help/ you are important, even though you dont think so/ you will be the person who breed another soul/ who will make you feel whole/ you will make another home/ regardless what you think, its never too late to change your whole/ specter of oppertunities/ or how you will keep on living/
Cause happiness is not achieved by the ones who will not listen/ confidence comes with the people who reach it/ and is not afraid to take some shots for a chance to feel it/ so please stop and listen/ you can be the person who help another person in the sitation, cause you are not alone in a world full of people feeling alone/ 7.5 billion, for some its not more than one/ and that person could be you, if you take a deep breath and reach out your palm/ cause its a person in this world ready for your warmth.
Benjamin Liam Ruud 2015
Refleksjon: En stemme for vår tid
Det Liam deler, treffer rett i hjertet ❤️🩹. Han skriver ikke bare for seg selv – han skriver for en hel generasjon. En generasjon som sliter i det stille. En generasjon som kjenner mot ensomhet, sammenligning, og kampen for å være seg selv i en verden som hele tiden krever mer.
Han peker på det vi helst skyver unna: – At vi river hverandre ned istedenfor å bygge hverandre opp. – At vi idoliserer andres liv og glemmer vårt eget. – At vi flykter fra oss selv, og mister evnen til å koble oss på.
Men midt i mørket finnes det alltid en vei ut. En mulighet til å stoppe opp, tenke nytt – og rekke ut hånda.
“…for it takes you less than 2 minutes to make a friend.”
Så enkelt. Så viktig. Så sant.
Del budskapet – og strekk ut en hånd
Denne teksten er til deg. Til oss. Til alle som noen gang har følt seg alene i mengden. Del den gjerne videre, legg igjen en kommentar, eller send den til noen som trenger det.
La oss skape ekte forbindelser – én tanke, én tekst, én utstrakt hånd av gangen.
❤️ Hennysway
Mamsen og lillegutt
The Power of Connection
I scroll through lives that aren’t mine, lit by screens in rooms alone. Smiling faces in distant lines, yet silence hums inside my phone.
A world so wide, yet hearts feel small, we build our walls, pretend we’re whole. But one kind word, one honest call, can start to stitch a shattered soul.
A glance that sees, a hand held tight, can break the chill of silent nights. We’re not designed for endless flight— we’re meant for sparks, for shared delights.
So speak your truth, let silence bend, be brave enough to call a friend. For loneliness begins to end the moment we choose to transcend. -Hennysway-
Hashtags til deling på egne plattformer om du ønsker:
I tidens bølge, flytende fri, Schrödinger så hva øyet forbi. En katt i en boks, i liv og i død, Et øyeblikk skapt av et valg som blød.
For tid er et speil – og vi er lys, Uten en seer er alt på gys. Men selv i et rom med millioner i dans, Er ett hjerte nok for vennskapets glans.
For én er en verden, en hel galakse, Ett møte kan vri om skjebnens akse. Kjærlighet vever seg stille og tett, Alt kan forandre seg – om én ser deg rett. ✨🐱💛 -Hennysway-
Det er lettere å skrive om noe eller noen som gleder meg, noe jeg ønsker å dele, noe som gir meg håp og som gir meg tilfredshet. Og du vår kjæreste Benjamin er det lett å skrive om, selv om hjerte gråter, er kjærligheten så mye større enn sorgen.
Skrevet 1997
Det at du Benjamin skulle blitt 27 år i dag er bare trist og rart å tenke på, men jeg har lovet meg selv at bursdagene dine skal handle om det du har vært, det vi har opplevd sammen både som familie men også bare som du og meg. Tillate meg selv å fantasere litt rundt hva du ville gjort og hvor du ville vært akkurat nå.
Det var superlangdag i Horten denne tropesommeren i 1997, Henrik, Naomi, Tante Renee, Matteus og jeg gikk rundt å kikket på alle bodene og de små karusellene på torvet. Det var uutholdelig varmt og tungt, du var klar for å se verden og jeg visste det var rett før.
Men at det her, rett på torvet i Horten skulle starte visste jeg ikke når vi tok turen til byen.
Men der midt på torvet gikk altså vannet, du var klar for å ha resten av sommeren ute med oss. Jeg stresset ikke så mye over det, jeg tenkte at dette tar uansett tid så det er bare å nyte sommerdagen noen timer til.
Jeg er heldigvis ganske rolig av meg i litt hektiske uforutsett situasjoner, jeg blir mer fattet og lavmælt, tro det eller ei hahaha, når jeg må ta beslutninger basert på det som skjer her og nå.
Så tante Renee tok hånd om Naomi, vi dro hjem pakket med oss baggen og tok turen bort til svigers for å ta en kopp kaffe før vi dro på sykehuset. Jeg visste at det kunne gå raskt når vannet først hadde gått men jeg kjente på kroppen at dette kom til å ta litt tid. Jeg stoler på egne instinkter og jeg stoler på min vurdering av det jeg opplever, og dette var nr 2 så jeg visste det var forventet av meg at jeg også ventet til det var startet ordentlig. Det jeg ikke ønsket var å bli sendt hjem igjen.
Etterhvert befant vi oss på SIV, på et koselig rom med badekar og dobbelt seng. Denne gangen skulle det skje uten bedøvelse og i rolige omstendigheter. Med vinduene på vidt gap og Øystein Sevåg, “Visual I” på høyttaleren, satt vi der med rekesmørbrød, rier og Se og Hør vitser.
Men selv ikke denne gangen skulle alt gå etter planen, under en av kontrollene hadde pulsen din føket i været, altså motsatt situasjon fra da Naomi ble født. Du hadde bæsjet inne i min mage, og nå stod begge våre liv i fare for forgiftning.
Smørbrød og alt vi bare minutter før hadde kost oss med måtte opp fra magesekken og sengen ble sendt i full fart ned til operasjonsbordet, til Henrik sin store skrekk. Der stod han alene igjen med minner fra en ekstrem fødsel 3 år tidligere og flere spørsmålstegn enn svar….
Men etter en liten stund fikk pappa “keiseren” sin i armene, en frisk og rask plugg med et rolig vesen.
Du var så vakker, med store kloke øyne som søkte blikk kontakt ved første blikk. Jeg gledet meg så til å vise deg til din nydelige storesøster, for jeg visste at hun ville ta hånd om deg fra første stund, hun ville elske deg, beskytte deg og trygge deg. Vi var aldri redd for sjalusi, det var ikke et personlighetstrekk din søster hadde. Hun som deg var kun fylt med omsorg, kjærlighet og inkludering.
Som liten var du veldig stille og litt sjenert, du diltet alltid bak storesøster og gjorde aldri nye ting før hun hadde vist deg at det var trygt. Du hadde 100% tillit til at hun ville beskytte deg og sørge for at du var trygg.
Pappa har tegnet i dagboken min ❤️
Du var også en utrolig mammadalt, hang du ikke på armen, så holdt du deg godt fast i skjørtekanten. Du var aldri langt unna, alltid på jakt etter kos, kjærlighet og trygghet. Det var umulig for andre å passe deg, selv ikke pappa kunne være alene med deg lenge før du begynte å rope etter meg, men pappa var kreativ så for at jeg skulle kunne sove litt om morgenen bygde han gjerder så du ikke kunne stå foran soverommet å rope på meg med gråtkvalt stemme 😂🤣
Gjennom hele barneskolen var du ikke han som elsket å være organisator, du var mer tilfreds i bakgrunn. Du hadde enormt med venner og jenter som stadig skrev brev og banket på døren men du var mer opptatt av gutta, gaming og familien. Du overnattet sjeldent borte, kun hos dine aller nærmeste venner, du ville helst ha alle overnattende her hos oss på ditt rom. Og det var ikke mange helger fra du var 11 år til du ble nesten 19 år , at det ikke var en eller flere som overnattet her hos oss på ditt rom.
Men dere gutta gjorde sjeldent noe annet enn å game, skate/blade og trikse på trampolina. Det var aldri noe problem å ha dere her i huset, gode rolige gutter med gode verdier.
Du elsket musikk, helt fra før du kunne gå. Rytmer gjorde deg i godt humør men også veldig rolig. Så det var ikke så rart for oss at du som 3 åring ønsket deg et ordentlig trommesett, det måtte bli band det. Storesøster Naomi på vokal, Matteus, Emilie eller hvem det var som sjekket inn døren på rommet ditt måtte være med i dette bandet.
Du fant fort din rolle på ungdomsskolen, du ble klovnen, han som gjorde alt det andre ikke turde men som stort sett skapte latter hos både elever og lærere. Dette var din måte å holde sjenertheten unna, dette ble ditt image, aldri slem, aldri noe slossing men alltid humor med en smule alvor bak. Et image du ofte prøvde å legge bak deg men kun fikk til når du var sammen med gutta dine, familien din og i Thailand. Du var aldri Benjamin i Thailand, der var du Liam og det var den gutten som kunne få være litt i bakgrunnen og bare nerde med det han elsket aller mest.
Jeg kunnet skrevet side opp og side ned om deg, og det har jeg forsåvidt gjort også for dere begge. Både i utallige dagbøker, fotobøker og video/DVD kassetter/plater. Og heldigvis for det, det er ofte disse tingene som redder meg fra dypet. Selv om det også gjør vondt å se livet i øynene dine, bevegelsene dine og stemmen din, når jeg vet at alt det er borte. Døden er virkelig den største kontrasten til deg og din personlighet. Stillhet var noe man kun opplevde med deg de få timene i døgnet du sov, og det var ikke mange. Du kunne sitte oppe dag og natt for å lage låter, trene på bass, piano og gitar.
2014 – Benjamin 16 år
Hvem 18 åringer har 200 låter liggende på PC, alle lagd av deg, både instrumentaler, tekst og vokal. I dag hadde du nok ledd deg ihjel av alle disse låtene men for oss er dette en skatt, historien om deg, hvem du var og hva du stod for.
Og vi er alle så stolte av deg ❤️
Du har allikevel fått til så utrolig mye på så få år her hos oss, og det vitner om hvordan du levde. Alle dager var like viktige for deg, du hadde ikke tid til å sløse bort timene. Selv når du tok deg tid til å slappe av gikk bein og armer som trommestikker. Nye prosjekter vokste fram….
Det at du både vant mediaprisen og mottok kommunens kulturstipend som 16 åring, vitner om hvordan din framtid ville blitt hvis du hadde ønsket .
Din første jobb som lydtekniker ventet på deg bare 2 mnd. før du ble revet vekk. Og prosjekter i Thailand med villhunder og skole var også planlagt men aldri gjennomført pga en annen manns raseri i rus.
2014 – Benjamin 16 år
Men vi skal feire livet ditt i dag vår kjære umistelige sønn, jeg som din mor er så utrolig glad for at jeg fikk låne deg, fikk oppleve din kjærlighet, din energi og ditt kloke snille vesen. Du og din søster har lært meg å vise og ta imot kjærlighet, men det å elske så hardt og inderlig gjør også fryktelig vondt.
Jeg vet jeg snakker for alle, din søster, pappa, tanter, Onkler, besteforeldre og venner rundt om i Horten, Norge og i hele verden når jeg sier at savnet etter deg er stort. Du har satt igjen tydlige fotavtrykk etter deg her i denne verden, ikke bare i alles hjerter og tanker men også på grunn av ditt tankesett, dine holdinger og dine verdier. Og det er vi virkelig stolte av ❤️ du hadde ingen uvenner her på vår lille planet.
Liam 18 år 🎂
Jeg er sikker på at du sitter et eller annet sted også nå og diskuterer musikk, deler av din utømmelige kilde med kunnskap, kjærlighet og omsorg. Jeg kan høre latteren og knistringen din og jeg kan se kroppen din riste så tårene triller nedover kinnene dine av latter.
Det er dette bilde jeg ser når jeg lukker øynene mine, smilet ditt, de kloke snille øynene dine og de varme trygge klemmene dine, som holder meg hardt inntil deg.
Og disse bildene kan ingen frarøve meg…., i din og min verden er du udødelig, og jeg gleder meg til vi møtes igjen.
Freestyle “God morgen fra en som gjerne skulle vært her i vår verden”
In Memory of Liam – Ruudfamily 2016
Så kjære umistelige Benjamin Liam, hvor enn du befinner deg…, jeg kjenner energien din i dag. Gratulerer så mye med 27 års dagen din 🎂 med vår tidsregning.
En av mine minne videoer, se flere videoer fra deg eller oss på YouTube “Ruudfamily”
“For å lyse i mørket må man kjenne mørket” sa Buddha med styrke, Din kjærlighet og lys vil aldri svekkes, ikke heller bli borte. I våre hjerter bærer vi deg, som en skatt så dypt begravd, Benjamin, vår sønn, i alt rundt oss og i oss er du nå komplett.
Så er dagen her igjen, dagen der alt stoppet, og aldri ble det samme igjen. 14 mai 2016 på ettermiddagen skulle bli den aller siste gangen vi så hverandre, og sa vi var glad i hverandre. Jeg husker hvert sekund av den dagen og dagene etter, ja resten av 2016 og 2017 er år jeg ikke ønsker min verste fiende å oppleve.
Dette er året der vi mistet det umistelige, året der vi måtte starte livet på nytt med ett barn og en bror mindre.
Året 2016 ble frarøvet oss alle vår sorg. Systemer, forutinntatthet og svik var opplevelser jeg/vi måtte håndtere samtidig med vår sorg. Det å bli sviktet av de som skal ta vare på deg føles helt ubeskrivelig. Du er på ditt absolutte svakeste i livet, men allikevel er det sterkere interesser som rår, ved å skjule sin oppførsel mot oss ved å latterliggjøre, anklage oss for løgn og/eller prøve å dekke over manglende og elendig jobb selv.
Disse årene er etset seg inn i mitt hode, de er heldigvis skrevet ned, og disse rundt meg i denne perioden skal en dag måtte stå ansvarlige for det de har gjort, om ikke annet med dokumentasjon i min bok.
Det kan kanskje høres ut som bitterhet men det er bare en grusom historie som har blitt holdt skjult i 8 år nå, det er kun disse dagene jeg bruker energien på dette, jeg klarer bare ikke å unngå det. Hvordan kunne et 18 års gammelt liv bli tatt så lite seriøst.
Resten av året hyller jeg Benjamin og alt det fantastiske han stod for, det som skjedde nede på Horten kirkegård ved 05.00-06.00 tiden 15.05.2016 er kun 30 minutter av hans rike liv. Det er nok de mest smertefulle minuttene i hans liv ifølge naboen som den morgenen våknet av flere hyl/skrik fra en ung mann. Hyl han selv beskriv som dødshyl, hyl han aldri hadde hørt før og aldri kommer til å glemme. “Han skrek om hjelp”
Han hadde det forferdelig vondt ! hørtes ut som dødshyl, 3 hjerteskjerende hyl…….
Synet som møtte oss seinere den dagen kunne bekrefte hvorfor naboen hadde hørt hyl….
Men etterforskningen tok ikke hensyn til noe av dette, de var opptatt av teknikeren og rus. De var på leting etter rusmidler på kirkegården, men fant aldri noe rusmidler der. Kun noen uåpnede øl, de hadde med seg i en pose. Selv de var ikke drukket opp denne kvelden.
Det var ikke rus som var dødsårsak, men for oss spiller det egentlig ikke noe rolle hva dødsårsaken var…. Det som spiller noe rolle er at et 18 års gammelt liv ikke blir tatt på alvor, eller blir nedprioritert og lagt til side pga forutinntatthet og viljen til å snu når du vet du har startet helt feil.
Hadde denne 18 åringen vært rusmisbruker eller ikke, burde uansett alle ressurser blitt satt inn for å finne ut hva det var som hadde skjedd denne natten. Og det første burde vært å avhøre vitner og naboer, eller sjekket kameraer mot kirkegården. Men det er jo ikke nødvendig når man har bestemt seg for hva det var som skjedde denne natten.
Den bestemmelsen er grunnen til at vi aldri vil få noe svar eller en endelig dødsårsak, aldri få rettferdighet!
Alt som kunne gå feil, gikk feil for Benjamin…, dø aldri på helligdager eller et sted der forutinntatthet styrer systemene, er Benjamin sitt budskap til 3187 Horten, i låta Goodbye HORTEN,.
Ubud, Bali 2015
Dette er Benjamin, en fantastisk varm, kjærlig og kreativ fyr. En ung mann full av liv, humor, kjærlighet og omsorg for alle mennesker og dyr rundt seg.
En ung mann som likte å snakke isteden for å sloss, en fyr som fikk venner over hele verden. Ja ikke bare rundt i verden, men selv her, på vei til Tønsberg eller Holmestrand fant han det han selv beskrev som nye “venner” på bussen ❤️
Han delte alt han hadde med alle, han brukte utallige timer av livet til å lytte til andre, være der for andre og ta vare på andre. Han var aldri redd for å vise kjærlighet, hverken med ord eller handling. Verdens deiligste klemmer fikk du av Benjamin, klemmer der du falt til ro og hans varme og kjærlighet smeltet inn i deg.
Benjamin var også en klovn, både med ord og handling. Han var altfor rask for resten av verden, og han kjedet seg fort over overfladiske ting.
Han var en poet med ord og et kreativt musikk geni med instrumenter, lydproduksjoner og som musiker/vokalist.
Benjamin ville gjennom sine tekster endre verden, gjøre folk oppmerksom på all dobbeltmoralen i politikken og samfunnet. (som han tilslutt selv ble et offer for) Han var aldri redd for å si meningen sin, både på godt og vondt, selv om han ikke ønsket å såre, måtte ærligheten og sannheten fram.
Og det er med låtene “Jantelovens hovedstad” og “Statshat” han fikk kulturstipend og Mediapris for. (Dobbeltmoral? )
Dette er gamle låter og han utviklet seg mye årene etter disse ble utgitt. I 2016 stod han foran det han selv kalte et avslutnings kapittel for hans rap og hip hop epoke.
Hans siste konsert April 2016 på Trøndertun Folkehøyskole:
Her er noen klipp
Han var i ferd med å utgi Media albumet, som en avslutning på en lang epoke og starten på noe nytt og spennende. Han rakk bare å laste opp 2 låter til Spotify av den EP. Den som ligger under her og flere måtte vi ferdigstille å laste opp men det er ennå massevis av låter som ikke er ferdige….
Nå er heldigvis denne dagen over, også i år. Vi skal bruke hver eneste dag på å hedre ditt liv ved å leve så fult vi kan. Vi skal som deg, fokusere på positiv energi, vi skal elske og vi skal bry oss om alt og alle.
Jeg elsker deg så ufattelig mye, mitt hjerte hyler og hele kroppen søker etter en bekreftelse på at du ser, hører og føler min kjærlighet. Og du gjør det heldigvis, du sender meg små kjærlighetstegn hver eneste dag♥️ Hvite sommerfugler og fugler som kommer helt inn i drivhuset til meg, for å hilse eller bare være tilstede med meg.
Du viser deg i musikk, i vindkast og i bølger i sjøen. Men mest av alt, så viser du deg med din enorme energi her hjemme, både på rommet ditt og der vi måtte være og du ønsker å si hei. Selv i Hua Hin sier naboene at du viser deg, de føler ditt nærvær og ser din skygge ❤️ Vakre, gode mennesker lever videre, så jeg er sikker på at du nå har tatt en annen form. En annen ting jeg er helt sikker på, er at du vil komme til å finne meg. Og uansett hvordan eller hvor dette blir, vil jeg kunne merke det. En mors kjærlighet til sitt barn kan verken forståes eller oppleves av noen andre. Du må selv ha mistet ditt barn for å forstå hvor sterk denne energien faktisk er, den opplevelsen ønsker jeg ingen får oppleve.
Benjamin, mamsen elsker deg og det gjør din pappa, din søster og så mange andre her i Norge, og rundt om i verden. All den kjærlighet du har gitt får du nå igjen, og det er denne kjærligheten og energien som fortsatt holder deg lys levende ❤️
Norsk Ukeblad, nr 17, 26.04. 2024 Tekst Lise Lotte Winther-Bay Foto Svein Brimi og Hennysway
Les reportasjen i Norsk Ukeblad
Dette er vår historie, dette er vårt perspektiv
April 2016
April er en ekstra tung måned for oss, April og Mai er månedene alt vi gjorde sammen ble for aller siste gang. Siste gang du tok bilde av krokusen i hagen for å vise meg de første vårtegn, siste gang du vasket og gikk over rollerbladesene dine. Siste gang vi satt sammen i drivhuset med utallige samtaler om alt og ingenting, siste gang vi spiste sammen ute i bakhagen. Mai ble siste gang du og jeg lagde et prosjekt sammen, denne gang av skjell og rekved.
Mai 2016 (6 dager før du døde)
Liam Ruud – Ruud Family
April 2016 – Hua Hin
April ble også siste gang du fikk vært i ditt paradis Hua Hin, med dine venner, holde konsert og bare stor kose deg i huset, blant villhunder og ikke minst med oss.
Sebastian Zalo hyller sin “bror” – Liam Ruud
Sebastian Zalo
Norsk Ukeblad nr.19 2024
Vi har lovet deg at vi aldri kommer til å stoppe å snakke om deg, og hva som skjedde de siste timene av ditt korte liv. De som ikke har tatt ditt og våre liv på alvor, skal få se deg og høre navnet ditt hvert eneste år så lenge jeg lever. Du betyr så utrolig mye for så mange mennesker, dine 18 fysiske år har lagt igjen så mange minner, spor og opplevelser.
Og det vil du fortsatt gjøre bare på en annen måte, gjennom musikken til andre, gjennom lukt, lyder, fugler og sommerfugler, temperatur endringer og elektronikk. Du er fortsatt levende til stede, ikke bare for oss men for utrolig mange av dine aller nærmeste. ❤️
Denne uken blir også April en måned der vi, pappa og jeg igjen kunne fortelle om din tilværelse fysisk på denne jordkloden. Hvordan er det å bli frarøvet det kjæreste du har?, hvordan er det å ikke få 100% svar, hvordan er det å selv måtte etterforske sin egen sønns død.
Studere utallige skader og sår, se på dødsmerker, åsted, funn og vitneavhør.
Lete febrilsk etter svar, trygle om hjelp for å finne……. alt dette kommer opp som om det var i går. April og Mai har alt det beste og alt det verste en familie kan oppleve samtidig.
Ingen rundt deg tenker lengre på at vi er sårbare, ingen kan se at hode og kropp hyler av smerte og rettferdighet.
Det er rart og ensomt at de aller nærmeste vi har bare leser det vi skriver, trykker hjerte og lever livene sine som om at du aldri har eksistert.
Noen ganger lurer jeg faktisk selv når jeg ser på bilder av deg, kjenner varmen din, kjærligheten din og lukten din. Men av og til føles det også som om at du egentlig aldri har vært her. At du liksom bare har vært en drøm som endte i et mareritt.
I dag har vi nok engang fått fortelle om vår kjærlighet til deg, vår kjærlighet som familie. Som vårt umistelige barn og Naomis lillebror, det er ikke lett å skrape på denne skorpen. Og noen ganger så stiller jeg meg spørsmålet, er det egentlig noen som bryr seg om hvordan vi har det og hva vi har opplevd? hver eneste dag når vi våkner og ser ditt uberørte rom.
Hvor lenge er det lov å sørge, og å snakke om det, før folk lukker ørene eller skroller videre? Hvor mye er egentlig din fysiske eksistens verdt for andre?
Benjamin Liam Ruud
I dypets mørke står vi alene, Med hjertene knuste og utømmelig med tårer å gråte. Vår sønn, et skinnende varmt lys som ble tatt alt for tidlig, Vår kjære gutt, nå fysisk borte for alltid.
Dine latterfulle kloke øyne, din uskyldige glede, Ditt liv var et under, en uendelig reise. Men skjebnen var brutal, og tok deg fra oss, Og etterlot oss alene, i et smerte helvete.
Hver dag jeg minnes de øyeblikkene vi delte, Dine varme omfavnelser, dine ord som både trøstet og irriterte. Men nå er alt trykkende stille, bare minnene er igjen,
Men selv om du er borte, vil du alltid være nær, vår sønn og bror, vår stjerne, i hjertene våre bor ❤️
Hennysway
April/Mai 2016
Mai 1016 (noen dager før han døde) – trener på låter til sin siste EP, i sitt studio hjemmeSiste live konsert i Trondheim April 2016
Norsk Ukeblad 26 April 2024
Hvert eneste år skal vi bære din stemme ut i verden, hvert eneste år skal vi hedre ditt liv ❤️
Livet er skjørt, livet har ikke tid til eller rom for bagateller, negativitet og mas. Bruk livet på det og de som er verdt din energi og oppmerksomhet ❤️
Ruud Family music
“I tapets stillhet finner vi et ekko av kjærlighetens viskning, en påminnelse om at selv i mørket av sorg, lyser minnene som stjerner på himmelen, veileder oss gjennom natten og minner oss om at kjærlighetens kraft aldri falmer.”
